Høykonjunkturen fortsetter

Utviklingen i norsk økonomi hittil i år underbygger inntrykket av at vekstpausen i 2. halvår 1998 og 1. halvår 1999 er slutt. Aktiviteten i fastlandsøkonomien økte litt sterkere i 1. kvartal i år enn gjennom de tre foregående kvartalene. Også sysselsettingen ser ut til å ha gått noe opp fra det relativt stabile nivået gjennom fjoråret, og ledigheten ligger nå om lag på samme lave nivå som i 1. halvår i fjor. Markert oppgang i energiprisene og relativt sterk vekst i importprisene har bidratt til at konsumprisveksten så langt i år har vært sterkere enn i fjor. Målt ved den harmoniserte konsumprisindeksen er inflasjonen nå 1 prosentpoeng høyere i Norge enn i euro-området. Norges Bank har gjennom det siste halve året økt sine signalrenter overfor bankene med 1 1/4 prosentpoeng. Rentenivået i pengemarkedet har økt tilsvarende, og finansinstitusjonenes utlåns- og innskuddsrenter er på vei opp. Kombinasjonen av en sterk dollar og høy oljepris målt i dollar bidro til at overskuddet på driftsbalansen kom opp i 79 milliarder kroner i 1. halvår, over 30 milliarder mer enn resultatet for hele 1999.

Sterkere etterspørselsimpulser i år enn i fjor

På etterspørselssiden trekker flere forhold nå i retning av at veksten i aktivitetsnivået vil bli høyere inneværende år enn i fjor. Sterkere oppgang i aktiviteten hos Norges viktigste handelspartnere bidrar til noe høyere vekst for eksporten av tradisjonelle varer. Høyere inntektsvekst og noe lavere realrente enn i fjor tilsier at også husholdningenes forbruk vil øke noe raskere. I tillegg ser det ut til at fastlandsinvesteringene går litt opp igjen, etter nedgang i 1999. Det sterke fallet i oljeinvesteringene gjennom fjoråret og inn i inneværende år bidrar imidlertid til å dempe veksten i samlet etterspørsel, og til at industriproduksjonen vil vise nedgang for annet år på rad.

I de to neste årene kan en klar oppgang i realrentenivået bidra til at veksten i husholdningenes forbruk og veksten i fastlandsinvesteringene reduseres fra i år, mens veksten i den tradisjonelle vareeksporten holder seg om lag uendret. Med utsikter til ytterligere nedgang i oljeinvesteringene neste år tilsier dette at BNP for Fastlands-Norge kan øke noe mindre neste år enn i år. I 2002 kan en økning i oljeinvesteringene bidra til å trekke aktivitetsveksten noe opp. Den historisk sett relativt moderate veksten i fastlandsøkonomien i 2001 og 2002 må ses i forhold til at lengre ferie og normale kalendervariasjoner isolert sett innebærer en nedgang i antall arbeidsdager på nærmere 1,5 prosent i hvert av årene. Til tross for en forventet økning i produktivitetsveksten fremover, bidrar reduksjonen i antall arbeidsdager til å øke etterspørselen etter arbeidskraft i en situasjon med lite ledige ressurser. Selv med en vekst i arbeidstilbudet i overkant av det den demografiske utviklingen tilsier, ligger det derfor an til at ledigheten vil holde seg på dagens lave nivå.

Lavere prisvekst fremover

Resultatene fra lønnsoppgjøret så langt i år, situasjonen i arbeidsmarkedet og utviklingen i bedriftenes lønnsomhet trekker i retning av en vekst i lønn per normalårsverk på om lag 4,5 prosent i år mot 5,2 prosent i fjor. I 2001 og 2002 kan lønnsveksten målt på denne måten gå noe ned. Utvidelsen av ferien de neste to årene bidrar til at veksten i timelønningene likevel vil holde seg oppe. Nedgang i oljeprisen fremover og en viss styrking av kronen i forhold til valutaene til våre handelspartnere trekker i retning av redusert prisvekst gjennom de to neste årene.

Rekordhøye overskudd i utenriksøkonomien

Kombinasjonen av en sterk dollar og høy oljepris målt i dollar bidro til at overskuddet på driftsbalansen kom opp i 79 milliarder kroner i 1. halvår, over 30 milliarder mer enn resultatet for hele 1999. Selv med en viss nedgang i oljeprisen vil overskuddene på driftsbalansen og i offentlige budsjetter bli meget store de neste årene.