Konjunkturtendensene for Norge og utlandet

Nær konjunkturbunnen?

Publisert:

Norsk økonomi er fremdeles i en klar lavkonjunktur etter fire kvartaler med moderat vekst i BNP Fastlands-Norge. Økt innenlandsk etterspørsel ventes å bringe veksten opp. En klar konjunkturoppgang kommer derimot neppe før om to år.

De siste BNP-tallene fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) viste en litt lavere vekst i BNP Fastlands-Norge enn trendveksten i norsk økonomi. Vi regner med at husholdningenes etterspørsel vil ta seg opp ut over høsten og at investeringene i næringslivet vil øke. Svak utvikling i internasjonal etterspørsel og reduserte vekstimpulser fra finanspolitikken vil dempe aktivitetsveksten.

Svakt ute

Finanspolitiske tiltak for å motvirke konjunkturnedgangen i tilknytning til finanskrisen har skapt store statsfinansielle underskudd i mange land. Finansmarkedenes frykt for mislighold av statsgjeld har gitt økte renter på statsobligasjoner og mange europeiske land har varslet innstramminger i finanspolitikken. Disse innstrammingene har i liten grad påvirket de makroøkonomiske indikatorene vi hittil har observert, men i tiden framover vil innstrammingene og effektene av dem bli tydeligere. Den senere tids høye veksttall for noen EU-land kan derfor ikke tas som en indikasjon på et robust konjunkturomslag. I USA har den gryende oppgangen sist vinter blitt avløst av en ny konjunkturnedgang. Også i Asia er veksten på vei ned, om enn fra høye vekstrater. Vi legger derfor til grunn at veksten hos Norges handelspartnere blir beskjeden de neste par årene. USA ventes å være i konjunkturnedgang til et stykke ut i 2012, mens omslaget kommer året etter i euroområdet.

Moderat eksportvekst

Svak vekst internasjonalt sammen med en svekket norsk kostnadsmessig konkurranseevne, gir en relativt beskjeden økning i eksporten de neste årene. Eksporten av tradisjonelle varer ventes først i 2012 å komme opp på nivået fra 2008.

Strammere finanspolitikk

Vekstimpulsene fra finanspolitikken blir klart mindre i år enn i fjor, og vi legger til grunn at tendensen fortsetter neste år og i 2012. Budsjettunderskuddet i 2012 antas å bli i tråd med handlingsregelens 4-prosentbane. Dermed kan det ligge til rette for en noe mer ekspansiv finanspolitikk i 2013.

Normalisering av rentenivået først i 2013

Styringsrenta ble sist satt opp i mai og var da 0,75 prosentpoeng høyere enn bunnivået i fjor sommer. Tremåneders pengemarkedsrente har i løpet av det siste året økt noe mer enn det og har i det siste ligget i området 2,6-2,7. Utsikter til svært lavt rentenivå internasjonalt, moderat vekst i norsk økonomi og lav inflasjon ligger bak vårt anslag om at styringsrentene ikke vil bli endret før sommeren 2011. Vi ser for oss en gradvis økning i pengemarkedsrenta fra og med andre halvår neste år slik at den kommer opp i 5 prosent ved utgangen av 2013.

Økte næringsinvesteringer

Etter to år med nedgang var det en klar økning i fastlandsnæringenes investeringer i 2. kvartal. Vi regner med at disse vil fortsette å øke i tiden framover. Også investeringene i petroleumsvirksomheten har nå svingt oppover etter en tids nedgang, og en moderat økning ventes gjennom hele prognoseperioden fram til 2013.

Høye boligpriser stimulerer investeringene

Det markerte fallet i boligprisene gjennom andre halvår 2008 ble raskt reversert gjennom fjoråret, og realprisen på boliger er nå nær toppnivået i 2007. Vi regner med en mer moderat prisvekst framover. Nær tre år med nedgang i boliginvesteringene ble i forrige kvartal snudd til en svak økning. Høye boligpriser stimulerer nybyggingen, og vi regner med at boliginvesteringene vil ta seg klart opp i tiden framover.

Økt konsum framover

Fire kvartaler med høy vekst i husholdningskonsumet ble i 2. kvartal avløst av en liten nedgang. Vi regner med at dette var forårsaket av spesielle forhold, og at økt boligformue, lav rente og økte inntekter vil bidra til vekst i tiden framover. Konsumet anslås å øke med 3,3 prosent i år og deretter vokse med knappe 4 prosent årlig. Dette går sammen med en moderat nedgang i husholdningenes sparing, som i 2013 likevel vil utgjøre 5 prosent av disponibel inntekt.

Svakt økende arbeidsledighet

Ifølge sesongjusterte KNR-tall har sysselsettingen nå falt i nesten to år, men redusert vekst og tidvis nedgang i arbeidsstyrken har dempet økningen i arbeidsledigheten. Justert for normale sesongvariasjoner var arbeidsledigheten som andel av arbeidsstyrken 3,5 prosent i perioden mai-juli i år, en økning på 1,2 prosentpoeng fra bunnen i februar-april 2008. Til neste år regner vi med at aktivitetsvekst vil bidra til økt sysselsetting, men at arbeidsstyrken vil øke noe mer. I 2012 anslår vi at arbeidsledighetsraten vil være oppe i 3,8 prosent, og at den deretter reduseres.

Lavere lønns- og prisvekst

Konjunkturnedgangen har bidratt til en klar avdempning i lønnsveksten. Årslønnsveksten i fjor var på 4,2 prosent, ned fra 6,3 prosent i 2008. I år og de neste to årene anslås lønnsveksten til rundt 3,5 prosent. Prisveksten anslås til 2,5 prosent i år slik at reallønnsveksten blir på 1 prosent. Lavere vekst i energipriser ventes å bidra til at konsumprisveksten reduseres til 1,5 prosent neste år. Dermed vil reallønnsveksten nær dobles i 2011.

Makroøkonomiske hovedstørrelser 2000-2013. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår
 
  2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008* 2009* Prognoser
  2010 2011 2012 2013
 
