CSS-filen ble ikke lasted ned korrekt, skjermleseren støtter ikke CSS, eller din versjon av Internet Explorer er for gammel
for dette nettstedet.
For å få en best mulig opplevelse av å bruke våre nettsider, bør du bruke en nyere versjon av Internet Explorer eller alternative
nettlesere. Hvis du bruker en jobb-PC, bør du kontakte IT-ansvarlig.
Nøkkeltallet viser netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter for (fylkes)kommunen. Netto driftsresultat beregnes
ut fra brutto driftsresultat, men tar i tillegg hensyn til resultat eksterne finansieringstransaksjoner, dvs. netto renter,
netto avdrag og tap/gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler), samt (fylkes)kommunale utlån, utbytter og eieruttak,
og er i tillegg korrigert for avskrivninger slik at disse ikke gis resultateffekt. Netto driftsresultat kan enten brukes til
finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk.
Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekte= ((brutto driftsresultat + resultat eksterne finansieringstransaksjoner
+ motpost avskrivninger) / brutto driftsinntekter) * 100.
Teller = brutto driftsresultat er kontoklasse 1 og 3, alle funksjoner, artene (010..480, 590..895). Resultat eksterne finansieringstransaksjoner
er kontoklasse 1 og 3, alle funksjoner, artene [(900+901+905+909+920,921)-(500+501+509+510+511+520+521)]. Motpost avskrivinger
er kontoklasse 1 og 3, funksjon 860, art 990.
Nevner = totale brutto driftsinntekterer kontoklasse 1, alle funksjoner, artene (600..895)-690-790) og kontoklasse 3, alle
funksjoner, artene (600..670, 700..770, 800..877, 890, 375, 380, 475, 480).
Data hentet fra (fylkes)kommuneregnskapet og regnskapene til (fylkes)kommunale foretak (FKF/KF), interkommunale samarbeider
og interkommunale selskaper (IKS).
Kilde
Kostraskjema 0A, 0B, 0I og 0J, Husbanken og tall fra SSB sin befolkningsstatistikk
Beskrivelse
Indikatoren viser (fylkes-)kommunens langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter. Ordinære
renter og avdrag på lån (til investeringer) skal finansieres av driftsinntektene, og indikatoren viser langsiktig gjeldsbelastning
i forhold til disse. Lån beregnet for videreformidling til andre instanser/innbyggere, såkalte formidlingsutlån, inngår også
i indikatoren. Langsiktige lån har normalt lengre løpetid enn ett år. Pensjonsforpliktelser inngår ikke, da disse er knyttet
til (fylkes-)kommunen som arbeidsgiver og ikke til gjelden som vedrører investeringene.
Langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser i prosent av brutto driftsinntekter = (langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser
/ brutto driftsinntekter) * 100.
Teller = langsiktig gjeld er kontoklasse 2, kapitlene (41..45), alle sektorer + kontoklasse 5, kapitlene (41..46), alle sektorer
+ kapitlene (41,43,45), alle sektorer i lånefond.
Data er hentet fra (fylkes-)kommunens balanseregnskap og balanseregnskapene til (fylkes-)kommunale foretak (KF/FKF), interkommunale
samarbeider og interkommunale selskaper (IKS), samt lånefond for kommunene Oslo, Drammen og Bergen samt (Sør-)Trøndelag fylkeskommune.
Nevner = totale brutto driftsinntekter er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene (600..895)-690-790) og kontoklasse 3, alle
funksjoner, artene (600..670, 700..770, 800..877, 890, 375, 380, 475, 480).
Data er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til (fylkes-)kommunale foretak (KF/FKF), inter(fylkes-)kommunale samarbeider
og inter(fylkes-)kommunale selskaper (IKS).
Kilde
Kostraskjema 0A, 0B, 0I og 0J, Husbanken og tall fra SSB sin befolkningsstatistikk
Beskrivelse
Nøkkeltallet viser (fylkes)kommunens frie inntekter i kroner per innbygger. Skatt på inntekt og formue inkludert naturressursskatt,
og rammetilskudd defineres som frie inntekter. Disse kan (fylkes)kommunene kan disponere uten andre bindinger enn de i gjeldende
lover og forskrifter.
Frie inntekter i kroner per innbygger = (frie inntekter/ antall innbyggere pr. 31.12.) * 1000.
Brøk multiplisert med 1000 gir tall i hele kroner.
Teller = skatt på inntekt og formue inkludert naturressursskatt er kontoklasse 1, funksjon 800, artene 870+877. Rammetilskudd
er kontoklasse 1, funksjon 840, art 800.
Nevner = antall innbyggere i kommunen per 31.12.
Data er hentet fra kommuneregnskapet og SSBs befolkningsstatistikk.
Kilde
Kostraskjema 0A, 0B, 0I og 0J, Husbanken og tall fra SSB sin befolkningsstatistikk
Beskrivelse
Indikatoren viser fri egenkapital til driftsformål i prosent av driftsinntektene. Fri egenkapital drift angir differansen
mellom midlene som står på disposisjonsfond og regnskapsmessig merforbruk.
Fri egenkapital drift i prosent av brutto driftsinntekter = (fri egenkapital drift/ brutto driftsinntekter) * 100
Teller = fri egenkapital drift er kontoklasse 2 og 5, kapittel 56 alle sektorer minus kapittel 5900 alle sektorer.
Data er hentet fra (fylkes-)kommunens balanse og i balansene til (fylkes-)kommunale foretak (KF/FKF), inter-(fylkes-)kommunale
selskaper (IKS )og -samarbeider og lånefond.
Nevner = totale brutto driftsinntekter, konsern er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene (600..895)-690-790) og kontoklasse
3, alle funksjoner, artene (600..670, 700..770, 800..877, 890, 375, 380, 475, 480).
Data er hentet fra (fylkes-)kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF), interkommunale
samarbeider og inter(fylkes-)kommunale selskaper (IKS).
Kilde
Kostraskjema 0A, 0B, 0I og 0J, Husbanken og tall fra SSB sin befolkningsstatistikk
Beskrivelse
Nøkkeltallet viser årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter for (fylkes)kommunen.
Et mindreforbruk (overskudd) kan disponeres fritt, mens et merforbruk (underskudd) antyder at (fylkes)kommunen er/kan komme
i økonomisk ubalanse, og merforbruket skal dekkes inn i de påfølgende regnskapsårene.
Årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet i prosent av brutto driftsinntekter = (årets mindreforbruk/merforbruk i
driftsregnskapet/ brutto driftsinntekter)*100.
Teller = årets mindreforbruk/merforbruk i driftsregnskapet er kontoklasse 1 og 3, funksjon 899, artene 580,980.
Data er hentet fra (fylkes)kommuneregnskapet og regnskapene til (fylkes)kommunale foretak (FKF/KF) og interkommunale selskaper
(IKS).
Nevner = brutto driftsinntekter, konsern er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene (600..670,700..780,800..895) og kontoklasse
3, alle funksjoner, artene [(600..670,700..770,800..877,890),(375,380,475,480)].
Data er hentet fra (fylkes)kommuneregnskapet og regnskapene til (fylkes)kommunale foretak (FKF/KF) og interkommunale selskaper
(IKS).
Positive tall betyr at (fylkes)kommunekonsernet har et mindreforbruk (overskudd), mens negative tall betyr et merforbruk (underskudd)
i driftsregnskapet. (Fylkes)kommunekonsern med 0 i verdi har avsluttet driftsregnskapet i balanse.
Kilde
Kostraskjema 0A, 0B, 0I og 0J, Husbanken og tall fra SSB sin befolkningsstatistikk
Beskrivelse
Variabelen gir en indikasjon på hvor mye av (fylkes)kommunens renteeksponerte gjeld som er igjen etter at rentekompensasjon
og rentebærende likviditet er trukket fra, målt i forhold til driftsinntektene. Dersom renteeksponeringen er 40 prosent av
driftsinntektene indikerer det at en renteoppgang på 1 prosentpoeng isolert sett vil spise 0,4 prosent av driftsinntektene.
Variabelen kan gi en indikasjon på hvor sårbar (fylkes)kommunen vil være for endringer i rentenivået.
Netto renteeksponering i prosent av brutto driftsinntekter = (netto renteeksponering/brutto driftsinntekter)*100.
Teller = Netto renteeksponering er netto lånegjeld minus kalkulatoriske rentekostnader for vann, avløp og renovasjon, dividert
med en kalkylerente (for kommunene), minus beregningsgrunnlaget for statlig rentekompensasjon for investeringer innen samferdsel,
eldreomsorg og psykisk helse, skole og kirke, minus likviditet som ikke er lånefinansiert.
Netto lånegjeld er langsiktig gjeld eks. pensjonsforpliktelser - totale utlån - ubrukte lånemidler.
Kalkulerte rentekostnader fra KOSTRA-skjema 23 for hhv. vann, avløp og renovasjon, der summen er dividert med kalkylerenten.
Beløpet viser dermed bokført verdi på VAR-anleggene, der kalkulatoriske renter og avskrivninger blir dekket gjennom gebyrene
fra innbyggerne.
Likviditet som ikke er lånefinansiert er kasse og bankinnskudd + sertifikater + obligasjoner + derivater – kassekredittlån
– ubrukte lånemidler.
Nevner = (fylkes-)kommunens totale brutto driftsinntekter.
Regnskapsdataene er hentet fra balanseregnskapet til (fylkes) kommunen og til (fylkes)kommunale foretak (FKF/KF), interkommunale
samarbeider og interkommunale selskaper (IKS) samt balanseregnskapene fra lånefond. Data for kalkulatoriske rentekostnader
VAR er hentet fra KOSTRA-skjema 23 (selvkostanlegg). Kalylerente er hentet fra Norges Banks nettsider. Data for beregningsgrunnlaget
for rentekompensasjonsordningene er innhentet fra Husbanken.
Fullstendig beskrivelse og tekniske definisjoner finnes i KLASS, se Offentlig sektor, KOSTRA, Kodeliste for KOSTRA regnskapsarter.
Kilde
Kostraskjema 0A, 0B, 0I og 0J, Husbanken og tall fra SSB sin befolkningsstatistikk
Beskrivelse
Nøkkeltallet viser (fylkes)kommunens brutto investeringer i prosent av brutto driftsinntekter. Forholdstallet kan antyde noe
om fremtidig belastning på driftsbudsjettet gjennom avdrag og renter, for den delen av investeringene som er lånefinansiert.
Nivået på investeringene varierer veldig fra år til år ut fra lokale behov og nasjonale prioriteringer, og dataene er vanskelig
sammenlignbare.
Brutto investeringer i prosent av brutto driftsinntekter = (brutto investeringer/ brutto driftsinntekter) * 100.
Teller = brutto investeringsutgifter er kontoklasse 0, funksjonene 100..790 artene [(010..501)-(690, 790)], og kontoklasse
4, funksjonene 100..790, artene[ (((010.. 500)-375-380-475-480), 690, 790, 775, 780, 880, 895, 901)].
Nevner = totale brutto driftsinntekter er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene (600..895)-690-790) og kontoklasse 3, alle
funksjoner, artene (600..670, 700..770, 800..877, 890, 375, 380, 475, 480).
Data er hentet fra kommuneregnskapet og regnskapene til kommunale foretak (KF), interkommunale samarbeider og interkommunale
selskaper (IKS).
Kilde
Kostraskjema 0A, 0B, 0I og 0J, Husbanken og tall fra SSB sin befolkningsstatistikk
Beskrivelse
Nøkkeltallet beskriver hvor stor del av (fylkes)kommunens investeringer som finansieres med egenkapital. Med andre ord andelen
av investeringene som ikke er lånefinansiert. Høy egenkapitalandel tilsier mindre belastning på fremtidige driftsbudsjetter.
Aktuelle finansieringskilder er statlige tilskudd, salg av fast eiendom og bruk av tidligere oppsparte midler avsatt på fond.
Begrepet defineres som brutto investeringsutgifter minus bruk av lån. Videreformidling av lån til opprettholdelse av egen
bolig inngår ikke i definisjonen.
Egenfinansiering av investeringene i prosent av brutto investeringsutgifter = (egenfinansiering av investeringene/brutto investeringsutgifter)*100.
Teller = Brutto investeringsutgifter minus bruk av lån.
Brutto investeringsutgifter er kontoklasse 0 (investeringsregnskapet (fylkes-)kommuner), alle tjenestefunksjoner (100..790),
artene [(010..501) - (690)] + kontoklasse 4 (investeringsregnskapet KF/FKF/IKS), alle tjenestefunksjonene (100..790), artene
[(010..500) - (690, 901)].
Bruk av lån er kontoklasse 0 og 4 (investeringsregnskapet), alle funksjoner (100..899), art (910), minus funksjon 283, art
910.
Nevner = brutto investeringsutgifter er kontoklasse 0 (investeringsregnskapet (fylkes-)kommuner), alle tjenestefunksjoner
(100..790), artene [(010..501) - (690)] + kontoklasse 4 (investeringsregnskapet KF/FKF/IKS), alle tjenestefunksjonene (100..790),
artene [(010..500) - (690, 901)].
Kilde
Data er hentet fra (fylkes-)kommuneregnskapet og regnskapene til (fylkes-)kommunale foretak (KF/FKF), inter(fylkes-)kommunale
samarbeider og interkommunale selskaper (IKS).
NB!
Videreformidling av lån til bolig er tatt ut av definisjonen til publiseringen 15. mars 2020. Endringen gjelder for alle årgangene.
Kilde
Kostraskjema 0A, 0B, 0I og 0J, Husbanken og tall fra SSB sin befolkningsstatistikk
Beskrivelse
Nøkkeltallet viser arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter for (fylkes)kommunen. Arbeidskapital
ex. premieavvik defineres som differansen mellom omløpsmidler ex. premieavvik og kortsiktig gjeld ex. premieavvik, og er et
uttrykk for (fylkes)kommunens likviditet. Med likviditet menes evnen til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller.
Premieavik er holdt utenfor definisjonen for å gi et bedre uttrykk for likviditeten.
Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter = (omløpsmidler ex. premieavvik, konsern - kortsiktig gjeld
ex. premieavvik) / brutto driftsinntekter) * 100.
Teller = Omløpsmidler ex. premieavvik er kontoklasse 2, kapittel (10..18), alle sektorer + kontoklasse 5, kapittel (10,11,12,13,15,17,18)
alle sektorer + kapitlene (10,13,15,18), alle sektorer i lånefond.
Kortsiktig gjeld ex. premieavviker kontoklasse 2, kapittel (31,32,34), alle sektorer + kontoklasse 5, kapitlene (31,32,34),
alle sektorer + kapitlene 32 og 34, alle sektorer i lånefond.
Data er hentet fra (fylkes)kommunes balanseregnskap og balanseregnskapene til (fylkes)kommunale foretak (FKF/KF), interkommunale
samarbeider og interkommunale selskaper (IKS), samt lånefondsbalansene fra kommunene Oslo, Drammen og Bergen.
Nevner = totale brutto driftsinntekter er kontoklasse 1, alle funksjoner, artene (600..895)-690-790) og kontoklasse 3, alle
funksjoner, artene (600..670, 700..770, 800..877, 890, 375, 380, 475, 480).
Data hentet fra (fylkes)kommuneregnskapet og regnskapene til (fylkes)kommunale foretak (F/KF), interkommunale samarbeider
og interkommunale selskaper (IKS).
Kilde
Kostraskjema 0A, 0B, 0I og 0J, Husbanken og tall fra SSB sin befolkningsstatistikk
