Bedring, men fortsatt konjunkturnedgang

Den inneværende norske konjunkturnedgangen startet allerede tidlig i 2008, men ble kraftig forsterket da finanskrisen traff økonomien med full tyngde i slutten av 3. kvartal i fjor. Ifølge de siste sesongjusterte tallene fra kvartalsvis nasjonalregnskap falt BNP Fastlands-Norge med hele 2,7 prosent fra 3. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. I 2. kvartal økte BNP Fastlands-Norge med 0,3 prosent, og vi antar at veksten vil ta seg gradvis opp i de nærmeste årene. Først i 2011 vil imidlertid den økonomiske utviklingen kunne karakteriseres som en konjunkturoppgang. Arbeidsledigheten vil trolig nå toppen samme år med en AKU-arbeidsledighet på knappe 110 000 personer.

Motkonjunkturpolitikken virker

Oppbremsingen av konjunkturnedgangen kommer etter massive politikkinngrep både rettet direkte mot problemene i finansmarkedene og i form av mer tradisjonell etterspørselsstimulering. Renta er nede på rekordlavt nivå og finanspolitikken er svært ekspansiv. Våre handelspartnere har langt mindre finanspolitisk handlingsrom enn Norge, og dette bidrar til usikkerhet om den økonomiske utviklingen framover. Vi legger til grunn at veksten internasjonalt vil holde seg svak en god stund framover.

Eksportnæringene vil fortsette å slite

Mange av de tradisjonelle eksportnæringene i Norge er hardt rammet av den internasjonale nedgangen. Finanskrisen bidro imidlertid til å svekke kronekursen, noe som lettet presset i mange bedrifter. En del av dette kursutslaget er nå reversert, og vi antar at krona vil styrke seg videre framover. Fordi norsk økonomi samlet sett klarer seg klart bedre enn våre handelspartnere, forventer vi også en høyere vekst i norske lønnskostnader enn hos konkurrentlandene. Svekket kostnadsmessig konkurranseevne vil derfor motvirke bedringen i de internasjonale markedene. Til tross for vekst i tradisjonell vareeksport framover, antar vi at eksportvolumet i 2012 bare så vidt vil overstige nivået i 2008.

Investeringene i næringslivet faller

Vi regner med at investeringsfallet i norske fastlandsnæringer som startet alt tidlig i fjor, vil fortsette inn i 2010. På årsbasis antar vi en nedgang på 12,5 prosent i år og et videre fall på over 4 prosent neste år. I 2011 og 2012 regner vi derimot med at investeringene i fastlandsnæringene vil øke klart, men likevel ikke komme over 2008-nivået. Petroleumsinvesteringene antar vi vil gå noe ned fra første halvår i år, men at de på årsbasis vil øke fra 2008 til 2009 og holde seg om lag på 2009-nivå ut prognoseperioden. Utviklingen i petroleumsinvesteringene ventes dermed ikke å gi noen vesentlige vekstimpulser for norsk økonomi, men det høye nivået innebærer likevel et stabiliserende element for økonomien.

Ekspansiv finanspolitikk

Finanspolitikken er i år meget ekspansiv, med en anslått vekst i offentlig konsum og investeringer på henholdsvis 5,7 og 12 prosent. For neste år antar vi at politikken blir klart mindre ekspansiv. Vi regner med at offentlig konsum vil vokse med 3,5 prosent, mens vi legger til grunn at investeringene vil øke nesten like mye som i år. I 2011 og 2012 er innretningen av finanspolitikken antatt å bli relativt nøytral. Vekst i Statens pensjonsfond – Utland kan medføre at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2012 kan være på linje med 4-prosentregelen i finanspolitikken, etter at budsjettunderskuddet har vært klart større i de mellomliggende årene.

Renta trekker opp

Vi antar at rentebunnen i pengemarkedet er passert og at Norges Bank vil sette styringsrenta gradvis opp, første gang i desember. Bankenes utlånsrente påvirkes med ett tidsetterslep av pengemarkedsrenta. På årsbasis anslås den gjennomsnittlige utlånsrenta i bankene til å nå en bunn i 2010 med 3,7 prosent, og at den deretter vil øke gradvis til 7 prosent i løpet av 2012.

Fallet i konsumet stopper opp

Lav rente, vekst i inntektene, økt formue og lysere fremtidsutsikter bidro til at konsumet i husholdningene, som hadde falt i ett år, snudde til oppgang i 2. kvartal. Som årsgjennomsnitt anslår vi konsumveksten i år til 0,4 prosent, og hele 5,4 prosent neste år. Husholdningenes konsum tilsvarer rundt 55 prosent av BNP i Fastlands-Norge, og dette omslaget bidrar dermed i betydelig grad til at aktiviteten i norsk økonomi tar seg opp. I 2011 og 2012 regner vi imidlertid med at konsumveksten avtar, blant annet på grunn av økte renter.

Boligmarkedet i bedring

Prisene på boliger falt gjennom andre halvår i fjor, men har deretter økt. Vi antar imidlertid at det ikke vil bli noen ytterligere økning gjennom resten av inneværende år og at boligprisen som årsgjennomsnitt dermed vil bli vel 2 prosent høyere enn i fjor. I de neste tre årene regner vi med at prisen på boliger vil vokse med rundt 6 prosent årlig. Realprisen på boliger kan da komme til å overstige tidligere toppnivåer i 2011. Bedringen i boligmarkedet ventes å bidra til et omslag i boliginvesteringene, slik at fallet som nå har vart i to år, kan snu til oppgang neste år.

Redusert lønns- og prisvekst

Lavkonjunkturen i norsk økonomi bidrar til at lønnsveksten reduseres klart. Lønn per normalårsverk beregnes i år å øke med 4 prosent fra i fjor, mot en vekst på nesten 6 prosent i 2008. Lønnsveksten antas å gå ytterligere litt ned i de påfølgende to årene. Konsumprisveksten, som i fjor var på hele 3,8 prosent, ventes å avta i tiden framover og komme ned i 1,9 prosent som årsgjennomsnitt for 2009. Styrkingen av den norske kronen antas å bidra til at prisveksten neste år vil falle til under 1 prosent.