Mer fritid og mindre husarbeid

Tidsbruksundersøkelsen fra 1970 hadde for første gang vist hvordan kvinner og menn fordelte tiden mellom yrkesarbeid, hus- og omsorgsarbeid, fritid, søvn og andre personlige gjøremål. Det knyttet seg da særlig interesse for omfang og fordeling av det såkalte "ulønnede arbeidet" etter som man ikke hadde andre datakilder som gav et godt bilde av dette. Mye omtalte funn var for eksempel at den voksne befolkning brukte omtrent like mye tid til ulønnet arbeid som til yrkesarbeid, og at kvinner samlet sett brukte like mye tid til arbeid som menn, uten at dette i nevneverdig grad gav uttelling i form av lønn og pensjonspoeng.

Med undersøkelsen i 1980 kunne man for første gang studere endringer i tidsbruk. Dette var et tiår med store samfunnsmessige forandringer på flere områder. Økt kvinnelig yrkesdeltakelse medførte omfattende omveltninger i dagliglivet, samtidig som flere arbeidstidsreformer innebar mindre yrkesarbeid for folk i full jobb. Tidsbruksundersøkelsen 1980 viste at det parallelt med økningen i kvinners yrkesarbeid, fant sted en kraftig reduksjon i tiden til husholdsarbeid. Det var særlig det rutinemessige husarbeidet som ble skåret ned. Forskjellen utgjorde om lag en time og ett kvarter i gjennomsnitt per dag, eller 8,5 timer per uke, noe som innebar omfattende endringer i dagliglivet og pekte i retning av en ny kvinnerolle. Økningen i yrkesarbeidet skyldtes hovedsakelig at flere kvinner tok lønnet arbeid, ikke økt arbeidstid blant de yrkesaktive.

Mens kvinner brukte mer tid i yrkeslivet, ble den gjennomsnittlige tidsinnsatsen blant menn redusert. Dette skyldtes både en nedgang i andelen yrkesaktive (flere under utdanning og lavere pensjonsalder) og kortere arbeidstid blant de yrkesaktive. Menn økte tiden til husholdsarbeid noe, men dette oppveide på langt nær den kraftige reduksjonen blant kvinner. Alt i alt ble det altså brukt langt mindre tid til ulønnet arbeid i 1980 enn i 1970.

Både menn og kvinner brukte atskillig mer tid til fritidsaktiviteter i 1980 enn ti år tidligere. Mens hver person i 1970 brukte vel fem timer i gjennomsnitt per dag, var gjennomsnittet i 1980 om lag seks timer. Forskjellen var om lag 50 minutter per dag, eller seks timer per uke. Fritidsøkningen var spredt på mange ulike aktiviteter, men mest markert var økningen i TV-titting og sosialt samvær.

Etter som endringene blant kvinner og menn til dels hadde motsatt retning, var det mindre kjønnsforskjeller i tidsmønsteret i 1980 enn ti år tidligere. Likevel var det fremdeles slik at kvinner og menn disponerte sin arbeidsinnsats svært forskjellig. Kvinner brukte atskillig mindre tid enn menn til yrkesarbeid, og atskillig mer til husholdsarbeid.

Samtidig som kjønnsforskjellene ble redusert, ble forskjellene etter alder mer markert. Tidsmønsteret blant unge og eldre skilte seg på mange måter mer fra mønsteret i andre aldersgrupper i 1980 enn i 1970. Utviklingen hadde blant annet sammenheng med forlenget utdanningsperiode og nedsatt pensjonsalder. Fritidsøkningen var mer omfattende blant unge og eldre enn i befolkningen ellers, samtidig som reduksjonen i yrkesarbeid var mer markert. Den mest arbeidsintensive perioden i livsløpet var altså i større grad konsentrert om noen få tiår i 1980 enn i 1970.

Tidsbruksundersøkelsen i 1990 viste at endringene på 1980-tallet på mange måter var en fortsettelse av utviklingen på 1970-tallet, men i noe svakere form. Kvinner reduserte tiden til husarbeid ytterligere og økte sin innsats i yrkeslivet, mens menn foretok tidsmessige forskyvninger i motsatt retning. Utviklingen mot mindre kjønnsforskjeller og mer markerte aldersforskjeller fortsatte. Man så også en økning i tiden til fritidsaktiviteter, men utviklingen var beskjeden sammenlignet med tiåret før.

Det knytter seg nå stor spenning til resultatene fra den neste undersøkelsen av tidsbruk som vil bli gjennomført i år 2000. Vil vi se en fortsettelse av utviklingen fra tidligere tiår, eller gjør nye tendenser seg gjeldende? Har fritidsøkningen fortsatt og husarbeidstiden blitt ytterligere redusert? Og er de arbeidsintensive åra i livsløpet blitt enda sterkere konsentrert over noen få tiår? I løpet av 1990-tallet er det gjennomført en rekke reformer som kan tenkes å ha betydning for foreldres tidsmønster. Hvilke konsekvenser har dette hatt for tilpasninger mellom jobb, hjem og fritid blant ulike grupper av mødre og fedre? Flere andre land vil gjennomføre tidsbruksundersøkelser etter samme mønster som den norske. Dermed vil vi også kunne studere likheter og forskjeller i tidsbruk på tvers av landegrenser.

 

Kilder:

• Haraldsen, Gustav og Hege Kitterød (1992): Døgnet rundt. Tidsbruk og tidsorganisering 1970-90. SØS nr. 76, Statistisk sentralbyrå.
• Lingsom, Susan og Ellingsæter, Anne-Lise (1983): Arbeid, fritid og samvær. Endringer i tidsbruk i 70-årene. Statistiske analyser nr. 49, Statistisk sentralbyrå.
• Statistisk sentralbyrå (1975): Tidsnyttingsundersøkelsen 1971-72. Hefte 1. NOS A 692.
• Statistisk sentralbyrå (1977): Døgnets 24 timer. En analyse av tidsnytting i 1971-72. Statistiske analyser nr. 30.
• Statistisk sentralbyrå (1983): Tidsnyttingsundersøkelsen 1980-81. NOS B 378.
• Statistisk sentralbyrå (1992): Tidsbruk og tidsorganisering 1970-90. NOS C 10.