Konjunkturtendensene til Norge og utlandet:

Arbeidsledigheten litt ned i 2017

Publisert:

Ett år med moderat konjunkturnedgang ble sommeren 2015 avløst av en kraftigere nedgang. Mindre fall i oljeinvesteringene, lave renter, ekspansiv finanspolitikk og økt vekst internasjonalt ventes gradvis å øke veksten i norsk økonomi framover.

Den norske oljenedturen fortsetter, selv om oljeprisen har tatt seg klart opp fra bunnivået i januar 2016. Etterspørselen fra petroleumsnæringen startet å falle mot slutten av 2013, og utviklingen ble forsterket av det kraftige oljeprisfallet gjennom høsten 2014. Den inneværende konjunkturnedgangen satte inn samtidig med at oljeprisen stupte. I 2015 økte BNP Fastlands-Norge med bare 1,0 prosent, og vi regner med enda litt lavere vekst i år. Arbeidsledigheten steg markert fra våren 2014 til høsten 2015, men økningen har deretter flatet ut. Litt høyere økonomisk vekst framover bidrar til at toppen i arbeidsledigheten trolig nås i løpet av året med et årsgjennomsnitt på 4,7 prosent av arbeidsstyrken.

Sterke krefter i sving i flere retninger

Aktiviteten knyttet til petroleumsnæringen hjemme og ute har utgjort, og utgjør fremdeles, en betydelig del av den markedsrettede delen av norsk økonomi. Oljenedturen og spesielt det kraftige fallet i oljeinvesteringer, gir dermed betydelige negative impulser mot nær sagt alle næringer og over hele landet. Noen næringer og noen regioner rammes imidlertid vesentlig mer enn andre.

Oljeprisen virker direkte inn på kronekursen, slik at prisfallet sammen med reduserte norske renter og renteutsikter har bidratt til den kraftige kronesvekkelsen fram til januar i år. Dette bedret den kostnadsmessige konkurranseevnen i betydelig grad og innebærer en stor stimulans til økonomien over hele landet gjennom alle bransjer som konkurrerer ute eller med import.

Rentekutt og lave renter virker stimulerende på økonomien også utenom virkningene gjennom valutamarkedet. De bidrar isolert sett til å øke husholdningenes disponible realinntekt og motvirker følgene av økte konsumpriser som skyldes en svakere krone. Reduserte lånerenter trekker boligetterspørselen og dermed boligbyggingen opp, og stimulerer også næringsinvesteringene. Lavere renter stimulerer konsumet i husholdningene direkte, men også indirekte gjennom høyere boligpriser og inntekt.

Et økende budsjettunderskudd gjennom flere år har gitt direkte positive effekter i arbeidsmarkedet gjennom økt offentlig sysselsetting, og gjennom økte kjøp fra markedsrettet virksomhet. Markerte lettelser i bedriftsbeskatning kan ha en positiv effekt på investeringene i fastlandsnæringene, men effektene er antakelig beskjedne på kort sikt. Personskattelette på sin side bedrer husholdningenes inntekter og har i noen grad bidratt til å øke konsumet.

Oljenedturen påvirker regionene ulikt. Med unntak av noen regionale grep i finanspolitikken, virker de positive impulsene nevnt ovenfor mot hele landet. Samlet sett vil disse sterke impulsene dermed også innebære regionale ubalanser, og makrobildet blir derfor litt mer utydelig.

Veksten internasjonalt tar seg noe opp framover

Den lave veksten i verdensøkonomien har fortsatt inn i 2016. Framover venter vi en svakt økende vekst. Samlet sett kan Norges handelspartnere dermed passere konjunkturbunnen i løpet av 2016. Privat og offentlig gjeld virker dempende på veksten i mange land, mens økonomiene i noen grad stimuleres av de lave oljeprisene. Mange OECD-land er fortsatt preget av en dyp og langvarig lavkonjunktur med høy arbeidsledighet, og inflasjonen er lav. Vi legger derfor til grunn at rentene internasjonalt vil holde seg på svært lave nivåer gjennom hele prognoseperioden.

Nedbremsing av investeringsfallet i petroleumsnæringen

Oljeinvesteringene falt med hele 6 prosent i 1. kvartal 2016, og er dermed 32 prosent lavere enn toppen i 2013. Etterspørselen fra petroleumsnæringen påvirkes av politiske beslutninger, men i bunnen ligger forventninger om fremtidige priser på olje og gass og kostnadene ved potensielle utbygginger. Forventningene om oljeprisutviklingen er sterkt knyttet til «dagens pris» og oljeprisen har nå løftet seg klart fra bunnivået i januar 2016. Vi legger til grunn at oljeprisen vil øke gradvis fra rundt 50 dollar per fat i starten av juni i år til 60 dollar per fat i slutten av 2019. Utbyggingskostnadene i Norge ser ut til å ha blitt klart lavere gjennom smartere løsninger og reduserte marginer i leverandørnæringen. Blant annet derfor regner vi med at nedgangen i petroleumsinvesteringene dempes framover, men nedgangen i årsgjennomsnittet kan likevel komme over 16 prosent i 2016. Etter en stabilisering gjennom 2017 kan investeringene komme til å øke litt i 2018 og 2019.

Svak krone

Målt med den importveide kronekursen var krona i begynnelsen av januar nærmere 30 prosent svakere enn tre år tidligere. Krona har deretter gjennomgående styrket seg, i slutten av mai med om lag 4 prosent. Vi legger til grunn at krona vil styrke seg moderat videre framover. I slutten av 2019 vil krona likevel være nesten 20 prosent svakere enn i januar 2013.

Enda lavere rente

Styringsrenta er rekordlav og vi venter at Norges Bank setter den ned med ytterligere 0,25 prosentpoeng høsten 2016. Typiske boliglånsrenter kan da komme ned fra 3,2 prosent som årsgjennomsnitt i 2015 til knappe 2,5 prosent i 2017 og 2018. Vi legger til grunn en liten økning i styringsrentene i 2019 slik at boliglånsrentene vil nærme seg 3 prosent i slutten av 2019.

Ekspansiv finanspolitikk

Målt ved Finansdepartementets anslag for økningen i strukturelt oljekorrigert budsjettunderskuddet var finanspolitikken klart ekspansiv i 2014 og 2015, etter å ha vært om lag nøytral fra 2009 til 2013 sett under ett. For 2016 ligger det an til at budsjettunderskuddet øker klart mer enn foregående to år. Med et relativt sett mindre innslag av skattelette, vil også den ekspansive virkningen på økonomien trolig bli større. Finanspolitikken forutsettes å bli mindre ekspansiv i 2017, og nærmest konjunkturnøytral i 2018 og 2019.

Høy prisvekst i 2016 reduseres framover

Den kraftige kronesvekkelsen har bidratt til å heve den underliggende prisstigningen i lang tid. Veksten i konsumprisindeksen (KPI) målt fra samme måned året før nådde derfor en topp i mars, med 3,3 prosent. Kronesvekkelsen får gradvis mindre betydning og motvirkes av den senere tidens kronestyrking som ventes å fortsette. Den underliggende prisstigningen vil dermed falle, mens økte energipriser og avgiftsøkninger kan bidra til at veksttakten i KPI holder seg mer oppe. Samlet sett venter vi at KPI vil øke med 2,9 prosent i 2016, mens prisveksten kommer ned igjen til rundt 2,0 prosent de neste tre årene.

Svak reallønnsutvikling

Oljenedgangen og økning i arbeidsledigheten preget lønnsoppgjøret. Industrirammen på 2,4 prosent ser ut til å bli normgivende for de andre oppgjørene. Strukturelle endringer vil kunne bidra til at veksten i gjennomsnittlig årslønn likevel blir 2,6 prosent. Gjennomsnittlig reallønn kan dermed falle med 0,3 prosent. Gradvis bedring av konjunkturene og lavere KPI-vekst antas å gi en positiv reallønnsvekst neste år, som gradvis øker til 1,5 prosent i 2019.

Lav konsumvekst i 2016

Lav vekst i sysselsetting og reallønnsfall ventes å bidra til at realinntektsveksten i husholdningene går ned fra 2015 til 2016 til tross for reduserte renter og skattelette. Det kan bidra til at veksten i husholdningenes konsum bare blir 1,3 prosent i 2016, mot 2,0 prosent i 2015. Bedringen i konjunkturene trekker utviklingen i inntekt og konsum opp i de neste årene.

Litt nedgang før ny vekst i boligprisene

Boligprisene økte kraftig gjennom 2015 og fram til april i år. Vi regner med at virkningene av svake konjunkturer med relativt høy arbeidsledighet og svak reallønnsutvikling i en tid framover vil dominere over rentenedgangen, slik at boligprisene kan komme til å falle litt. Gradvis økt inntektsvekst og kanskje enda litt lavere boliglånsrenter, samtidig som det synes ganske sikkert at de vil forbli lave lenge, kan få den markerte boligprisveksten tilbake igjen i 2017 og de to neste årene. Den høye prisveksten vi har hatt har bidratt til at boliginvesteringene fortsetter å vokse klart i 2016. Veksten i boligbyggingen ventes å dempes i 2017 for å ta seg noe opp deretter.

Moderat økning i fastlandsnæringenes investeringer

Investeringene i fastlandsnæringene har stort sett falt litt gjennom 2015, men vi regner med at en økning på 2,2 prosent i 1. kvartal representer et omslag til moderat vekst i tiden framover. I år er det spesielt investeringene i industri og kraftforsyning som trekker opp. Deretter vil også veksten tjenesteytende næringer ta seg opp.

Eksporten tar seg etter hvert opp

Lav vekst i internasjonale markeder for varer relatert til petroleumsutvinning har trolig sammen med noen midlertidige faktorer bidratt til at tradisjonell vareeksport falt klart i 1. kvartal 2016. Tidsforsinkede effekter av forbedringen i kostnadsmessig konkurranseevne som etterhvert også vil forsterkes av litt høyere vekst i verdensøkonomien trekker eksporten opp framover.

Aktivitetsveksten øker forsiktig

Fra tidlig i 2017 vil veksten i BNP Fastlands-Norge komme over trendveksten som er anslått til om lag 2 prosent. Dermed vil sysselsettingen også ta seg opp og arbeidsledigheten gradvis reduseres og nå 4,3 prosent i 2019.

Makroøkonomiske hovedstørrelser 2004-2019. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår

Til tabellen

Kontakt