366644
/utenriksokonomi/statistikker/muh/maaned
366644
statistikk
2020-10-15T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

-8,0

milliarder kroner – handelsunderskuddet for varer i september 2020

Utenrikshandel med varer1
Milliarder kronerEndring i prosentMilliarder kroner - hittil i årEndring i prosent - hittil i år
September 2020August 2020 - September 2020September 2019 - September 2020September 2020September 2019 - September 2020
1Foreløpige tall er merket med *. Statistikk for handel med skip og oljeplattformer er spesielt utsatt for revisjoner etter første publisering av månedstallene, da informasjonen gjerne tilfaller SSB med et visst tidsetterslep. Se tabell 1-3 under for tidsserier som viser betydningen av handel med skip og oljeplattformer.
Rettet 16. oktober 2020 kl. 11:50
Eksport60,45,9-8,7573,9-13,9
Råolje15,6-15,2-20,9162,6-5,8
Naturgass6,838,38,977,9-41,5
Naturlige gasskondensater0,2-47,5-68,03,1-32,7
Skip og oljeplattformer0,0-99,5-99,94,7-24,3
Fastlandseksport37,814,70,5325,6-7,0
Fisk8,318,5-1,673,90,2
 
Import68,513,31,5557,9-1,5
Skip og oljeplattformer0,0-100,0-100,05,217,0
 
Handelsbalansen-8,0-138,3-534,616,0-84,0
Handelsbalansen fastland-30,6-16,0-4,0-227,0-7,2

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total importVarer utenom skip og oljeplattformerSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2015615 485588 519.8 71518 251
2016629 042609 376.19 666-
2017684 335661 447.12 67410 214
2018710 330707 163.3 168-
2019757 902750 361.7 541-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
September 201859 31759 18657 482131-
Oktober 201865 55865 14562 398413-
November 201865 02665 02462 3571-
Desember 201853 31753 16956 678149-
Januar 201960 63959 72662 375913-
Februar 201962 23161 91966 822312-
Mars 201966 84266 25660 895586-
April 201962 23161 44162 413790-
Mai 201967 16767 00163 474167-
Juni 201960 01259 97659 23236-
Juli 201959 86059 32762 088533-
August 201959 90459 12662 014778-
September 201967 46567 11164 958354-
Oktober 201966 89765 71362 9861 184-
November 201963 05462 50259 976553-
Desember 201961 60060 26464 7271 337-
Januar 202061 30760 56162 761746-
Februar 202058 38956 35258 8612 038-
Mars 202069 08068 89162 819189-
April 202055 38755 34056 26148-
Mai 202057 73857 40754 254331-
Juni 202066 59666 13265 395464-
Juli 202060 48460 12263 383361-
August 202060 43659 38362 5181 053-
September 202068 46068 46066 036--

Tabell 2 
Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total eksportVarer utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2015835 267826 330.403 973.5 6113 326
2016751 583739 078.386 536.12 506-
2017863 624849 329.418 165.14 295-
20181 000 272991 771.458 226.8 501-
2019914 652907 117.472 926.7 536-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
September 201881 68980 22888 15736 18738 1041 461-
Oktober 201898 28198 18689 59843 01739 89995-
November 201886 96086 84381 27142 05239 152117-
Desember 201879 69679 66277 35035 66937 89434-
Januar 201986 77286 70478 38142 56541 23868-
Februar 201976 46276 25076 98137 45538 558212-
Mars 201985 33484 94178 41340 54937 534394-
April 201977 34475 01077 99439 54940 5372 334-
Mai 201976 02275 93679 88741 71541 67486-
Juni 201966 07965 12072 70436 98538 204959-
Juli 201966 77966 55370 79336 42438 917226-
August 201965 55665 52969 81237 14538 95427-
September 201966 19864 23169 82437 65438 8711 967-
Oktober 201976 57476 39469 71842 09838 573180-
November 201986 10185 70680 19941 83939 728395-
Desember 201985 43184 74279 96738 94839 730689-
Januar 202080 44580 36672 59340 70039 11279-
Februar 202075 06775 04473 60237 97138 51223-
Mars 202071 20269 05462 82540 98537 2882 149-
April 202059 04158 72361 79034 66935 733318-
Mai 202056 11855 71160 54232 53434 438407-
Juni 202056 24355 94360 76335 18334 523300-
Juli 202058 30857 24861 54532 77935 0021 059-
August 202057 06156 65161 92332 97736 446410-
September 202060 41960 41763 25037 83536 8362-

Tabell 3 
Handelsbalansen for varer. Millioner kroner

Handelsbalansen for varer. Millioner kroner
Eksport-importEksport-import (begge utenom skip og oljeplattformer)Fastlandseksport - import utenom skip og oljeplattformer
Årstall
2015219 782237 811-184 546
2016122 541129 701-222 841
2017179 289187 882-243 281
2018289 941284 608-248 936
2019156 750156 755-277 435
 
Månedstall (siste 25 måneder)
September 201822 37221 042-22 999
Oktober 201832 72333 041-22 128
November 201821 93521 819-22 973
Desember 201826 37826 493-17 500
Januar 201926 13426 978-17 160
Februar 201914 23114 331-24 464
Mars 201918 49318 685-25 706
April 201915 11213 569-21 893
Mai 20198 8558 936-25 285
Juni 20196 0675 144-22 991
Juli 20196 9207 226-22 904
August 20195 6526 403-21 981
September 2019-1 267-2 880-29 458
Oktober 20199 67710 681-23 615
November 201923 04623 204-20 663
Desember 201923 83124 479-21 315
Januar 202019 13819 805-19 861
Februar 202016 67818 693-18 381
Mars 20202 123163-27 906
April 20203 6543 383-20 670
Mai 2020-1 620-1 696-24 873
Juni 2020-10 352-10 189-30 949
Juli 2020-2 176-2 874-27 344
August 2020-3 375-2 732-26 406
September 2020-8 041-8 043-30 625

Tabell 4 
Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner

Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner
Råolje, naturgass og naturlige gasskondensater totaltRåoljeNaturgassNaturlige gasskondensater
UjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
Årstall
2015422 356.197 116.220 676.4 565
2016352 542.187 595.161 129.3 817
2017431 163.223 073.203 105.4 985
2018533 545.261 334.265 435.6 776
2019434 190.251 912.176 534.5 744
 
Månedstall (siste 25 måneder)
September 201844 04150 09124 04325 38419 62924 973369
Oktober 201855 16949 99827 77228 47126 60423 782793
November 201844 79241 69418 07918 47425 58822 1091 125
Desember 201843 99339 94117 14414 82026 68122 141168
Januar 201944 13838 07920 90719 44723 23218 743-
Februar 201938 79438 18917 87319 22320 40618 840515
Mars 201944 39142 14521 49921 38122 21619 143676
April 201935 46136 83721 11520 40914 12714 783219
Mai 201934 22136 82419 74620 12413 83416 228641
Juni 201928 13533 71714 07215 86313 34318 044720
Juli 201930 13031 90318 73818 66610 55812 020834
August 201928 38530 33918 97118 7479 08211 165332
September 201926 57730 23719 70720 7376 2297 885641
Oktober 201934 29631 07720 28120 94313 61612 119399
November 201943 86740 73628 81629 53914 33312 384717
Desember 201945 79441 38330 18725 56615 55812 89149
Januar 202039 66634 06623 54821 76115 28912 270829
Februar 202037 07336 45624 04725 97912 32311 383704
Mars 202028 06926 59115 65015 41912 12510 448294
April 202024 05325 12913 64913 23710 08810 567317
Mai 202023 17725 05716 17616 6706 9338 17468
Juni 202020 76024 94015 54417 6125 2177 102-
Juli 202024 47025 88620 00519 9324 1874 767277
August 202023 67425 34918 37818 3094 9066 025390
September 202022 58225 65015 59316 2296 7848 563205

Tabell 5 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
September 2019September 2020September 2019 - September 2020Hittil i årSeptember 2019 - September 2020
September 2019September 2020
I alt67 46568 4601,5566 350557 877-1,5
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)354--100,04 4685 22917,0
Import utenom skip og oljeplattformer67 11168 4602,0561 883552 647-1,6
 
0 Matvarer og levende dyr4 1825 12422,536 01940 24911,7
00 Levende dyr, utenom gruppe 03162560,714716411,2
01 Kjøtt og kjøttvarer11115943,21 0821 29719,9
02 Meierivarer og egg11916639,11 0901 38026,7
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr39546317,33 7643 9464,8
04 Korn og kornvarer54060211,45 0885 2413,0
05 Grønnsaker og frukt8991 02013,49 42310 77014,3
06 Sukker, sukkervarer og honning15119428,81 1181 29916,1
07 Kaffe, te, kakao, krydderier38650129,82 8853 50021,3
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)7381 25169,65 7246 98622,0
09 Forskjellige matvarer827743-10,25 6995 666-0,6
 
1 Drikkevarer og tobakk9121 10821,47 7619 97528,5
11 Drikkevarer59673122,75 2136 29020,7
12 Tobakk og tobakksvarer31737719,12 5483 68444,6
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer3 5963 416-5,034 96535 7032,1
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå42-45,43331-4,6
22 Oljefrø og oljeholdige frukter155153-1,21 3601 4526,7
23 Rågummi2013-31,9155127-18,2
24 Tømmer, trelast og kork4424829,14 1044 1410,9
25 Papirmasse og papiravfall4131-25,3337318-5,6
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd131838,99110920,1
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler3023030,22 7652 8432,8
28 Malmer og avfall av metall2 3872 123-11,123 74623 9690,9
29 Animalske og vegetabilske råvarer23329124,82 3742 71314,3
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm4 2922 174-49,437 76125 893-31,4
32 Kull, koks og briketter14517420,01 8791 753-6,7
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter4 0041 937-51,631 69223 009-27,4
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte2 0061 333-33,517 99113 821-23,2
34 Gass, naturlig og tilvirket7760-21,9771633-17,8
342 Flytende propan og butan7458-20,9659516-21,7
35 Elektrisk strøm663-95,03 420498-85,4
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks9081 18230,25 8287 43027,5
41 Dyrefett og -oljer43249013,42 6543 22021,3
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert44666649,42 9914 01734,3
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet3026-13,41841935,2
 
5 Kjemiske produkter6 4566 8916,755 09658 7506,6
51 Organiske kjemiske produkter776595-23,36 4585 735-11,2
52 Uorganiske kjemiske produkter423418-1,13 9004 37412,1
53 Farge- og garvestoffer356355-0,12 9563 1737,3
54 Medisiner, farmasøytiske produkter1 6472 06225,214 46916 94617,1
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter65385230,45 6886 73318,4
56 Kunstgjødsel27130412,02 5712 458-4,4
57 Plastråstoffer447437-2,23 8043 748-1,5
58 Plast, halvfabrikata5635986,34 9675 3768,2
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 3211 270-3,910 28210 208-0,7
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale8 9229 5226,780 81980 131-0,9
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn395645,03483829,9
62 Varer av gummi, i.e.n.6947153,04 6554 7211,4
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)7347917,65 8436 0974,3
64 Papir, papp og varer derav70177310,35 8126 1275,4
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer75099232,36 6247 76217,2
66 Varer av ikke-metalliske mineraler9099170,97 5647 474-1,2
67 Jern og stål1 5231 515-0,514 05515 51510,4
68 Metaller, unntatt jern og stål756700-7,56 8885 810-15,7
69 Varer av metaller, i.e.n.2 8163 0648,829 03026 243-9,6
 
7 Maskiner og transportmidler27 97727 513-1,7227 270217 523-4,3
71 Kraftmaskiner og -utstyr1 1601 135-2,118 11114 743-18,6
72 Maskiner for spesielle industrier2 7352 718-0,622 72722 702-0,1
73 Metallbearbeidingsmaskiner2162222,41 5231 455-4,4
74 Andre industrimaskiner og -utstyr3 1813 4969,929 53029 6070,3
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr1 3791 4968,414 01913 823-1,4
76 Telekommunikasjonsapparater2 4482 441-0,320 22020 8743,2
77 Elektriske maskiner og apparater4 0213 970-1,330 19332 9379,1
78 Kjøretøyer for veg7 6698 4189,868 60858 352-14,9
781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer4 9445 3558,339 48634 354-13,0
79 Andre transportmidler5 1683 618-30,022 34023 0293,1
 
8 Forskjellige ferdigvarer10 08611 37812,879 85081 1631,6
81 Prefabrikerte bygninger9591 11916,77 2957 006-4,0
82 Møbler og deler1 4341 5407,312 55412 7481,5
83 Reiseeffekter, vesker og liknende168152-9,41 4861 367-8,0
84 Klær og tilbehør til klær2 3832 5647,616 54416 8211,7
85 Fottøy603586-2,84 8134 254-11,6
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 4921 5644,813 58913 439-1,1
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2842974,42 4412 390-2,1
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.2 7623 55628,821 12723 1389,5
 
9 Andre varer og transaksjoner13415414,89811 0618,2
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.0-.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art3815-62,2360160-55,5
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler061 237,61031220,2
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)9513340,461187042,4

Tabell 6 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
September 2019September 2020September 2019 - September 2020Hittil i årSeptember 2019 - September 2020
September 2019September 2020
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt66 19860 419-8,7666 547573 904-13,9
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)19 70715 593-20,9172 629162 589-5,8
Naturgass (SITC 343)6 2296 7848,9133 02677 851-41,5
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)641205-68,04 5783 083-32,7
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)1 9672-99,96 2734 747-24,3
Fastlandseksport37 65437 8350,5350 041325 633-7,0
 
0 Matvarer og levende dyr9 2179 066-1,679 71580 0810,5
00 Levende dyr, utenom gruppe 035853,5425838,8
01 Kjøtt og kjøttvarer212311,21922088,5
02 Meierivarer og egg6554-17,0606528-12,9
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr8 3908 259-1,673 78673 9460,2
04 Korn og kornvarer37381,1386382-1,1
05 Grønnsaker og frukt2420-13,4146140-4,3
06 Sukker, sukkervarer og honning3419,74832-33,3
07 Kaffe, te, kakao, krydderier5238-27,6350318-9,2
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)437396-9,32 7842 9024,2
09 Forskjellige matvarer18322623,51 3741 56614,0
 
1 Drikkevarer og tobakk9862-36,8786786-0,1
11 Drikkevarer9761-36,9778771-0,9
12 Tobakk og tobakksvarer11-34,481482,7
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer1 5641 74511,614 03514 8315,7
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå28280,3460306-33,4
22 Oljefrø og oljeholdige frukter01189,05744,6
23 Rågummi2367,13128-10,6
24 Tømmer, trelast og kork30733810,02 9943 0692,5
25 Papirmasse og papiravfall2192263,32 0992 1341,7
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd2423-2,4208171-17,9
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler3643783,83 2333 2791,4
28 Malmer og avfall av metall58470520,74 6875 54218,2
29 Animalske og vegetabilske råvarer354220,1317295-7,0
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm31 59127 399-13,3369 722283 921-23,2
32 Kull, koks og briketter30-97,3603-94,6
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter23 79519 107-19,7219 133193 142-11,9
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte3 3593 250-3,341 38827 183-34,3
34 Gass, naturlig og tilvirket7 2147 8629,0146 86089 131-39,3
342 Flytende propan og butan8091 01725,611 96910 551-11,8
35 Elektrisk strøm579430-25,73 6681 645-55,2
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks19825930,91 9272 47828,6
41 Dyrefett og -oljer12216232,31 0261 52248,3
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert2040102,733438515,3
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet56572,55675710,8
 
5 Kjemiske produkter5 4174 913-9,345 51644 664-1,9
51 Organiske kjemiske produkter1 6911 439-14,913 46612 312-8,6
52 Uorganiske kjemiske produkter6757338,66 1606 3282,7
53 Farge- og garvestoffer15818215,81 4741 65112,1
54 Medisiner, farmasøytiske produkter571549-3,94 9655 3597,9
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter14116214,61 2931 4088,9
56 Kunstgjødsel1::::::
57 Plastråstoffer503486-3,44 3614 284-1,8
58 Plast, halvfabrikata121118-1,91 0301 0875,5
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 5581 244-20,212 76712 235-4,2
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale6 9808 13416,565 38164 451-1,4
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn8917,7546520,3
62 Varer av gummi, i.e.n.6057-5,15425878,2
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)14917114,61 2631 44014,1
64 Papir, papp og varer derav484436-10,14 2733 769-11,8
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer13216324,01 2481 40012,1
66 Varer av ikke-metalliske mineraler1671744,11 3521 318-2,6
67 Jern og stål1 1251 25711,811 6939 639-17,6
68 Metaller, unntatt jern og stål4 1485 10723,138 71839 8192,8
69 Varer av metaller, i.e.n.7097617,46 2376 4132,8
 
7 Maskiner og transportmidler8 6606 180-28,669 81762 294-10,8
71 Kraftmaskiner og -utstyr749478-36,16 9295 459-21,2
72 Maskiner for spesielle industrier1 022991-3,08 8718 8930,2
73 Metallbearbeidingsmaskiner5243-16,5483385-20,3
74 Andre industrimaskiner og -utstyr1 5451 310-15,212 84212 8660,2
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr29034619,02 2812 4879,1
76 Telekommunikasjonsapparater51563122,44 7085 0858,0
77 Elektriske maskiner og apparater1 1631 146-1,513 11111 004-16,1
78 Kjøretøyer for veg7718368,56 6506 337-4,7
79 Andre transportmidler2 553400-84,413 9419 778-29,9
 
8 Forskjellige ferdigvarer2 3632 5347,218 91819 3382,2
81 Prefabrikerte bygninger1111218,71 0501 17812,2
82 Møbler og deler25635137,32 0492 1816,4
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1210-17,012084-29,6
84 Klær og tilbehør til klær9782-15,7684557-18,6
85 Fottøy1816-12,8164106-35,8
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 2371 2470,89 4228 869-5,9
88 Fotografiske og optiske artikler, ur3317-48,3201187-6,6
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.60069115,25 2276 17518,1
 
9 Andre varer og transaksjoner11012715,97301 06245,4
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art00-37,311-33,2
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler00229,621-65,8
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)10912715,97271 06145,9

Tabell 7 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.
ImportEksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
September 2019September 2020September 2019September 2020
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt566 350557 877-1,5666 547573 904-13,9
 
Handelsområder
Norden113 739106 415-6,495 14193 606-1,6
EFTA7 4157 4220,16 3585 984-5,9
EU1344 062311 972-9,3533 039341 954-35,8
OECD352 213347 949-1,2541 836435 703-19,6
Utviklingsland107 345118 75410,655 85384 42251,2
MUL - minst utviklede land4 9894 780-4,21 4691 95933,4
 
Verdensdeler og land
Europa372 919364 963-2,1548 559442 886-19,3
Belgia8 8988 9230,328 86421 114-26,9
Danmark32 63231 865-2,429 96823 640-21,1
Estland4 5363 977-12,31 2201 211-0,7
Finland12 83212 620-1,710 2067 672-24,8
Frankrike18 47617 484-5,438 28028 175-26,4
Hellas738631-14,51 2031 54528,4
Irland3 2583 5057,65 1014 424-13,3
Island1 4951 451-2,94 1373 561-13,9
Italia17 68116 658-5,89 2108 449-8,3
Litauen6 7947 84215,44 4505 21817,3
Nederland21 29519 664-7,772 46061 067-15,7
Polen21 85920 774-5,016 02415 914-0,7
Portugal2 3132 221-4,04 4623 817-14,5
Romania3 6583 6640,269089029,0
Russland13 4619 607-28,62 3982 308-3,8
Slovakia2 4442 6187,1373355-4,8
Spania11 88413 24011,414 59310 620-27,2
Storbritannia27 68530 59910,5136 16897 445-28,4
Sveits5 8735 9220,82 2182 4209,1
Sverige65 96659 837-9,350 34858 13615,5
Tsjekkia6 3086 6014,61 5341 519-1,0
Tyrkia5 6296 68818,85 04410 03799,0
Tyskland61 40563 0382,7102 12765 812-35,6
Ungarn2 4623 19129,6568543-4,4
Østerrike5 5994 497-19,72 0991 910-9,0
Andre land i Europa7 7387 8461,44 8145 0845,6
 
Asia105 224112 8317,257 71683 37844,5
Hong Kong783705-10,01 7011 184-30,4
India4 1393 964-4,22 6402 7684,8
Japan10 42211 3619,07 1815 674-21,0
Kina55 69965 40217,418 81545 413141,4
Malaysia2 3292 158-7,31 4351 393-2,9
Singapore2 3513 03929,34 2994 038-6,1
Sør-Korea11 6686 124-47,57 1779 33630,1
Taiwan3 6783 7020,71 4341 5417,5
Thailand2 5912 561-1,22 1732 085-4,0
Vietnam4 8446 08225,61 3461 4507,7
Andre land i Asia6 7207 73315,19 5158 496-10,7
 
Nord- og Mellom-Amerika63 24555 940-11,640 71831 286-23,2
Canada12 29913 4369,26 2904 850-22,9
USA47 08939 204-16,731 14423 640-24,1
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika3 8573 300-14,43 2842 796-61,0
 
Sør-Amerika13 19613 9916,04 6144 6310,4
Brasil8 8229 6849,83 1102 842-8,6
Chile1 1031 1342,87421 02538,1
Peru1 3731 122-18,36411681,3
Andre land i Sør-Amerika1 8982 0518,1698648-7,2
 
Afrika9 7048 904-8,213 2819 858-25,8
Angola1 4481 080-25,4343998191,0
Botswana13594-30,410-100,0
Sør-Afrika2 3011 645-28,51 490726-51,3
Andre land i Afrika5 8206 0854,611 4478 134-28,9
 
Oseania2 0621 248-39,51 6581 86512,5
Australia1 707851-50,11 2551 60527,9
New Zealand35239411,9299204-31,8
Andre land i Oseania330,010456-46,2

Tabell 8 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
September 2019September 2020September 2019September 2020
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt561 883552 647-1,6350 041325 633-7,0
 
Handelsområder
Norden112 925106 381-5,866 73662 549-6,3
EFTA7 3897 4020,26 1545 984-2,8
EU1343 082311 281-9,3228 022193 270-15,2
OECD350 412345 714-1,3237 680225 024-5,3
Utviklingsland105 717116 40710,151 70949 451-4,4
MUL - minst utviklede land4 9894 780-4,21 4691 93131,4
 
Verdensdeler og land
Europa371 019362 728-2,2244 374231 897-5,1
Belgia8 8988 9230,311 8149 958-15,7
Danmark31 96431 860-0,323 37820 664-11,6
Estland4 5363 977-12,31 2201 211-0,7
Finland12 83212 612-1,75 5966 1489,9
Frankrike18 47617 474-5,411 50310 838-5,8
Hellas738631-14,57991 50288,0
Irland3 2583 4626,34 1283 598-12,8
Island1 4701 430-2,73 9343 561-9,5
Italia17 66116 658-5,76 9016 397-7,3
Litauen6 7887 82615,33 5974 15615,5
Nederland21 29519 449-8,735 42534 824-1,7
Polen21 61820 379-5,713 91014 5824,8
Portugal2 3132 221-4,03 7483 541-5,5
Romania3 6583 6640,269089029,0
Russland13 4619 607-28,62 3772 231-6,1
Slovakia2 4442 6187,1373355-4,8
Spania11 88413 24011,49 7148 387-13,7
Storbritannia27 68330 51310,230 99528 145-9,2
Sveits5 8735 9220,82 2182 4209,1
Sverige65 94559 837-9,333 34731 584-5,3
Tsjekkia6 3086 6014,61 5341 519-1,0
Tyrkia4 8345 2528,65 0444 274-15,3
Tyskland61 38363 0382,724 65723 811-3,4
Ungarn2 4623 19129,6568543-4,4
Østerrike5 5994 497-19,72 0991 910-9,0
Andre land i Europa7 6387 8462,74 8054 8480,9
 
Asia102 767109 8726,953 60151 660-3,6
Hong Kong783705-10,01 4041 109-21,0
India4 1393 964-4,22 0602 32813,0
Japan10 42211 1236,77 1815 674-21,0
Kina54 97665 18418,616 67317 0942,5
Malaysia2 3292 158-7,31 4351 393-2,9
Singapore1 9562 46225,94 1353 912-5,4
Sør-Korea10 3284 855-53,06 7577 2226,9
Taiwan3 6783 7020,71 4341 5417,5
Thailand2 5912 561-1,22 1732 085-4,0
Vietnam4 8445 42512,01 3461 4507,7
Andre land i Asia6 7217 73315,19 0037 852-12,8
 
Nord- og Mellom-Amerika63 13455 904-11,533 74026 485-21,5
Canada12 29913 4369,25 0932 733-46,3
USA47 08939 204-16,726 61721 532-19,1
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika3 7463 264-12,92 0302 2209,4
 
Sør-Amerika13 19613 9916,04 3424 3670,6
Brasil8 8229 6849,82 9462 842-3,5
Chile1 1031 1342,863476120,0
Peru1 3731 122-18,36411681,3
Andre land i Sør-Amerika1 8982 0518,1698648-7,2
 
Afrika9 7048 904-8,212 3729 670-21,8
Angola1 4481 080-25,4343986187,5
Botswana13594-30,410-100,0
Sør-Afrika2 3011 645-28,5644566-12,1
Andre land i Afrika5 8206 0854,611 3848 118-28,7
 
Oseania2 0621 248-39,51 6131 555-3,6
Australia1 707851-50,11 2551 3054,0
New Zealand35239411,9299204-31,8
Andre land i Oseania330,05946-22,0

Tabell 9 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
September 2020
Total importMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
1Tall for EU er uten Storbritania fra Februar 2020.
I alt557 87740 2499 97535 70325 8937 43058 75080 131217 52381 1631 061
 
EU (inkl. Norden)1311 97224 0828 81113 24713 2472 96839 35652 815117 77538 6351 037
Norden106 4158 6712 7397 0148 6221 74711 84020 98030 21613 627959
Utviklingsland118 7549 1641699 0254 6991 6093 56412 33348 23029 9528
Russland9 607875187712 5051 6771 3192 1821361221
India3 964621250228191 0894029780
Japan11 361831024304434 2965 7487540
Kina65 4028491194261 4897 81236 31818 7301
Singapore3 0391902011741472 3543440
Sør-Korea6 12432025932363354 7747080
USA39 2048612162383 2945746 6811 87520 2945 1664
Canada13 4361951111 4408403071449263651
Brasil9 6842 69315 630733089226252527
Sør-Afrika1 6454303964101814104388100

Tabell 10 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
September 2020
Total eksportMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
1Tall for EU er uten Storbritannia fra Februar 2020.
I alt573 90480 08178614 831283 9212 47844 66464 45162 29419 3381 062
 
EU (inkl. Norden)1341 95449 21740211 406170 7701 45021 94945 77431 6929 168127
Norden93 60613 4922803 74541 2288766 97912 12810 6184 24219
Utviklingsland84 42210 171271 70742 15630012 7325 0209 7032 6070
Russland2 308575170241974648681261
India2 7681903138240675699166710
Japan5 6742 92217028828466007931520
Kina45 4132 8761680829 261196 8111 6043 3117080
Singapore4 0384207281222012271 9284380
Sør-Korea9 3362 3042752 400314021 7421 7875920
USA23 6405 3522473252 3264583 3602 4596 3772 7360
Canada4 850578732 714242104476981690
Brasil2 842403245146435319622500
Sør-Afrika72615309216111748154280

Tabell 11 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke.

Fastlandseksport etter produksjonsfylke.1
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
September 2019September 2020September 2019 - September 2020Hittil i årSeptember 2019 - September 2020
September 2019September 2020
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet37 65437 8350,5350 041325 633-7,0
 
Produksjonsfylke
Viken.2 570..25 219.
Østfold (-2019)1 321--100,012 841--100,0
Akershus (-2019)852--100,06 622--100,0
Telemark (-2019)2 161-65,017 348--100,0
Oslo60975724,35 6536 66317,9
Innlandet.1 140..8 165.
Hedmark (-2019)396--100,03 625--100,0
Oppland (-2019)664--100,05 458--100,0
Vestfold og Telemark.3 138..29 631.
Vestfold (-2019)1 480--100,016 832--100,0
Telemark (-2019)2 161--100,017 348--100,0
Agder.3 435..30 444.
Aust-Agder (-2019)267--100,02 478--100,0
Vest-Agder (-2019)3 162--100,026 595--100,0
Rogaland2 9443 0955,130 92828 300-8,5
Vestland.6 368..54 712.
Hordaland (-2019)5 213--100,057 351--100,0
Sogn og Fjordane (-2019)903--100,09 920--100,0
Møre og Romsdal3 7783 8872,933 21231 092-6,4
Trøndelag - Trööndelage2 2222 2672,019 91821 5288,1
Sør-Trøndelag (-2017)......
Nord-Trøndelag (-2017)......
Nordland2 7552 7941,422 60021 742-3,8
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku.1 527..12 892.
Troms - Romsa (-2019)968--100,08 031--100,0
Finnmark - Finnmárku (-2019)720--100,05 775--100,0
Svalbard3--100,0590-100,0
Jan Mayen--.--.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 3661 3982,311 85310 158-14,3
Reeksport av varer produsert i utlandet4 1184 2072,237 58935 661-5,1
Uoppgitt fylke7671 25263,26 8529 42737,6

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
September 2020
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer, tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe 03 av SITC 0)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 5-9)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet37 8359 1288 2592 0044 81721 887
 
Produksjonsfylke1
Viken2 5702061224812 114
Oslo757572411658
Innlandet1 1402041512967
Vestfold og Telemark3 13828-855842 442
Agder3 43517849-3 369
Rogaland3 0955144082279371 416
Vestland6 3681 4481 3892622 6801 978
Møre og Romsdal3 8871 7251 5991241221 916
Trøndelag - Trööndelage2 2671 4211 4071080738
Nordland2 7941 5511 420204-1 039
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku1 5271 4401 43821-66
Svalbard------
Jan Mayen------
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 39852247136543377
Reeksport av varer produsert i utlandet4 207843439554 029
Uoppgitt fylke1 25294668011 076

Import og eksport, alle  land og varenummer (HS) for årene 1988 - 2019. Komplette datasett for nedlasting (CSV)

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges varehandel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om import og eksport av varer, samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.


Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.  Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter. 

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit,  kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av  salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til  risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke

Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.            

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for  eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i  utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art  og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification  - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity),  der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer. 

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land -  MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.
(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia;  Afrika unntatt Sør-Afrika;  Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandelstatistikk

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Nøyaktighet og Pålitelighet.

Internasjonal rapportering

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i  utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

 Utover dette inngår tallene også i:

  • Eksport av laks, ukestall for lakseeksport publiseres i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense (FOB-verdi) mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense (CIF og FOB-verdi, se Definisjoner. Statistisk verdi).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).
Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2015 ). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

 

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform

Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia

Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og det britisk importstatistikk.

Både utskilling av etan, propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen går bort. Antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia enn den som ankommer landet i rør.  Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

 

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm

Informasjon om strøm mottas fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved at netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet avleses hver time og aggregeres for måneden. Den månedlige systemprisen fra Nordpool anvendes for import og eksport med alle land Norge har utveksling av elektrisk strøm mot.

 

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at  informasjonen kan publiseres på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger.

Kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, praktiseres i utenrikshandel med varer først når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og selv ber om det. Eksportør/importør kan kreve konfidensialitet når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen fra/til et gitt land, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder, mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er konfidensiell. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling er berørt av konfidensialitet på svært aggregert nivå.

 

 

 

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet  korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon  er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC  - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

 

Revisjon

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

Analyser, artikler og publikasjoner

Handelsunderskuddet vedvarer

Handelsunderskuddet vedvarer

Publisert 15. oktober 2020

Vareeksporten i september 2020 var på 60,4 milliarder kroner, 8,7 prosent lavere enn i tilsvarende måned i fjor. Med en importverdi på 68,5 milliarder kroner resulterte dette i den femte måneden på rad med underskudd i Norges utenrikshandel med varer.

Les artikkelen
Ukentlig statistikk over utenrikshandel

Ukentlig utenrikshandelsstatistikk

Publisert 18. september 2020

SSB publiserer tall på utenrikshandel løpende under koronakrisen. De ukentlige tallene SSB kan lage for utenrikshandelen er basert på utvalgte deler av norsk eksport og import av varer. Her finner du en visualisering av tallene.

Les artikkelen
Eksporten opp i starten av august

Eksporten opp i starten av august

Publisert 14. august 2020

Norsk eksport av varer økte som vanlig etter feriemåneden juli. Fra uke 31 til 32 var verdiveksten på nesten 40 prosent, men eksporten var fortsatt lavere enn i fjor om man ser flere uker i sammenheng. I ukene 29 til 31 var verdien 2,9 prosent under fjoråret.

Les artikkelen
Fortsatt nedgang i våpeneksporten i fjor

Fortsatt nedgang i våpeneksporten i fjor

Publisert 2. mars 2020

Norge eksporterte våpen for 1,9 milliarder kroner i 2019, over 600 millioner kroner mindre enn året før og nær 1,5 milliarder kroner mindre enn toppåret 2017. Det er land utenfor Nato som i størst grad står for nedgangen.

Les artikkelen

Norges viktigste handelspartnere

Publisert 30. januar 2018

I 2019 importerte og eksporterte Norge varer for henholdsvis 756 og 904 milliarder kroner. EU-landene, Kina og USA er de viktigste handelspartnerne for Norge.

Les artikkelen
Norges varehandel med utlandet

Norges varehandel med utlandet

Publisert 15. november 2019

Hvilke land importerer vi mest fra og hva slags varer er det snakk om? Og hvor eksporterer vi mest – og hva? Denne interaktive visualiseringen gir deg svaret.  

Les artikkelen
Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2020

Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2020

Publisert 17. februar 2020

Varefortegnelsen er i samsvar med varespesifikasjonene i tolltariffen. Denne bygger igjen på den internasjonale statistikk- og tollnomenklatur, Det harmoniserte system (HS). Det er under utformingen av varefortegnelsen også tatt omsyn til FNs Standard International Trade Classification (SITC-Rev. 4).

Les artikkelen

Finn fram i utenrikshandelsstatistikk med varer

Publisert 17. september 2015Les artikkelen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB