Mer markert konjunkturoppgang

Norsk økonomi passerte en konjunkturbunn våren 2003 og har siden vært i markert oppgang. Den underliggende årsvekstraten i BNP for Fastlands-Norge har vært 3,4 prosent. I samme periode vokste amerikansk økonomi med hele 4,5 prosent, men eurolandene med bare 1,5 prosent. I tråd med tidligere analyser, anslås det at norsk økonomi kommer inn i en høykonjunktur tidlig i 2005. Vi må tilbake til 1970-tallet for å finne en like moderat lavkonjunktur som den norsk økonomi da vil ha vært igjennom.

Veksten i produksjonen fortsetter

Produksjonsveksten ventes å forsterke seg neste år, fordi investeringene i oljevirksomheten nå anslås å øke med hele 23 prosent. Dette kommer på toppen av stimulansene fra lave renter og en litt ekspansiv finanspolitikk. Dermed blir konjunkturoppgangen i 2005 sterkere enn tidligere lagt til grunn, og høykonjunkturen forlenges fram til etter 2007. På den annen side er det antatt at internasjonal økonomi vil passere en konjunkturtopp i løpet av neste år, og dette – sammen med en forventet nedgang i oljeinvesteringene – bidrar til at produksjonsveksten vil svekke seg på nytt gjennom 2006 og 2007. Dermed vil vi ikke få en så markert høykonjunktur framover som på slutten av 1990-tallet.

Arbeidsledigheten ned

Arbeidsledigheten – som ventes å bli 4,4 prosent som gjennomsnitt for i år – vil falle til 3,7 prosent i 2006. Inflasjonen blir likevel lav, og det er neppe behov for – enn si rom for – økte renter for å holde inflasjonen i sjakk, forutsatt at den internasjonale konjunkturutviklingen svekkes og vi ikke får en renteoppgang i euroområdet. Inflasjonsmålet på 2,5 prosent kan nås i 2007 med uendrete nominelle renter. Med uendrete renter ligger det an til fortsatt sterk vekst i konsum og boliginvesteringer framover, med tilsvarende fall i husholdningenes sparing og netto finansinvesteringer, og med økt finansiell sårbarhet som følge.

Mulig renteøkning

Hvis konjunkturoppgangen i utlandet derimot fortsetter i 2006 og 2007, slik at rentenivået i euroområdet heves, vil det være både behov og rom for økte norske renter. Sterkere vekst ute vil i utgangspunktet gi høyere inflasjonsimpulser til norsk økonomi, både på grunn av høyere internasjonal prisvekst og fordi bedret lønnsomhet i norsk industri innebærer at lønnsveksten tar seg opp. Dermed blir neppe inflasjonsmålet nådd i 2007 med mindre sentralbanken øker styringsrentene. I så fall kan pengemarkedsrentene i Norge bli fordoblet i forhold til dagens lave nominelle nivåer. Dette vil bidra til å dempe veksten i konsum og investeringer, og særlig boligmarkedet vil kunne bli kraftig berørt. BNP-veksten for Fastlands-Norge vil likevel holde seg oppe, men mer av veksten kommer i industrien og mindre kommer i den skjermede delen av norsk næringsliv. En slik utvikling forhindrer ikke at norsk økonomi fortsetter å være i en høykonjunktur fra 2005 til 2007.