Konjunkturtendensene for Norge og utlandet

Konjunkturoppgangen lar vente på seg

Publisert:

Redusert etterspørsel fra petroleumsnæringen og fortsatt svak internasjonal utvikling demper veksten i norsk økonomi en tid framover. Litt høyere vekst i etterspørselen fra Fastlands-Norge er ikke tilstrekkelig til å hindre at BNP Fastlands-Norge øker litt mindre i 2015 enn i år, og at arbeidsledigheten øker noe framover. Vi regner med en klar bedring av konjunkturene i 2016.

Etter halvannet år med relativt svak vekst økte BNP Fastlands-Norge i 2. kvartal med nær 5 prosent regnet som årlig rate. Spesielt stor produksjonsøkning i kraftforsyning og i enkelte andre næringer som i stor grad påvirkes av naturgitte forhold, bidro markert til økningen. Men også i øvrige næringer var veksten relativt høy, og høyere enn trendveksten. Vi tror likevel ikke dette representerer et omslag til en lengre periode med vekst over trend, og at vi må vente til slutten av 2015 før vi kan snakke om en tydelig konjunkturoppgang.

Oljeinvesteringene viktige i konjunkturbildet

Investeringene i petroleumsnæringen har lenge gitt store vekstbidrag til norsk økonomi, men veksten har stoppet opp, og til neste år venter vi et klart fall. En oppstart av flere store feltutbygginger vil trolig innebære en økning i investeringene i 2016 som er på størrelse med fallet året før, men vi venter ingen ytterligere vekst i oljeinvesteringene i 2017. Næringsinvesteringene på fastlandet har samlet sett vært nær uendret gjennom det siste året. Denne utviklingen ventes å fortsette, men snu til meget moderat oppgang i 2016 og 2017.

Internasjonal konjunkturoppgang først mot slutten av 2015

Den internasjonale aktivitetsveksten har avtatt fra 2013 til første halvår i år. Utviklingen har vært spesielt svak i euroområdet, Japan og mange framvoksende økonomier utenom India og Kina. Redusert handel med Russland på grunn av Ukraina-konflikten svekker den økonomiske utviklingen i EU og bidrar til å dempe de internasjonale vekstutsiktene. For Norges handelspartnere samlet regner vi med at aktivitetsveksten vil ta seg mer markert opp mot slutten av neste år og videre framover. Noen sterk internasjonal konjunkturoppgang er det dog ikke snakk om, men dette vil uansett bidra til økt norsk eksport og til at aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien tar seg opp. Svekket kostnadsmessig konkurranseevne bidrar fortsatt til tap av markedsandeler, altså at norsk eksport gjennomgående vil vokse noe mindre enn importen hos våre handelspartnere.

Stabilt lave renter

Lave internasjonale renter, moderat vekst og ledig kapasitet i norsk økonomi, men økende boligpriser, er noe av bakteppet for at vi tror styringsrenta vil bli holdt på dagens nivå ut 2015. Pengemarkedsrenta kan dermed holde seg på dagens lave nivå en god stund framover. Gjennom 2016 og 2017 tror vi pengemarkedsrentene svært langsomt vil komme noe opp samtidig med en global bedring i konjunktursituasjonen. Etter hvert som bankene får bygget opp sin egenkapital og dermed tilfredsstiller annonserte og forventede reguleringskrav, kan det bidra til at rentene husholdningene står overfor, kan gå litt ned på kort sikt og deretter holde seg uendret ut hele prognoseperioden.

Finanspolitikken virker ekspansivt

Vi legger til grunn at veksten i offentlig konsum øker nær trendveksten i norsk økonomi i årene framover. Realstønadene vil trolig øke noe mer, og offentlig forvaltnings investeringer langt mer. Med skattelette, anslått til nye 6 milliarder kroner hvert år framover, vil finanspolitikken virke klart ekspansivt. Med fortsatt betydelige, om enn reduserte, statlige oljeinntekter ligger det an til at oljepengebruken målt som andel av Statens pensjonsfond utland likevel vil fortsette å holde seg under 3 prosent.

Økt konsum og høyere sparing

Husholdningenes inntekter har økt klart og jevnt de siste årene. Litt høyere reallønnsvekst og litt lavere gjeldsrenter ventes å bidra til at disponibel realinntekt tar seg noe opp de neste årene. Etter nærmere ett år med svak vekst i husholdningenes konsum, var det en klar vekst gjennom første halvår i år. Vi regner med noe svakere konsumvekst gjennom kommende halvår, men deretter noe høyere vekst. Med lave renter, høy inntektsvekst og økt boligformue ligger alt til rette for en klar konsumvekst i årene som kommer. Tendensene til økt sparing vi har sett etter finanskrisen, tror vi likevel fortsetter i flere år til.

Moderat boligprisvekst

Boligprisene falt gjennom høsten i fjor, men har fra og med februar vokst ganske jevnt. Med en stabil inntektsutvikling og utsikter til et fortsatt lavt rentenivå ligger det an til en moderat boligprisvekst, noe over inflasjonen, også framover. Fall i boliginvesteringene gjennom vinterhalvåret snudde til en beskjeden vekst i 2. kvartal. Boligprisveksten gjennom siste halvår og utsikter til fortsatt økning bidrar til å sette litt mer fart i boligbyggingen i tiden som kommer.

Litt høyere ledighet

Sysselsettingen har økt moderat en stund, og vi tror at veksten kan komme til å reduseres ytterligere litt fram mot 2016. Konjunkturoppgangen som da er i gang vil gradvis også slå ut i noe større fart i sysselsettingen. Virkningene på arbeidsledigheten av endringene i sysselsettingsveksten vil dempes av at også arbeidstilbudet påvirkes. I gode tider er det flere som søker arbeid, enn i dårlige tider. Tendensene til fall i arbeidsledigheten gjennom første halvår i år tror vi vil snu til moderat økning en tid framover. Men gjennom 2016 og i 2017 kan den komme litt ned igjen til om lag 3,5 prosent.

Stabil lønnsvekst og litt lavere inflasjon

Veksten i årslønn som etter finanskrisen har ligget rundt 4 prosent, ventes i år og framover å gå ned til rundt 3,5 prosent. Petroleumsvirksomheten vil ikke lenger drive lønnsveksten opp, og partene i arbeidslivet erkjenner at den markerte forverringen i kostnadsmessig konkurranseevne ikke kan fortsette. Arbeidsmarkedet blir mindre stramt, og tidsforsinkete effekter av det virker dempende på lønnsveksten, også når bedringen i internasjonale konjunkturer bidrar til bedret lønnsomhet i industrien mot slutten av prognoseperioden. Den norske krona har stort sett styrket seg så langt gjennom inneværende år, etter en forutgående kraftig svekkelse. Dette bidrar til at den norske prisveksten blir noe lavere framover. Dermed blir reallønnsveksten litt høyere i årene som kommer enn i inneværende år.