Moderat nedgang i fastlandsøkonomien i november

Publisert:

BNP Fastlands-Norge falt 0,9 prosent i november, justert for normale sesongsvingninger. Nedgangen følger etter seks måneder med oppgang etter det brå fallet i vår. Aktiviteten i fastlandsøkonomien var dermed 2,4 prosent lavere i november enn i februar.

Nye tall fra nasjonalregnskapet viser at innstrammingen i smitteverntiltak bidro til et fall i den økonomiske aktiviteten i november. Negativ utvikling i mindre konjunkturfølsomme næringer som fiske og fangst, samt produksjon av elektrisitet bidro også.

- Mot slutten av oktober økte antallet koronasmittede i Norge, og smitteverntiltakene ble trappet opp. Effekten av tiltakene ser vi først i novembertallene, sier Pål Sletten seksjonssjef for nasjonalregnskap.

Nedgangen var mest markert i tjenestenæringer hvor aktiviteten allerede var betydelig redusert, som overnatting, servering og kultur. Aktiviteten i varehandelen gikk derimot noe opp, som kan skyldes vridning av julehandelen fra desember til november. I tillegg ble Black Friday spredt utover en uke for å ta hensyn til smittevern.

- I motsetning til i mars, ble verken skoler eller barnehager stengt i november. Også i helsevesenet vurderer vi aktiviteten til å ha vært nær normal, men her er usikkerheten noe større. Sammen med oppgang i varehandelen og god utvikling i industrien, førte dette til at nedgangen i november tross alt var forholdsvis liten, sier Sletten.

Fiskefangstene falt i november, fra et uvanlig høyt nivå i oktober. Også elektrisitetsproduksjonen gikk ned, justert for normal sesongvariasjon. Utenom disse to næringene, var nedgangen i BNP Fastlands-Norge på om lag 0,4 prosent.

Utvinning av olje og gass gikk opp igjen i november, etter å ha vært betydelig redusert i oktober som følge av streik og vedlikeholdsstans. Samlet BNP, altså inkludert utvinning, rørtransport og utenriks sjøfart, falt bare med 0,1 prosent i november.

Figur 1. Bruttonasjonalprodukt og konsum i husholdninger. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Volumindekser. 2018=100

Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge Konsum i husholdninger
Jan. 2016
Feb. 2016
Mar. 2016 95.60 95.70
Apr. 2016 95.50 95.40
Mai 2016 95.40 95.30
Jun. 2016 95.20 95.30
Jul. 2016 95.10 95.40
Aug. 2016 95.00 95.50
Sept. 2016 95.30 95.70
Okt. 2016 95.50 96.10
Nov. 2016 95.60 96.40
Des. 2016 95.90 96.70
Jan. 2017 96.00 97.10
Feb. 2017 96.50 97.60
Mar. 2017 96.70 97.80
Apr. 2017 96.90 97.60
Mai 2017 97.10 97.80
Jun. 2017 97.40 98.00
Jul. 2017 97.70 98.20
Aug. 2017 97.80 98.00
Sept. 2017 98.00 98.30
Okt. 2017 98.20 98.60
Nov. 2017 98.50 99.10
Des. 2017 98.80 99.50
Jan. 2018 99.10 99.20
Feb. 2018 99.30 98.90
Mar. 2018 99.40 99.00
Apr. 2018 99.70 99.60
Mai 2018 99.80 100.20
Jun. 2018 99.90 100.40
Jul. 2018 100.00 100.30
Aug.2018 100.10 100.30
Sept.2018 100.10 100.20
Okt. 2018 100.50 100.50
Nov. 2018 100.80 100.50
Des. 2018 101.30 100.80
Jan. 2019 101.50 101.00
Feb. 2019 101.60 101.00
Mar. 2019 101.80 101.30
Apr. 2019 101.90 101.20
Mai 2019 102.20 101.40
Jun. 2019 102.40 101.50
Jul. 2019 102.70 101.70
Aug. 2019 102.90 101.90
Sept. 2019 103.10 101.80
Okt. 2019 103.10 101.70
Nov. 2019 103.10 101.80
Des. 2019 103.10 101.40
Jan. 2020 103.00 101.20
Feb. 2020 103.00 101.10
Mar. 2020 100.90 96.90
Apr. 2020 97.30 90.60
Mai 2020 94.50 85.60
Jun. 2020 94.80 87.00
Jul. 2020 97.10 91.70
Aug. 2020 98.80 94.30
Sep. 2020 99.70 95.20
Okt. 2020 100.70 95.30
Nov. 2020 101.00 95.40

Figur 2. Bruttonasjonalprodukt og konsum i husholdninger. Månedlig. Sesongjustert. Volumindekser. 2018=100

Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge Konsum i husholdninger
Jan. 2016 95.80 96.10
Feb. 2016 95.30 95.70
Mar. 2016 95.20 95.20
Apr. 2016 95.30 94.90
Mai 2016 95.00 95.50
Jun. 2016 94.60 95.20
Jul. 2016 95.10 95.30
Aug. 2016 94.90 95.70
Sept. 2016 95.30 95.70
Okt. 2016 95.70 96.70
Nov. 2016 95.40 96.60
Des. 2016 95.90 96.50
Jan. 2017 96.20 98.00
Feb. 2017 96.70 98.00
Mar. 2017 96.60 97.10
Apr. 2017 96.80 97.50
Mai 2017 97.30 98.40
Jun. 2017 97.50 97.70
Jul. 2017 97.60 98.00
Aug. 2017 97.70 98.10
Sept. 2017 98.10 98.40
Okt. 2017 98.20 98.90
Nov. 2017 98.70 99.60
Des. 2017 99.00 99.60
Jan. 2018 98.90 98.10
Feb. 2018 99.30 98.80
Mar. 2018 99.50 99.90
Apr. 2018 99.60 99.80
Mai 2018 99.70 100.60
Jun. 2018 99.80 100.50
Jul. 2018 100.00 99.60
Aug.2018 100.00 100.60
Sept.2018 99.80 100.00
Okt. 2018 101.00 100.60
Nov. 2018 100.90 100.60
Des. 2018 101.30 100.90
Jan. 2019 101.60 101.10
Feb. 2019 101.40 100.70
Mar. 2019 101.70 101.70
Apr. 2019 102.10 101.00
Mai 2019 102.20 101.20
Jun. 2019 102.30 101.90
Jul. 2019 102.90 101.70
Aug. 2019 102.90 101.80
Sept. 2019 102.90 101.70
Okt. 2019 102.90 101.40
Nov. 2019 103.10 101.90
Des. 2019 102.60 100.70
Jan. 2020 102.70 100.60
Feb. 2020 103.00 101.50
Mar. 2020 96.40 88.40
Apr. 2020 92.00 81.60
Mai 2020 94.50 86.50
Jun 2020 97.50 92.70
Jul 2020 98.60 95.60
Aug. 2020 99.60 94.10
Sep. 2020 100.30 95.60
Okt. 2020 101.50 95.90
Nov. 2020 100.60 94.50

Ny nedgang i tjenestenæringene

Som følge av blant annet strengere smittevernstiltak falt aktiviteten i tjenestenæringene 0,7 prosent i november. Servering- og overnattingsvirksomhet hadde den sterkeste nedgangen, og trakk den samlede veksten ned i november. Det samme gjorde innenlands passasjertransport og kulturell tjenesteyting.

Varehandelen har hatt en oppgang i aktiviteten siden april og nivået i november var i overkant av 4 prosent over nivået i februar. Anbefalinger om å starte julehandelen tidlig bidro til økt aktivitet i næringen også i november. Dette førte til at varehandelen var blant næringene med vedvarende vekst, og trakk den samlede veksten opp i november.

