Samfunnsspeilet, 2005/1

Tidsbruk i Europeiske land

Nordmenn bruker minst tid på husholdningsarbeid og måltider

Publisert:

En sammenligning av hva døgnet brukes til i ti europeiske land viser at svenskene bruker mest tid på inntektsarbeid, mens nordmenn bruker minst tid på husholdsarbeid og måltider. Kvinnene gjør minst 60 prosent av husholdsarbeidet i alle landene. Franskmennene sover mest og nordmennene bruker mest tid på fritidsaktiviteter. Slovenske og ungarske småbarnsmødre bruker mest tid på inntekts- og husholdsarbeid til sammen.

I perioden 1998-2002 ble det gjennomført tidsbruksundersøkelser i en rekke land i Europa. I denne artikkelen skal vi se nærmere på undersøkelsene i ti land. Det er lagt ned mye arbeid i å tilpasse de ulike undersøkelsene i Europa til hverandre. Det er likevel visse forskjeller. Dette skyldes mest at noen av landene har en rekke med tidligere undersøkelser som man ønsker å følge opp med sammenlignbare tall. Sammenligning med tidligere nasjonale tall er derfor i noen grad blitt prioritert framfor internasjonal sammenligning. Land som har kommet i gang med slike undersøkelser for første gang i 2000, har stort sett fulgt de instruksene som Eurostat har utviklet for slike undersøkelser.

Ellers er det naturlig at oppfattelsen av hva en aktivitet omfatter, kan være noe forskjellig fra land til land. Særlig slår dette ut i de tilfellene der mange ulike aktiviteter slås sammen. Derfor er undersøkelsene best sammenlignbare på enkeltaktivitetsnivå og mindre for omfattende aktivitetsgrupper. Tid brukt til fritidsaktiviteter totalt er for eksempel mindre sammenlignbar enn tid brukt til oppvask.

Selv om dataene på enkelte områder ikke nødvendigvis er 100 prosent sammenlignbare, er det likevel interessant å se på likheter og forskjeller innenfor undergrupper. Forholdet mellom menn og kvinner forteller for eksempel mye, selv om aktivitetene i seg selv ikke nødvendigvis er helt parallelle. I de tallene som foreløpig er tilgjengelige fra Eurostat, er det lagt mye vekt på å få fram forholdet mellom kjønn.

Det er vanskelig å gi gode forklaringer på alle de forskjeller og likheter vi finner når slike sammenligninger gjøres. Det kan være mange forklaringer som ikke nødvendigvis ligger oppe i dagen. En faktor som vi må ta med i betraktning, er forskjellen i arbeidstid, i andelen yrkesaktive og pensjonsordninger. Disse faktorene varierer fra land til land og kan være med på å bestemme bildet vi får av hva tiden brukes til over døgnet.

Svenskene arbeider mest

Først skal vi se hvordan totalbildet av ulike aktiviteter vi utfører i løpet av døgnet fordeler seg i ulike land i Europa. Innbyggerne i noen av disse landene bruker mer tid på inntektsarbeid enn på husholdsarbeid. For andre er det omvendt. Det er svenskene som bruker mest tid til inntektsarbeid, nesten en time mer enn i Belgia og Tyskland. Når vi skal vurdere disse forskjellene, må vi ta hensyn både til den reelle lengden på arbeidstiden og graden av arbeidsløshet, og andelen kvinner som deltar i lønnet arbeid. Når nordmenn bruker 11 minutter mindre enn svenskene per dag, er nok årsaken helst at vi i Norge har noe kortere arbeidsdag og at kvinner i større grad har deltidsarbeid. I tillegg er lunsjpausen i større grad medregnet i den vanlige arbeidstiden i Norge enn i Sverige. For å kunne sammenligne er lunsjtiden også fjernet i de norske tallene for arbeidstid.

Datagrunnlaget

Dataene som er brukt i artikkelen er basert på tidsbruksundersøkelser gjennomført i ti europeiske land. Undersøkelsene er gjennomført av de ulike landenes statistiske sentralbyråer. Alle undersøkelsene er gjennomført i løpet av et helt år, altså for alle årets 365 dager. Derfor er både fridager og feriedager med i gjennomsnittstallene der annet ikke er nevnt. Gjennomsnittstallene for den tiden befolkningen bruker på en aktivitet i løpet av døgnet, omfatter også de som ikke har utført aktivitetene. De har ingen tid til slik aktivitet og tiden blir dermed 0 minutter.

De ti undersøkelsene er gjennomført en gang mellom 1998 og 2002. Den norske undersøkelsen ble gjennomført i perioden februar 2000 til februar 2001. Dataene om tidsbruk er samlet inn ved hjelp av dagbøker, der deltakerne fører inn hva de har gjort hvert 10. minutt i løpet av to døgn. Undersøkelsene fanger opp både hovedaktivitetene som gjøres i løpet dagen, og eventuelle tilleggsaktiviteter som gjøres samtidig. Det er hovedaktivitetene som er grunnlaget for de tallene som brukes i denne artikkelen.

Dataene er delvis hentet fra upubliserte tabeller formidlet via Eurostat, delvis fra rapporten: How Europeans spend their time. Everyday life of women and men. Eurostat 2004.

Nordmenn bruker minst tid på husholdsarbeid...

Nordmenn bruker minst tid på husholdsarbeid, tett fulgt av Sverige og Finland. Dette er sannsynligvis en følge av at arbeidsløsheten i Norden er relativt lav, også blant kvinner. Det blir mindre tid til husholdsarbeid. I Estland dekker husholdsarbeidet mer enn fire timer av det gjennomsnittlige døgnet. Befolkningen i Ungarn og Slovenia bruker også relativt mye tid på husholdsarbeid.

...og på måltider

Nordmenn bruker også minst tid av alle de ti europeiske landene på måltider, men Estland og Finland bruker nesten like liten tid. Vi kan ikke se bort fra at den nokså "primitive" matpakkelunsjen mange nordmenn inntar på arbeidsplassen, medvirker til de lave tallene. I mange land, for eksempel både Sverige og Finland, er et skikkelig avbrudd i arbeidstiden med varm lunsj nokså vanlig. Franskmennene bruker omtrent en time mer ved spisebordet enn vi gjør i Norge. Belgiere og tyskere bruker også mye tid på måltider.

Mest søvn i Frankrike - minst i Norge

Den enkeltaktiviteten befolkningen i alle disse landene bruker mest tid på, er søvn. Alle bruker mer enn åtte timer til søvn per døgn. Vi regner da med alle dager i uka. Ferier er også med. Franskmennene bruker mest tid på å sove. De bruker over tre kvarter mer på søvn enn nordmennene, som er de som bruker minst tid til søvn, tett fulgt av svenskene. I tillegg til franskmenn, sover ungarere og estlendere relativt mye.

Ungarerne er mest "renslige"

Det er ikke store forskjeller landene imellom i tiden som brukes til personlig pleie slik som kroppsvask og annet personlig stell. Ungarerne bruker likevel et kvarter mer på denne typer aktiviteter enn slovenerne. Her ligger nordmenn omtrent midt på treet i forhold til de andre landene.

Britene, belgierne og svenskene bruker i underkant av halvannen time på reising i løpet av døgnet. Franskmenn og ungarere bruker under en time. Nordmenn bruker om lag en time og 20 minutter på reising per døgn. Dette er det samme som tyskerne og litt mindre enn slovenerne.

Nordmenn og finner har mest fritid

Når vi legger sammen tiden som brukes til de andre aktivitetene, ender vi opp med at nordmenn har mest tid til fritidsaktiviteter blant disse ti nasjonene. Vi har nesten seks timer til disposisjon til slike aktiviteter. Finnene har likevel bare ti minutter mindre. Ungarere, estlendere og slovenere har rundt en time mindre til fritidsaktiviteter enn vi har. (Se for øvrig annen artikkel i dette bladet.)

Svenske kvinner og menn arbeider mest

Både blant mennene og kvinnene er det svenskene som bruker mest av døgnet til inntektsarbeid. De britiske mennene er på samme nivå som svenskene. På kvinnesiden er det slovenere som er nærmest de svenske. Nordmenn ligger på tredjeplass for både kvinner og menn i tid til inntektsarbeid. Belgia og Tyskland er de to landene som bruker minst tid til lønnet arbeid både blant kvinner og menn.

Det er ingen dramatiske forskjeller i kvinners andel av den totale tiden menn og kvinner bruker til inntektsarbeid per døgn. Forskjellene er der likevel: Mens kvinnene i Estland utfører 42 prosent og de i Slovenia og Sverige utfører 41 prosent av det samlete inntektsarbeidet, er andelen bare 36 prosent i Storbritannia og Tyskland. Norge ligger også her omtrent midt på treet med 39 prosent.

Ser vi derimot på de sysselsatte, er tendensen noe ulik. Da havner Norge nederst blant mennene, med 4 timer og 56 minutter. Øverst ligger Frankrike med 5 timer og 44 minutter og Storbritannia med 5 timer og 42 minutter. Sverige har for øvrig 5 timer og 17 minutter. Som nevnt tidligere, har dette sammenheng med at lunsjen regnes som en del av arbeidstiden i Norge, i motsetning til andre land der lunsjtiden trekkes fra. Legger vi til lunsjtiden, kommer vi mer på linje med de fleste andre europeiske landene i sysselsatte menns arbeidstid per dag.

For kvinnene finner vi det samme. Det er de sysselsatte norske kvinnene som har lavest arbeidstid, med 3 timer og 46 minutter. Mens kvinnene i Ungarn arbeider i 4 timer og 43 minutter, altså nesten en hel times arbeidstid mer enn de norske en gjennomsnittsdag, ferier og fridager medregnet.

Estlandske kvinner bruker mest tid på husholdsarbeid

Kvinnene i Estland bruker mest tid på husholdsarbeid i løpet av et døgn. De bruker omtrent en time og et kvarter mer enn de svenske og norske kvinnene. Kvinner i Ungarn og Slovenia bruker også mye tid på husholdsarbeid. Blant mennene er det også estlenderne som bruker mest tid, fulgt av Ungarn, Slovenia og Belgia. De estlandske mennene bruker omtrent en halv time mer enn finske og britiske menn på husholdsarbeid. Også tyskere, franskmenn og nordmenn bruker relativt lite tid på denne typen aktiviteter.

Kvinner tar minst 60 prosent av husholdsarbeid i alle landene

I alle de ti landene bruker kvinnene minst 60 prosent av det begge kjønn til sammen bruker på husholdsarbeid per døgn. Franske kvinner har den høyeste andelen, med 66 prosent. Kvinner i Ungarn, Slovenia og Storbritannia ligger på samme nivå. Svenske kvinner ligger lavest av disse ti landene, med 60 prosent, fulgt av Norge med 62 prosent.

I Norge tar 93 prosent av mennene del i husholdsarbeid per døgn, som er høyest andel av de ti landene. Også i Sverige, Finland og Belgia tar minst 90 prosent av mennene del i husholdsarbeidet. Lavest er andelen i Frankrike, med 81 prosent.

Østeuropeiske kvinner mest aktive ved kjøkkenbenken

Estlendere bruker mest tid på matlaging, borddekking og servering i løpet av en gjennomsnittsdag. Ungarn og Slovenia er omtrent på samme nivå. Tyskerne bruker derimot bare 33 minutter per dag til denne typen husholdsarbeid, fulgt av Norge med 36 minutter. At østeuropeerne bruker mye tid på forberedning av måltider, skyldes i første rekke kvinnenes innsats. Ungarske kvinner bruker nærmere en og en halv time per dag på denne typen aktiviteter. Slovenske og estlendske kvinner ligger bare noen få minutter lavere. Tyske, norske og svenske kvinner er de som bruker minst tid på slikt, mer enn en halv time kortere enn østeuropeerne.

Stor forskjell i andelen menn som deltar i matlagingen

I alle de ti landene bruker menn atskillig mindre tid til matlaging, borddekking og servering enn kvinnene gjør. Forskjellen mennene imellom er heller ikke stor, bare en variasjon på ti minutter: 16 minutter blant tyskerne og 26 minutter blant britene. Det er derimot stor variasjon i andelen menn som deltar i denne typen arbeid i løpet av dagen. Her ligger norske menn høyest, med 66 prosent, fulgt av svensker med 64 og briter med 62 prosent. Den laveste andelen finner vi blant mennene i Ungarn med 32 og Slovenia med 33 prosent. Variasjonene mellom kvinnene er betydelig mindre, og er mellom 84 og 90 prosent.

Når vi ser på tiden menn og kvinner bruker på slikt arbeid til sammen, står norske menn for 32 prosent av forberedningen av måltider. Dette er på samme nivå som de svenske mennene, som har en andel på 33 prosent. Lavest ligger menn fra Ungarn med 14 prosent og Slovenia med 17 prosent. Med andre ord ligger de norske mennene godt an i forhold til menn fra andre land i Europa.

Oppvask også en typisk kvinnejobb i Europa

I gjennomsnitt bruker de ulike nasjonene fra 10 til 18 minutter på oppvask per dag. Igjen er det kvinnene som er de mest aktive. I Ungarn og Slovenia er det kvinnene som bruker 88 prosent av tiden menn og kvinner bruker til sammen på oppvask. Lavest ligger de britiske kvinnene med 67 prosent, de svenske med 68 og de belgiske med 69 prosent. Norske kvinner tar ansvaret for 72 prosent av tiden som brukes til oppvask en gjennomsnittsdag.

Husrengjøring tar fra en halv til en time per dag

Husrengjøring varierer fra en time per dag i Frankrike til 26 minutter i Finland. Lavest etter finnene er svenskene med 30 minutter og nordmennene med 33 minutter. Kvinnenes andel av dette arbeidet varierer fra 67 prosent i Sverige og 83 prosent i Frankrike og Slovenia. Norske kvinner ligger nest lavest med 70 prosent.

Kvinnene tar all klesvasken i Slovenia

Klesvask er også et typisk kvinneansvar. I Sverige bruker kvinnene 80 prosent av tiden som går med til klesvask per dag. I Norge og Storbritannia er andelen 85 prosent. I Slovenia er det slik, i hvert fall ifølge statistikken, at kvinnene tar seg av all klesvasken.

Stor variasjon i tid til hagearbeid

Hvor mye tid og hvem som bruker tid på hagearbeid, varierer mye fra land til land. Mens slovenere i gjennomsnitt bruker 28 minutter på hagearbeid per dag og ungarere bruker 25 minutter, bruker finnene bare 7 minutter, tyskerne 9 minutter og vi i Norge bruker 10 minutter. Mens finske menn har en andel på 43 prosent av den tiden begge kjønn til sammen bruker på hagearbeid, er belgiske menns andel 74 prosent og franske menn har en andel på 67 prosent. Sverige, Norge og Tyskland er nærmest likestilling på dette feltet.

Vedlikehold og reparasjoner først og fremst for menn

Tiden som brukes til vedlikehold og reparasjoner per dag varierer fra 9 til 18 minutter. Ungarere, briter og tyskere bruker minst tid til dette, mens franskmenn og estlendere bruker mest. Nordmenn er igjen midt på treet. Menns andel av total tid for begge kjønn er 80 prosent eller mer i alle de ti landene. Høyest er andelen i Estland og Slovenia med 92 prosent, lavest i Storbritannia med 80 prosent og i Belgia med 81 prosent. Andelen som har utført slike aktiviteter er høyest blant estlandske menn og lavest blant ungarske kvinner.

Britiske kvinner bruker mest tid på innkjøp

Tiden som brukes til å kjøpe varer og tjenester varierer mellom 33 og 19 minutter per dag. Tyskere, briter og franskmenn bruker gjennomsnittlig mest tid til dette, slovenere og ungarere bruker minst tid. Britiske og tyske kvinner bruker mest tid til innkjøp, henholdsvis 39 og 38 minutter per dag, mens ungarske og slovenske menn bare bruker 16 minutter i gjennomsnitt. Norske menn og kvinner bruker relativt liten tid til innkjøp, og er på en 8. plass blant de ti nasjonene.

Halvparten av alle menn fra Finland gjør innkjøp i løpet av dagen. Norske menn er på samme nivå, med 49 prosent. Lavest andel blant mennene har slovenere, med 28 prosent. Blant kvinnene ligger Estland først med en andel på 60 prosent, tett fulgt av finske og norske kvinner, med 58 prosent. I Slovenia er det bare 39 prosent av kvinnene som bruker tid til kjøp av varer og tjenester en gjennomsnittsdag.

Norske menn står for 44 prosent av den tiden menn og kvinner til sammen bruker på kjøp av varer og tjenester i løpet av dagen. Blant finske menn er andelen 45 prosent. Lavest ligger menn fra Storbritannia, med 38 prosent.

Slår vi sammen inntektsarbeid (inklusive studier) og husholdsarbeid, får vi et bilde av det totale arbeidet som blir utført i løpet av et døgn.

Slovenske kvinner bruker mest tid på arbeid totalt

Slovenske kvinner er de som bruker mest tid til arbeid totalt i løpet av dagen, med 7 timer og 39 minutter, fulgt av kvinnene fra Estland, som bruker ti minutter mindre. Det er bare tyske og belgiske menn som bruker under 6 timer totalt til arbeid per dag. Norske og belgiske kvinner er de kvinnene som bruker minst tid totalt til arbeid, med 6 timer og 25 minutter.

Begge kjønn har like mye arbeid totalt i Norge

Det er bare i Sverige hvor menns totale arbeidstid er lengre enn kvinnenes, men forskjellen er bare på 5 minutter. I Norge er det i praksis ingen forskjell mellom menn og kvinner, bare en teoretisk forskjell på 1 minutt. Forskjellen mellom kjønnene er størst i Estland, Slovenia og Ungarn. Der bruker kvinner i overkant av en time mer totalt til arbeid per dag enn menn gjør.

Britiske menn bruker mest av den totale arbeidstiden i løpet av dagen til inntektsarbeid. Andelen er 65 prosent. Dernest følger mennene fra Finland, Sverige og Norge med 63 prosent. De svenske kvinnene er de som bruker mest av den totale arbeidstiden til inntektsarbeid, en andel på 44 prosent. Dernest følger de norske kvinnene med en andel på 41 prosent. Belgiske kvinner har en andel på 29 prosent, som er den laveste andelen inntektsarbeid medregnet både menn og kvinner.

Slovenske og ungarske småbarnsmødre arbeider mest

Personer med små barn er blant de som bruker mest tid på arbeid totalt sett i løpet av døgnet. Blant de landene vi ser på i denne artikkelen, er det kvinner i Slovenia og i Ungarn som bærer de tyngste byrdene blant foreldre med barn under 6 år. De bruker godt over 9 timer på ulike typer arbeid per døgn. Tyske kvinner med små barn bruker nesten to timer mindre på arbeid totalt i løpet av døgnet. Norske og svenske småbarnsmødre bruker også liten tid til arbeid i forhold til mødre i andre land.

Estlandske småbarnsfedre arbeider 1 ½ time mindre enn mødrene

Slovenske småbarnsfedre bruker også mest tid til arbeid totalt sett i forhold til fedrene i andre land, men likevel om lag tre kvarter mindre enn småbarnsmødrene i eget land. Norske småbarnsfedre bruker en halv time mindre enn slovenerne på arbeid totalt per døgn. Estlandske fedre er de som bruker minst tid på arbeid, med en time og et kvarter mindre arbeid totalt enn slovenerne. Svenske, norske og tyske småbarnsfedre bruker mer tid til arbeid totalt enn småbarnsmødrene i eget land. For svenskene er forskjellen på en halv time. Den største motsetningen finner vi i Estland. Der arbeider småbarnsmødrene totalt 1 ½ time mer enn fedrene. Store forskjeller i samme retning finner vi også i Ungarn, Slovenia og Frankrike.

Britiske småbarnsfedre har høyest andel inntektsarbeid

Alle småbarnsfedre i de ti landene bruker betydelig mer av den totale arbeidstiden per døgn på inntektsarbeid enn på husholdsarbeid. De britiske bruker mest, med 67 prosent inntektsarbeid. De er tett fulgt av slovenske og franske fedre. Svenske fedre har 59 prosent inntektsarbeid, de norske, tyske og ungarske har en andel på 60 prosent. For småbarnsmødrene er det de belgiske og de slovenske som har den høyeste andelen inntektsarbeid, med 33 prosent. Deretter følger de svenske og de norske med 29 prosent. Lavest andel finner vi blant tyske småbarnsmødre. 16 prosent av deres totale arbeid per døgn er inntektsarbeid. Ungarske mødrene er på samme nivå, med 17 prosent.

Odd Frank Vaage er statistikkrådgiver i Statistisk sentralbyrå, Seksjon for levekårsstatistikk ( odd.vaage@ssb.no ).

Tabeller:

Kontakt