366003
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/lu/aar-forelopige
366003
statistikk
2019-03-14T08:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri
no
lu, Landbruksundersøkinga, jordbruk, hagebruk, skogbruk, gardsbruk, tilleggsnæringar (for eksempel campingplassar, jakt- og fiskerettar, utleigeverksemd), arbeidsinnsats, vedlikehald, maskinar og reiskapar, energibruk, investeringarJordbruk, Jord, skog, jakt og fiskeri
true

Landbruksundersøkinga

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikkje fastsett

Nøkkeltal

2 149

timer per jordbruksbedrift i 2017

Arbeidsinnsats i jordbruket
20132018Endring i prosent
2013 - 2018
1Antall jordbruksbedrifter refererer til året 2018.
2Arbeidsinnsatsen gjelder for året 2017.
Jordbruksbedrifter, antall143 72639 621-9,4
Arbeidsinnsats, 1000 timeverk288 14585 161-3,4
Gjennomsnittlig arbeidsinnsats per jordbruksbedrift, timeverk/jordbruksbedrift2 0162 1496,6

Sjå utvalde tabellar frå denne statistikken

Tabell 1 
Arbeidsinnsats i jordbruk, etter kven som utførte arbeidet og fylke. 1 000 timeverk.

Arbeidsinnsats i jordbruk, etter kven som utførte arbeidet og fylke. 1 000 timeverk.
Arbeidsinnsats i altUtført av brukarar og ektemakar/sambuararUtført av familieUtført av anna fast og tilfeldig hjelp1
1Omfattar óg sjølvstendig næringsdrivande/firma.
201785 16151 8648 82824 469
 
Østfold3 6032 0093241 270
Akershus og Oslo3 4891 9263621 200
Hedmark6 7264 0296752 022
Oppland9 5466 0479352 564
Buskerud4 4512 1773721 903
Vestfold2 7501 3121591 278
Telemark2 1141 362181570
Aust-Agder1 19866794437
Vest-Agder1 7681 143142483
Rogaland11 1936 7581 1863 249
Hordaland6 1994 1167951 288
Sogn og Fjordane6 3004 1829171 201
Møre og Romsdal5 4353 3635511 522
Trøndelag12 5207 6401 3113 569
Sør-Trøndelag (-2017)0000
Nord-Trøndelag (-2017)0000
Nordland4 8233 2534811 089
Troms - Romsa2 2461 440272534
Finnmark - Finnmárku80043971290

Tabell 2 
Arbeidsinnsats i jordbruk, etter kjønn, kven som har utført arbeidet og fylke. 1 000 timeverk.

Arbeidsinnsats i jordbruk, etter kjønn, kven som har utført arbeidet og fylke. 1 000 timeverk.
Arbeidsinnsats i jord- og hagebruk i altUtført av sjølvstendig næringsdrivande/firmaMennKvinner
Arbeidsinnsats i altUtført av brukarar og ektemakar/sambuararUtført av familieUtført av anna fast og tilfeldig hjelpArbeidsinnsats i altUtført av brukarar og ektemakar/sambuararUtført av familieUtført av anna fast og tilfeldig hjelp
 
201785 1617 83258 58739 1316 80512 65118 74312 7332 0233 987
 
Østfold3 6034972 4431 60027656766340948206
Akershus og Oslo3 4893832 2581 43729952284849063295
Hedmark6 7267624 6513 1175369981 312911139262
Oppland9 5469206 5354 5267111 2982 0901 521224345
Buskerud4 4512813 0701 6192461 2051 100558126417
Vestfold2 7502211 85798613373967232727318
Telemark2 1141601 4051 04614421554931638195
Aust-Agder1 1981068255427520826712520123
Vest-Agder1 7681611 2118591152383952842784
Rogaland11 1931 0267 7995 0819461 7712 3691 677239453
Hordaland6 1994254 3563 1205626741 417996233188
Sogn og Fjordane6 3004514 4003 1456675881 4481 037250161
Møre og Romsdal5 4355123 7792 5034428341 144860108176
Trøndelag12 5201 3478 7655 8501 0591 8572 4071 790252365
Sør-Trøndelag (-2017)0000000000
Nord-Trøndelag (-2017)0000000000
Nordland4 8233643 2312 2973655691 229956116156
Troms - Romsa2 2461601 4801 09318320460634788170
Finnmark - Finnmárku80054521310471652261292572

Om statistikken

Statistikken gjer informasjon om arbeidsinnsatsen på jordbruksbedriftene, fordelt på timeverk i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringar. Den gjer også informasjon om utgifter til investeringar og vedlikehald i jordbruksbedriftene.

Omgrep

Definisjon av dei viktigaste omgrepa og variablane

Jordbruksbedrift: Verksemd med jordbruksdrift inkludert husdyrhald og hagebruk. Bedrifta omfattar alt som blir drive som ei eining under ei leiing og med felles bruk av produksjonsmidlar, og er uavhengig av kommunegrensar. Til og med 2003 blei omgrepet driftseining nytta.

