432738
/utenriksokonomi/statistikker/muh/maaned
432738
statistikk
2021-03-15T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

25,1

handelsoverskuddet i februar 2021

Utenrikshandel med varer1
Milliarder kronerEndring i prosentMilliarder kroner - hittil i årEndring i prosent - hittil i år
Februar 2021Januar 2021 - Februar 2021Februar 2020 - Februar 2021Februar 2021Februar 2020 - Februar 2021
1Tallene for skip og oljeplattformer er, grunnet metoden for datainnsamling, ikke fullstendige ved publisering av månedstall. I ettertid vil derfor handelen med disse varene i noen tilfeller kunne medføre større endringer av tallene. For å se betydningen skip og oljeplattformer har for handelen, se tabell 1-3.
Eksport83,06,212,6161,17,4
Råolje23,1-1,5-6,646,6-2,6
Naturgass20,911,199,539,781,1
Naturlige gasskondensater0,2-37,4-77,30,4-73,0
Skip og oljeplattformer0,7.2 760,90,7545,1
Fastlandseksport38,17,31,173,7-6,1
Fisk8,46,6-5,916,3-11,3
 
Import57,94,0-0,8113,6-5,1
Skip og oljeplattformer1,63 104,1-23,01,6-41,8
 
Handelsbalansen25,111,863,747,556,9
Handelsbalansen fastland-18,29,32,2-38,30,3

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total importVarer utenom skip og oljeplattformerSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2016629 042609 376.19 666-
2017684 335661 447.12 67410 214
2018710 330707 163.3 168-
2019757 902750 361.7 541-
2020762 752754 291.7 775686
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Februar 201962 23161 91967 234312-
Mars 201966 84266 25660 966586-
April 201962 23161 44162 520790-
Mai 201967 16767 00163 616167-
Juni 201960 01259 97659 46236-
Juli 201959 86059 32762 360533-
August 201959 90459 12662 144778-
September 201967 46567 11164 823354-
Oktober 201966 89765 71362 4821 184-
November 201963 05462 50259 177553-
Desember 201961 60060 26463 4961 337-
Januar 202061 30860 56264 1017460
Februar 202058 40256 36459 2882 0380
Mars 202069 07868 88962 9301890
April 202055 39055 34356 408480
Mai 202057 73957 40754 4213310
Juni 202066 58466 12165 6744640
Juli 202060 46960 10863 6673610
August 202062 01659 28762 6162 043686
September 202068 88868 88866 34200
Oktober 202067 81167 61764 0051940
November 202071 13969 79365 9841 3460
Desember 202063 92863 91267 310160
Januar 202155 68155 63258 917490
Februar 202157 92456 35461 2131 5700

Tabell 2 
Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total eksportVarer utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2016751 583739 078.386 536.12 506-
2017863 624849 329.418 165.14 295-
20181 000 272991 771.458 226.8 501-
2019914 652907 117.472 926.7 536-
2020773 154768 410.442 289.4 7440
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Februar 201976 46276 25075 95237 45538 352212-
Mars 201985 33484 94179 27840 54937 652394-
April 201977 34475 01077 61139 54940 5022 334-
Mai 201976 02275 93679 66341 71541 76686-
Juni 201966 07965 12072 33336 98537 891959-
Juli 201966 77966 55370 26436 42438 998226-
August 201965 55665 52969 50837 14539 06527-
September 201966 19864 23170 72437 65439 0491 967-
Oktober 201976 57476 39469 97242 09838 463180-
November 201986 10185 70680 55241 83939 989395-
Desember 201985 43184 74280 30838 94839 411689-
Januar 202076 25476 17569 18440 76239 435790
Februar 202073 70373 68070 62937 73937 897230
Mars 202067 35465 21559 98040 97837 3822 1390
April 202050 91250 59453 14034 90935 9773180
Mai 202050 92950 52254 75832 62234 6674070
Juni 202056 67156 37160 75335 97134 9423000
Juli 202061 33660 27764 32632 76235 1071 0590
August 202058 77458 36463 61233 00436 6494100
September 202059 32059 31863 18737 76936 91620
Oktober 202070 52970 52565 83039 50837 04740
November 202071 33471 33467 78136 83636 05600
Desember 202076 03976 03670 48939 42938 29330
Januar 202178 09878 09872 85335 55236 27100
Februar 202182 97982 32180 07338 13838 6106580

Tabell 3 
Handelsbalansen for varer. Millioner kroner

Handelsbalansen for varer. Millioner kroner
Eksport-importEksport-import (begge utenom skip og oljeplattformer)Fastlandseksport - import utenom skip og oljeplattformer
Årstall
2016122 541129 701-222 841
2017179 289187 882-243 281
2018289 941284 608-248 936
2019156 750156 755-277 435
202010 40214 119-312 002
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Februar 201914 23114 331-24 464
Mars 201918 49318 685-25 706
April 201915 11213 569-21 893
Mai 20198 8558 936-25 285
Juni 20196 0675 144-22 991
Juli 20196 9207 226-22 904
August 20195 6526 403-21 981
September 2019-1 267-2 880-29 458
Oktober 20199 67710 681-23 615
November 201923 04623 204-20 663
Desember 201923 83124 479-21 315
Januar 202014 94615 613-19 800
Februar 202015 30117 316-18 626
Mars 2020-1 725-3 674-27 911
April 2020-4 478-4 749-20 434
Mai 2020-6 810-6 885-24 786
Juni 2020-9 914-9 750-30 150
Juli 2020867170-27 346
August 2020-3 242-923-26 284
September 2020-9 568-9 570-31 119
Oktober 20202 7182 908-28 109
November 20201941 541-32 957
Desember 202012 11112 124-24 483
Januar 202122 41722 466-20 080
Februar 202125 05425 967-18 216

Tabell 4 
Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner

Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner
Råolje, naturgass og naturlige gasskondensater totaltRåoljeNaturgassNaturlige gasskondensater
UjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
Årstall
2016352 542.187 595.161 129.3 817
2017431 163.223 073.203 105.4 985
2018533 545.261 334.265 435.6 776
2019434 190.251 912.176 534.5 744
2020326 122.209 115.113 471.3 536
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Februar 201938 79437 55717 87318 74020 40618 300515
Mars 201944 39142 91721 49921 13322 21619 042676
April 201935 46137 02221 11520 85014 12715 758219
Mai 201934 22137 43819 74620 97813 83416 637641
Juni 201928 13533 93114 07215 46013 34318 250720
Juli 201930 13032 45918 73819 79210 55811 910834
August 201928 38529 88718 97118 6889 08210 955332
September 201926 57730 68719 70720 9726 2297 929641
Oktober 201934 29630 72320 28119 82513 61612 103399
November 201943 86739 76828 81628 33514 33311 635717
Desember 201945 79441 21730 18726 60715 55813 07549
Januar 202035 41330 50523 14121 05911 4439 434829
Februar 202035 94134 34224 77125 76210 4669 256704
Mars 202024 23723 47012 52812 20611 4159 785294
April 202015 68416 5069 5539 5115 8156 560317
Mai 202017 90019 74912 30613 3195 5266 71068
Juni 202020 40024 71814 78016 2945 6207 7600
Juli 202027 51529 72719 59720 8657 6418 621277
August 202025 36026 72317 62217 5297 3488 843390
September 202021 54924 91914 08314 8487 2629 231205
Oktober 202031 01727 63320 25919 69010 4219 256337
November 202034 49831 16619 46819 07715 01812 12012
Desember 202036 60732 90321 00718 43115 49712 951103
Januar 202142 54636 72623 50021 39418 79215 621255
Februar 202144 18242 00023 14624 01020 87618 368160

Tabell 5 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Februar 2020Februar 2021Februar 2020 - Februar 2021Hittil i årFebruar 2020 - Februar 2021
Februar 2020Februar 2021
I alt58 40257 924-0,8119 709113 605-5,1
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)2 0381 570-23,02 7841 619-41,8
Import utenom skip og oljeplattformer56 36456 3540,0116 926111 986-4,2
 
0 Matvarer og levende dyr3 9133 844-1,88 4868 6201,6
00 Levende dyr, utenom gruppe 031711-33,82923-20,1
01 Kjøtt og kjøttvarer10318479,221936968,4
02 Meierivarer og egg13815713,12612869,7
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr697308-55,81 5161 255-17,2
04 Korn og kornvarer4705047,11 0121 0342,2
05 Grønnsaker og frukt1 0591 1357,22 2032 3195,3
06 Sukker, sukkervarer og honning13816720,626630514,5
07 Kaffe, te, kakao, krydderier32936310,37107708,5
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)49458117,71 2501 38811,0
09 Forskjellige matvarer468435-7,01 020870-14,8
 
1 Drikkevarer og tobakk78797223,51 4731 90829,5
11 Drikkevarer5355706,51 0411 0531,1
12 Tobakk og tobakksvarer25140259,743285598,0
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer4 3404 5103,98 0088 1231,4
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå42-33,595-46,0
22 Oljefrø og oljeholdige frukter262215-17,8417395-5,2
23 Rågummi6963,7111754,6
24 Tømmer, trelast og kork37948929,272390925,8
25 Papirmasse og papiravfall314442,774796,9
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd1010-5,02620-24,4
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler26833625,36286595,0
28 Malmer og avfall av metall3 0983 1130,55 5795 527-0,9
29 Animalske og vegetabilske råvarer2832912,7540511-5,5
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm3 5831 875-47,78 0114 528-43,5
32 Kull, koks og briketter179143-20,1390306-21,6
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter3 1341 281-59,17 0063 471-50,5
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte1 4471 087-24,93 3771 947-42,4
34 Gass, naturlig og tilvirket14495-34,0235203-13,5
342 Flytende propan og butan12571-43,3173169-2,2
35 Elektrisk strøm126356182,538154843,9
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks44350013,01 0851 64651,7
41 Dyrefett og -oljer20698-52,348158421,6
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert22437868,45761 02377,5
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet1224101,9283939,7
 
5 Kjemiske produkter5 9946 3375,712 10712 2391,1
51 Organiske kjemiske produkter781651-16,61 3661 308-4,2
52 Uorganiske kjemiske produkter475463-2,51 007921-8,6
53 Farge- og garvestoffer3203313,55966153,1
54 Medisiner, farmasøytiske produkter1 8271 689-7,53 4203 278-4,1
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter62280228,81 2531 47417,6
56 Kunstgjødsel269250-7,2502455-9,3
57 Plastråstoffer4074428,67998556,9
58 Plast, halvfabrikata503496-1,3988975-1,3
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt7891 21253,52 1742 3578,4
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale7 6868 0314,515 76415 306-2,9
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn434914,98511231,7
62 Varer av gummi, i.e.n.4865278,4951942-0,9
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)59572622,11 1801 39618,3
64 Papir, papp og varer derav635627-1,21 3231 284-2,9
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer65980822,71 3601 55013,9
66 Varer av ikke-metalliske mineraler7817820,11 5411 493-3,1
67 Jern og stål1 3861 148-17,22 8652 271-20,7
68 Metaller, unntatt jern og stål6741 00649,21 5141 68010,9
69 Varer av metaller, i.e.n.2 4272 357-2,94 9444 578-7,4
 
7 Maskiner og transportmidler22 84222 739-0,447 04243 407-7,7
71 Kraftmaskiner og -utstyr1 229713-42,03 5151 732-50,7
72 Maskiner for spesielle industrier2 2872 040-10,84 6634 007-14,1
73 Metallbearbeidingsmaskiner155142-8,730737221,2
74 Andre industrimaskiner og -utstyr2 9383 1216,25 8025 641-2,8
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr1 3111 56119,02 9993 2498,3
76 Telekommunikasjonsapparater1 8382 20119,74 3284 84612,0
77 Elektriske maskiner og apparater3 1963 4548,16 6276 8122,8
78 Kjøretøyer for veg7 1077 2862,513 55713 6420,6
781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer4 2464 6469,48 1798 8247,9
79 Andre transportmidler2 7802 222-20,15 2453 107-40,8
 
8 Forskjellige ferdigvarer8 6909 0333,917 49417 6711,0
81 Prefabrikerte bygninger69777411,11 4471 4570,7
82 Møbler og deler1 4531 5597,32 7692 9516,6
83 Reiseeffekter, vesker og liknende151130-13,8315267-15,1
84 Klær og tilbehør til klær1 6891 88211,43 6403 7633,4
85 Fottøy508491-3,5991901-9,1
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 5271 362-10,83 0872 664-13,7
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2682794,35335442,2
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.2 3972 5566,74 7135 1248,7
 
9 Andre varer og transaksjoner12584-32,8239158-34,0
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art3112-60,35924-60,4
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler311229,0512148,8
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)9060-32,9175122-30,1

Tabell 6 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Februar 2020Februar 2021Februar 2020 - Februar 2021Hittil i årFebruar 2020 - Februar 2021
Februar 2020Februar 2021
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt73 70382 97912,6149 957161 0777,4
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)24 77123 146-6,647 91346 646-2,6
Naturgass (SITC 343)10 46620 87699,521 90939 66881,1
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)704160-77,31 532414-73,0
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)236582 760,9102658545,1
Fastlandseksport37 73938 1381,178 50173 690-6,1
 
0 Matvarer og levende dyr9 5329 000-5,619 55917 442-10,8
00 Levende dyr, utenom gruppe 032499,21611-30,9
01 Kjøtt og kjøttvarer2421-10,35343-18,6
02 Meierivarer og egg545910,412195-21,5
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr8 9668 434-5,918 43216 345-11,3
04 Korn og kornvarer4430-32,38367-18,8
05 Grønnsaker og frukt131618,8273114,9
06 Sukker, sukkervarer og honning63-40,296-32,8
07 Kaffe, te, kakao, krydderier5226-49,69752-46,4
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)242218-9,94754821,5
09 Forskjellige matvarer13018744,324731025,4
 
1 Drikkevarer og tobakk14766-55,2235116-50,5
11 Drikkevarer14664-55,9233114-50,9
12 Tobakk og tobakksvarer1212,2222,6
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer1 5771 7138,63 3253 5135,6
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå6857-15,6186156-16,0
22 Oljefrø og oljeholdige frukter11-16,711-15,9
23 Rågummi3572,25735,6
24 Tømmer, trelast og kork3493531,3675661-2,2
25 Papirmasse og papiravfall21925215,246955718,9
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd1814-23,84030-24,7
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler345324-6,3719633-11,9
28 Malmer og avfall av metall55367722,51 1761 41120,0
29 Animalske og vegetabilske råvarer223138,056583,5
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm42 23650 03918,583 88997 52616,3
32 Kull, koks og briketter10-98,821-69,0
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter29 75026 883-9,657 99053 238-8,2
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte4 2363 546-16,38 4666 112-27,8
34 Gass, naturlig og tilvirket12 34122 58483,025 52642 63667,0
342 Flytende propan og butan1 7771 501-15,53 3782 618-22,5
35 Elektrisk strøm144573296,53711 651345,5
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks247228-7,6478474-0,9
41 Dyrefett og -oljer10315147,72512728,5
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert757-90,711062-43,7
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet69701,111714019,5
 
5 Kjemiske produkter4 9465 1233,610 16510 3752,1
51 Organiske kjemiske produkter1 5561 353-13,03 1442 767-12,0
52 Uorganiske kjemiske produkter69478012,41 3701 4687,1
53 Farge- og garvestoffer14817920,831735010,2
54 Medisiner, farmasøytiske produkter710519-27,01 2411 051-15,3
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter1421537,629040339,0
56 Kunstgjødsel1::::::
57 Plastråstoffer46359628,89701 11715,2
58 Plast, halvfabrikata132120-9,5240220-8,3
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 1011 42429,32 5923 00015,7
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale7 0567 4014,914 12814 3861,8
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn91566,2162239,4
62 Varer av gummi, i.e.n.8360-27,3146108-25,8
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)1601706,43293413,5
64 Papir, papp og varer derav38547122,1840827-1,5
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer12716428,83033236,5
66 Varer av ikke-metalliske mineraler13114510,52682721,5
67 Jern og stål1 0781 1436,02 0832 2397,5
68 Metaller, unntatt jern og stål4 3734 5514,18 7758 9301,8
69 Varer av metaller, i.e.n.709684-3,61 3671 323-3,2
 
7 Maskiner og transportmidler5 8807 28924,013 39312 966-3,2
71 Kraftmaskiner og -utstyr68997541,31 4641 70916,7
72 Maskiner for spesielle industrier899788-12,31 7871 644-8,0
73 Metallbearbeidingsmaskiner5038-24,510171-29,9
74 Andre industrimaskiner og -utstyr1 3921 359-2,32 9122 477-14,9
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr21634057,046672455,3
76 Telekommunikasjonsapparater549473-13,91 088966-11,2
77 Elektriske maskiner og apparater9501 38645,92 0502 42118,1
78 Kjøretøyer for veg7747831,21 5341 5511,1
79 Andre transportmidler3601 148218,91 9921 403-29,5
 
8 Forskjellige ferdigvarer1 9602 0092,54 5644 037-11,5
81 Prefabrikerte bygninger1101122,1252225-10,7
82 Møbler og deler25030321,452460315,2
83 Reiseeffekter, vesker og liknende91014,6172226,5
84 Klær og tilbehør til klær627115,3125123-2,1
85 Fottøy121529,5243127,0
87 Vitenskapelige og tekniske instrument962921-4,31 9361 744-9,9
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2216-29,04737-21,0
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.5345615,01 6381 252-23,6
 
9 Andre varer og transaksjoner122110-10,12212429,8
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art01394,002847,4
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler014 027,3045 415,2
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)122108-11,32202367,1

Tabell 7 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.
ImportEksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Februar 2020Februar 2021Februar 2020Februar 2021
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt119 709113 605-5,1149 957161 0777,4
 
Handelsområder
Norden23 82521 645-9,224 38323 489-3,7
EFTA1 4861 464-1,51 4561 4630,5
EU168 82162 560-9,198 10887 733-10,6
OECD74 75270 534-5,6114 596122 8307,2
Utviklingsland24 51625 4713,922 45827 64123,1
MUL - minst utviklede land74483412,1302832175,5
 
Verdensdeler og land
Europa78 58073 977-5,9115 995124 2007,1
Belgia1 9132 22216,26 1997 72024,5
Danmark7 3615 586-24,15 7065 153-9,7
Estland7838093,3275266-3,3
Finland2 7962 617-6,41 9081 591-16,6
Frankrike3 9283 626-7,77 0019 64937,8
Hellas10815442,62342340,0
Irland863668-22,61 272930-26,9
Island302188-37,7922843-8,6
Italia3 4343 5142,32 0081 870-6,9
Litauen1 4781 5263,21 409820-41,8
Nederland3 8753 8960,515 07414 303-5,1
Polen3 8503 9191,83 2583 69013,3
Portugal506475-6,1670499-25,5
Romania662479-27,6166163-1,8
Russland2 2822 136-6,43173262,8
Slovakia513469-8,6719838,0
Spania2 8053 0388,32 5522 526-1,0
Storbritannia7 3325 936-19,029 77632 1708,0
Sveits1 1741 2627,553261916,4
Sverige13 24313 173-0,515 71015 7510,3
Tsjekkia1 3831 314-5,0406314-22,7
Tyrkia1 7991 317-26,81 8951 807-4,6
Tyskland13 00512 287-5,516 93921 33125,9
Ungarn52876344,5124120-3,2
Østerrike907889-2,0410314-23,4
Andre land i Europa1 7501 714-2,11 1611 093-5,9
 
Asia23 13025 0768,421 94425 43615,9
Hong Kong1381444,3257208-19,1
India8519228,345450711,7
Japan2 1392 1872,21 1991 42518,8
Kina12 05615 39327,712 51917 85842,6
Malaysia414408-1,4524210-59,9
Singapore1 320407-69,21 129414-63,3
Sør-Korea2 4981 650-33,92 4971 825-26,9
Taiwan7477895,639745815,4
Thailand510464-9,0630496-21,3
Vietnam1 0411 21516,733238917,2
Andre land i Asia1 4161 4975,72 0061 646-17,9
 
Nord- og Mellom-Amerika11 87510 339-12,97 5446 316-16,3
Canada3 1403 4489,81 3251 104-16,7
USA8 0976 330-21,85 2674 420-16,1
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika638561-12,1952792-81,3
 
Sør-Amerika2 9362 263-22,91 0881 1858,9
Brasil2 0961 408-32,879388611,7
Chile274251-8,415117113,2
Peru15025469,317185,9
Andre land i Sør-Amerika416350-15,9127110-13,4
 
Afrika2 9961 653-44,83 0433 0520,3
Angola97-22,2155422172,3
Botswana81587,500.
Sør-Afrika41966057,512092-23,3
Andre land i Afrika2 560971-62,12 7682 538-8,3
 
Oseania19329753,9343889159,2
Australia12820761,7301275-8,6
New Zealand658936,93330-9,1
Andre land i Oseania01.95846 388,9

Tabell 8 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Februar 2020Februar 2021Februar 2020Februar 2021
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt116 926111 986-4,278 50173 690-6,1
 
Handelsområder
Norden23 81121 645-9,114 53115 0823,8
EFTA1 4781 464-0,91 4561 383-5,0
EU168 65862 560-8,949 24142 409-13,9
OECD73 76270 533-4,454 27550 533-6,9
Utviklingsland23 74724 6003,612 45612 8923,5
MUL - minst utviklede land74483412,1284832193,0
 
Verdensdeler og land
Europa77 59073 976-4,755 66851 903-6,8
Belgia1 9132 22216,22 8612 499-12,7
Danmark7 3565 586-24,15 0014 667-6,7
Estland7838093,3275266-3,3
Finland2 7962 617-6,41 2781 238-3,1
Frankrike3 9183 626-7,52 8552 195-23,1
Hellas10815442,62342340,0
Irland820668-18,5967930-3,8
Island293188-35,8922763-17,2
Italia3 4343 5142,31 7081 516-11,2
Litauen1 4701 5263,87908143,0
Nederland3 7803 8963,18 3187 417-10,8
Polen3 8503 9191,83 1993 3043,3
Portugal506475-6,1670499-25,5
Romania662479-27,6166163-1,8
Russland2 2822 136-6,43173262,8
Slovakia513469-8,6719838,0
Spania2 8053 0388,32 0801 878-9,7
Storbritannia7 2465 934-18,17 9395 837-26,5
Sveits1 1741 2627,553261916,4
Sverige13 24313 173-0,57 1988 26214,8
Tsjekkia1 3831 314-5,0406314-22,7
Tyrkia1 0671 31723,48241 24851,5
Tyskland13 00512 287-5,55 3705 289-1,5
Ungarn52876344,5124120-3,2
Østerrike907889-2,0410314-23,4
Andre land i Europa1 7481 715-1,91 1531 093-5,2
 
Asia21 37223 4589,812 58911 569-8,1
Hong Kong1381444,3257208-19,1
India8519228,345450711,7
Japan2 1392 1872,21 1991 42518,8
Kina12 05614 52320,53 7714 24612,6
Malaysia414408-1,4524210-59,9
Singapore832359-56,91 129414-63,3
Sør-Korea1 229950-22,72 0561 825-11,2
Taiwan7477895,639745815,4
Thailand510464-9,0630496-21,3
Vietnam1 0411 21516,733238917,2
Andre land i Asia1 4151 4975,81 8401 391-24,4
 
Nord- og Mellom-Amerika11 83910 339-12,75 7865 671-2,0
Canada3 1403 4489,840646013,3
USA8 0976 330-21,84 8154 420-8,2
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika602561-6,856579140,0
 
Sør-Amerika2 9362 263-22,91 0881 1858,9
Brasil2 0961 408-32,879388611,7
Chile274251-8,415117113,2
Peru15025469,317185,9
Andre land i Sør-Amerika416350-15,9127110-13,4
 
Afrika2 9961 653-44,83 0263 0520,9
Angola97-22,2155422172,3
Botswana81587,500.
Sør-Afrika41966057,512092-23,3
Andre land i Afrika2 560971-62,12 7512 538-7,7
 
Oseania19329753,9343311-9,3
Australia12820761,7301275-8,6
New Zealand658936,93330-9,1
Andre land i Oseania01.96-33,3

Tabell 9 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Februar 2021
Total importMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
1Tall for EU er uten Storbritania fra Februar 2020.
I alt113 6058 6201 9088 1234 5281 64612 23915 30643 40717 671158
 
EU (inkl. Norden)162 5605 2271 6782 8262 8466947 97510 31922 4258 420152
Norden21 6451 6837381 4292 2033772 3804 0745 5693 065127
Utviklingsland25 4711 762391 7361214826772 44611 4636 7442
Russland2 136149229627531131473832190
India92217117001962461012000
Japan2 1871312101113411 5491690
Kina15 393206030002851 4249 1984 2490
Singapore407500003822259820
Sør-Korea1 65070212172941 333400
USA6 330152334247671 6783092 5411 0901
Canada3 4483843 051276256171580
Brasil1 40838808960017445292
Sør-Afrika660128817310316018520

Tabell 10 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Februar 2021
Total eksportMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
1Tall for EU er uten Storbritannia fra Februar 2020.
I alt161 07717 4421163 51397 52647410 37514 38612 9664 037242
 
EU (inkl. Norden)187 7339 991542 53352 4862245 0089 4526 0371 92524
Norden23 4892 8614090811 474901 5842 9862 5579863
Utviklingsland27 6412 749650515 842893 3451 5813 0544681
Russland3268201511474996332
India5075074001671926180
Japan1 4256520412021157178151440
Kina17 858594327513 61381 893777599960
Singapore4148300104028228350
Sør-Korea1 8257100260161295023271150
USA4 4201 1543328162935286341 0727151
Canada1 1041260464533497146500
Brasil88621714001421542481210
Sør-Afrika9230030017122371

Tabell 11 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke.

Fastlandseksport etter produksjonsfylke.1
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Februar 2020Februar 2021Februar 2020 - Februar 2021Hittil i årFebruar 2020 - Februar 2021
Februar 2020Februar 2021
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet37 73938 1381,178 50173 690-6,1
 
Produksjonsfylke
Viken2 4042 74014,05 6225 194-7,6
Østfold (-2019)00.00.
Akershus (-2019)00.00.
Buskerud (-2019)00.00.
Oslo7738064,31 5021 5452,9
Innlandet1 020943-100,02 0051 809-9,8
Hedmark (-2019)00.00.
Oppland (-2019)00.00.
Vestfold og Telemark3 5683 6331,87 2887 126-2,2
Vestfold (-2019)00.00.
Telemark (-2019)00.00.
Agder3 6893 426-7,17 2917 3741,1
Aust-Agder (-2019)00.00.
Vest-Agder (-2019)00.00.
Rogaland3 7783 475-8,07 7066 478-15,9
Vestland6 4956 6272,013 79311 906-13,7
Hordaland (-2019)00.00.
Sogn og Fjordane (-2019)00.00.
Møre og Romsdal3 5093 147-10,38 1296 008-26,1
Trøndelag - Trööndelage2 3242 4284,54 6654 597-1,5
Nordland2 2792 63815,84 8055 1597,4
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku1 7821 426-20,03 4902 643-24,3
Troms - Romsa (-2019)00.00.
Finnmark - Finnmárku (-2019)00.00.
Svalbard00.00.
Jan Mayen00.00.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 1141 55339,42 5523 61141,5
Reeksport av varer produsert i utlandet3 8863 9892,77 7497 8281,0
Uoppgitt fylke1 1181 30716,91 9042 41226,7

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Februar 2021
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer, tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe 03 av SITC 0)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 5-9)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet38 1389 0668 4341 9415 85721 274
 
Produksjonsfylke1
Viken2 7401852224612 308
Oslo806531550698
Innlandet9431721530772
Vestfold og Telemark3 633240957162 798
Agder3 426874103 377
Rogaland3 4756065601911 4731 206
Vestland6 6271 3791 3221373 0752 036
Møre og Romsdal3 1471 6531 54217601 318
Trøndelag - Trööndelage2 4281 5511 5281140763
Nordland2 6381 4121 38218901 037
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku1 4261 3151 30428083
Svalbard000000
Jan Mayen000000
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 55351748838457478
Reeksport av varer produsert i utlandet3 989712333143 871
Uoppgitt fylke1 307276254992930

Import og eksport, alle  land og varenummer (HS) for årene 1988 - 2019. Komplette datasett for nedlasting (CSV)

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges varehandel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om import og eksport av varer, samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.


Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.  Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter. 

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit,  kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av  salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til  risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke

Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.            

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for  eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i  utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art  og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification  - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity),  der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer. 

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land -  MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.
(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia;  Afrika unntatt Sør-Afrika;  Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandelstatistikk

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Nøyaktighet og Pålitelighet.

Internasjonal rapportering

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i  utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

 Utover dette inngår tallene også i:

  • Eksport av laks, ukestall for lakseeksport publiseres i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense, FOB-verdi -  mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense, CIF-verdi (Se  statistisk verdi under Definisjoner).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).

Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2015 ). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

 

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform

Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia

Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og det britisk importstatistikk.

Både utskilling av etan, propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen går bort. Antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia enn den som ankommer landet i rør.  Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

 

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm

Informasjon om strøm mottas fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved at netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet avleses hver time og aggregeres for måneden. Den månedlige systemprisen fra Nordpool anvendes for import og eksport med alle land Norge har utveksling av elektrisk strøm mot.

 

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at  informasjonen kan publiseres på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger.

Kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, praktiseres i utenrikshandel med varer først når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og selv ber om det. Eksportør/importør kan kreve konfidensialitet når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen fra/til et gitt land, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder, mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er konfidensiell. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling er berørt av konfidensialitet på svært aggregert nivå.

 

 

 

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet  korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon  er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC  - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

 

Revisjon

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

Analyser, artikler og publikasjoner

Solid handelsoverskudd

Solid handelsoverskudd

Publisert 15. mars 2021

Handelsoverskuddet for varer endte på over 25 milliarder kroner i februar, noe som er 11,8 prosent høyere enn i januar 2021. Naturgasseksporten var på nesten 21 milliarder kroner og sto for mesteparten av oppgangen. Importen gikk ned og endte på 57,9 milliarder kroner.

Les artikkelen

Norges viktigste handelspartnere

Publisert 30. januar 2018

I 2020 importerte Norge varer for 763 milliarder kroner og eksporterte for 773 milliarder kroner. EU-landene, Kina og USA er de viktigste handelspartnerne for Norge.

Les artikkelen
Betydelig oppgang i våpeneksporten i 2020

Betydelig oppgang i våpeneksporten i 2020

Publisert 2. mars 2021

Norge eksporterte våpen for nesten 2,9 milliarder kroner i fjor, en økning på over 900 millioner kroner fra 2019. Nato-landene kjøper fortsatt mest våpen fra Norge, samtidig som eksporten til Indonesia økte spesielt mye.

Les artikkelen
Lavere eksportfall i starten av 2021

Lavere eksportfall i starten av 2021

Publisert 29. januar 2021

Verdien av norsk eksport av varer var i de første ukene av 2021 nærmere nivået ett år tidligere enn vi så på slutten av 2020. Det er fortsatt lav eksport av fisk og raffinerte petroleumsprodukter som gjør at eksporten er mindre enn på samme tid i fjor.

Les artikkelen
Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2021

Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2021

Publisert 15. februar 2021

Varefortegnelsen er i samsvar med varespesifikasjonene i tolltariffen. Denne bygger igjen på den internasjonale statistikk- og tollnomenklatur, Det harmoniserte system (HS). Det er under utformingen av varefortegnelsen også tatt omsyn til FNs Standard International Trade Classification (SITC-Rev. 4).

Les artikkelen
Ukentlig statistikk over utenrikshandel

Ukentlig utenrikshandelsstatistikk

Publisert 18. september 2020

SSB publiserer tall på utenrikshandel løpende under koronakrisen. De ukentlige tallene SSB kan lage for utenrikshandelen er basert på utvalgte deler av norsk eksport og import av varer. Her finner du en visualisering av tallene.

Les artikkelen
Fortsatt nedgang i våpeneksporten i fjor

Fortsatt nedgang i våpeneksporten i fjor

Publisert 2. mars 2020

Norge eksporterte våpen for 1,9 milliarder kroner i 2019, over 600 millioner kroner mindre enn året før og nær 1,5 milliarder kroner mindre enn toppåret 2017. Det er land utenfor Nato som i størst grad står for nedgangen.

Les artikkelen
Norges varehandel med utlandet

Norges varehandel med utlandet

Publisert 15. november 2019

Hvilke land importerer vi mest fra og hva slags varer er det snakk om? Og hvor eksporterer vi mest – og hva? Denne interaktive visualiseringen gir deg svaret.  

Les artikkelen

Finn fram i utenrikshandelsstatistikk med varer

Publisert 17. september 2015Les artikkelen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB