Nedgang i fastlandsøkonomien i 1. kvartal

Publisert:

Endret:

Det var nedgang i den økonomiske aktiviteten i hver av årets tre første måneder. Målt i faste priser falt bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge med 1,0 prosent i 1. kvartal etter en opphenting i de to foregående kvartalene, ifølge sesongjusterte tall fra nasjonalregnskapet.

Nasjonalregnskap for 1. kvartal 2021 (pdf)

Etter en ujevn utvikling gjennom 4. kvartal 2020, avtok den økonomiske aktiviteten mer og mer gjennom 1. kvartal. Økt smitte og strengere smitteverntiltak preget utviklingen, særlig på Østlandet.

─ Det er en bred nedgang, men mot et bakteppe av en tydelig todeling av økonomien, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet, Pål Sletten.

I deler av næringslivet var aktiviteten i 1. kvartal om lag tilbake på samme nivå som før pandemien rammet Norge i mars 2020. Blant annet gjelder det for industrien, som har bak seg en forholdsvis jevn oppgang fra i fjor sommer fram til og med januar 2021, etterfulgt av en nedgang i februar og mars. I de hardest rammede tjenestenæringene var derimot produksjonen ved utgangen av fjoråret 20 – 40 prosent lavere enn før pandemien, og i 1. kvartal fortsatte nedgangen. Tjenestenæringene trakk alene ned BNP for Fastlands-Norge med 1,2 prosent i 1. kvartal.

─ Slik vi har sett tidligere, er det de tjenestenæringene som er avhengige av personlig kontakt som påvirkes mest når smitten stiger, sier Sletten.

BNP Fastlands-Norge var 2,0 prosent lavere i mars 2021 enn i desember 2020. Til sammenligning falt BNP Fastlands-Norge med 10,4 prosent fra februar til april 2020, under den første smittebølgen. Når nedgangen var så mye mindre denne gangen skyldtes det dels at aktiviteten i mange av tjenestenæringene allerede var betydelig redusert, og dels at smitteverntiltakene nå var mer målrettet. Tiltakene var i større grad lokale enn nasjonale.

─ I noen grad reflekterer utviklingen også at økonomien har tilpasset seg smitteverntiltakene. Selv om aktiviteten falt, var nedgangen i mange næringer langt mindre nå enn våren 2020, sier Sletten.

Fallet i total BNP ble dempet av oppgang i olje- og gassproduksjonen på 1,5 prosent i 1. kvartal. Samlet BNP, inkludert olje- og gassutvinning og utenriks sjøfart, falt dermed kun 0,6 prosent. Oljeprisen økte imidlertid med drøyt 47 prosent fra 4. til 1. kvartal, og det førte til at BNP i løpende priser gikk opp med hele 5,8 prosent.

─ Samlet norsk BNP, inkludert oljeutvinning, økte med hele 50 milliarder kroner fra 4. til 1. kvartal grunnet oppgang i oljeprisen. Dette illustrerer hvor stor betydning oljeprisen og oljeproduksjonen har for nasjonalinntekten, sier Sletten.

Figur 1. Bruttonasjonalprodukt og konsum i husholdninger. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Volumindekser. 2018=100

Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge Konsum i husholdninger
Jan. 2016
Feb. 2016
Mars 2016 95.60 95.70
April. 2016 95.50 95.40
Mai 2016 95.40 95.30
Juni 2016 95.20 95.30
Juli 2016 95.10 95.40
Aug. 2016 95.00 95.50
Sep. 2016 95.30 95.70
Okt. 2016 95.50 96.10
Nov. 2016 95.60 96.40
Des. 2016 95.90 96.70
Jan. 2017 96.00 97.10
Feb. 2017 96.50 97.60
Mars 2017 96.70 97.80
April 2017 96.90 97.60
Mai 2017 97.10 97.80
Juni 2017 97.40 98.00
Juli 2017 97.70 98.20
Aug. 2017 97.80 98.00
Sep. 2017 98.00 98.30
Okt. 2017 98.20 98.60
Nov. 2017 98.50 99.10
Des. 2017 98.80 99.50
Jan. 2018 99.10 99.20
Feb. 2018 99.20 99.00
Mars 2018 99.40 99.10
April 2018 99.70 99.70
Mai 2018 99.80 100.30
Juni 2018 99.90 100.40
Juli 2018 100.00 100.40
Aug.2018 100.10 100.30
Sep.2018 100.10 100.10
Okt. 2018 100.50 100.40
Nov. 2018 100.80 100.40
Des. 2018 101.30 100.70
Jan. 2019 101.50 100.90
Feb. 2019 101.70 101.00
Mars 2019 101.80 101.40
April 2019 101.90 101.40
Mai 2019 102.20 101.50
Juni 2019 102.40 101.50
Juli 2019 102.70 101.70
Aug. 2019 102.90 101.90
Sep. 2019 103.10 101.80
Okt. 2019 103.10 101.60
Nov. 2019 103.20 101.60
Des. 2019 103.10 101.30
Jan. 2020 103.00 101.30
Feb. 2020 103.00 101.30
Mars 2020 101.00 97.30
April 2020 97.60 91.30
Mai 2020 94.80 86.40
Juni 2020 95.10 87.90
Juli 2020 97.20 92.50
Aug. 2020 98.90 95.10
Sep. 2020 99.80 96.10
Okt. 2020 100.8 96.2
Nov. 2020 101.2 96.5
Des. 2020 101.8 96.2
Jan. 2021 101.5 94.8
Feb. 2021 101.4 93.7
Mars 2021 100.7 92.4

Figur 2. Bruttonasjonalprodukt og konsum i husholdninger. Månedlig. Sesongjustert. Volumindekser. 2018=100

Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge Konsum i husholdninger
Jan. 2016 95.8 96.1
Feb. 2016 95.3 95.7
Mars 2016 95.2 95.2
April 2016 95.3 94.9
Mai 2016 95 95.5
Juni 2016 94.6 95.2
Juli 2016 95.1 95.4
Aug. 2016 94.9 95.7
Sep. 2016 95.3 95.7
Okt. 2016 95.7 96.7
Nov. 2016 95.4 96.6
Des. 2016 95.9 96.5
Jan. 2017 96.2 98
Feb. 2017 96.7 98
Mars 2017 96.6 97.1
April 2017 96.8 97.5
Mai 2017 97.3 98.4
Juni 2017 97.5 97.7
Juli 2017 97.6 98
Aug. 2017 97.7 98.1
Sep. 2017 98.1 98.4
Okt. 2017 98.2 98.9
Nov. 2017 98.7 99.6
Des. 2017 99 99.6
Jan. 2018 98.9 98.1
Feb. 2018 99.3 98.8
Mars 2018 99.5 100.1
April 2018 99.6 99.9
Mai 2018 99.7 100.6
Juni 2018 99.8 100.4
Juli 2018 100 99.7
Aug.2018 100 100.5
Sep.2018 99.8 99.9
Okt. 2018 101.1 100.5
Nov. 2018 101 100.5
Des. 2018 101.4 100.9
Jan. 2019 101.6 101.1
Feb. 2019 101.3 100.7
Mars 2019 101.7 102
April 2019 102 101.1
Mai 2019 102.2 101.2
Juni 2019 102.3 101.8
Juli 2019 102.9 101.8
Aug. 2019 102.9 101.7
Sep. 2019 102.9 101.6
Okt. 2019 102.9 101.1
Nov. 2019 103.1 101.7
Des. 2019 102.7 100.8
Jan. 2020 102.7 100.9
Feb. 2020 103.1 101.9
Mars 2020 96.7 89
April 2020 92.3 82.8
Mai 2020 94.8 87.1
Juni 2020 97.7 93.7
Juli 2020 98.7 96.5
Aug. 2020 99.7 95
Sep. 2020 100.4 96.6
Okt. 2020 101.7 96.8
Nov. 2020 101 95.8
Des. 2020 102.1 95.7
Jan. 2021 101 92.6
Feb. 2021 100.5 92.6
Mars 2021 100 91.7

Nedgangen var sterkest i tjenestenæringene

Tjenestenæringene bidro mest til nedgangen i fastlandsøkonomien. Sammenlagt sto overnattings- og serveringsvirksomhet, kultur, underholdning og annen tjenesteyting, og transport utenom utenriks sjøfart for om lag halvparten av den samlede nedgangen i Fastlands-BNP i 1. kvartal 2021.

Varehandelen er en av tjenestenæringene som har klart seg bra gjennom pandemien, men i 1. kvartal falt produksjonen også her. Smitteverntiltakene ble gradvis strammet inn i januar, og butikker i flere kommuner på Østlandet ble stengt med virkning fra 23. januar. Aktiviteten i varehandelen falt med hele 4,1 prosent i januar. En har da korrigert for at varehandelen normalt synker i januar, og tar en med også denne normale nedgangen, var fallet på hele 18,3 prosent. Samlet var bruttoproduktet i varehandelen 2,7 prosent lavere i 1. kvartal enn i 4. kvartal. Likevel var nivået i mars 2021 fortsatt høyere enn i februar 2020, før pandemien rammet.

Produksjonen innen annen vareproduksjon, som inkluderer primærnæringene, elektrisitetsproduksjon og bygg og anlegg, økte med 0,7 prosent fra 4. til 1.kvartal. Fiske, fangst og akvakultur hadde en nedgang etter et forholdsvis bra siste kvartal i 2020. Dette ble mer enn veiet opp for av vekst i kraftnæringene og bygg og anlegg på henholdsvis 1,5 prosent og 0,8 prosent.

Kvartalsveksten på 1,1 prosent i industri og bergverk dempet nedgangen i BNP Fastlands-Norge betydelig og var bredt basert. Industrien har hatt jevn oppgang i produksjonen siden i fjor sommer, men denne utviklingen snudde til nedgang i både februar og mars i år. Mens aktiviteten i de konsumdrevne og eksportrettete industrinæringene i mars lå over nivået i februar 2020, er aktiviteten i leverandørnæringene om lag 7 prosent lavere, til tross for moderat vekst i 1. kvartal.

I likhet med leverandørnæringene i industrien vokste næringen tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning i 1. kvartal, med 2,3 prosent, drevet av mye aktivitet knyttet til produksjons- og leteboring.

Produksjon i offentlig forvaltning utgjorde et betydelig bidrag til den samlede nedgangen i Fastlands-BNP i 1. kvartal. Lavere aktivitet på sykehusene bidro til dette.

Samlet BNP for Norge, inkludert olje- og gassutvinning, rørtransport og utenriks sjøfart, falt 0,4 prosent i mars og 0,6 prosent 1. kvartal.

Figur 3. Utvalgte næringer. Faste 2018-priser. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Mars 1. kvartal 2021 Fra februar 2020
Fiske, fangst og akvakultur -3.8 -3.2 7.1
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 0.3 1.7 -1.1
Varehandel og reparasjon av motorvogner 0.4 -2.7 2.3
Industri -1.0 2.0 -1.1
Undervisning 0.0 -0.9 1
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge -0.5 -1.0 -3
Bygge- og anleggsvirksomhet -1.2 0.8 -4.5
Helse- og omsorgstjenester -0.2 -1.3 -2
Forretningsmessig tjenesteyting -2.2 0.0 -20
Transport utenom utenriks sjøfart -2.1 -6.4 -26.4
Kultur, underholdning og annen tjenesteyting 2.4 -14.4 -36.4
Overnattings- og serveringsvirksomhet 1.8 -17.6 -46

Fall i både vare- og tjenestekonsum i husholdningene

Konsumet i husholdningene falt 3,9 prosent i 1. kvartal 2021, og var om lag 10 prosent lavere i mars 2021 enn i februar 2020.

Husholdningenes konsum av varer falt for første gang siden 1. kvartal 2020. Nedstengninger av butikker i en rekke kommuner på Østlandet forklarer mye av nedgangen. Det var særlig konsumet av varige forbruksvarer som falt, med hele 11,6 prosent. Varekonsumet ligger likevel på et høyt nivå: om lag 6 prosent høyere i mars enn før pandemiens utbrudd. Dette er mye takket være netthandel: siden 1. kvartal 2020 har netthandel i kalenderjustert volum vokst over 50 prosent.

Med tilnærmet nullvekst i mars og nedgang i årets to første måneder, falt tjenestekonsumet sammenlagt 5,0 prosent i 1. kvartal. I mars var tjenestekonsumet 15,0 prosent lavere enn før pandemien inntraff. Det var i hovedsak næringer rammet av smittevernstiltak, som fritidstjenester, hotell- og restauranttjenester samt passasjertransport, som bidro til nedgangen.

Konsum i offentlig forvaltning, medregnet både stats- og kommuneforvaltningen, sank 1,5 prosent i 1. kvartal 2021. Pandemien spiller inn her også: for førstnevnte trekker lavere aktivitet på sykehus ned, mens i sistnevnte er mange kommunale tilbud, som museer og bibliotek, sterkt redusert.

Bruttoinvesteringene falt i 1. kvartal

I 1. kvartal falt bruttoinvesteringene 1,6 prosent på fastlandet og 1,7 prosent medregnet utvinningsnæringene. Bildet er blandet: industri og bergverk og annen vareproduksjon hadde begge en vekst på om lag 5 prosent. I sistnevnte skyldes hele økningen en om lag 30 prosent investeringsvekst i distribusjon av elektrisitet. Investeringsfall i tjenestenæringene og utvinning bidro til det samlede fallet. I sistnevnte demper produksjons- og leteboring nedgangen.

Boliginvesteringene falt 1,0 prosent i 1. kvartal etter 4,6 prosent vekst i 4. kvartal 2020.

Fall i eksport og import¹

Sesongjusterte volumtall viste en nedgang på 2,9 prosent i eksporten fra foregående kvartal. Det største fallet kommer på varer i januar, mens i februar vokste både varer og tjenester. I mars vokste vareeksporten mens tjenester hadde nedgang.

Eksport av tradisjonelle varer som metaller, fisk og fiskeprodukter økte 2,1 prosent, takket være mars måned. Veksten kunne ikke veie opp for lavere eksport av olje og gass, som falt 7,6 prosent grunnet et stort fall i januar. Den høye oljeprisen gir likevel en vekst i total vareeksport i løpende priser på 22,9 prosent. Tjenesteeksporten viste en svak volumnedgang i 1. kvartal, og her er reisetrafikken en viktig årsak med et kvartalsfall på om lag 30 prosent.

For importen samlet ble det et kvartalsfall på 5,7 prosent, der hele nedgangen skriver seg fra januar, mens både februar og mars hadde svak vekst. Importnedgangen var bred, men med enkelte unntak. Produktgrupper som ikke-konkurrerende import og data og elektronikk dempet importnedgangen i 1. kvartal.

Målt i løpende priser og på ikke-sesongkorrigerte tall gikk handelsoverskuddet opp fra om lag 10 milliarder kroner i 4. kvartal 2020 til 72 milliarder kroner i 1. kvartal 2021.

¹Tall i avsnittet er rettet.

Lavere sysselsetting og utførte timer

Sesongjusterte tall viser at antall sysselsatte personer falt med 0,3 prosent, eller i overkant av 8500 personer i 1. kvartal, etter en økning på 0,9 prosent i 4. kvartal i fjor. Næringen som bidro mest til nedgangen i sysselsettingen i 1. kvartal var overnattings- og serveringsvirksomhet. Også kultur, underholdning og annen tjenesteyting trekker sysselsettingen ned. I helse- og omsorgstjenestene vokser antallet sysselsatte personer med 1,0 prosent, og er næringen som samlet sett trekker sysselsettingen mest opp.

Antallet ikke-bosatte lønnstakere har falt, og ifølge statistikken Antall arbeidsforhold og lønn var nedgangen på 21,8 prosent i 1. kvartal 2021 sammenlignet med samme kvartal året før. Nedgangen var størst for overnattings- og serveringsvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting, der bemanningsbyråene befinner seg. Innreiserestriksjonene kan ha bidratt til utviklingen, men en kan ikke utelukke at dette også reflekterer det generelle fallet i aktivitet i disse næringene.

Revisjoner

I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.

På noen områder er det innarbeidet ny grunnlagsstatistikk for tidligere måneder. I denne publiseringen er tjenestekonsumet i 2020 revidert opp 12 milliarder 2018-kroner. Halvparten er knyttet til konsumgruppen kultur og fritid. Resten av revisjonen er knyttet til overnatting og servering. Utlendingers konsum i utland er oppjustert med 2 milliarder kroner. Oppjusteringene bygger blant annet på fullstendige omsetningstall for 2020 basert på momsoppgaver for overnattings- og serveringsvirksomhet, samt tall for bruk av internasjonale betalingskort fordelt på inn- og utlendinger.

Tallene for utenrikshandelen har også vært gjenstand for noe revisjon. Samlet eksport og import er revidert opp med henholdsvis litt over 7 og 2 milliarder kroner.

Månedsforløpet i BNP for Fastlands-Norge er revidert i mindre omfang bakover i tid. Siste beregninger viser at fallet i aktiviteten i fastlandsøkonomien var fortsatt 2,5 prosent i 2020.

For nærmere omtale av revisjonene, se link til pdf øverst i artikkelen.

Sesongjustering under koronakrisen

Torsdag 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra og med mars ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere mars 2020 og påfølgende måneder som ekstremverdier.

SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.