Brukar(ane): Den/dei som er ansvarleg for jordbruksdrifta. I Virksomhets- og foretaksregisteret vil brukaren vere registrert som innehavar av enkeltmannsføretak, eller som eigar eller deltakar i eit selskap.

Jordbruksareal i drift: Omfattar alt eige og leigd/forpakta jordbruksareal i drift i bedrifta, medrekna eittårig brakk. Som jordbruksareal reknast fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite.

Tilleggsnæring: Ein aktivitet som utnyttar areal, bygningar eller maskinar som høyrer til jordbruksbedrifta.

Bruttoinntekt: Summen av alle inntektene utan mva. før det er trekt frå kostnader.

Standard klassifikasjonar

I tabellane blir følgjande grupperingar nytta: Fylke, standard omsetning og driftsform.

Administrative opplysingar

Namn og emne

Namn: Landbruksundersøkinga
Emne: Jord, skog, jakt og fiskeri

Ansvarleg seksjon

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Regionalt nivå

Landsdel.

Kor ofte og aktualitet

Årleg

Internasjonal rapportering

Data blir levert til Eurostat etter avtale. Spesielt omfattande krav er definert for årgangane 2003, 2005, 2007 og 2013.

Lagring og bruk av grunnmaterialet

Gjennomgåtte og reviderte mikrodata blir lagra.

Bakgrunn

Føremål og historie

Formålet med Landbruksundersøkinga er å skaffe relevante data som ikkje er å finne i administrative datasystem, og å skaffe data for einingar som ikkje blir omfatta av administrative system.

Landbruksundersøkinga skal danne eit bilde av landbruksnæringa i Noreg gjennom ulike spørsmål. Hovudtema varierar frå år til år, men somme tema kjem att med nokre års mellomrom:
2000 Jordarbeiding, skogbruk
2001 Arbeidsinnsats, tilleggsnæringar, jordarbeiding, beiting
2002 Jordarbeiding, energibruk, investeringar og vedlikehald i maskinar og bygg, grøfting og nydyrking, arrondering
2003 Arbeidsinnsats, tilleggsnæringar, vatning, gjødsel
2004 Skogbruk, sjå eigen omtale på Skogbruk
2005 Arbeidsinnsats, tilleggsnæringar, vatning, utdanning, traktorar, maskinar og reiskap
2006 Grøfting og nydyrking, arrondering, energibruk, investeringar og vedlikehald i maskinar og bygg, leasing
2007 Arbeidsinnsats, tilleggsnæringar og vatning
2008 Skogbruk, sjå eigen omtale på Skogbruk
2009 Investeringar og vedlikehald i maskinar og bygg, leasing
2011 Produksjonsmetodar
2012 Investeringar og vedlikehald i maskinar og bygg, leasing
2013 Arbeidsinnsats
2014 Leigejord og driftsbygningar                                                                                                                             2015 Investeringar og vedlikehald i maskinar og bygg, leasing

Brukarar og bruksområde

Data frå undersøkinga blir mellom anna nytta av Budsjettnemnda for jordbruket, næringsorganisasjonane, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, ulike forskingsinstitusjonar slik som Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning og Seksjon for miljøstatistikk i Statistisk sentralbyrå.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukarar har tilgang til statistikk før statistikken er publisert samtidig for alle kl. 10.00 på ssb.no etter varsling minst tre månader før i Statistikkkalenderen.  Dette er eit av deI viktigaste prinsippa i SSB for å sikre lik behandling av brukarane.

Samanheng med annan statistikk

Ikkje relevant

Lovheimel

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)

EØS-referanse

Ikkje relevant

Produksjon

Omfang

Populasjonen tek utgangspunkt i aktive jordbruksbedrifter som er registrerte i Landbruksregisteret til Statens landbruksforvaltning og omfattar alle som fyller eit eller fleire vilkår knytt til minstemål for drifta. Døme på slike vilkår er at ei eining som hovudregel skal ha minst 5 dekar jordbruksareal i drift.

Datakjelder og utval

Storparten av opplysningane kjem direkte frå oppgåvegivarane som fyller ut skjema til den årlege landbruksundersøkinga. Opplysningar om storleiken på jordbruksareal og skogareal, personar med tilknyting til eigedomen/jordbruksbedrifta og kva for tilknyting dei har til eigedomen/jordbruksbedrifta blir henta frå Landbruksregisteret.

Det blir kvart år trekt eit utval som skal gi oppgåve til Landbruksundersøkinga. Storleiken på utvalet varierar mellom     10 000 og 12 000 av dei jordbruksbedriftene som er registrert som aktive. Utvalet blir stratifisert utifrå ein berekna økonomisk storleik (standard omsetning) og driftsform innan kvart fylke. Til og med 2011 vart storleiken på jordbruksareal nytta i staden for standard omsetning.

