Foreløpige tall viser at BNP Fastlands-Norge falt 6,4 prosent i mars

Publisert:

Norsk økonomi stoppet opp i siste halvdel av mars 2020. Foreløpige anslag fra Nasjonalregnskapet viser et fall i BNP Fastlands-Norge på 6,4 prosent i mars, justert for normale sesongvariasjoner. Det gir en nedgang på 1,9 prosent i 1. kvartal.

Nedstengingen av økonomisk virksomhet etter at koronaepidemien brøt ut, har ingen historiske paralleller. Den skiller seg fra tidligere konjunkturelle tilbakeslag og finansielle kriser ved at deler av det økonomiske livet er blitt innstilt etter råd eller pålegg fra helsemyndighetene, eller fordi befolkningen søker å verne seg mot sykdom. Dette har gitt vide ringvirkninger, samtidig som norsk økonomi påvirkes av lignende utvikling i mange andre land, med store utslag i priser på handelsvarer og i kronekursen. 

Det er et stort behov for et helhetlig bilde av utviklingen. Statistisk sentralbyrå legger derfor fram foreløpig nasjonalregnskap for 1. kvartal og for mars 2020 allerede nå. Anslag for aktivitetsnivået ved utgangen av mars ble publisert før påske. Fullstendig nasjonalregnskap for 1. kvartal og mars publiseres 12. mai 2020.

Anslagene som nå legges fram er foreløpige. De bygger på det informasjonsgrunnlaget som foreligger per 21. april 2020. Siden ikke alle indikatorene som normalt benyttes foreligger, er tallene usikre. Dette er likevel av mindre betydning sammenlignet med den usikkerheten som skapes av at situasjonen i mars 2020 er så uvanlig.

Figur 1. Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge. Faste 2017-priser. Måned. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge
18:1 0
18:2 0.4
18:3 0.3
18:4 -0.1
18:5 0.2
18:6 0.4
18:7 0.1
18:8 -0.2
18:9 -0.1
18:10 1.2
18:11 0
18:12 0.4
19:1 0.3
19:2 -0.2
19:3 0.3
19:4 0.5
19:5 0.1
19:6 -0.1
19:7 0.8
19:8 -0.3
19:9 0
19:10 0.3
19:11 0.1
19:12 -0.3
20:1 0.2
20:2 0.4
20:3 -6.4

Produksjon og bruttonasjonalprodukt

Det kraftige fallet i BNP Fastlands-Norge var ikke jevnt fordelt på næringer. Nedgangen var særlig sterk for næringer der smittevernhensyn førte til at aktiviteten ble innstilt, noe som gjaldt flere tjenestenæringer. Helsedirektoratet fastsatte 12. mars forskrift som forbød kultur- og idrettsarrangementer, samt stengte serveringssteder, treningssentre, svømmehaller og personlige tjenester som frisører og hudpleiere. Det ble også gitt råd om å holde større avstand til andre mennesker. Enkelte kommuner fulgte opp med ytterligere innstramminger, med blant annet forbud mot alkoholservering. 

Dette slo ut i en svært sterk nedgang i bruttoproduktet for kultur, underholdning og annen tjenesteyting og en enda sterkere nedgang i overnattings- og serveringsnæringen. Overnattings- og serveringsnæringen ble også rammet av at karanteneregler begrenset reisetrafikken både innenlands og til utlandet. Dette ble ytterligere forsterket av forbudet mot opphold på fritidseiendom i annen kommune. Reisebegrensningene førte også til at bruttoproduktet i transport utenom utenriks sjøfart falt markant. Det skyldes blant annet en nær fullstendig stopp av passasjertrafikk med fly, men også annen landtransport gikk mye ned.

Nedgangen i tjenestenæringene rammet også varehandelen. Det var en viss oppgang i dagligvarehandelen, men andre deler av detaljhandelen gikk tilbake. Varehandelen ble også preget av nedgangen i andre næringer, som slo ut i redusert engroshandel. Både faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og forretningsmessig tjenesteyting ble påvirket av det generelle tilbakeslaget i mars. Det har vært en sterk økning i permitteringer fra bemanningsselskaper, som følge av at aktiviteten i andre næringer har stoppet opp. 

Barnehagene ble besluttet stengt fra 12. mars. Produksjonen av private og kommunale barnehagetjenester falt dermed nesten helt bort. Det var også en markant nedgang i aktiviteten i helsenæringene. Det skyldes dels at sykehusene utsatte konsultasjoner og operasjoner for å frigjøre kapasitet til koronapasienter, dels at pasient eller behandler var i karantene, og dels at pasienten selv utsatte behandlingen. Helsedirektoratet ga også retningslinjer som førte til at flere spesialiserte helsetjenester har stengt eller innskrenket driften. Det gjelder blant annet tannleger og fysioterapeuter. Samlet sett gikk aktiviteten i helse- og omsorgstjenestene kraftig ned i mars, noe som er svært uvanlig. 

De foreløpige tallene viser et fall i aktiviteten i industrien på 3,4 prosent fra februar til mars, noe som gir en nedgang på 1,4 prosent for 1. kvartal sett under ett. Det er klare forskjeller mellom de ulike industrigrenene. Næringsmiddelindustrien økte med over 6 prosent i mars. Dette er den største enkeltindustrinæringen på fastlandet og bidrar dermed til å dempe fallet i samlet industriproduksjon. I industriene tett knyttet til utvinningsnæringene var det derimot kraftig nedgang.

Oljeproduksjonen ble ikke nevneverdig påvirket av koronautbruddet i første kvartal. Veksten ble derimot dempet av tekniske problemer på noen felt. Bruttoproduktet i utvinningsnæringen økte med 1,0 prosent sammenlignet med 4.kvartal 2019. Samlet BNP for Norge, inkludert oljeutvinning, rørtransport og utenriks sjøfart, falt 5,5 prosent fra februar til mars. Det ga en nedgang på 1,5 prosent i 1. kvartal

Konsum i husholdningene

Smitteverntiltakene førte til en umiddelbar nedgang i husholdningenes konsum. Data for kjøp av varer og tjenester via debetkort viste at særlig kjøp av tjenester falt kraftig fra 13. mars av, men også annen varehandel gikk ned. Unntaket var dagligvarekjøp, som hadde et kraftig hopp dagen tiltakene ble innført, og deretter var forholdsvis uendret.

Samlet anslås husholdningenes konsum å ha gått ned med om lag 12 prosent fra februar til mars. Nedgangen i tjenestekonsumet var størst, på 13 prosent. Omklassifisering av NRK-lisensen fra 1. januar 2020 trakk også ned privat konsum i 1. kvartal. Samlet falt tjenestekonsumet 4 prosent i 1. kvartal

Varekonsumet falt vesentlig mindre enn tjenestekonsumet, med en nedgang på 5 prosent. Det var en sterk nedgang i kjøp av klær og sko, på tross av økt netthandel av slike varer. Varekonsumet ble videre trukket ned av færre bilkjøp og av lavt strømforbruk. Varekonsumet falt med 2 prosent i 1. kvartal sett under ett.  

Reisebegrensninger førte til at husholdningenes kjøp i utlandet falt med over 50 prosent i mars og trakk ned husholdningenes konsum med 3 prosentpoeng. Til gjengjeld falt også utlendingers konsum i Norge.

Konsum i offentlig forvaltning

Konsumet i offentlig forvaltning anslås å ha falt med om lag 4 prosent i mars. Nedgangen var sterkest i kommuneforvaltningen. Stengte barnehager og noe lavere undervisningstilbud, samt mindre kollektivtrafikk, førte til at produksjon gikk ned. Konsumet i statsforvaltningen falt noe mindre og trekkes ned av redusert aktivitet i sykehus, universiteter og høgskoler, samt stengte museer og teatre. Fra 4. kvartal 2019 til 1. kvartal 2020 var konsumet i offentlig forvaltning uendret. 

Investeringer i fast realkapital

Det foreligger så langt lite informasjon om investeringer i fast realkapital. I de foreløpige tallene for 1. kvartal brukes planlagte investeringer innen industri og kraftforsyning, nedjustert basert på historisk endring mellom anslåtte og utførte investeringer. Data for boliginvesteringer er tilgjengelige frem til og med mars, men er usikre. Bruttoinvesteringene i fast realkapital er beregnet til å falle 2,5 prosent i mars og 6 prosent i 1. kvartal. Til publisering av fullstendig nasjonalregnskap 12. mai, vil blant annet informasjon om utførte investeringer innen olje- og gassutvinning, industri og kraftforsyning bli innarbeidet i tallgrunnlaget. Investeringene vil sannsynligvis fortsatt være noe mer usikre enn vanlig på grunn av den uvanlige situasjonen i mars.

Eksport og import

Eksport av varer og tjenester falt med 1,8 prosent i mars. Det var tjenestene som i stor grad bidro til nedgangen. Størst var fallet i utlendingers konsum i Norge, som regnes som eksport i nasjonalregnskapet. Fallet henger sammen med reisebegrensningene som følge av koronautbruddet. Kildegrunnlaget for tjenestene er tynnere enn vanlig ettersom flere av kildene ikke er klare på nåværende tidspunkt. Eksport av tradisjonelle varer falt med 2,6 prosent i mars og 3,5 prosent i 1. kvartal.

Redusert reisetrafikk bidro til at importen av tjenester falt. Dette gikk særlig utover nordmenns konsum i utlandet og import av passasjertransporttjenester. Importen av tradisjonelle varer falt med 4,3 prosent i mars, blant annet trukket ned av lav import av maskiner og personbiler. Samlet falt importen med om lag 11 prosent fra februar til mars.

Figur 2. Utvalgte næringer. Faste 2017-priser. Mars 2020. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Prosent
Industri -3.6
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting -3.9
Varehandel og reparasjon av motorvogner -4.2
Fiske, fangst og akvakultur -5.4
Undervisning -5.6
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge -6.4
Forretningsmessig tjenesteyting -6.9
Bygge- og anleggsvirksomhet -7.8
Helse- og omsorgstjenester -13.6
Transport utenom utenriks sjøfart -25
Kultur, underholdning og annen tjenesteyting -27.3
Overnattings- og serveringsvirksomhet -29.9

Tabell 1. Makroøkonomiske hovedstørrelser. Kvartal og måned. Sesongjustert. Faste 2017-priser. Prosentvis volumendring fra foregående periode¹

Til tabellen