Få aktive medlemmer i politiske partier

Levekårsundersøkelsen 2017 har kartlagt befolkningens deltakelse i organisasjoner. I befolkningen som helhet er 4 av 10 aktivt medlem i minst én organisasjon, og nesten like mange har gjort en frivillig innsats i løpet av de siste 12 månedene. Organisasjonene bidrar til en betydelig verdiskapning for samfunnet. Samtidig kan deltakelse i organisasjoner være et gode for enkeltmennesket, for eksempel ved å gi tilgang til sosiale nettverk og innflytelse i samfunnet. Fagorganisering og politisk deltakelse er to viktige kanaler for slik innflytelse.

Få aktive i fagforeninger og partier

Ifølge Levekårsundersøkelsen 2017 er 51 prosent av sysselsatte medlem av en fagforening eller arbeidstakerorganisasjon, mens kun 11 prosent av sysselsatte er aktive medlemmer. 7 prosent av befolkningen over 16 år oppgir å være medlem av et politisk parti, mens bare 2 prosent anser seg som aktivt medlem. Spørsmål om fagforeningsmedlemskap er kun stilt til sysselsatte, mens spørsmål om medlemskap i partier er rettet til hele befolkningen over 16 år.

Høyt utdannede kvinner oftere fagorganisert

Høyt utdannede er oftere medlemmer i fagforening enn det som er tilfellet blant personer med lav utdanning. 71 prosent av sysselsatte med lang høyere utdanning er medlem i en fagforening eller arbeidstakerorganisasjon, mot 35 prosent av dem som har grunnskoleutdanning. Andelen fagorganiserte er også høyere blant kvinner enn blant menn.

Flest eldre menn er aktive i politikken

Høyt utdannede og yrkesaktive er oftere medlem av et politisk parti enn lavt utdannede og arbeidsledige. Menn er noe oftere enn kvinner medlem av et parti, og andelen øker med alder. Blant menn på 67 år eller eldre er 14 prosent medlem av et parti, og 4 prosent er aktive medlemmer. I den yngste aldersgruppen (16–24 år) er det imidlertid kvinner som oftest er politisk aktive.

Svak nedgang i deltakelsen siste 20 år

Andelen av sysselsatte som er medlem av en fagforening eller arbeidstakerorganisasjon, har vært forholdsvis stabil de siste 20 årene. En oversikt fra forskningsstiftelsen FAFO viser at organisasjonsgraden var på sitt høyeste på 1980-tallet, men i hovedsak har ligget i overkant av 50 prosent siden 1972. Samtidig har andelen av de sysselsatte som oppgir å være aktivt medlem i en fagforening, gått ned fra 14 prosent i 1997 til 11 prosent i 2017.

Også de politiske partiene har opplevd en viss nedgang i medlemsaktivitet. Mens 9 prosent av befolkningen over 16 år var medlem at et politisk parti i 2001, er det tilsvarende tallet i 2017 7 prosent. Andelen aktive medlemmer i politiske partier har ligget på 2–3 prosent i hele perioden. Går man lenger tilbake i tid, går det frem at både medlemstall og aktiviteten i politiske partier sank betydelig i årene 1980 til 1997.

Studenter demonstrerer, uføre skriver leserinnlegg

Levekårsundersøkelsen kartlegger også andre typer politisk deltakelse, som bidrag til den offentlige debatten gjennom innlegg i aviser eller på nett, direkte kontakt med politikere eller tjenestemenn, samt deltakelse i aksjonsgrupper og demonstrasjonstog. Også slike aktiviteter er vanligere blant personer med høyere utdanning enn blant dem som har grunnskole som sitt høyeste utdanningsnivå.

Det er mindre forskjeller mellom yrkesaktive og personer som står utenfor arbeidslivet i deltakelsen i denne typen aktiviteter. Mens 7 prosent i befolkningen som helhet har skrevet et innlegg på internett for å påvirke en sak i løpet av de siste 12 månedene, er det 14 prosent av uføre som har gjort dette. Uføre har like ofte som yrkesaktive kontaktet en tjenestemann eller politiker for å påvirke en sak. Studenter og skoleelever er gruppen som i størst grad deltar i demonstrasjonstog, 12 prosent mot 6 prosent i befolkningen som helhet.