Datainnsamling, editering og beregninger

Det blir sendt ut brev til dei jordbruksbedriftene som blir trekt ut til å vere med i undersøkinga. Det er brukaren av jordbruksbedrifta som skal gi oppgåve. Frå og med 2015 skal skjema fyllast ut og leverast gjennom Altinn.

Det blir gjort ei rekkje kontrollar og editeringar for å sikre konsistensen både innan eitt enkelt skjema og mellom skjema og tilgjengelege registeropplysningar.

Populasjonen blir gruppert etter fylke, standard omsetning og driftsform. Kvar eining som er med i utvalsundersøkinga får berekna ei vekt under estimeringa av totalar.

Sesongjustering

Ikkje relevant

Konfidensialitet

Det heftar uvisse ved alle utvalsundersøkingar, og ved for få observasjonar blir tala undertrykt ved publisering av resultata.

Samanlikningar over tid og stad

Statistikken er stort sett samanliknbar tilbake til slutten av 1940-åra. For nokre variable vil det jamvel vere eit brot i tidsserien. Til dømes mellom 1998 og 1999, då metoden som blei brukt for å berekne talet på jordbruksbedrifter før 1999 gradvis førte til for høge tal. Dette kom klart til uttrykk ved den fullstendige jordbruksteljinga i 1999, som resulterte i ei nedjustering. Etter 1999 er utvala til Landbruksundersøkinga baserte på eit årleg oppdatert register, og det skulle gi betre tal. Frå 1999 blei alt som blir drive som ei eining uavhengig av kommunegrenser rekna som ei jordbruksbedrift. Før 1999 var den statistiske eininga for jordbruksbedrift innskrenka til å vere alt innan ein kommune.

For åra etter 2000 er opplysningane i tabellane om talet på jordbruksbedrifter og storleiken på jordbruksareal i drift henta frå SSBs system for berekning av totaltal i jordbruket. Grunnlagsdata for dette systemet er opplysningar frå registeret over søknader om produksjonstilskott i jordbruket. Gjennom kopling mot andre administrative register, slik som Landbruksregisteret, Leveranseregisteret for korn og oljevekstar og leveranseregisteret for slakt, er det henta inn opplysningar om produksjonen også på einingar som ikkje søker om produksjonstilskott. Desse produksjonsopplysningane dannar grunnlag for berekning av areal og talet på husdyr på einingar som ikkje søker om tilskott.

I 2007 vart spørsmålsstillinga kring tilleggsnæringar utvida. I tillegg til spørsmål om type tilleggsnæring vart det spurt om kva bruttoinntekt tilleggsnæringa(ne) gav. Endringa kan ha ført med seg at nokon kan ha unnlata å gi opp tilleggsnæring. Vi reknar likevel med å ha fanga opp alle som driv med eit visst omfang ved å kontrollere mot opplysningar frå næringsoppgåva.

Nøyaktigheit og pålitelegheit

Feilkjelder og uvisse

Primærdata er henta frå dei skjema som oppgåvegivarane fyller ut. Dei kan innehalde feil som den enkelte oppgåvegivar gjer når vedkomande fyller ut skjema. Ei rekkje av feila blir oppdaga og retta av dei som går gjennom skjema ved editering  i Statistisk sentralbyrå. Ein del feil ved innsamling og handsaming av data er uunngåeleg. Det kan vere feil som oppstår ved editering, feil i IT-handsaming mv. Det er utført eit omfattande arbeid for å minske desse feila så mye som mogleg.

Fråfall i undersøkinga skuldast manglande innlevering av oppgåve frå einskilde oppgåvegivarar, eller at ein eigedom er selt eller ikkje lenger blir drive som ei aktiv sjølvstendig jordbruksbedrift.

Varians: Det heftar uvisse ved alle utvalsundersøkingar. Generelt blir resultata meir usikre dess færre observasjonar dei er baserte på. Grupper basert på få observasjonar vil vere særs merkbare for ekstreme verdiar, det vil si verdiar som avvik mykje frå gjennomsnittet. Slike ekstreme verdiar er difor gitt ei vekt lik 1, slik at dei berre representerer seg sjølve i materialet.

Skakke: I utvalet til Landbruksundersøkinga skal alle typar jordbruksbedrifter inngå. For å gi ein betre representasjon i enkelte fylke med få einingar, er det trekt ein høgare prosent av jordbruksbedriftene i desse områda.

Registerfeil: Kvaliteten på registergrunnlaget for trekking av utvalet har også noko å seie for kvaliteten på det ferdige resultatet. Kvaliteten på registergrunnlaget reknast som god.

Revisjon

Ikkje relevant

Faktaside

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB