Oppdatert
Neste oppdatering
Nøkkeltal
17 %
av jordbruksbedriftene investerte i driftsbygningar i 2016
Jordbruksbedrifter med investering | Prosent jordbruksbedrifter med investering | |||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2005 | 2008 | 2011 | 2014 | 2016 | 2005 | 2008 | 2011 | 2014 | 2016 | |
Heile landet | 6 400 | 6 800 | 6 800 | 5 400 | 7 000 | 12 | 14 | 15 | 13 | 17 |
Austlandet | 2 600 | 2 900 | 3 100 | 2 200 | 2 800 | 12 | 14 | 16 | 12 | 16 |
Agder og Rogaland | 1 000 | 1 300 | 1 100 | 900 | 1 200 | 14 | 19 | 17 | 14 | 21 |
Vestlandet | 1 200 | 1 100 | 1 200 | 1 100 | 1 400 | 11 | 11 | 13 | 12 | 16 |
Trøndelag | 1 000 | 1 100 | 900 | 800 | 1 100 | 14 | 15 | 13 | 14 | 19 |
Nord-Norge | 600 | 500 | 600 | 400 | 500 | 14 | 13 | 16 | 12 | 17 |
Sjå utvalde tabellar frå denne statistikken
Tabell 1
Investering i driftsbygningar for jord- og hagebruk. Faste 2016-kroner
Investering i alt (1000 kroner) | Investering per jordbruksbedrift som har investert (kroner) | |||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2005 | 2008 | 2011 | 2014 | 2016 | 2005 | 2008 | 2011 | 2014 | 2016 | |
Heile landet | 3 187 000 | 3 984 000 | 4 213 000 | 3 470 000 | 4 036 000 | 500 000 | 551 000 | 616 000 | 641 000 | 577 000 |
Austlandet | 1 307 000 | 1 516 000 | 1 602 000 | 1 210 000 | 1 452 000 | 511 000 | 496 000 | 520 000 | 555 000 | 527 000 |
Agder og Rogaland | 583 000 | 822 000 | 902 000 | 661 000 | 821 000 | 575 000 | 604 000 | 799 000 | 730 000 | 663 000 |
Vestlandet | 355 000 | 539 000 | 742 000 | 557 000 | 648 000 | 308 000 | 473 000 | 638 000 | 522 000 | 466 000 |
Trøndelag | 663 000 | 792 000 | 553 000 | 739 000 | 825 000 | 655 000 | 713 000 | 638 000 | 876 000 | 770 000 |
Nord-Norge | 280 000 | 315 000 | 414 000 | 302 000 | 291 000 | 435 000 | 560 000 | 691 000 | 734 000 | 537 000 |
Tabell 2
Vedlikehald av driftsbygningar for jord- og hagebruk
Jordbruksbedrifter i alt | Jordbruksbedrifter med vedlikehald | Prosent jordbruksbedrifter med vedlikehald | Vedlikehald i alt, 1 000 kroner | Utgifter til vedlikehald per jordbruksbedrift med vedlikehald1 | |
---|---|---|---|---|---|
1Faste 2016-kroner | |||||
2011 | 44 800 | 36 800 | 82 | 1 210 000 | 33 000 |
2014 | 41 900 | 32 500 | 78 | 1 629 000 | 50 000 |
2016 | 40 300 | 30 600 | 76 | 1 763 000 | 58 000 |
Austlandet | 16 700 | 12 600 | 75 | 812 000 | 65 000 |
Agder og Rogaland | 6 000 | 4 600 | 78 | 319 000 | 69 000 |
Vestlandet | 8 600 | 6 600 | 77 | 272 000 | 41 000 |
Trøndelag | 5 800 | 4 400 | 76 | 227 000 | 51 000 |
Nord-Norge | 3 300 | 2 400 | 74 | 133 000 | 55 000 |
Tabell 3
Investering i maskiner og reiskap for jord- og hagebruk. Faste 2016-kroner
Investering i alt (1 000 kroner) | Investering per jordbruksbedrift som har investert (kroner) | |||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
2005 | 2008 | 2011 | 2014 | 2016 | 2005 | 2008 | 2011 | 2014 | 2016 | |
Heile landet | 3 025 000 | 3 258 000 | 3 451 000 | 2 654 000 | 2 834 000 | 216 000 | 218 000 | 242 000 | 204 000 | 217 000 |
Austlandet | 1 432 000 | 1 479 000 | 1 654 000 | 1 255 000 | 1 395 000 | 235 000 | 229 000 | 276 000 | 216 000 | 242 000 |
Agder og Rogaland | 360 000 | 469 000 | 466 000 | 344 000 | 349 000 | 197 000 | 215 000 | 222 000 | 212 000 | 191 000 |
Vestlandet | 416 000 | 490 000 | 505 000 | 457 000 | 429 000 | 170 000 | 180 000 | 182 000 | 177 000 | 171 000 |
Trøndelag | 504 000 | 536 000 | 506 000 | 423 000 | 411 000 | 228 000 | 236 000 | 239 000 | 223 000 | 217 000 |
Nord-Norge | 313 000 | 285 000 | 319 000 | 176 000 | 251 000 | 216 000 | 216 000 | 255 000 | 162 000 | 236 000 |
Om statistikken
Statistikken gjer informasjon om arbeidsinnsatsen på jordbruksbedriftene, fordelt på timeverk i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringar. Den gjer også informasjon om utgifter til investeringar og vedlikehald i jordbruksbedriftene.
Omgrep
-
Jordbruksbedrift: Verksemd med jordbruksdrift inkludert husdyrhald og hagebruk. Bedrifta omfattar alt som blir drive som ei eining under ei leiing og med felles bruk av produksjonsmidlar, og er uavhengig av kommunegrensar. Til og med 2003 blei omgrepet driftseining nytta.
Brukar(ane): Den/dei som er ansvarleg for jordbruksdrifta. I Virksomhets- og foretaksregisteret vil brukaren vere registrert som innehavar av enkeltmannsføretak, eller som eigar eller deltakar i eit selskap.
Jordbruksareal i drift: Omfattar alt eige og leigd/forpakta jordbruksareal i drift i bedrifta, medrekna eittårig brakk. Som jordbruksareal reknast fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite.
Tilleggsnæring: Ein aktivitet som utnyttar areal, bygningar eller maskinar som høyrer til jordbruksbedrifta.
Bruttoinntekt: Summen av alle inntektene utan mva. før det er trekt frå kostnader.
-
I tabellane blir følgjande grupperingar nytta: Fylke, standard omsetning og driftsform.
Administrative opplysingar
-
Namn: Landbruksundersøkinga
Emne: Jord, skog, jakt og fiskeri
-
Seksjon for primærnæringsstatistikk
-
Landsdel.
-
Årleg
-
Data blir levert til Eurostat etter avtale. Spesielt omfattande krav er definert for årgangane 2003, 2005, 2007 og 2013.
-
Gjennomgåtte og reviderte mikrodata blir lagra.
Bakgrunn
-
Formålet med Landbruksundersøkinga er å skaffe relevante data som ikkje er å finne i administrative datasystem, og å skaffe data for einingar som ikkje blir omfatta av administrative system.
Landbruksundersøkinga skal danne eit bilde av landbruksnæringa i Noreg gjennom ulike spørsmål. Hovudtema varierar frå år til år, men somme tema kjem att med nokre års mellomrom:
2000 Jordarbeiding, skogbruk
2001 Arbeidsinnsats, tilleggsnæringar, jordarbeiding, beiting
2002 Jordarbeiding, energibruk, investeringar og vedlikehald i maskinar og bygg, grøfting og nydyrking, arrondering
2003 Arbeidsinnsats, tilleggsnæringar, vatning, gjødsel
2004 Skogbruk, sjå eigen omtale på Skogbruk
2005 Arbeidsinnsats, tilleggsnæringar, vatning, utdanning, traktorar, maskinar og reiskap
2006 Grøfting og nydyrking, arrondering, energibruk, investeringar og vedlikehald i maskinar og bygg, leasing
2007 Arbeidsinnsats, tilleggsnæringar og vatning
2008 Skogbruk, sjå eigen omtale på Skogbruk
2009 Investeringar og vedlikehald i maskinar og bygg, leasing
2011 Produksjonsmetodar
2012 Investeringar og vedlikehald i maskinar og bygg, leasing
2013 Arbeidsinnsats
2014 Leigejord og driftsbygningar 2015 Investeringar og vedlikehald i maskinar og bygg, leasing
-
Data frå undersøkinga blir mellom anna nytta av Budsjettnemnda for jordbruket, næringsorganisasjonane, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, ulike forskingsinstitusjonar slik som Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning og Seksjon for miljøstatistikk i Statistisk sentralbyrå.
-
Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 10.00 på ssb.no etter varsling minst tre månader før i Statistikkkalenderen. Dette er eit av deI viktigaste prinsippa i SSB for å sikre lik behandling av brukarane.
-
Ikkje relevant
-
Statistikkloven §§2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)
-
Ikkje relevant
Produksjon
-
Populasjonen tek utgangspunkt i aktive jordbruksbedrifter som er registrerte i Landbruksregisteret til Statens landbruksforvaltning og omfattar alle som fyller eit eller fleire vilkår knytt til minstemål for drifta. Døme på slike vilkår er at ei eining som hovudregel skal ha minst 5 dekar jordbruksareal i drift.
-
Storparten av opplysningane kjem direkte frå oppgåvegivarane som fyller ut skjema til den årlege landbruksundersøkinga. Opplysningar om storleiken på jordbruksareal og skogareal, personar med tilknyting til eigedomen/jordbruksbedrifta og kva for tilknyting dei har til eigedomen/jordbruksbedrifta blir henta frå Landbruksregisteret.
Det blir kvart år trekt eit utval som skal gi oppgåve til Landbruksundersøkinga. Storleiken på utvalet varierar mellom 10 000 og 12 000 av dei jordbruksbedriftene som er registrert som aktive. Utvalet blir stratifisert utifrå ein berekna økonomisk storleik (standard omsetning) og driftsform innan kvart fylke. Til og med 2011 vart storleiken på jordbruksareal nytta i staden for standard omsetning.
-
Det blir sendt ut brev til dei jordbruksbedriftene som blir trekt ut til å vere med i undersøkinga. Det er brukaren av jordbruksbedrifta som skal gi oppgåve. Frå og med 2015 skal skjema fyllast ut og leverast gjennom Altinn.
Det blir gjort ei rekkje kontrollar og editeringar for å sikre konsistensen både innan eitt enkelt skjema og mellom skjema og tilgjengelege registeropplysningar.
Populasjonen blir gruppert etter fylke, standard omsetning og driftsform. Kvar eining som er med i utvalsundersøkinga får berekna ei vekt under estimeringa av totalar.
-
Ikkje relevant
-
Det heftar uvisse ved alle utvalsundersøkingar, og ved for få observasjonar blir tala undertrykt ved publisering av resultata.
-
Statistikken er stort sett samanliknbar tilbake til slutten av 1940-åra. For nokre variable vil det jamvel vere eit brot i tidsserien. Til dømes mellom 1998 og 1999, då metoden som blei brukt for å berekne talet på jordbruksbedrifter før 1999 gradvis førte til for høge tal. Dette kom klart til uttrykk ved den fullstendige jordbruksteljinga i 1999, som resulterte i ei nedjustering. Etter 1999 er utvala til Landbruksundersøkinga baserte på eit årleg oppdatert register, og det skulle gi betre tal. Frå 1999 blei alt som blir drive som ei eining uavhengig av kommunegrenser rekna som ei jordbruksbedrift. Før 1999 var den statistiske eininga for jordbruksbedrift innskrenka til å vere alt innan ein kommune.
For åra etter 2000 er opplysningane i tabellane om talet på jordbruksbedrifter og storleiken på jordbruksareal i drift henta frå SSBs system for berekning av totaltal i jordbruket. Grunnlagsdata for dette systemet er opplysningar frå registeret over søknader om produksjonstilskott i jordbruket. Gjennom kopling mot andre administrative register, slik som Landbruksregisteret, Leveranseregisteret for korn og oljevekstar og leveranseregisteret for slakt, er det henta inn opplysningar om produksjonen også på einingar som ikkje søker om produksjonstilskott. Desse produksjonsopplysningane dannar grunnlag for berekning av areal og talet på husdyr på einingar som ikkje søker om tilskott.
I 2007 vart spørsmålsstillinga kring tilleggsnæringar utvida. I tillegg til spørsmål om type tilleggsnæring vart det spurt om kva bruttoinntekt tilleggsnæringa(ne) gav. Endringa kan ha ført med seg at nokon kan ha unnlata å gi opp tilleggsnæring. Vi reknar likevel med å ha fanga opp alle som driv med eit visst omfang ved å kontrollere mot opplysningar frå næringsoppgåva.
Nøyaktigheit og pålitelegheit
-
Primærdata er henta frå dei skjema som oppgåvegivarane fyller ut. Dei kan innehalde feil som den enkelte oppgåvegivar gjer når vedkomande fyller ut skjema. Ei rekkje av feila blir oppdaga og retta av dei som går gjennom skjema ved editering i Statistisk sentralbyrå. Ein del feil ved innsamling og handsaming av data er uunngåeleg. Det kan vere feil som oppstår ved editering, feil i IT-handsaming mv. Det er utført eit omfattande arbeid for å minske desse feila så mye som mogleg.
Fråfall i undersøkinga skuldast manglande innlevering av oppgåve frå einskilde oppgåvegivarar, eller at ein eigedom er selt eller ikkje lenger blir drive som ei aktiv sjølvstendig jordbruksbedrift.
Varians: Det heftar uvisse ved alle utvalsundersøkingar. Generelt blir resultata meir usikre dess færre observasjonar dei er baserte på. Grupper basert på få observasjonar vil vere særs merkbare for ekstreme verdiar, det vil si verdiar som avvik mykje frå gjennomsnittet. Slike ekstreme verdiar er difor gitt ei vekt lik 1, slik at dei berre representerer seg sjølve i materialet.
Skakke: I utvalet til Landbruksundersøkinga skal alle typar jordbruksbedrifter inngå. For å gi ein betre representasjon i enkelte fylke med få einingar, er det trekt ein høgare prosent av jordbruksbedriftene i desse områda.Registerfeil: Kvaliteten på registergrunnlaget for trekking av utvalet har også noko å seie for kvaliteten på det ferdige resultatet. Kvaliteten på registergrunnlaget reknast som god.
-
Ikkje relevant
Analysar, artiklar og publikasjonar

Auka investeringar i driftsbygningar
Publisert 6. mars 2018Investeringane i driftsbygningar i jord- og hagebruk auka frå 3,5 til 4,0 milliardar kroner frå 2014 til 2016.
Les artikkelenFaktaside
Kontakt
-
Berit Bjørlo