366638
/utenriksokonomi/statistikker/muh/maaned
366638
statistikk
2020-07-15T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

-10,2

milliarder kroner – handelsunderskuddet for varer i juni 2020

Utenrikshandel med varer1
Milliarder kronerEndring i prosentMilliarder kroner - hittil i årEndring i prosent - hittil i år
Juni 2020Mai 2020 - Juni 2020Juni 2019 - Juni 2020Juni 2020Juni 2019 - Juni 2020
1Foreløpige tall er merket med *. Statistikk for handel med skip og oljeplattformer er spesielt utsatt for revisjoner etter første publisering av månedstallene, da informasjonen gjerne tilfaller SSB med et visst tidsetterslep. Se tabell 1-3 under for tidsserier som viser betydningen av handel med skip og oljeplattformer.
Eksport55,8-0,6-15,6397,8-15,0
Råolje15,5-3,910,5108,6-5,7
Naturgass5,2-24,8-60,962,0-42,2
Naturlige gasskondensater0,0-100,0-100,02,2-20,2
Skip og oljeplattformer0,0-100,0-100,03,0-26,6
Fastlandseksport35,07,6-5,3222,0-7,0
Fisk8,04,92,551,12,9
 
Import66,014,810,0367,8-3,0
Skip og oljeplattformer0,279,4527,83,420,3
 
Handelsbalansen-10,2635,5-268,730,0-66,3
Handelsbalansen fastland-30,8-23,8-33,8-142,4-3,6

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total importVarer utenom skip og oljeplattformerSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2015615 485588 519.8 71518 251
2016629 042609 376.19 666-
2017684 335661 447.12 67410 214
2018710 330707 163.3 168-
2019757 902750 361.7 541-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Juni 201859 20359 00057 822203-
Juli 201854 72854 72356 9315-
August 201856 45256 43958 80713-
September 201859 31759 18657 999131-
Oktober 201865 55865 14562 459413-
November 201865 02665 02462 4451-
Desember 201853 31753 16956 745149-
Januar 201960 63959 72662 427913-
Februar 201962 23161 91966 822312-
Mars 201966 84266 25660 759586-
April 201962 23161 44162 017790-
Mai 201967 16767 00163 861167-
Juni 201960 01259 97658 77836-
Juli 201959 86059 32761 828533-
August 201959 90459 12661 607778-
September 201967 46567 11166 026354-
Oktober 201966 89765 71363 0601 184-
November 201963 05462 50260 077553-
Desember 201961 60060 26464 8161 337-
Januar 202061 31160 56562 832746-
Februar 202058 38756 34958 8742 038-
Mars 202069 12868 93962 736189-
April 202055 40255 35455 92148-
Mai 202057 53757 41154 677126-
Juni 202066 02565 79964 565226-

Tabell 2 
Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total eksportVarer utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2015835 267826 330.403 973.5 6113 326
2016751 583739 078.386 536.12 506-
2017863 624849 329.418 165.14 295-
20181 000 272991 771.458 226.8 501-
2019914 652907 117.472 926.7 536-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Juni 201879 84978 90484 59639 88138 993946-
Juli 201882 05381 55187 76134 64237 295502-
August 201887 09786 66090 48840 39141 403437-
September 201881 68980 22888 49336 18738 2591 461-
Oktober 201898 28198 18689 67443 01739 95095-
November 201886 96086 84381 40742 05239 169117-
Desember 201879 69679 66277 35135 66937 91634-
Januar 201986 77286 70478 44942 56541 25168-
Februar 201976 46276 25076 98537 45538 545212-
Mars 201985 33484 94178 31640 54937 482394-
April 201977 34475 01077 80239 54940 5672 334-
Mai 201976 02275 93679 98341 71541 65586-
Juni 201966 07965 12072 51736 98538 259959-
Juli 201966 77966 55370 51636 42438 370226-
August 201965 55665 52969 72837 14539 13427-
September 201966 19864 23170 17237 65439 1121 967-
Oktober 201976 57476 39469 83342 09838 635180-
November 201986 10185 70680 42841 83939 774395-
Desember 201985 43184 74279 97838 94839 746689-
Januar 202080 44780 36872 65140 70239 10579-
Februar 202075 07175 04873 64137 97538 51623-
Mars 202071 26869 11962 80241 05037 2902 149-
April 202059 05658 73861 66434 68435 757318-
Mai 202056 14555 73860 69132 56134 467407-
Juni 202055 78755 78760 44035 02734 424--

Tabell 3 
Handelsbalansen for varer. Millioner kroner

Handelsbalansen for varer. Millioner kroner
Eksport-importEksport-import (begge utenom skip og oljeplattformer)Fastlandseksport - import utenom skip og oljeplattformer
Årstall
2015219 782237 811-184 546
2016122 541129 701-222 841
2017179 289187 882-243 281
2018289 941284 608-248 936
2019156 750156 755-277 435
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Juni 201820 64619 904-19 119
Juli 201827 32526 827-20 081
August 201830 64530 221-16 048
September 201822 37221 042-22 999
Oktober 201832 72333 041-22 128
November 201821 93521 819-22 973
Desember 201826 37826 493-17 500
Januar 201926 13426 978-17 160
Februar 201914 23114 331-24 464
Mars 201918 49318 685-25 706
April 201915 11213 569-21 893
Mai 20198 8558 936-25 285
Juni 20196 0675 144-22 991
Juli 20196 9207 226-22 904
August 20195 6526 403-21 981
September 2019-1 267-2 880-29 458
Oktober 20199 67710 681-23 615
November 201923 04623 204-20 663
Desember 201923 83124 479-21 315
Januar 202019 13619 803-19 863
Februar 202016 68418 698-18 375
Mars 20202 140180-27 889
April 20203 6543 384-20 670
Mai 2020-1 392-1 673-24 850
Juni 2020-10 238-10 012-30 772

Tabell 4 
Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner

Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner
Råolje, naturgass og naturlige gasskondensater totaltRåoljeNaturgassNaturlige gasskondensater
UjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
Årstall
2015422 356.197 116.220 676.4 565
2016352 542.187 595.161 129.3 817
2017431 163.223 073.203 105.4 985
2018533 545.261 334.265 435.6 776
2019434 190.251 912.176 534.5 744
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Juni 201839 02346 58421 37223 33417 65123 379-
Juli 201846 90950 30923 02423 88923 45926 388425
August 201846 26949 70223 20622 90322 06426 804999
September 201844 04150 11924 04324 92219 62925 280369
Oktober 201855 16950 22027 77227 87826 60423 645793
November 201844 79241 47618 07918 08525 58822 0651 125
Desember 201843 99339 47917 14415 36726 68122 182168
Januar 201944 13837 96120 90719 50623 23218 838-
Februar 201938 79437 92317 87318 94520 40618 977515
Mars 201944 39142 01821 49920 98822 21619 337676
April 201935 46136 56421 11520 68214 12714 492219
Mai 201934 22137 22319 74620 29013 83416 536641
Juni 201928 13534 05814 07215 52213 34317 831720
Juli 201930 13032 37218 73819 59510 55811 892834
August 201928 38530 64918 97118 9849 08211 019332
September 201926 57730 27319 70720 2296 2298 014641
Oktober 201934 29631 16220 28120 30013 61612 044399
November 201943 86740 38828 81628 70514 33312 357717
Desember 201945 79440 71130 18726 65115 55812 92049
Januar 202039 66634 03223 54821 88215 28912 342829
Februar 202037 07336 03524 04725 39912 32311 476704
Mars 202028 06926 47715 65015 11512 12510 566294
April 202024 05324 99613 64913 46410 08810 331317
Mai 202023 17725 40716 17616 8696 9338 35168
Juni 202020 76025 29615 54417 2845 2177 007-

Tabell 5 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Juni 2019Juni 2020Juni 2019 - Juni 2020Hittil i årJuni 2019 - Juni 2020
Juni 2019Juni 2020
I alt60 01266 02510,0379 121367 789-3,0
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)36226527,82 8033 37220,3
Import utenom skip og oljeplattformer59 97665 7999,7376 318364 417-3,2
 
0 Matvarer og levende dyr3 6874 61225,123 99926 2699,5
00 Levende dyr, utenom gruppe 03131620,39995-3,4
01 Kjøtt og kjøttvarer12216837,16737166,4
02 Meierivarer og egg11818455,072689923,8
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr29939130,82 7132 9107,3
04 Korn og kornvarer46662834,93 4973 410-2,5
05 Grønnsaker og frukt9881 34035,76 7607 74414,6
06 Sukker, sukkervarer og honning11613213,87427916,7
07 Kaffe, te, kakao, krydderier27939341,21 8272 17919,3
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)62575020,13 5393 90010,2
09 Forskjellige matvarer662610-7,83 4233 6245,9
 
1 Drikkevarer og tobakk9311 22631,75 0696 19622,2
11 Drikkevarer61474922,03 4313 83811,9
12 Tobakk og tobakksvarer31747750,61 6382 35844,0
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer4 2473 617-14,823 77824 9695,0
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå36133,4232510,9
22 Oljefrø og oljeholdige frukter12614313,59161 0009,2
23 Rågummi2419-22,28883-6,4
24 Tømmer, trelast og kork5285748,62 8452 814-1,1
25 Papirmasse og papiravfall303618,9238221-7,3
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd9107,8576818,5
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler25631924,31 8552 0017,9
28 Malmer og avfall av metall3 0442 223-27,016 02316 8305,0
29 Animalske og vegetabilske råvarer22728927,31 7321 92711,3
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm4 4632 487-44,324 16618 486-23,5
32 Kull, koks og briketter202186-7,81 3121 251-4,6
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter3 9072 264-42,119 22716 305-15,2
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte2 0101 431-28,811 9649 546-20,2
34 Gass, naturlig og tilvirket9135-61,6537439-18,3
342 Flytende propan og butan8133-59,2451335-25,7
35 Elektrisk strøm2622-99,33 091491-84,1
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks65088636,33 2824 16626,9
41 Dyrefett og -oljer3243487,41 5041 68211,9
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert30551568,61 6792 37441,4
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet212310,810011010,1
 
5 Kjemiske produkter5 8357 06721,136 74239 7498,2
51 Organiske kjemiske produkter718653-9,14 5253 851-14,9
52 Uorganiske kjemiske produkter35044527,32 6212 90911,0
53 Farge- og garvestoffer32243033,51 9432 1148,8
54 Medisiner, farmasøytiske produkter1 4842 05938,89 73711 64819,6
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter60484740,33 7604 32915,1
56 Kunstgjødsel306305-0,41 6931 6980,3
57 Plastråstoffer4274484,82 6092 6250,6
58 Plast, halvfabrikata55464716,83 3763 73410,6
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 0691 23215,26 4786 8405,6
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale8 2999 77817,855 87054 450-2,5
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn334226,12352370,9
62 Varer av gummi, i.e.n.46255119,42 8483 0125,8
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)65679120,64 0224 0761,4
64 Papir, papp og varer derav61670113,73 8794 0193,6
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer70899139,94 4084 90411,3
66 Varer av ikke-metalliske mineraler8729286,45 0534 977-1,5
67 Jern og stål1 5091 81720,49 52011 45920,4
68 Metaller, unntatt jern og stål801562-29,84 8654 089-16,0
69 Varer av metaller, i.e.n.2 6413 39728,621 04217 676-16,0
 
7 Maskiner og transportmidler23 91726 96312,7153 924141 683-8,0
71 Kraftmaskiner og -utstyr1 4791 96332,714 33810 214-28,8
72 Maskiner for spesielle industrier2 4512 82815,415 18514 953-1,5
73 Metallbearbeidingsmaskiner185154-16,71 006915-9,0
74 Andre industrimaskiner og -utstyr3 2823 81316,220 02819 759-1,3
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr1 4551 4882,38 8769 2624,3
76 Telekommunikasjonsapparater2 3202 59511,913 02713 5914,3
77 Elektriske maskiner og apparater3 3144 23227,719 68621 70310,2
78 Kjøretøyer for veg7 7556 127-21,048 19135 508-26,3
781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer4 2693 338-21,828 00619 482-30,4
79 Andre transportmidler1 6763 762124,413 58815 77716,1
 
8 Forskjellige ferdigvarer7 8739 27817,851 70651 107-1,2
81 Prefabrikerte bygninger802780-2,84 8404 354-10,0
82 Møbler og deler1 3401 61520,58 5558 469-1,0
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1581675,2939845-10,1
84 Klær og tilbehør til klær1 3151 73031,59 8269 658-1,7
85 Fottøy37643014,32 9062 534-12,8
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 4561 5073,59 2179 036-2,0
88 Fotografiske og optiske artikler, ur26629711,61 6141 521-5,8
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.2 1592 75327,513 80914 6916,4
 
9 Andre varer og transaksjoner111110-0,858571321,8
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.0-.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art4913-72,8212117-44,6
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler21-14,1723241,9
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)609558,336757356,2

Tabell 6 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Juni 2019Juni 2020Juni 2019 - Juni 2020Hittil i årJuni 2019 - Juni 2020
Juni 2019Juni 2020
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt66 07955 787-15,6468 013397 773-15,0
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)14 07215 54410,5115 213108 613-5,7
Naturgass (SITC 343)13 3435 217-60,9107 15861 974-42,2
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)720--100,02 7722 211-20,2
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)959--100,04 0522 976-26,6
Fastlandseksport36 98535 027-5,3238 819221 999-7,0
 
0 Matvarer og levende dyr8 3738 7514,553 49455 0743,0
00 Levende dyr, utenom gruppe 033410,1234174,6
01 Kjøtt og kjøttvarer21224,01321438,2
02 Meierivarer og egg6758-13,7423368-13,2
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr7 7667 9582,549 62751 0602,9
04 Korn og kornvarer43467,72682700,9
05 Grønnsaker og frukt161810,491987,5
06 Sukker, sukkervarer og honning93-61,53821-44,6
07 Kaffe, te, kakao, krydderier3728-25,62162191,4
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)24041673,61 7311 8285,6
09 Forskjellige matvarer17119916,39451 0278,7
 
1 Drikkevarer og tobakk9887-11,849658317,6
11 Drikkevarer9787-10,949257516,8
12 Tobakk og tobakksvarer10-98,34997,8
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer1 6111 561-3,19 79710 1243,3
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå2117-19,3406256-37,0
22 Oljefrø og oljeholdige frukter01459,34535,5
23 Rågummi43-23,82418-25,7
24 Tømmer, trelast og kork34338612,42 1492 1580,4
25 Papirmasse og papiravfall2142244,71 4351 4682,3
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd2618-30,8137105-23,2
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler377358-4,92 2482 224-1,0
28 Malmer og avfall av metall603516-14,33 2043 69615,3
29 Animalske og vegetabilske råvarer243857,31911952,2
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm34 09724 083-29,4266 051200 252-24,7
32 Kull, koks og briketter210-99,4573-95,1
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter19 15717 848-6,8146 811129 485-11,8
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte4 3152 274-47,328 48618 477-35,1
34 Gass, naturlig og tilvirket14 5906 177-57,7117 24469 848-40,4
342 Flytende propan og butan1 055935-11,38 7717 320-16,5
35 Elektrisk strøm33058-82,51 940915-52,8
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks23432639,11 3091 65826,7
41 Dyrefett og -oljer105232121,665597148,2
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert6012-79,4264260-1,4
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet708217,23904279,5
 
5 Kjemiske produkter4 3914 377-0,330 03930 3170,9
51 Organiske kjemiske produkter1 371686-49,98 5168 115-4,7
52 Uorganiske kjemiske produkter6256605,73 9934 3138,0
53 Farge- og garvestoffer15623047,79661 14318,2
54 Medisiner, farmasøytiske produkter53961514,13 4113 76410,3
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter1351382,185296413,2
56 Kunstgjødsel1::::::
57 Plastråstoffer4614681,52 9582 937-0,7
58 Plast, halvfabrikata129105-18,0703694-1,3
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt9761 47551,08 6408 388-2,9
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale6 9166 753-2,444 49243 119-3,1
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn51091,336396,1
62 Varer av gummi, i.e.n.5352-1,832142933,5
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)13016426,78731 01816,7
64 Papir, papp og varer derav4224383,92 8412 539-10,6
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer13316121,382492712,5
66 Varer av ikke-metalliske mineraler1481575,6914876-4,1
67 Jern og stål1 430915-36,08 2416 569-20,3
68 Metaller, unntatt jern og stål3 9384 0723,426 17426 3210,6
69 Varer av metaller, i.e.n.65878319,04 2694 4023,1
 
7 Maskiner og transportmidler8 1957 121-13,149 28542 622-13,5
71 Kraftmaskiner og -utstyr662440-33,55 2323 866-26,1
72 Maskiner for spesielle industrier1 1891 156-2,85 9416 0251,4
73 Metallbearbeidingsmaskiner5553-2,9321293-8,6
74 Andre industrimaskiner og -utstyr1 2921 52017,68 6618 7821,4
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr27433020,31 5521 5520,0
76 Telekommunikasjonsapparater681675-0,93 1823 53711,2
77 Elektriske maskiner og apparater1 8791 159-38,39 5957 543-21,4
78 Kjøretøyer for veg70590428,14 6024 170-9,4
79 Andre transportmidler1 457883-39,310 1986 853-32,8
 
8 Forskjellige ferdigvarer2 0762 57824,212 62713 3065,4
81 Prefabrikerte bygninger11718356,670782817,1
82 Møbler og deler22727420,61 4391 416-1,6
83 Reiseeffekter, vesker og liknende149-37,58254-34,3
84 Klær og tilbehør til klær647518,0428361-15,8
85 Fottøy1110-10,010365-37,0
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 0401 15811,35 9635 942-0,3
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2820-28,6141129-8,7
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.57585047,73 7644 51119,9
 
9 Andre varer og transaksjoner8615174,842371769,6
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art031 749,705872,7
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler10-97,720-88,8
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)8514873,842071269,5

Tabell 7 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.
ImportEksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Juni 2019Juni 2020Juni 2019Juni 2020
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt379 121367 789-3,0468 013397 773-15,0
 
Handelsområder
Norden78 63671 350-9,364 15465 0461,4
EFTA4 9364 688-5,03 8533 9261,9
EU1233 214206 893-11,3377 723243 008-35,7
OECD239 744230 337-3,9383 592299 943-21,8
Utviklingsland66 90075 40412,737 66359 95359,2
MUL - minst utviklede land2 5672 86911,89851 0769,2
 
Verdensdeler og land
Europa253 066241 785-4,5387 898304 718-21,4
Belgia5 7606 0054,321 40815 734-26,5
Danmark23 40420 978-10,420 98316 273-22,4
Estland3 1822 700-15,17848599,6
Finland8 8238 706-1,36 6214 791-27,6
Frankrike12 32611 412-7,428 70720 291-29,3
Hellas516395-23,48851 21036,7
Irland2 2812 4487,33 3542 714-19,1
Island920829-9,92 3542 281-3,1
Italia11 92210 871-8,86 6845 335-20,2
Litauen4 4425 07614,32 8853 90635,4
Nederland14 32712 829-10,548 76741 134-15,7
Polen14 68913 563-7,711 0079 645-12,4
Portugal1 5431 455-5,72 9102 813-3,3
Romania1 5882 37149,34935093,2
Russland9 6036 614-31,11 6331 560-4,5
Slovakia1 6291 6893,7254192-24,4
Spania8 3469 0758,710 2736 703-34,8
Storbritannia18 58521 45015,497 21466 527-31,6
Sveits3 9883 828-4,01 4961 6439,8
Sverige44 94140 312-10,333 93941 28421,6
Tsjekkia4 3044 3841,91 1111 014-8,7
Tyrkia3 9514 2206,83 4435 27353,2
Tyskland41 35440 066-3,175 82447 916-36,8
Ungarn1 4512 12346,3400351-12,3
Østerrike4 2343 085-27,11 4811 307-11,7
Andre land i Europa4 9575 3016,92 9883 45315,6
 
Asia70 15572 1162,837 92660 71260,1
Hong Kong4454460,21 031881-14,5
India2 6882 543-5,41 3261 49012,4
Japan7 1368 15614,35 0524 076-19,3
Kina34 92040 12614,911 49035 186206,2
Malaysia1 7001 451-14,68941 03916,2
Singapore1 3812 46978,83 3122 844-14,1
Sør-Korea10 1524 310-57,54 8736 21127,5
Taiwan2 4572 4680,41 0781 0840,6
Thailand1 6861 7242,31 4231 4280,4
Vietnam3 1093 49912,59319825,5
Andre land i Asia4 4814 9249,96 5165 491-15,7
 
Nord- og Mellom-Amerika41 75937 347-10,626 75821 441-19,9
Canada7 6949 32021,13 6512 883-21,0
USA31 36325 743-17,921 51716 634-22,7
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika2 7022 284-15,51 5901 924-66,6
 
Sør-Amerika7 2839 43429,53 0372 901-4,5
Brasil4 6516 84447,22 0341 897-6,7
Chile628622-1,0525510-2,9
Peru776610-21,42966127,6
Andre land i Sør-Amerika1 2281 35810,6449428-4,7
 
