Oppdatert
Neste oppdatering
Nøkkeltall
18 447
personer hadde positiv næringsinntekt skogbruk
2018 | 2017 - 2018 | ||
---|---|---|---|
Antall eiere | Kroner | Endring i næringsinntekt skogbruk, prosent | |
1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer og gir opplysninger etter likningskommune. | |||
I alt | 18 447 | 49 000 | 11,4 |
Eiendomsstørrelse, produktivt skogareal | |||
25-99 dekar | 1 491 | 23 000 | 9,5 |
100-249 dekar | 3 275 | 26 000 | 18,2 |
250-499 dekar | 3 984 | 33 000 | -5,7 |
500-999 dekar | 4 206 | 44 000 | 12,8 |
1 000-1 999 dekar | 3 128 | 61 000 | 22,0 |
2 000-4 999 dekar | 1 796 | 89 000 | 7,2 |
5 000-19 999 dekar | 515 | 188 000 | 3,3 |
20 000 dekar eller mer | 52 | 557 000 | 24,3 |
Se utvalgte tabeller fra denne statistikken
Tabell 1
Gjennomsnittlige inntekter, gjeld, bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk. Kroner
Antall skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruket | Bruttoinntekt2 | Gjeld | Skattepliktig bruttoformue | Utlignet skatt | Personinntekt, lønn og pensjon | Personinntekt, lønn | Næringsinntekt i alt | Herav næringsinntekt skogbruk3 | Andre inntekter | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer og gir opplysninger etter likningskommune. | ||||||||||
2Bruttoinntekt er summen av skattbare lønnsinntekter, pensjoner, næringsinntekter og kapitalinntekter. | ||||||||||
3Sjukepenger fra jord- og skogbruk inngår i næringsinntekt i alt. | ||||||||||
2018 | ||||||||||
Hele landet | 18 447 | 744 000 | 2 092 000 | 4 202 000 | 192 000 | 367 000 | 292 000 | 295 000 | 49 000 | 82 000 |
Fylke | ||||||||||
Østfold (-2019) | 1 580 | 832 000 | 2 629 000 | 4 378 000 | 213 000 | 388 000 | 310 000 | 321 000 | 57 000 | 123 000 |
Akershus og Oslo | 1 500 | 1 014 000 | 2 321 000 | 7 304 000 | 303 000 | 497 000 | 394 000 | 331 000 | 73 000 | 186 000 |
Hedmark (-2019) | 2 345 | 783 000 | 2 652 000 | 4 221 000 | 193 000 | 348 000 | 262 000 | 340 000 | 84 000 | 95 000 |
Oppland (-2019) | 2 475 | 690 000 | 1 826 000 | 3 585 000 | 171 000 | 327 000 | 265 000 | 311 000 | 50 000 | 52 000 |
Buskerud (-2019) | 1 633 | 825 000 | 1 838 000 | 4 270 000 | 227 000 | 399 000 | 320 000 | 324 000 | 66 000 | 101 000 |
Vestfold (-2019) | 809 | 829 000 | 2 303 000 | 4 214 000 | 219 000 | 398 000 | 331 000 | 309 000 | 43 000 | 123 000 |
Telemark (-2019) | 970 | 698 000 | 1 443 000 | 3 273 000 | 181 000 | 422 000 | 335 000 | 217 000 | 38 000 | 59 000 |
Aust-Agder (-2019) | 619 | 722 000 | 1 535 000 | 4 600 000 | 201 000 | 383 000 | 287 000 | 214 000 | 46 000 | 124 000 |
Vest-Agder (-2019) | 580 | 656 000 | 2 000 000 | 2 831 000 | 160 000 | 390 000 | 298 000 | 217 000 | 31 000 | 49 000 |
Rogaland | 345 | 693 000 | 2 404 000 | 3 014 000 | 165 000 | 373 000 | 270 000 | 273 000 | 32 000 | 48 000 |
Hordaland (-2019) | 674 | 623 000 | 1 308 000 | 2 506 000 | 150 000 | 390 000 | 312 000 | 194 000 | 27 000 | 39 000 |
Sogn og Fjordane (-2019) | 720 | 648 000 | 1 341 000 | 2 993 000 | 157 000 | 322 000 | 259 000 | 265 000 | 22 000 | 61 000 |
Møre og Romsdal | 657 | 611 000 | 1 808 000 | 2 430 000 | 141 000 | 326 000 | 260 000 | 251 000 | 25 000 | 34 000 |
Trøndelag - Trööndelage | 3 241 | 655 000 | 2 294 000 | 4 817 000 | 167 000 | 318 000 | 261 000 | 293 000 | 29 000 | 44 000 |
Nordland | 270 | 572 000 | 1 812 000 | 2 375 000 | 120 000 | 245 000 | 179 000 | 297 000 | 40 000 | 30 000 |
Troms - Romsa (-2019) | 29 | 715 000 | 1 907 000 | 3 230 000 | 185 000 | 398 000 | 322 000 | 224 000 | 30 000 | 93 000 |
Finnmark - Finnmárku (-2019) | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Produktivt skogareal | ||||||||||
25-99 dekar | 1 491 | 676 000 | 1 825 000 | 3 002 000 | 165 000 | 373 000 | 293 000 | 232 000 | 23 000 | 71 000 |
100-249 dekar | 3 275 | 704 000 | 1 895 000 | 3 201 000 | 176 000 | 372 000 | 292 000 | 267 000 | 26 000 | 66 000 |
250-499 dekar | 3 984 | 707 000 | 2 011 000 | 3 189 000 | 174 000 | 363 000 | 294 000 | 280 000 | 33 000 | 64 000 |
500-999 dekar | 4 206 | 709 000 | 1 997 000 | 4 764 000 | 189 000 | 353 000 | 279 000 | 297 000 | 44 000 | 60 000 |
1 000-1 999 dekar | 3 128 | 785 000 | 2 126 000 | 4 595 000 | 206 000 | 368 000 | 292 000 | 320 000 | 61 000 | 97 000 |
2 000-4 999 dekar | 1 796 | 815 000 | 2 272 000 | 4 852 000 | 221 000 | 387 000 | 307 000 | 327 000 | 89 000 | 101 000 |
5 000-19 999 dekar | 515 | 1 091 000 | 3 529 000 | 9 306 000 | 308 000 | 386 000 | 305 000 | 394 000 | 188 000 | 311 000 |
20 000 dekar eller mer | 52 | 2 446 000 | 13 523 000 | 37 327 000 | 758 000 | 454 000 | 407 000 | 1 175 000 | 557 000 | 817 000 |
Tabell 2
Inntekter, gjeld, skattepliktig bruttoformue og utlignet skatt for personlige skogeiere med minst 25 dekar produktivt skogareal. Millioner kroner
Antall skogeiere | Bruttoinntekt2 | Gjeld | Skattepliktig bruttoformue | Utlignet skatt | Personinntekt, lønn og pensjon | Personinntekt, lønn | Næringsinntekt i alt | Herav næringsinntekt skogbruk3 | Andre inntekter | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer og gir opplysninger etter likningskommune. | ||||||||||
2Bruttoinntekt er summen av skattbare lønnsinntekter, pensjoner, næringsinntekter og kapitalinntekter. | ||||||||||
3Sjukepenger fra jord- og skogbruk inngår i næringsinntekt i alt. | ||||||||||
2018 | ||||||||||
I alt | 116 315 | 75 980 | 150 340 | 370 901 | 19 783 | 52 174 | 36 363 | 13 156 | 911 | 10 650 |
Fylke | ||||||||||
Østfold (-2019) | 4 675 | 3 530 | 8 692 | 17 224 | 912 | 2 048 | 1 521 | 795 | 89 | 687 |
Akershus og Oslo | 9 487 | 9 073 | 17 223 | 70 354 | 2 806 | 5 401 | 3 820 | 1 281 | 110 | 2 390 |
Hedmark (-2019) | 8 457 | 5 220 | 12 386 | 22 991 | 1 260 | 3 388 | 2 322 | 1 231 | 196 | 600 |
Oppland (-2019) | 9 209 | 5 579 | 11 464 | 24 332 | 1 369 | 3 585 | 2 619 | 1 433 | 124 | 561 |
Buskerud (-2019) | 6 662 | 5 196 | 9 097 | 28 352 | 1 425 | 3 097 | 2 303 | 1 035 | 108 | 1 064 |
Vestfold (-2019) | 3 558 | 2 774 | 6 725 | 14 384 | 746 | 1 693 | 1 258 | 575 | 35 | 506 |
Telemark (-2019) | 5 473 | 3 423 | 5 868 | 13 415 | 876 | 2 612 | 1 886 | 460 | 37 | 352 |
Aust-Agder (-2019) | 3 727 | 2 534 | 4 401 | 12 255 | 680 | 1 733 | 1 210 | 298 | 28 | 503 |
Vest-Agder (-2019) | 5 632 | 3 366 | 6 506 | 15 564 | 861 | 2 612 | 1 772 | 387 | 18 | 368 |
Rogaland | 5 353 | 3 820 | 9 494 | 18 238 | 1 002 | 2 586 | 1 855 | 726 | 11 | 507 |
Hordaland (-2019) | 9 230 | 6 035 | 10 087 | 28 268 | 1 631 | 4 560 | 3 214 | 623 | 18 | 852 |
Sogn og Fjordane (-2019) | 6 109 | 3 478 | 5 834 | 15 395 | 857 | 2 491 | 1 760 | 674 | 16 | 313 |
Møre og Romsdal | 8 402 | 4 959 | 8 935 | 18 905 | 1 237 | 3 731 | 2 602 | 767 | 16 | 461 |
Trøndelag - Trööndelage | 13 161 | 8 109 | 19 715 | 38 279 | 2 034 | 5 459 | 4 027 | 1 879 | 93 | 771 |
Nordland | 9 123 | 4 730 | 7 850 | 16 963 | 1 113 | 3 749 | 2 176 | 606 | 11 | 374 |
Troms - Romsa (-2019) | 7 570 | 3 866 | 5 557 | 14 863 | 911 | 3 221 | 1 880 | 347 | 1 | 298 |
Finnmark - Finnmárku (-2019) | 487 | 289 | 505 | 1 118 | 63 | 208 | 139 | 39 | 0 | 42 |
Produktivt skogareal | ||||||||||
25-99 dekar | 38 562 | 23 842 | 41 922 | 106 210 | 6 164 | 17 810 | 11 767 | 2 678 | 34 | 3 354 |
100-249 dekar | 30 618 | 18 952 | 35 587 | 80 656 | 4 842 | 13 844 | 9 561 | 2 844 | 84 | 2 264 |
250-499 dekar | 20 622 | 13 446 | 26 800 | 56 180 | 3 407 | 9 100 | 6 495 | 2 534 | 130 | 1 812 |
500-999 dekar | 14 738 | 9 888 | 22 175 | 57 228 | 2 615 | 6 301 | 4 630 | 2 346 | 186 | 1 241 |
1 000-1 999 dekar | 7 545 | 5 798 | 12 653 | 35 672 | 1 558 | 3 232 | 2 444 | 1 589 | 192 | 978 |
2 000-4 999 dekar | 3 366 | 2 781 | 6 925 | 21 050 | 806 | 1 513 | 1 174 | 805 | 160 | 463 |
5 000-19 999 dekar | 786 | 1 049 | 3 250 | 9 641 | 314 | 337 | 260 | 275 | 97 | 438 |
20 000 dekar eller mer | 78 | 222 | 1 028 | 4 264 | 77 | 38 | 32 | 85 | 29 | 100 |
Tabell 3
Positiv næringsinntekt skogbruk for personlige skogeiere, fordelt etter størrelsen på inntekta
2017 | 2018 | |||
---|---|---|---|---|
Næringsinntekt skogbruk. Millioner kroner | Antall skogeiere med positiv næringsinntekt | Næringsinntekt skogbruk. Millioner kroner | Antall skogeiere med positiv næringsinntekt | |
1Tabellen er basert på opplysninger fra skattestatistikken for personer. | ||||
I alt | 762 | 17 402 | 911 | 18 447 |
Næringsinntekt skogbruk | ||||
1 - 49 000 kroner | 184 | 14 355 | 190 | 14 713 |
50 000 - 99 999 kroner | 108 | 1 539 | 129 | 1 854 |
100 000 - 249 000 kroner | 156 | 1 009 | 189 | 1 240 |
250 000 - 499 999 kroner | 113 | 325 | 141 | 409 |
500 000 - 999 999 kroner | 85 | 124 | 104 | 158 |
1 000 000 kroner og mer | 116 | 50 | 158 | 73 |
Se alle tall fra denne statistikken
Om statistikken
Statistikken gir en oversikt over de personlige skogeiernes inntekter, gjeld og formue.
Definisjoner
-
Personlig skogeier
Skogeier som eier skog i egenskap av enkeltperson. Sameier blir eid av flere personlige skogeiere. I denne statistikken er det for sameier plukket ut en referanseperson.
Upersonlig skogeier
Staten og Opplysningsvesenets fond, statsallmenninger og bygdeallmenninger, aksjeselskap, stiftelser, kommuner og fylker mv.
Bruttoinntekt
Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.
Personinntekt lønn og pensjon
Omfatter summen av personinntekt lønn og personinntekt pensjon.
Lønnsinntekt
Lønnsinntekt omfatter lønn, honorar, naturalytelser, skattepliktige sykepenger og dagpenger under arbeidsløyse.
Utlignet skatt
Sum inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og stat, samt medlemsavgifter til folketrygden.
Skattepliktig bruttoformue
Omfatter skattepliktig realkapital og skattepliktig bruttofinanskapital.
Næringsinntekt skogbruk
Tilsvarer overskudd i næringsoppgaven i den kommunen skogeieren bor og næringsinntekt fra jord- og skogbruk i andre kommuner. Til og med 2016 var ble inntekt fra skogbruket gjennomsnittslignet, med unntak av inntekt i årene etter eiendomsoverdragelser. Dette betydde at den skattbare inntekten hvert år var basert på gjennomsnittsinntekten fra skogbruket de fem siste årene. Fra 2017 er gjennomsnittsligning erstattet av en såkalt tømmerkonto for inntekt fra tømmersalg. Dette regelverket gjør det også mulig å jevne ut skoginntekten. Det nye regelverket gjelder skogbruksvirksomhet som alene eller sammen med jordbruk oppfyller kravene til å kalles virksomhet. For virksomhet med positiv saldo på tømmerkontoen må minst 20 prosent inntektsføres hvert år.
Næringsinntekt jordbruk
Omfatter overskudd fra jordbruket, hentet fra næringsoppgaven. Fram til 2012 inngår sjukepenger til selvstendig næringsdrivende i primærnæringsinntekta, mens det fra 2012 inngår i posten næringsinntekter i alt. Fradrag, som blant annet kontingent til næringsorganisasjon, framførbart underskudd i næringa fra tidligere år, gjeldsrenter og jordbruksfradrag (unntatt for 2003), er ikke trukket fra. Inntekter fra annen tilleggsnæring på jordbruksbedriften, som skattemessig blir regnet som egen næring, er inkludert i "andre næringsinntekter". Næringsinntekt jordbruk blir fra 2012 bare publisert i statistikken Gårdbrukernes inntekter.
Annen inntekt
Omfatter i hovedsak renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster, leieinntekter og andre inntekter fra eiendom og andre kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap.
Næringsvirksomhet skog
Fram til 2015 ble i praksis alle skogeiendommer betraktet som virksomhet. Fra og med 2016 skulle inntekt fra skog som ikke oppfyller kravene til virksomhet alene eller sammen med jordbruk, skattlegges som kapitalinntekt fra skog. Kravet for å kalles virksomhet er at skogen er egnet til å gå med overskudd over tid. For å vurdere dette må en finne skogens nyttbare årlige tilvekst. Det er utarbeidet retningslinjer som sier at skog med årlig nyttbar tilvekst under 100 kubikkmeter per år normalt ikke er virksomhet, og at skog med årlig nyttbar tilvekst over 200 kubikkmeter per år normalt vil være virksomhet. Dette er likevel ikke noen absolutte grenser, og en må vurdere forhold som tilgjengelighet og driftskostnader.
Administrative opplysninger
-
Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk
-
Statistikken publiseres på fylkesnivå.
-
Statistikken publiseres årlig.
-
Ikke relevant
-
Filer med grunndata lagres årlig i Statistisk sentralbyrå.
Bakgrunn
-
Formålet med statistikken er å gi et bilde av de personlige skogeiernes inntekter, gjeld og formue. Statistikken sier også noe om hvem skogeierne er gjennom opplysninger om alder, kjønn og utdanningsnivå.
Inntektsstatistikk for skogeierene har tidligere vært basert på utvalgsundersøkelser. I 1990-årene og etter Landbrukstelling 2004 ble det publisert inntektsstatistikk for personlige skogeiere.
-
Statistikken blir først og fremst brukt i offentlig forvaltning og av organisasjonene i skogbruket. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner og media er andre brukere av statistikken.
-
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Les mer om prinsipper for likebehandling på ssb.no.
-
Med utgangspunkt i utvalgstellingene for landbruket i 1990-årene og Landbruksundersøkelsen i 2004 har en publisert noe sammenliknbar inntektsstatisitkk.
Det blir årlig publisert en egen inntektsstatistikk for aktive jordbruksbedrifter: Bøndenes inntekt og formue . Her blir det publisert tall både for den som er hovedbruker og for bruker med ektefelle eller samboer.
Inntektsstatistikk for personlige næringsdrivende publiserer også inntektsstatistikk for primærnæringene (jordbruk, skogbruk og fiske). Det blir her gitt gjennomsnittstall for den gruppa som har primærnæring som hovednæring.
Det blir her publisert statistikk der den personlige skogeieren er enheten i statistikken. Her gir vi en kort forklaring av sammenhengen mellom skogeier og skogeiendom: En skogeiendom er summen av det produktive skogarealet en skogeier eier innenfor en kommune. Siden minst et par tusen skogeiere har skog i flere kommuner, blir det et lavere tall for personlige skogeiere enn for skogeiendommer med personlig skogeier. Noen tusen eierne som står i registrene er døde, bosatt i utlandet eller har uoppgitt bosted. Inntektsstatistikken tar utgangspunkt i de levende personlige skogeierne.
Med utgangspunkt i utvalgstellinger ble det laget inntektsstatistikk for skogbruket i 1990-årene og etter Landbrukstellinga 2004.
-
Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer)
-
Ikke relevant
Produksjon
-
Til og med 2010 tok statistikken utgangspunkt i skogeiendommene i Landbruksregisteret med personlig eier og med minst 25 dekar produktivt skogareal. Eieropplysningene ble hentet fra Matrikkelen (Kartverket). Fra 2011 er skogeiendommene basert på opplysninger fra digitalt eiendomskart og eiere og grunneiendommer i Matrikkelen. Dette er kombinert med opplysninger fra digitalt arealressurskart og fra Landbruksregisteret.
Ved publisering av inntektsstatistikken har vi slått sammen eiendommer i de tilfellene en eier har flere eiendommer. Alt produktivt skogareal som en skogeier eier i hele landet, blir dermed slått sammen til ett areal. Inntektsstatistikk som er publisert på fylkesnivå, tar utgangspunkt i skogeiernes likningskommune. Annen statistikk om de personlige skogeierne tar utgangspunkt i skogeiernes bostedskommune.
Gjennomsnittstall for inntekter, gjeld, bruttoformue og utlikna skatt blir publisert for skogeiere med positiv næringsinntekt fra skogbruk det gjeldende året. Samlede bruttoinntekter, gjeld, formue og utlikna skatt blir publisert for skogeiere alene og for de samme skogeierne der inntektsopplysninger for ektefeller, samboere og partnere også er med. I de tilfellene skogeiendommer eies av flere personer, velges det ut en referanseeier etter bestemte kriterier (størst eierandel og ev høyeste alder).
-
Fram til 2011 bygde statistikken bygger på skogeiendommene med minst 25 dekar produktivt skogareal i Landbruksregisteret, mens eieropplysningene ble hentet fra Matrikkelen (Kartverket). Fra 2011 er skogeiendommene basert på opplysninger fra digitalt eiendomskart og eiere og grunneiendommer i Matrikkelen. Dette er kombinert med opplysninger fra digitalt arealressurskart og fra Landbruksregisteret.
Andre opplysninger om skogeierne blir hentet fra Det sentrale folkeregisteret, Registeret over personlige selvangivelser, Likningsregisteret og Utdanningsregisteret.
Totaltelling basert på de personlige skogeierne.
-
Ingen egen datainnsamling. Statistikken bygger på eksisterende datakilder.
Statistikken er basert på koplinger av datafiler. Innholdet i datafilene er kontrollert hver for seg. Arealopplysninger i Landbruksregisteret blir sjekket ved mistanke om feil. Eksempler på slik kontroll: Landbrukseiendommer som har avvirket for salg, men som står oppført uten produktivt skogareal eller med et areal som ikke står i stil med avvirkningskvantumet.
-
Ikke relevant
-
Tall offentliggjøres ikke hvis det fører til fare for identifisering av oppgavegiver.
-
Utgangspunktet for statistikken er antall skogeiendommer med personlig eier. Det har i flere år pågått et arbeid med å oppdatere arealer i Landbruksregisteret med utgangspunkt i gårdskartprosjektet til Skog og landskap. Oppdateringne har ført til årlige endringer i antall skogeiendommer. Fra 2011 er det tatt i bruk ny metode for å definere antall skogeiendommer. Det har ført til et hopp i antall eiendommer, men de fleste av eiendommene som har kommet til, har hatt liten aktivitet i skogbruket. Fra inntektsåret 2012 blir ikke næringsinntekt jjordbruk spesifisert. Fra samme år inngår sjukepenger fra jord- og skogbruk, som tidligere inngikk i de respektive næringsinntektene, i næringsinntekter i alt.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
En av de viktigste feilkildene i inntektsstatistikken er at skogeieren gir feil opplysninger ved utfylling av selvangivelsen.
Fram til 2011 var en annen viktig feilkilde er størrelsen på registrert produktivt skogareal i Landbruksregisteret og i hvor stor grad Landbruksregisteret omfattet alle eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Det er grunn til å tro at det mangler en del små eiendommer, og at noen av eiendommene som er med ikke har produktivt skogareal per definisjon. Det produktive skogarealet blir ikke i alle tilfeller regelmessig oppdatert av kommunene.
Feilføringer og manglende opplysninger ved innlegging av data i de ulike databasene som statistikken bygger på, kan også føre til feil. Under revisjonen av dataene i de ulike databasene kan det også oppstå nye feil.
For personer som eier skog sammen i sameie, bygger personopplysninger i statistikken bare på opplysninger om oppgitt referanseperson. Næringsinntekter fra skogbruket for de andre personene i sameiet inngår derfor ikke i statistikken. De totale næringsinntektene for skogbruket er derfor 3-4 prosent høyere enn det som framgår av denne statistikken.
Det er i realiteten flere personlige skogeiere enn statistikken viser, siden den tar utgangspunkt i en referanseperson i de tilfellene personlige skogeiere eier skog sammen. Omkring 15 200 skogeiendommer er eid av flere personer i fellesskap. Til sammen har disse eiendommene ca 49 000 eiere. Statistikken omfatter ikke inntektsdata for flere enn referansepersonene, men en analyse næringsinntekt skogbruk for personer som eier skog i sameie, utgjorde ca 0,4 prosent av samlet næringsinntekt skogbruk i 2011.
Det er også en del personer som står som eiere, som er døde, bosatt i utlandet eller det mangler nødvendig opplysninger om dem. Denne gruppen eiere inngår heller ikke i grunnlaget for inntektsstatistikken. I alt utgjør denne kategorien 3-4 prosent av de personlige skogeierne. Vi kan også ha problemer med å fange opp skoginntekter fra både gammel og ny eier der det har vært eiendomsoverdragelser i løpet av året.
En kan også regne med noe frafall på grunn av manglende eiendomsgrenser i digitalt kartverk.
-
Ikke relevant
Analyser, artikler og publikasjoner

63 000 kroner i gjennomsnittlig driftsresultat i skogbruket
Publisert 19. april 2018I alt 15 200 personlige skogeiere hadde positivt driftsresultat i skogbruksvirksomheten i 2016. I gjennomsnitt var driftsresultatet 63 000 kroner. 14 000 personer hadde negativt driftsresultat.
Les artikkelen
Aldri hogd så mye tømmer som i fjor
Publisert 22. januar 2019Det ble solgt om lag 10,8 millioner kubikkmeter tømmer til industriformål i 2018. Det er 303 000 kubikkmeter mer enn året før og mer enn noen gang tidligere. Skogeierne fikk også rekordpris for tømmeret sitt.
Les artikkelen
Trysil har mest skog – men Elverum topper hogst-lista
Publisert 1. februar 2019Det er mest skog i Trysil, men det hogges mest tømmer i Elverum – begge kommunene ligger i skogfylket Hedmark. Her kan du sjekke skogareal og hogstmengde i din kommune.
Les artikkelenFaktaside
Kontakt
-
Terje Olav Rundtom
-
Trond Amund Steinset