Figur 3. Utvalgte næringer. Faste 2018-priser. Måned. Prosentvis volumendring

Kolonne1 November Oktober September August Juli Juni Mai April Mars Feb-Nov
Fiske, fangst og akvakultur -19.3 21.1 1.8 -8.8 -2.0 4.1 -0.4 9.8 -5.5 -4.30
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 0.9 -0.2 0.7 2.1 -2.5 3.1 -1.9 -1.6 -3.5 -3.10
Varehandel og reparasjon av motorvogner 0.5 1.1 1.5 0.4 1.6 0.7 4.3 -1.6 -4.4 4.00
Industri 0.9 2.2 -1.9 5.5 0.7 -0.9 -1.5 -2.6 -3.7 -1.60
Undervisning -0.8 0.4 1.0 2.7 0.9 2.6 2.6 -3.4 -5.2 0.50
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge -0.9 1.2 0.7 1.0 1.2 3.2 2.7 -4.6 -6.4 -2.40
Bygge- og anleggsvirksomhet -0.5 0.7 1.5 -0.1 1.8 3.9 2.8 -4.7 -8.1 -3.20
Helse- og omsorgstjenester 1.6 -0.4 0.6 1.0 -0.5 10.4 11.8 -8.5 -13.6 -0.20
Forretningsmessig tjenesteyting 0.7 6.6 9.5 23.9 -17.1 -2.4 -14.9 -12.3 -6.9 -18.10
Transport utenom utenriks sjøfart -5.3 1.6 -0.1 0.2 -0.1 12.1 10.7 -19.0 -18.5 -21.30
Kultur, underholdning og annen tjenesteyting -9.0 1.2 0.2 3.6 6.2 23.7 58.2 -43.6 -36.4 -28.70
Overnattings- og serveringsvirksomhet -27.1 2.2 0.4 -3.4 32.8 51.1 23.8 -45.0 -42.0 -42.80

Annen vareproduksjon falt 5,5 prosent i november. Fiske og fangst var blant næringene som trakk veksten ned. Nedgangen i november følger etter svært høy produksjon i oktober som følge av et sent makrellfiske. Til tross for en positiv tolvmånedersvekst, falt den sesongjusterte elektrisitetsproduksjonen i november og trakk dermed også ned den samlede veksten i økonomien.

Bruttoproduktet i industri og bergverk økte 1,3 prosent i november. De største bidragene kom fra produksjon av kull- og raffinerte petroleumsprodukter, kjemiske produkter og bergverksdrift.

Aktiviteten i offentlig forvaltning var om lag uendret fra oktober.

Konsum

Som følge av strengere smittevernstiltak i november, sank husholdningenes konsum 1,4 prosent i november. Tjenestekonsumet trakk ned og varekonsumet trakk opp men gjør ikke opp for nedgangen i tjenestekonsumet. Husholdningenes samlede konsum var 6,9 prosent lavere i november enn før koronautbruddet.

Tjenestekonsumet sank 3,8 prosent i november og trekkes kraftig ned av overnattings- og serveringstjenester. Økt smitte og strengere restriksjoner på skjenking har ført til at konsumet av overnattings- og serveringstjenester hadde en sterk nedgang i november. Nedgangen er den største siden april. Passasjertransport bidro også negativt til tjenestekonsumet, som kan skyldes at flere hadde hjemmekontor og anbefaling om sosial distansering i november. Tjenestekonsumet var om lag 14 prosent lavere i november enn i februar.

Varekonsumet økte 1,5 prosent i november. IT, film og audiovisuelt utstyr samt møbler og hvitevarer bidro mest til økningen. Oppgangen kan skyldes en vridning av julehandelen fra desember til november som følge av myndighetenes anbefaling om tidligere julehandel. I tillegg ble Black Friday spredt utover en uke for å ta hensyn til smittevern. Netthandelen vokste særlig sterkt i november. Det kan henge sammen med at flere handlet til jul på nettet av hensyn til smittevern, og handlet tidlig for å forsikre seg om at pakkene kom frem til jul.

Konsumet i offentlig forvaltning i november var uendret fra oktober. Utviklingen i offentlig konsum bygger på ulike indikatorer, men vil revideres når regnskap for stats- og kommuneforvaltningen for 4. kvartal foreligger. De må derfor betraktes som foreløpige. Gitt de uvanlige forholdene, er usikkerheten stor.

Investeringer

I tremånedersperioden fra juni-august til september-november steg bruttoinvesteringene i fast realkapital 3,1 prosent, til tross for en beregnet nedgang på 2,2 prosent fra oktober til november. Boliginvesteringene steg 1,6 prosent i samme tremånedersperiode, og var uendret mellom oktober og november.

For bruttoinvesteringer i fast realkapital ellers er det generelt svak tilgang på god månedsinformasjon. For petroleumsinvesteringer, investeringer i industri, bergverk og kraftforsyning er informasjon om planlagte investeringer slik de er rapportert av selskapene, benyttet.

Eksport og import

Både eksport og import av tradisjonelle varer falt i begynnelsen av koronakrisen, men var etter sommeren tilbake på samme nivåer som i februar, målt i faste priser. Etter god, men avtakende vekst siden juli var det nedgang på 3,8 prosent i eksporten av tradisjonelle varer i november. Raffinerte oljeprodukter utgjorde det største negative enkeltbidraget, og sett bort fra dette hadde tradisjonell vareeksport vekst sammenlagt. Blant annet flere industriprodukter, særlig metaller, bidro positivt. Det var på sin side sterk oppgang i importen av tradisjonelle varer, på 7 prosent fra oktober. Oppgang i importen av industriprodukter bidro til veksten, særlig biler.

Tjenestehandelen falt kraftig tidlig i koronakrisen, og har i motsetning til varehandelen ikke tatt seg opp igjen. I november var det igjen nedgang i tjenesteimporten, og til tross for god innhenting siden juni, var tjenesteimporten likevel over 30 prosent lavere enn nivået i februar. Nedgangen i tjenesteimporten siden mars skyldes særlig lavere import av reisetrafikk, ettersom nordmenn i liten grad har kunnet reise til utlandet. Tilsvarende gjelder for tjenesteeksporten siden færre utlendinger har kunnet reise til Norge. Dermed har også eksporten av reisetrafikk falt. Reisetrafikken utgjør imidlertid en mindre del av tjenesteeksporten enn -importen. Tjenesteeksporten anslås å være i overkant av 13 prosent lavere i november enn i februar, målt i faste priser. SSB har færre opplysninger om tjenestehandel på månedsbasis, og månedstallene er derfor mer usikre.

Med unntak av april og august har det vært en positiv utvikling i oljeeksporten siden februar. Til tross for en økning i produksjonen, falt oljeeksporten i november. At utviklingen i disse størrelsene ikke samsvarer kan skyldes tidsforskyvning mellom produksjon og eksport, ved for eksempel lagring. Eksporten av naturgass økte derimot i november. Samlet hadde petroleumseksporten en nedgang på 3,8 prosent.

Eksport av varer og tjenester falt 2,6 prosent i november, mens samlet import steg 3,0 prosent. Nivået for total eksport var om lag 5 prosent lavere enn i februar, mens nivået for total import var 7 prosent under nivået i februar. Vare- og tjenestebalansen mot utlandet er dermed styrket siden februar, til tross for utviklingen i november. Samtidig har prisene på flere viktige eksportvarer falt. Oljeprisen er særlig viktig, men også prisen på elektrisk kraft har vært lav. Det har i noen grad blitt motvirket av at kronen har svekket seg, men dette har samtidig bidratt til at prisen på importen har økt, målt i norske kroner. Konsekvensen er at vare- og tjenestebalansen er betydelig svekket, målt i løpende priser. I 3. kvartal fikk vi det største kvartalsvise underskuddet i utenrikshandelen med varer og tjenester siden kvartalsregnskapet startet i 1978.

Revisjoner

I forbindelse med nye månedstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikkunderlaget som benyttes til beregningene, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel revideres. Det skyldes at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes. Nasjonalregnskapet har nylig utgitt en artikkel om revisjonene i det månedlige nasjonalregnskapet.

I 2020 er usikkerheten større enn normalt. En må derfor være forberedt på større revisjoner, også fordi en kan få endringer i underlagsmaterialet for beregningene.

På noen områder er det innarbeidet ny grunnlagsstatistikk for tidligere måneder. Makrobildet er likevel fortsatt som tidligere publisert.

Sesongjustering under koronakrisen

Torsdag 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra og med mars ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere mars 2020 og påfølgende måneder som ekstremverdier.

SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.