Afrika5 4706 38416,711 2876 961-38,3
Angola32757876,8126601377,0
Botswana7828-64,1--.
Sør-Afrika1 5571 022-34,4775440-43,2
Andre land i Afrika3 5084 75635,610 3865 920-43,0
 
Oseania1 387723-47,91 1071 040-6,1
Australia1 165465-60,18338937,2
New Zealand22025616,4200121-39,5
Andre land i Oseania220,07426-64,9

Tabell 8 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Juni 2019Juni 2020Juni 2019Juni 2020
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt376 318364 417-3,2238 819221 999-7,0
 
Handelsområder
Norden78 02271 323-8,645 19942 353-6,3
EFTA4 9244 674-5,13 8463 9262,1
EU1232 663206 597-11,2155 851132 259-15,1
OECD238 560229 023-4,0162 070152 337-6,0
Utviklingsland66 10174 23312,336 51233 668-7,8
MUL - minst utviklede land2 5672 86911,89851 0476,3
 
Verdensdeler og land
Europa251 783240 471-4,5166 355156 802-5,7
Belgia5 7606 0054,38 2046 905-15,8
Danmark22 91320 973-8,516 11114 183-12,0
Estland3 1822 700-15,17848599,6
Finland8 8238 699-1,43 7764 0397,0
Frankrike12 32611 402-7,57 9907 221-9,6
Hellas516395-23,45631 210114,9
Irland2 2812 4055,42 7462 391-12,9
Island907815-10,12 3472 281-2,8
Italia11 90210 871-8,74 7514 279-9,9
Litauen4 4365 06014,12 3282 99028,4
Nederland14 32712 615-11,924 42123 263-4,7
Polen14 68913 563-7,79 2539 5863,6
Portugal1 5431 455-5,72 5962 536-2,3
Romania1 5882 37149,34935093,2
Russland9 6036 614-31,11 6121 483-8,0
Slovakia1 6291 6893,7254192-24,4
Spania8 3469 0758,76 5465 669-13,4
Storbritannia18 58321 36415,021 26019 358-8,9
Sveits3 9883 828-4,01 4961 6439,8
Sverige44 93040 312-10,322 70821 437-5,6
Tsjekkia4 3044 3841,91 1111 014-8,7
Tyrkia3 3313 303-0,83 4432 685-22,0
Tyskland41 33240 066-3,116 69316 188-3,0
Ungarn1 4512 12346,3400351-12,3
Østerrike4 2343 085-27,11 4811 307-11,7
Andre land i Europa4 8595 2999,12 9883 2237,9
 
Asia68 63670 0942,136 44336 328-0,3
Hong Kong4454460,2927806-13,1
India2 6882 543-5,41 3261 49012,4
Japan7 1368 15614,35 0524 076-19,3
Kina34 74039 90814,910 97511 8427,9
Malaysia1 7001 451-14,68941 03916,2
Singapore1 3811 93440,03 2342 844-12,1
Sør-Korea8 8123 041-65,54 4525 41021,5
Taiwan2 4572 4680,41 0781 0840,6
Thailand1 6861 7242,31 4231 4280,4
Vietnam3 1093 49912,59319825,5
Andre land i Asia4 4824 9249,96 1515 327-13,4
 
Nord- og Mellom-Amerika41 75937 311-10,721 33318 156-14,9
Canada7 6949 32021,12 5211 446-42,6
USA31 36325 743-17,917 58115 127-14,0
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika2 7022 248-16,81 2311 58328,6
 
Sør-Amerika7 2839 43429,52 7642 9015,0
Brasil4 6516 84447,21 8701 8971,4
Chile628622-1,041751022,3
Peru776610-21,42966127,6
Andre land i Sør-Amerika1 2281 35810,6448428-4,5
 
Afrika5 4706 38416,710 8626 773-37,6
Angola32757876,8126590368,3
Botswana7828-64,1--.
Sør-Afrika1 5571 022-34,4413281-32,0
Andre land i Afrika3 5084 75635,610 3235 902-42,8
 
Oseania1 387723-47,91 0611 040-2,0
Australia1 165465-60,18338937,2
New Zealand22025616,4200121-39,5
Andre land i Oseania220,02826-7,1

Tabell 9 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Juni 2020
Total importMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
1Tall for EU er uten Storbritania fra Februar 2020.
I alt367 78926 2696 19624 96918 4864 16639 74954 450141 68351 107713
 
EU (inkl. Norden)1206 89315 9645 4789 0299 2321 67226 93035 80276 86425 225696
Norden71 3505 3401 6954 8506 0471 0058 08914 11420 5539 014645
Utviklingsland75 4045 8171066 5513 7757702 3707 86430 34317 8045
Russland6 614599126121 8971 0088111 50093801
India2 543397136115196702726460
Japan8 15661513203003 5463 7285010
Kina40 1265210117169094 88822 83410 8490
Singapore2 46990100110782 0242460
Sør-Korea4 31020010731591973 7112040
USA25 7435951421722 1443634 5911 41212 7683 5534
Canada9 32013398 071530182925742250
Brasil6 8441 60014 130733060119162344
Sør-Afrika1 022307203690994525770

Tabell 10 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Juni 2020
Total eksportMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
1Tall for EU er uten Storbritannia fra Februar 2020.
I alt397 77355 07458310 124200 2521 65830 31743 11942 62213 306717
 
EU (inkl. Norden)1243 00833 5802737 935126 27291715 08830 45022 1816 23875
Norden65 0469 2141952 63929 4705254 5548 4047 2172 81218
Utviklingsland59 9537 359141 13431 2542188 2713 1936 6461 8630
Russland1 56028704913122357666713
India1 490140200383045331186420
Japan4 0762 0121542881574444603980
Kina35 1862 113754024 019114 4101 0002 5934940
Singapore2 8443043179011441831 0623550
Sør-Korea6 2111 6042451 087202881 4311 3064270
USA16 6343 7552181911 2363372 4491 7924 7081 9480
Canada2 883368511 437131472845231040
Brasil1 897302142034883326011270
Sør-Afrika440100051601572375190

Tabell 11 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke.

Fastlandseksport etter produksjonsfylke.1
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Juni 2019Juni 2020Juni 2019 - Juni 2020Hittil i årJuni 2019 - Juni 2020
Juni 2019Juni 2020
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet36 98535 027-5,3238 819221 999-7,0
 
Produksjonsfylke
Viken.3 114..17 688.
Østfold (-2019)1 885--100,09 037--100,0
Akershus (-2019)576--100,04 624--100,0
Telemark (-2019)1 436-48,111 403--100,0
Oslo65474614,13 7574 62823,2
Innlandet.1 045..5 619.
Hedmark (-2019)410--100,02 511--100,0
Oppland (-2019)620--100,03 839--100,0
Vestfold og Telemark.3 295..20 746.
Vestfold (-2019)2 077--100,011 785--100,0
Telemark (-2019)1 436--100,011 403--100,0
Agder.2 554..20 448.
Aust-Agder (-2019)252--100,01 621--100,0
Vest-Agder (-2019)2 632--100,017 363--100,0
Rogaland3 3903 118-8,022 08919 761-10,5
Vestland.5 537..37 018.
Hordaland (-2019)5 641--100,038 913--100,0
Sogn og Fjordane (-2019)1 130--100,07 039--100,0
Møre og Romsdal3 1913 2692,422 94921 414-6,7
Trøndelag - Trööndelage2 2882 4145,513 10514 3859,8
Sør-Trøndelag (-2017)......
Nord-Trøndelag (-2017)......
Nordland2 2952 167-5,614 79914 638-1,1
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku.1 212..9 045.
Troms - Romsa (-2019)755--100,05 570--100,0
Finnmark - Finnmárku (-2019)524--100,03 918--100,0
Svalbard200-100,0560-100,0
Jan Mayen--.--.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 1121 037-6,77 8236 740-13,8
Reeksport av varer produsert i utlandet4 0784 4158,325 98023 758-8,6
Uoppgitt fylke9391 10317,54 6596 11131,2

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Juni 2020
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer, tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe 03 av SITC 0)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 5-9)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet35 0278 8387 9581 8873 32220 980
 
Produksjonsfylke1
Viken3 114179722432 708
Oslo746641360646
Innlandet1 0451221412890
Vestfold og Telemark3 2952401096882 474
Agder2 5541175002 493
Rogaland3 1186645262739001 281
Vestland5 5371 7961 7262351 6161 890
Møre og Romsdal3 2691 4931 32816261 608
Trøndelag - Trööndelage2 4141 5321 521107-775
Nordland2 1671 2481 17794-826
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku1 2121 0841 068473645
Svalbard00----
Jan Mayen------
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 0375705193415868
Reeksport av varer produsert i utlandet4 41578842124 283
Uoppgitt fylke1 1038367261993

Import og eksport, alle  land og varenummer (HS) for årene 1988 - 2019. Komplette datasett for nedlasting (CSV)

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges varehandel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om import og eksport av varer, samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.


Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.  Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter. 

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit,  kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av  salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til  risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke

Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.            

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for  eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i  utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art  og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification  - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity),  der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer. 

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land -  MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.
(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia;  Afrika unntatt Sør-Afrika;  Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandelstatistikk

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Hyppighet og Aktualitet.

Internasjonal rapportering

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i  utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

 Utover dette inngår tallene også i:

  • Eksport av laks, ukestall for lakseeksport publiseres i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense (FOB-verdi) mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense (CIF og FOB-verdi, se Definisjoner. Statistisk verdi).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).
Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2015 ). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

 

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform

Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia

Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og det britisk importstatistikk.

Både utskilling av etan, propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen går bort. Antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia enn den som ankommer landet i rør.  Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

 

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm

Informasjon om strøm mottas fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved at netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet avleses hver time og aggregeres for måneden. Den månedlige systemprisen fra Nordpool anvendes for import og eksport med alle land Norge har utveksling av elektrisk strøm mot.

 

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at  informasjonen kan publiseres på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger.

Kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, praktiseres i utenrikshandel med varer først når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og selv ber om det. Eksportør/importør kan kreve konfidensialitet når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen fra/til et gitt land, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder, mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er konfidensiell. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling er berørt av konfidensialitet på svært aggregert nivå.

 

 

 

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet  korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon  er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC  - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

 

Revisjon

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

Analyser, artikler og publikasjoner

Rekordstort handelsunderskudd

Rekordstort handelsunderskudd

Publisert 15. juli 2020

Nedgangen i eksporten av varer fortsatte i juni og beløp seg til 55,8 milliarder kroner, 15,6 prosent lavere sammenlignet med samme måned i fjor. Importen økte med 10,0 prosent til 66,0 milliarder kroner. Dette førte til et handelsunderskudd på 10,2 milliarder kroner, det høyeste i nyere tid.

Les artikkelen
Lavere eksport og import første uka i juni

Lavere eksport og import første uka i juni

Publisert 12. juni 2020

Etter at eksporten var relativt høy den siste uka i mai, sammenlignet både med ukene før og samme uke i fjor, var verdien på eksporten den første uka i juni tilbake på det lave nivået vi har sett siden påske.

Les artikkelen
Fortsatt nedgang i våpeneksporten i fjor

Fortsatt nedgang i våpeneksporten i fjor

Publisert 2. mars 2020

Norge eksporterte våpen for 1,9 milliarder kroner i 2019, over 600 millioner kroner mindre enn året før og nær 1,5 milliarder kroner mindre enn toppåret 2017. Det er land utenfor Nato som i størst grad står for nedgangen.

Les artikkelen

Norges viktigste handelspartnere

Publisert 30. januar 2018

I 2019 importerte og eksporterte Norge varer for henholdsvis 756 og 904 milliarder kroner. EU-landene, Kina og USA er de viktigste handelspartnerne for Norge.

Les artikkelen
Norges varehandel med utlandet

Norges varehandel med utlandet

Publisert 15. november 2019

Hvilke land importerer vi mest fra og hva slags varer er det snakk om? Og hvor eksporterer vi mest – og hva? Denne interaktive visualiseringen gir deg svaret.  

Les artikkelen
Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2020

Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2020

Publisert 17. februar 2020

Varefortegnelsen er i samsvar med varespesifikasjonene i tolltariffen. Denne bygger igjen på den internasjonale statistikk- og tollnomenklatur, Det harmoniserte system (HS). Det er under utformingen av varefortegnelsen også tatt omsyn til FNs Standard International Trade Classification (SITC-Rev. 4).

Les artikkelen

Finn fram i utenrikshandelsstatistikk med varer

Publisert 17. september 2015Les artikkelen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB