378646
/bank-og-finansmarked/statistikker/kredind/maaned
378646
statistikk
2020-01-07T08:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
kredind, KredittindikatorFinansielle indikatorer , Bank og finansmarked
true

Kredittindikator

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

5,6 %

tolvmånedersvekst i publikums innenlandsgjeld K2 november 2019

Publikums gjeld. Tolvmånedersvekst. Prosent
Innenlandsk lånegjeld (K2)
PublikumHusholdninger mv.Ikke-finansielle foretakKommuneforvaltningen
Mai 20195,75,65,76,8
Juni 20195,85,65,86,8
Juli 20195,65,35,87,0
August 20195,55,25,76,9
September 20195,85,17,07,0
Oktober 20195,65,06,17,6
November 20195,65,25,87,8
Samlet lånegjeld (K3)
PublikumFastlands-NorgeFastlands-Norge, ikke-finansielle foretakOljevirksomhet og utenriks sjøfart
2. kvartal 20194,25,75,4-9,7
3. kvartal 20194,86,07,1-7,2

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
K2, innenlandsk gjeld til publikum

K2, innenlandsk gjeld til publikum1
Ujusterte tallSesongjusterte tall
Millioner kronerProsentMillioner kronerProsent
BeholdningerTransaksjoner siste 12 månederTolvmåneders- vekstBeholdningerTransaksjoner siste månedMåneds- vekst2
1Alle vekstberegninger som tar utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er justert for valutakurssvingninger for å isolere transaksjonsrelaterte endringer. I tillegg justeres det for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Dette kan føre til avvik mellom beholdningsendringer og transaksjoner.
2Omregnet til årlig rate.
November 20185 701 275309 6425,75 697 69228 3746,2
Desember 20185 728 879305 0825,65 735 43033 5867,3
Januar 20195 750 751314 8095,85 756 43928 2156,1
Februar 20195 783 113318 4465,85 790 60631 9466,9
Mars 20195 813 115322 4865,95 817 35226 2805,6
April 20195 842 106320 1985,85 844 14427 2345,8
Mai 20195 874 449318 7085,75 869 74421 9914,6
Juni 20195 906 464320 9035,85 890 05524 5945,1
Juli 20195 910 303313 9425,65 910 85817 0463,5
August 20195 936 650308 9995,55 941 31423 2524,8
September 20195 967 969327 1745,85 966 16626 2565,4
Oktober 20196 003 951316 1145,65 999 41627 5325,7
November 20196 021 824318 5815,66 018 08030 4896,3

Tabell 2 
K2 fordelt på låntakersektorer

K2 fordelt på låntakersektorer1
Beholdninger. Millioner kronerTransaksjoner siste 12 måneder. Millioner kronerTolvmånedersvekst. Prosent
Kommune- forvaltningenIkke-finansielle foretakHusholdninger mv.Kommune- forvaltningenIkke-finansielle foretakHusholdninger mv.Kommune- forvaltningenIkke-finansielle foretakHusholdninger mv.
1Alle vekstberegninger som tar utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er justert for valutakurssvingninger for å isolere transaksjonsrelaterte endringer. I tillegg justeres det for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Dette kan føre til avvik mellom beholdningsendringer og transaksjoner.
November 2018505 1081 747 5223 448 64625 634101 826182 1825,36,25,6
Desember 2018514 0731 758 1783 456 62831 88890 654182 5406,65,55,6
Januar 2019517 0881 762 3893 471 27431 30596 194187 3096,45,85,7
Februar 2019522 3411 780 7943 479 97835 73094 704188 0137,35,65,7
Mars 2019525 9471 791 7263 495 44237 20297 652187 6327,65,85,7
April 2019527 3891 803 8703 510 84734 55197 507188 1407,05,75,7
Mai 2019529 4811 812 4063 532 56333 88697 156187 6676,85,75,6
Juni 2019530 0671 821 6583 554 73933 77399 683187 4476,85,85,6
Juli 2019531 9231 819 3943 558 98635 01399 465179 4647,05,85,3
August 2019533 0361 828 6613 574 95334 33898 334176 3276,95,75,2
September 2019533 6001 841 3213 593 04834 797118 752173 6257,07,05,1
Oktober 2019538 6511 855 0883 610 21238 035106 201171 8787,66,15,0
November 2019544 3311 858 2423 619 25139 223100 751178 6067,85,85,2

Tabell 3 
K3, samlet gjeld etter utvalgte næringer. Utenlandsk gjeld

K3, samlet gjeld etter utvalgte næringer. Utenlandsk gjeld1
Beholdninger. Millioner kronerTransaksjoner siste 12 måneder. Millioner kronerTolvmånedersvekst. Prosent
Samlet lånegjeld (K3)Fastlands-NorgeOljevirksomhet og utenriks sjøfartUtenlandsk lånegjeldSamlet lånegjeld (K3)Fastlands-NorgeOljevirksomhet og utenriks sjøfartUtenlandsk lånegjeldSamlet lånegjeld (K3)Fastlands-NorgeOljevirksomhet og utenriks sjøfartUtenlandsk lånegjeld
1Alle vekstberegninger som tar utgangspunkt i beholdningstall hvor valutalån inngår, er justert for valutakurssvingninger for å isolere transaksjonsrelaterte endringer. I tillegg justeres det for brudd i statistikken som ikke kan relateres til transaksjoner eller omvurderinger. Dette kan føre til avvik mellom beholdningsendringer og transaksjoner.
3. kvartal 20186 857 1346 224 091633 0421 229 392137 920226 046-88 128-155 2872,03,7-12,4-11,3
4. kvartal 20186 961 4366 331 295630 1411 232 557181 199261 821-80 622-123 8832,74,3-11,6-9,2
1. kvartal 20197 056 1416 434 899621 2421 243 026251 561328 607-77 046-70 9253,75,4-11,5-5,5
2. kvartal 20197 159 4896 550 551608 9381 253 025288 354351 712-63 359-32 5494,25,7-9,7-2,6
3. kvartal 20197 249 9766 623 475626 5011 282 007328 053373 707-45 6538554,86,0-7,20,1

Om statistikken

Kredittindikatorene viser utviklingen i publikums gjeld. Det skilles mellom gjeld til norske kreditorer K2 og total gjeld K3 som inkluderer utenlandsgjelda. Transaksjons- og vekstberegninger er justert for beholdningsendringer som ikke skyldes nye låneopptak eller nedbetaling av lån.

 

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

K1 viser utviklingen i publikums lånegjeld til norske långivere i norske kroner.

K2 viser utviklingen i publikums lånegjeld til norske långivere i norske kroner og utenlandsk valuta.

K3 viser utviklingen i publikums lånegjeld til innenlandske og utenlandske långivere i norske kroner og utenlandsk valuta.

Publikum omfatter de institusjonelle sektorene kommuneforvaltningen, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv. Ideelle organisasjoner er inkludert i sektoraggregatet husholdninger mv. I kredittindikatorstatikken måler vi gjeldsutviklingen i disse låntakersektorene.

Lånegjelden i K1 og K2 omfatter lån fra banker og andre finansforetak samt verdipapirlån tatt opp i Norge med norsk långiver. Den utenlandske lånegjelden i K3 omfatter publikums øvrige verdipapirlån og andre lån med utenlandsk långiver, inklusive konserninterne lån.

Standard klassifikasjoner

Kredittindikatoren publiseres for ulike kombinasjoner av låntakersektorer, långivere, næringsgruppering og valutaslag:

Låntakersektor: sektoraggregatet publikum består av de institusjonelle sektorene ikke-finansielle foretak (sektorkode 1110-2500), kommuneforvaltningen (sektorkode 6500), og husholdninger mv. (sektorkode 7000-8500, samt 0800 ufordelt sektor).

Næringsgruppering: Fastlands-Norge og Oljevirksomhet og utenlandsk sjøfart er næringsaggregatene vi benytter i kredittindikatoren og følger definisjonene til Nasjonalregnskapet.

Oljevirksomhet omfatter alle foretak klassifisert i næring 22 (Tjenester tilknyttet utvinning av olje og naturgass) og næring 23 (Utvinning av råolje og naturgass). Næringskodene her referer til kodene slik de er i ORBOF-rapporteringen, inndelingen er basert på den europeiske næringsstandarden, NACE.

Utenriks sjøfart omfatter alle foretak klassifisert i næring 49 (Utenriks sjøfart og rørtransport).

Valutaslag: norske kroner og sum utenlandsk valuta.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Regionalt nivå

Kun på nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

K1 og K2: Månedlig. Publiseres om lag 30 dager etter referanseperiodens utløp.

K3: Kvartalsvis. Foreløpig publisering av lånegjelden til ikke-finansielle foretak tilknyttet næringsgrupperingen Fastlands-Norge publiseres om lag 55 dager etter referanseperiodens utløp. Hele K3 publiseres endelig om lag 60 dager etter referanseperiodens utløp.

Internasjonal rapportering

K2 inngår i IMFs Special Data Dissemination Standard (SDDS). Data legges ut på SSBs "Økonomiske nøkkeltall".

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Innsamlede og publiserte data lagres i databaser hos Statistisk sentralbyrå.

Bakgrunn

Formål og historie

Kredittindikatoren måler utvalgte sektorers lånegjeld i Norge. Indikatoren er en av kildene til informasjon for utforming av den norske pengepolitikken. Statistikken gir oversikt over kredittutviklingen på et tidlig tidspunkt og er en viktig indikator for det økonomiske aktivitetsnivået.

Norges Bank begynte å utarbeide kredittindikatorstatistikk i desember 1985. I forbindelse med at Statistisk sentralbyrå overtok alt arbeid med innhenting og publisering av finansmarkedsstatistikk fra Norges Bank i 2007 ble arbeidet med kredittindikatorstatistikken overført til Statistisk sentralbyrå.

Brukere og bruksområder

Pengepolitiske myndigheter, dvs. Norges Bank og Finansdepartementet. Andre viktige brukere er Finanstilsynet, finansmarkedene, forskningsinstitusjoner, internasjonale organisasjoner, media samt studenter.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" fra 2008 (SNA 2008), "European System of Accounts" fra 2010 (ESA 2010) og IMFs «Monetary and Financial Statistics Manual and Compilation Guide» (2016) og ECBs «Manual on MFI Balance Sheet Statistics» (2019).

Statistikken bruker samme datagrunnlag for utlån fra banker, kredittforetak, statlige låneinstitutter og finansieringsforetak som i Finansforetak, balanser. Utlån fra livs- og skadeforsikringsselskaper er det samme som i statistikken Livs- og skadeforsikringsselskaper, regnskap. Utlån fra pensjonskasser kommer fra statistikken Pensjonskasser. Verdipapirlån hentes fra samme datagrunnlag som statistikk for Verdipapirer registrert i Verdipapirer registrert i Verdipapirsentralen (VPS).

 

Lovhjemmel

Ikke relevant.

EØS-referanse

Er avledet statistikk uten egne rådsdirektiver eller rådsforordninger fra EU.

Produksjon

Omfang

Kredittkilder inkludert i K2 er banker, statlige låneinstitutter, finansieringsforetak, livs- og skadeforsikringsselskaper, kredittforetak, pensjonskasser, Statens Pensjonskasse, Eksportkreditt Norge AS og Norges Bank. I tillegg inngår rentebærende, omsettelige verdipapirlån tatt opp i det innenlandske markedet. Eieren av et slikt verdipapir er långiver, mens utstederen er låntaker.

Lån fra banker og andre finansforetak inkluderer nedbetalingslån inkl. boliglån, rammelån/rammekreditter, leasing, kredittkortgjeld, factoring og repoavtaler.

K3 består av summen av publikums innenlandske bruttogjeld, gitt ved K2-statistikken, og publikums utenlandske lånegjeld.

Utenlandsdelen av K3 omfatter lånegjeld overfor utlandet for de institusjonelle sektorene kommuneforvaltning, ikke-finansielle foretak og husholdninger mv. Lånegjelden omfatter langsiktig gjeld til utlandet i form av obligasjonslån, lån fra kredittinstitusjoner, lån fra konsernselskaper, ansvarlige lån mv. og kortsiktig gjeld i form av sertifikatlån, kassekreditt, kortsiktig gjeld til foretak i samme konsern. Utlandets beholdning av aksjer i norske foretak er ikke inkludert.

Datakilder og utvalg

K2-statistikken er avledet av statistikk fra ORBOF (Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak), FORT (Forsikringsselskapenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering) og PORT (Pensjonskassenes offentlige regnskaps- og tilsynsrapportering). Dataene for publikums verdipapirlån er basert på bearbeidet statistikk for verdipapirer registrert i VPS (Verdipapirsentralen). I tillegg inngår utlån fra Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge AS.

I beregningene av omvurderinger basert på valutakursendringer utnyttes data for publikumssektorens lånegjeld til kredittkildene i K2-statistikken, offisielle valutakurser og data om valutasammensetningen av bankenes fordringer og gjeld fra den kvartalsvise BIS-undersøkelsen.

Fra og med 2005 ble et nytt system for innsamling og bearbeiding av data til utenriksregnskapet tatt i bruk, etter avviklingen av Norges Banks valutastatistikk. Den største endringen i datainnsamlingen er at Statistisk sentralbyrå har etablert nye utvalgsundersøkelser. Utvalget som er med i denne undersøkelsen er foretak innenfor sektoraggregatet ikke-finansielle foretak og foretak innenfor sektorene private næringsdrivende og ideelle organisasjoner, som i K3 ligger under sektoraggregatet husholdninger mv. Utlandets beholdning av aksjer i norske foretak er ikke inkludert i publikums utenlandsgjeld i likhet med publikums "annen kapital, gjeld". Dette er i samsvar med definisjonene av K2 som heller ikke inkluderer disse finansobjektene.

For utenlandsgjelden til foretakene i utvalget benyttes data fra rapporteringsopplegget UT (Utenrikstransaksjoner) som er tilpasset Skattedirektoratets næringsoppgave og som på kvartals- og årsbasis samlet innhenter tjeneste-, finans- og balansedata til bruk i utenriksregnskapet. Det benyttes også verdipapiropplysninger fra VPS.

For den utenlandske lånegjelden benyttes utvalget av foretak på kvartals- og årsbasis. Kvartalsutvalgene dekker om lag 90 prosent av samlede fordringer og gjeld overfor utlandet, mens årsutvalget er tiltenkt å dekke i gjennomsnitt 95 prosent. Utvalget på kvartal består av om lag 650 foretak og årsutvalget er på om lag 2700 foretak.

Datainnsamling, editering og beregninger

Statistisk sentralbyrå har ansvaret for å hente inn regnskapsopplysningene fra banker, kreditt- og finansieringsforetak, forsikringsselskaper og pensjonskasser. Datafangsten på de nevnte områdene foregår i samarbeid med Finanstilsynet og Norges Bank. I tillegg innhentes data fra VPS, Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge AS.

For utenlandskomponenten i K3 innhentes i tillegg informasjon om et utvalg ikke-finansielle foretaks gjeld fra Næringslivets rapportering om utenriksøkonomi (UT). Informasjon om husholdningenes gjeld i utlandet innhentes fra Skattemeldingen.

Editering av finansinstitusjonenes regnskapsoppgaver foretas av Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet. Dataene fra Statens Pensjonskasse, Eksportkreditt Norge AS og VPS blir konsistenssjekket av Statistisk sentralbyrå. Det foregår manuell kontroll ved mottaket av dataene for publikums utenlandsgjeld og det er lagt inn kontrollrutiner for innhold og logiske sammenhenger i databasen.

Dataseriene blir editert fortløpende. Det innebærer at editerte data for tidligere måneder blir publisert sammen med data for den nye statistikkmåneden. Ved hver publisering oppdateres beholdninger for de siste 25 periodene, mens transaksjoner og vekst oppdateres for de siste 13 periodene. En del av det rapporterte datamaterialet kan inneholde foreløpige data som også vil bli korrigert etter hvert som endelige tall foreligger. Dersom det oppdages større feil i datamaterialet, vil statistikken bli publisert på nytt så snart feilene er rettet opp. Ved endringer av betydning informeres dette om i publiseringen.

Det lages anslag for de ikke-finansielle foretakenes samlede lånevolum ved oppvekting av beholdninger i K3.

Fokus i kredittindikatoren er på rene transaksjonsrelaterte endringer. I alle vekstberegninger med utgangspunkt i beholdningstall hvor valutabeløp inngår, blir det justert for valutakursendringer. Vekstberegningene er også justert for strukturelle brudd. Eksempler på slike brudd kan være at et foretak endrer sektor- eller næringstilhørighet. Slike justeringer vil føre til avvik mellom beholdnings- og transaksjonsbaserte vekstberegninger. Revisjoner i standarder og endringer i regnskapslovverket kan også føre til brudd i tidsserier.

Sesongjustering

Ved sesongjustering av dataseriene for kredittindikatoren K2 benyttes metoden X12-ARIMA. Sesongkomponentene beregnes på nytt ved hver publisering og sesongjusterte beholdninger, samt månedstransaksjoner og -vekst oppdateres. Den sesongjusterte totalserien for innenlandsk kreditt i norske kroner, K1, blir indirekte sesongjustert som summen av de tre sesongjusterte seriene K1- husholdninger, K1-ikke-finansielle foretak og K1-kommuneforvaltningen. Den sesongjusterte totalserien for innenlandsk kreditt i norske kroner og utenlandsk valuta, K2, blir beregnet som summen av den ujusterte serien for K2-valuta og den sesongjusterte serien for K1. For flere detaljer, se punktet «Om sesongjustering» lenger ned.

Konfidensialitet

Normalt tilsier reglene for publisering at data for færre enn tre enheter hvor det kan være fare for identifisering, ikke publiseres. Unntak fra dette er at enkelte data for Norges Bank og Statens Pensjonskasse fremkommer der man har godkjent at slike data kan publiseres.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Revisjoner i internasjonale standarder og store endringer i regnskapslovverket kan føre til brudd i tidsseriene. De samme konsekvenser kan følge av sektorskifter. Vi forsøker på best mulig måte å korrigere transaksjonsberegninger for brudd ved at slike endringer blir holdt utenfor (bruddkorreksjoner).

Statistikken for utenlandskomponenten i K3 ble i sin nåværende form innhentet av SSB for første gang i mars 2005 (tall for januar 2005).

Omlegging av bankstatistikken i 2018

Tilpasningen av ORBOF til IFRS har medført en større omlegging av bankstatistikken fra og med januar 2018. En viktig implikasjon for kredittindikatoren K2 er at påløpte ikke-forfalte renter og verdiendringer føres på underliggende finansobjekt. Videre ble utlån fratrukket spesifiserte tapsavsetninger erstattet med brutto utlån i kredittindikatoren for innenlandsk kreditt. Her ble også brutto verdipapirlån erstattet med netto, dvs. brutto verdipapirlån fratrukket egenbeholdning. Metoden for å beregne valutakursomvurderinger ble endret til anbefalt metode i IMFs standard. Fra og med januar 2018 er ikke beholdningene sammenliknbare med tidligere perioder. Transaksjons- og vekstserier er korrigert for dette bruddet. Detaljert informasjon om denne omleggingen finnes her.

Endret hyppighet i K3-statistikken i 2017

Fra og med måleperioden juni 2017 endret K3-statistikken hyppighet fra månedlige til kvartalsvise publiseringer. Omleggingen omfatter økt automatisering i beregning av transaksjoner i utenlandsgjelden. Dette kan medføre noen avvik i estimerte valutakursendringer sammenlignet med transaksjonene i avsluttet statistikkbanktabell nr. 07477. Tidligere ble det benyttet beholdninger per kvartal der disse ble rapportert fordelt på valuta. Fra måleperiode juni 2017 benyttes årlige data for estimering av valutakursomvurderingene som inngår i transaksjonsberegningen.

Ny institusjonell sektorgruppering i 2012

Fra 1. januar 2012 ble den norske standarden for institusjonell sektorgruppering endret i tråd med reviderte internasjonale standarder, som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette medfører et brudd i enkelte beholdningsserier mellom februar og mars 2012. Transaksjons- og vekstserier er bruddkorrigerte.


 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

K2-statistikken er hovedsakelig avledet av finansmarkedsstatistikken. Feil og uoverensstemmelser i denne statistikken vil også slå ut i K2, og det vises i denne sammenheng til avsnittene om feilkilder og usikkerhet i disse statistikkene. Data for Statens Pensjonskasse og Eksportkreditt Norge AS som er av samme type som de ovennevnte statistikkene, vil kunne ha samme måle- og bearbeidingsfeil som annen finansiell statistikk.

Undersøkelsen om lånegjeld overfor utlandet i K3 er en utvalgsundersøkelse. For foretakene i utvalget omfatter undersøkelsen deler av den enkelte rapportørs balanse etter oppsettet i næringsoppgaven, dvs. de postene som representerer et gjeldsforhold overfor utlandet. Tolkningen av hva som er et mellomværende mellom norsk foretak og utlandet og hvordan gjelden skal fordeles på de ulike postene i næringsoppgaven kan variere noe mellom de ulike oppgavegiverne, og kan føre til mangler i statistikken.

Svarprosent:

For K2-statistikken er svarprosenten lik 100 prosent.

For utenlandskomponenten i K3 ligger svarprosenten normalt på 95-96 prosent for den delen av undersøkelsen som omfatter de ikke-finansielle foretakene. Dette innebærer at enhetsfrafallet er relativt lavt. Det er imidlertid noe større frafall i forhold til svar på enkeltposter. Dette blir rettet opp gjennom kontakt med foretakene og noen anslag for enkelte enheter i utvalget basert bl.a. på opplysninger fra tidligere perioder og fra årsoppgaver, slik at publiserte data ikke skal inneholde særlige mangler med hensyn til totalnivå og fordeling på gjeldsobjekter.

Varians og skjevhet:

Med utvalgsfeil for utenlandskomponenten i K3 menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Utvalgstrekkingen forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det vesentlige av de enheter som har slike gjeldsforhold overfor utlandet. Det finnes imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike poster i balansen, og i praksis vil det derfor være vanskelig å fange opp alle relevante enheter ved utgangen av den enkelte periode. Innsamlingsopplegget er imidlertid slik at det er lite sannsynlig at viktige enheter ikke er dekket.

Andre feil:

Det kan forekomme feil eller mangler i selve innrapporteringen til kredittindikatoren. De vanligste feilene skyldes at rapportørenes føring av de enkelte postene kan avvike fra den definisjonsmessig korrekte.

For utenlandskomponenten i K3 kan det forekomme at skillet mellom norsk og utenlandsk enhet kan være uklart, samt at det av og til kan være mangelfullt utfylte oppgaver fra rapportører.

Revisjon

Editeringer i publisert statistikk inkluderes ved første aktuelle publisering. Ved hver publisering oppdateres beholdninger for de siste 25 periodene. Transaksjoner og vekst oppdateres for de siste 13 periodene.

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For månedsdata er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i kredittetterspørselen og lånetilbudet gjennom året. Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning av lånegjelden fra en måned til den neste. For å justere for disse forhold sesongjusteres beholdningen av lånegjelden, slik at man kan analysere den underliggende kredittutviklingen fra måned til måned.

Serier som sesongjusteres

I kredittindikatorstatistikken publiseres seks sesongjusterte serier; K1, K2, K2 valuta, K2 husholdninger, K2 ikke-finansielle foretak og K2 kommuneforvaltningen. De sesongjusterte tallene for K2 valuta er ikke et resultat av egen sesongjustering, men restbestemmes som differansen mellom de sesongjusterte tallene for K2 og de sesongjusterte tallene for K1. De sesongjusterte tallene for K2 kommuneforvaltningen blir også restbestemt som differansen mellom K2 og summen av K2 husholdninger og K2 ikke-finansielle foretak.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

Det gjennomføres ingen prekorrigering av rådata.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres ingen kalenderjustering.

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ikke for virkedager.

Justering for bevegelige helligdager

Det justeres ikke for bevegelige helligdager.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Seriene har ikke behov for kalenderjustering.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.

Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tall.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverktøyet.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

Det benyttes multiplikativ dekomponering.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsverktøy

X12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Blandet indirekte metode anvendes, der sesongjustering av komponenter eventuelt skjer ved bruk av ulik tilnærming og programvare

Kommentar: Totalen beregnes uavhengig av komponentene. Den siste av komponentene restbestemmes som differansen mellom totalen og de andre komponentene.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Beholdninger fra siste tiårsperiode benyttes for å beregne korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Kommentar: Sesongjusteringsprogrammet med utkjøring av nye sesongkomponenter kjøres kun en gang i året, men de sesongjusterte tallene blir revidert i samsvar med revisjonene av rådataene.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Kontrollert fast korrigering. Fremskrevne sesongfaktorer anvendes til å sesongjustere nye eller reviderte data. Tallene revideres når nye faste faktorer (en gang i året) blir estimert.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Hele serien revideres når sesongfaktorene reestimeres.

Kommentar: Hele serien som inngår ved sesongjusteringen, blir revidert en gang i året. Ved andre tidspunkter enn i forbindelse med utkjøringen av nye sesongkomponenter blir eldre sesongjusterte tall revidert kun når de ujusterte tallene er blitt revidert.

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

Det brukes ikke noen spesifikke kvalitative indikatorer når det gjelder evaluering av sesongjusterte tall.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserier

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelige tidsserier

Ingen serier blir behandlet på en spesiell måte uansett egenskapene.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Formidling

I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.

Kontakt