Realøkonomi                            
Konsum i husholdninger mv. 4,2 2,1 3,1 2,8 5,6 4,0 4,8 5,4 1,6 0,2 3,3 3,9 3,7 4,0
Konsum i offentlig forvaltning 1,9 4,6 3,1 1,7 1,5 0,7 1,9 3,0 4,1 4,7 2,7 2,2 1,9 1,9
Bruttoinvestering i fast realkapital -3,5 -1,1 -1,1 0,2 10,2 13,3 11,7 12,5 2,0 -9,1 -5,5 4,0 4,4 5,1
Utvinning og rørtransport -22,9 -4,6 -5,4 15,9 10,2 18,8 4,3 6,3 5,1 5,7 -5,9 4,5 3,2 0,9
Fastlands-Norge -1,4 3,9 2,3 -3,6 9,3 12,7 11,9 15,7 -1,4 -11,7 -3,9 5,3 4,2 5,5
Næringer -0,4 2,5 4,0 -11,6 8,4 19,2 17,1 25,5 1,7 -15,4 -4,2 3,1 4,3 5,8
Bolig 5,6 8,1 -0,7 1,9 16,3 10,8 4,1 2,9 -12,1 -18,9 -3,7 11,6 8,7 5,9
Offentlig forvaltning -11,2 2,7 1,7 10,4 2,5 1,3 11,6 9,6 4,7 7,0 -3,5 4,6 -0,4 4,6
Etterspørsel fra Fastlands-Norge 1 2,6 3,0 3,0 1,4 5,0 4,6 5,3 6,7 1,6 -1,1 1,8 3,7 3,3 3,7
Lagerendring 2 1,2 -1,3 0,1 -0,2 1,2 0,4 0,0 -1,4 -1,6 -2,1 1,6 0,2 0,0 0,0
Eksport 3,2 4,3 -0,3 -0,2 1,1 1,1 0,0 2,3 1,0 -4,0 1,0 1,9 1,5 1,7
Råolje og naturgass 3,8 6,6 2,4 -0,6 -0,5 -5,0 -6,5 -2,4 -2,0 -1,2 -2,2 -1,3 -0,9 -1,0
Tradisjonelle varer 3,3 1,8 0,6 2,9 3,4 5,0 6,2 8,5 4,2 -8,2 5,3 2,8 3,0 4,2
Import 2,0 1,7 1,0 1,4 8,8 8,7 8,4 8,6 4,3 -11,4 6,8 5,4 4,4 4,8
Tradisjonelle varer 2,5 4,5 3,0 5,2 10,9 8,1 11,5 8,2 -0,5 -13,1 7,8 6,8 5,3 6,2
Bruttonasjonalprodukt 3,3 2,0 1,5 1,0 3,9 2,7 2,3 2,7 0,8 -1,4 1,0 2,4 2,2 2,5
Fastlands-Norge 2,9 2,0 1,4 1,3 4,4 4,6 4,9 5,6 1,8 -1,4 1,5 2,9 2,8 3,3
Industri og bergverk -0,6 -0,5 -0,4 3,0 5,7 4,2 3,1 3,2 2,6 -5,9 0,8 2,3 1,4 3,7
Arbeidsmarked                            
Utførte timeverk i Fastlands-Norge -0,7 -1,6 -0,9 -2,1 1,7 1,4 3,1 4,3 3,4 -1,9 -0,4 0,9 1,1 1,6
Sysselsatte personer 0,6 0,4 0,4 -1,0 0,5 1,2 3,6 4,1 3,2 -0,4 -0,6 0,8 1,4 2,2
Arbeidstilbud 3 0,7 0,5 0,7 -0,1 0,3 0,7 2,0 2,5 3,4 0,0 0,1 1,1 1,5 1,6
Yrkesandel (nivå) 3 72,5 72,5 72,5 71,9 71,6 71,4 72,0 72,7 74,0 72,8 71,8 71,6 71,8 72,1
Arbeidsledighetsrate (nivå) 3 3,4 3,6 3,9 4,5 4,5 4,6 3,4 2,5 2,6 3,2 3,6 3,7 3,8 3,4
Priser og lønninger                            
Årslønn 4,4 4,8 5,7 4,5 3,5 3,3 4,1 5,4 6,3 4,2 3,5 3,4 3,7 4,7
Konsumprisindeksen (KPI) 3,1 3,0 1,3 2,5 0,4 1,6 2,3 0,8 3,8 2,1 2,5 1,5 2,1 2,5
KPI-JAE 4 .. 2,6 2,3 1,1 0,3 1,0 0,8 1,4 2,6 2,6 1,4 1,4 2,0 2,4
Eksportpris tradisjonelle varer 11,8 -1,8 -9,1 -0,9 8,5 4,1 11,4 2,7 2,4 -6,1 3,0 5,3 5,1 4,3
Importpris tradisjonelle varer 6,5 -1,6 -7,2 -0,4 4,0 0,5 4,0 4,1 4,7 -1,3 -0,4 1,3 1,4 2,2
Boligpris 5 15,7 7,0 5,0 1,7 7,7 9,5 13,7 12,6 -1,1 1,9 8,6 5,3 5,1 5,5
Inntekter, renter og valuta                            
Husholdningenes realdisponible inntekt 3,4 -0,3 8,0 4,4 3,6 7,6 -6,5 6,3 3,4 4,6 3,0 2,9 3,1 3,4
Husholdningenes sparerate (nivå) 4,3 3,1 8,4 9,1 7,4 10,2 0,1 1,5 3,7 7,5 7,0 6,0 5,5 5,0
Pengemarkedsrente (nivå) 6,8 7,2 6,9 4,1 2,0 2,2 3,1 5,0 6,2 2,5 2,5 2,8 3,6 4,6
Utlånsrente, banker (nivå) 6 8,0 8,8 8,4 6,5 4,2 3,9 4,3 5,7 7,3 4,9 4,6 4,8 5,2 6,0
Realrente etter skatt (nivå) 2,7 3,3 4,8 2,2 2,5 1,3 0,7 3,3 1,5 1,4 0,8 1,9 1,6 1,8
Importveid kronekurs (44 land) 7 2,9 -3,1 -8,5 1,3 3,0 -3,9 0,7 -1,8 0,0 3,3 -4,2 0,4 0,2 0,9
NOK per euro (nivå) 8,1 8,1 7,5 8,0 8,4 8,0 8,1 8,0 8,2 8,7 8,0 7,9 7,9 8,0
Utenriksøkonomi                            
Driftsbalansen, mrd. kroner  222,4  247,5  192,3  195,9  221,6  316,6  372,1  320,5  449,1  311,8  350,4  367,1  396,3  426,8
Driftsbalansen i prosent av BNP 15,0 16,1 12,6 12,3 12,7 16,3 17,2 14,1 17,8 13,1 14,0 14,0 14,3 14,4
Utlandet                            
Eksportmarkedsindikator 11,7 0,8 1,2 4,5 6,9 6,1 8,8 7,9 1,4 -8,9 6,4 4,5 4,7 6,0
Konsumpris euro-området 2,1 2,3 2,3 2,1 2,1 2,2 2,2 2,2 3,3 0,3 1,7 1,6 1,7 1,9
Pengemarkedsrente, euro (nivå) 4,4 4,2 3,3 2,3 2,1 2,2 3,1 4,3 4,6 1,2 0,6 0,9 1,6 2,4
Råoljepris i kroner (nivå) 8  251  223  198  201  255  355  423  422  536,0  388  475  499  543  584
 
1   Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner + konsum i offentlig forvaltning + bruttoinvesteringer i fast kapital i Fastlands-Norge.
2   Endring i lagerendring i prosent av BNP.
3   Ifølge AKU.
4   KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer.
5   Brudd i serien i 2004.
6   Gjennomsnitt for året.
7   Positivt fortegn innebærer depresiering.
8   Gjennomsnittlig spotpris Brent Blend.
Kilde:  Statistisk sentralbyrå. Informasjon t.o.m. 1. september er benyttet.