353040
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/laeiby/aar
353040
statistikk
2019-07-01T08:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri;Bygg, bolig og eiendom
no
laeiby, Landbrukseiendommer, gårdsbruk, skogareal, skogeiendommer, jordbrukseiendommer, bosetting, boligbygninger, driftsbygninger, jordbruksarealEiendom, Landbrukseiendommer , Jord, skog, jakt og fiskeri, Bygg, bolig og eiendom
true

Landbrukseiendommer

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

33 252

landbrukseiendommer med boligbygning uten fast bosetting

Landbrukseiendommer1
2018
AntallProsent av alle eiendommer
1Omfatter eiendommer som har minst 5 dekar eid jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal.
I alt182 328100
Type eiendom
Eiendom med jordbruksareal161 53389
Eiendom med produktivt skogareal130 22271
Eiendom med boligbygning144 90379
Eiendom med boligbygning uten fast bosetting33 25218
 
Type eier
Mann122 88667
Kvinne47 10426
Dødsbo/upersonlig/uoppgitt12 3387

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Landbrukseiendommer, innbyggere og bosatte, etter kommunenes folketall og type landbrukseiendom

Landbrukseiendommer, innbyggere og bosatte, etter kommunenes folketall og type landbrukseiendom
Personer i NorgePersoner bosatt på landbrukseiendomLandbrukseiendommer i altLandbrukseiendommer med bolighusUbebodde landbrukseiendommer med bolighusØvrige landbrukseiendommer
1Basert på folketallet 1. januar for gjeldende år.
2018
Hele landet5 295 619369 527182 328144 90333 25237 425
Kommunenes folketall1
Færre enn 2 500 innbyggere198 68750 49032 58024 8988 1137 682
2 500 - 4 999 innbyggere324 83769 20937 78730 1078 0757 680
5 000 - 9 999 innbyggere607 93891 66045 77636 9838 4798 793
10 000 - 24 999 innbyggere1 134 05397 95741 84333 9915 8727 852
25 000 innbyggere og over3 030 10460 21124 34218 9242 7135 418

Tabell 2 
Landbrukseiendommer, bebyggelse og fast bosetting

Landbrukseiendommer, bebyggelse og fast bosetting1
Landbrukseiendommer i altBebygde landbrukseiendommerBebygde landbrukseiendommer (prosent)Landbrukseiendommer med boligbygningLandbrukseiendommer med boligbygning og bosettingLandbrukseiendommer med boligbygning uten bosetting (prosent)Personer i alt bosatt på landbrukseiendommer med boligbygg
1Omfatter eiendommer som har minst 5 dekar eid jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal.
2018
Hele landet182 328165 82590,9144 903111 65122,9369 527
Fylke
Østfold6 7255 97588,85 4144 78211,716 741
Akershus7 5856 62087,35 9825 3969,821 361
Oslo15011979,3847115,5566
Hedmark15 92014 52291,212 94210 45119,232 324
Oppland14 76713 51391,511 97610 09815,733 218
Buskerud9 5718 71891,17 5756 40415,522 583
Vestfold4 5984 18691,03 8393 4998,912 865
Telemark8 2097 54992,06 5595 09522,315 870
Aust-Agder5 5704 95488,94 4343 29225,89 862
Vest-Agder7 5116 68589,05 7823 99930,811 843
Rogaland10 3839 43990,98 3877 01416,427 974
Hordaland12 52612 00695,810 5937 78126,525 659
Sogn og Fjordane10 1839 75295,88 9766 54027,122 290
Møre og Romsdal13 75312 94894,111 5859 05221,928 713
Trøndelag20 33918 77492,316 62513 57118,448 759
Sør-Trøndelag (-2017)000,0000,00
Nord-Trøndelag (-2017)000,0000,00
Nordland18 67916 52488,513 2947 68242,220 573
Troms - Romsa12 03410 46487,08 3755 27837,013 702
Finnmark - Finnmárku3 8253 07780,42 4811 64633,74 624
 
Eier
Mann122 886114 34293,0102 54482 20019,8276 037
Kvinne47 10442 69590,637 03326 70327,982 764
Dødsbo/upersonlig/uoppgitt12 3388 78871,25 3262 74848,410 726
 
Eid jordbruksareal
0 - 4 dekar20 79513 17463,46 8083 76244,710 086
5 - 49 dekar99 11391 57192,479 33254 61931,2153 564
50 - 99 dekar29 02828 16897,026 76723 03014,077 778
100 - 199 dekar21 91021 54298,320 91119 5286,676 782
200 - 299 dekar6 9136 83298,86 6666 4163,828 289
300 - 499 dekar3 5733 54699,23 4593 3652,717 092
500 dekar og mer99699299,69609313,05 936
 
Produktivt skogareal
0-24 dekar52 10646 75189,740 26929 70326,290 513
25-99 dekar44 68339 00487,333 28824 56226,275 961
100-249 dekar34 43431 54391,627 84321 42323,170 009
250-499 dekar22 62121 24193,919 18315 46819,454 219
500-999 dekar15 74415 03895,513 63111 34216,841 835
1 000-1 999 dekar7 9297 60996,06 8655 89014,222 690
2 000-4 999 dekar3 5693 43496,22 9832 58713,310 443
5 000-19 999 dekar1 00897596,770659316,02 984
20 000 dekar eller mer23423098,31358338,5873

Tabell 3 
Bygninger på landbrukseiendommer

Bygninger på landbrukseiendommer1
Bebygde landbrukseiendommerBebygde landbrukseiendommer med byggeaktivitet siste 10 år (prosent)Bygninger i altBygninger med SEFRAK-registrering (prosent)2Boligbygninger i altDriftsbygningerSeterhus, skogskoier, naust mmØvrige bygninger
1Omfatter eiendommer som har minst 5 dekar eid jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal.
2Omfatter bygninger som er oppført før 1900. I Finnmark er bygninger fra før 1945 registrert.
2018
Hele landet165 82519,4950 02621,5203 682445 38086 197214 767
Fylker
Østfold5 97521,232 71918,87 88618 2854956 053
Akershus6 62020,239 30123,49 60218 05350811 138
Oslo11929,42 27624,23182191021 637
Hedmark14 52216,792 76826,219 11446 3356 94620 373
Oppland13 51319,996 61022,918 27052 9188 61016 812
Buskerud8 71821,466 07629,311 76134 9254 53714 853
Vestfold4 18621,122 30522,55 32110 6574375 890
Telemark7 54920,646 83525,19 46522 0392 81312 518
Aust-Agder4 95422,224 68330,75 45510 8321 4776 919
Vest-Agder6 68521,728 36126,17 02712 2771 7677 290
Rogaland9 43932,555 20111,513 27127 0423 24611 642
Hordaland12 00620,372 92523,914 62832 92311 13614 238
Sogn og Fjordane9 75217,764 07926,613 15632 8648 8379 222
Møre og Romsdal12 94818,970 65526,815 26830 0439 71015 634
Trøndelag18 77422,2111 20514,923 98054 51210 65622 057
Sør-Trøndelag (-2017)00,000,00000
Nord-Trøndelag (-2017)00,000,00000
Nordland16 52412,368 11110,815 99222 6078 31921 193
Troms - Romsa10 46412,843 67314,210 21814 8285 84412 783
Finnmark - Finnmárku3 07710,712 2438,62 9504 0217574 515

Om statistikken

Statistikken omfatter tall for antall landbrukseiendommer, arealressurser, antall og type bygninger, bosetting på landbrukseiendommer samt eieropplysninger.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Landbrukseiendom

Eiendom som benyttes eller kan benyttes til jord- og/eller skogbruk. Alt som tilhører samme eier i en kommune hører til samme landbrukseiendom uten hensyn til om den omfatter flere matrikkelnumre (grunneiendommer). Noen eiendommer følger ikke hovedregelen. Det gjelder f.eks. en del offentlig eide eiendommer som tilhører ulike forvaltningsområder. 

Bygningstype

Bygningstype blir fastlagt etter hvilken funksjon en bygning skal ha. I denne statistikken omfatter kategorien boligbygninger bygningskodene 111 – 199, med unntak av kodene 161, 171, 172, 181, 182 og 183, driftsbygninger består av bygningskodene 231 – 249 og seterhus, skogskoier, naust med mer av bygningskodene 171,172 og 183. "Øvrige bygninger" utgjør resten av bygningskodene.

Byggeaktivitet siste 10 år

Opplysninger hentes fra bygningsdelen av Matrikkelen. "Byggeaktivitet siste 10 år" er knyttet til bygninger med igangsattdato for nybygg/tilbygg/ombygging i aktuell tiårsperiode.

Bosetting

En landbrukseiendom regnes som bosatt dersom minst en person i Det sentrale folkeregisteret er registrert med fast adresse på eiendommen.

Standard klassifikasjoner

Bygningstype

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Regionalt nivå

Fylke og kommune.

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata blir tatt vare på i det ordinære datalagringssystemet i SSB.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi et bilde av bebyggelse, bosetting og arealer på landbrukseiendommer. Statistikken omfatter også opplysninger om eierne av landbrukseiendommer og næringsaktivitet.

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes av offentlige etater og ulike næringsorganisasjoner. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner og media er andre brukere av statistikken.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken "Strukturen i skogbruket" omfatter landbrukseiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal og statistikken "Strukturen i jordbruket" omfatter landbrukseiendommer med aktiv jordbruksdrift i egen regi.

Enhetene i statistikken "Strukturen i skogbruket" følger hovedregelen for hva som er en landbrukseiendom (se Definisjoner). Det medfører at antall eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal er noe lavere i skogstatistikken enn i statistikken for landbrukseiendommer.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer)

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Fram til og med 2010 omfattet statistikken alle landbrukseiendommer i Landbruksregisteret per desember for aktuell årgang med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal .

Fra og med 2012 bygger deler av statistikken på endret datagrunnlag. Matrikkelen, som er Kartverkets offentlige register over grunneiendommer, eiendommer og eiere, har også et digtitalt eiendomskart. Dette har sammen med data fra Landbruksregisteret og Arealressurskart fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) vært grunnlaget for en GIS-analyse som har ført fram til et nytt datagrunnlag for arealer og eiendomsstruktur. Den kartbaserte informasjonen har ført til at vi har bedre kontroll med de ulike arealtypene på eiendommene. Noen av eiendommene i Landbruksregisteret er tatt ut fordi de ikke oppfyller kravene til en landbrukseiendom, mens andre eiendommer har kommet til. Statistikken omfatter landbrukseiendommer med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal.

Statistikkene for 2015, 2016 og 2017 bygger på en ny utgave av GIS-analysen med data for 2015. 2018-statistikken bygger på ny utgave av GIS-analysen med data for 2018.

 

Datakilder og utvalg

Statistikken bygger på data fra Landbruksregisteret, Matrikkelen, Virksomhets- og foretaksregisteret, Det sentrale folkeregisteret, SEFRAK-data om bygninger bygd før 1900 og fredete bygninger samt SSBs Totalpopulasjon for jordbruksbedrifter. Tall for bosetting er per 1. januar gjeldene år, mens eieropplysningene er per 31. desember gjeldene år.

Landbruksregisteret er landbrukets registerkjerne for tilskuddsforvaltning og administrasjon. Landbruks- og matdepartementet er registereier, mens Landbruksdirektoratet har forvaltningsansvaret.

Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiere, digitale eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Kartverket er registereier.

SEFRAK er Riksantikvarens landsdekkende register over eldre bygninger og fredede bygninger.

Datainnsamling, editering og beregninger

Statistikken bygger på direkte utnyttelse av registre nevnt under 3.2.

Det blir gjennomført kontroller av dubletter og flere logiske kontroller.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Tall offentliggjøres ikke hvis det fører til fare for identifisering av enkelteiendommer.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken landbrukseiendommer ble første gang publisert i 2006. Tilsvarende statistikk er utarbeidet for 2000 . Ved sammenligning av statistikk for 2000 med årgangene fra 2006, kan kvalitetsheving av registrene og ulik populasjonsavgrensning være årsak til en del endringer på lokalt nivå. Det er ikke publisert tall for 2011. Det skyldes dels at ny metodikk for å bestemme populasjonen ble utviklet under Landbrukstelling 2010 og dels forsinkelse ved Bolig- og folketelling 2011 knyttet til adresser og bosetting.

Resultatene for 2000 ble blant annet presentert ved indikatoren "bosetting på bebygde landbrukseiendommer". For 2006 blir indikatoren "bosetting på landbrukseiendommer med boligbygninger" benyttet. Skifte av indikator førte til en endring i andelen ubebodde eiendommer.

Bygningstypene "helårsboliger benyttet som fritidsbolig" og "våningshus benyttet som fritidsbolig" inngår fra og med 2006-tallene som boligbygninger, mens de i 2000-tallene ikke var definert som boligbygninger.

Innføring av eiendomsskatt i en del kommuner har i enkelte tilfeller medført endringer i klassifisering av bygninger etter bygningstype. Spesielt kan omkoding av fritidsbolig til våningshus eller enebolig ha betydning for andel bebodde eiendommer med bolighus.

Et omfattende arbeid med oppdatering av gårdskart ble avsluttet i 2014. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet utarbeidet kart som viser arealressurser og arealtall for hver enkelt landbrukseiendom. Dette ajourføres årlig. 

Opplysninger om eier av landbrukseiendom blir fra og med 2007 hentet fra Matrikkelen, det vil si tinglyste hjemmelshavere. Dette omfatter både personer og selskap. Snaut 38 000 landbrukseiendommer har mer enn en eier, mange av disse er ektefeller. Som referanseeier for eiendommen har en i slike tilfeller valgt den som har størst eierandel, ved like andeler den eldste. Fra og med 2015 er det foretatt en justering i de tilfellene der det er flere eiere og der eieren med størst eierandel er død. I slike tilfeller velges den av øvrige eiere som har størst eierandel som referanseeier. Før 2007 er det eieropplysninger fra Landbruksregisteret som er benyttet. I en del tilfeller er det i Landbruksregisteret ført en kontaktperson eller et driftsselskap som eier, likeså er det uklart hvordan eieropplysningene behandles når kun deler av en eiendom har skiftet eier.

Bygninger som er ført som meldingssak etter at Matrikkelen i 2008 ble tatt i bruk som erstatning for GAB-registeret (Grunneiendom, Adresse, Bygning), har blitt mangelfullt registrert i 2008 og 2009. I 2010 er meldingssakene registrert, og de omfattet da 5000-6000 nye bygninger i landbruket.

Fram til og med 2010 omfattet statistikken landbrukseiendommer i Landbruksregisteret per desember for aktuell årgang med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Det nye GIS-baserte opplegget fra og med 2012 (se Produksjon) medførte en liten økning i totalt antall landbrukseiendommer.  Datagrunnlaget for 2013 og 2014 bygger i stor grad på de samme arealoppgavene som for 2012, men med noen justeringer basert på nye eiendommer i Landbruksregisteret eller eiendommer som er fjernet fra registeret. Deling av landbrukseiendommer (tun/bebyggelse, landbruksarealer som selges til andre landbrukseiendommer) er vanskelig å fange opp. Det betyr at endringer i publiserte tall fra 2014 til 2015 også kan omfatte noen endinger som faktisk skjedde i perioden 2012-2013 eller 2013-2014. Tilsvarende vil gjelde for overgang fra 2015- data til nytt 2018-datagrunnlag.    

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Feilkilder er feilføringer og manglende opplysninger ved innlegging av data i de ulike registrene som statistikken bygger på. Under kontroll av dataene i de ulike registrene kan det også oppstå feil.

De registrerte arealene i ulike registre kan være feil. Over tid skjer det omdisponering, tilkjøp og frasalg av arealer. Selv om registerdataene generelt er av god kvalitet, kan det forekomme feil på grunn av feilklassifisering, manglende oppdatering eller oppdatering til ulike tidspunkt. For eksempel kan en landbrukseiendom ha tilknyttet grunneiendom som er blitt omdisponert til annet enn landbruk. For upersonlige eiere, som fylker og kommuner, kan innslaget av feil grunneiendommer ha betydning, spesielt i forhold til antall bosatte. Alders- og sykehjem og utleieboliger kan ha blitt talt sammen med landbruksgrunneiendommer.

I slike tilfeller blir antall bosatte korrigert på grunneiedomsnivå. Dette gjøres ved at grunneiendommer med bygningstype som sykehjem, bo- og servicesenter, boligblokker osv, eller som totalt omfatter bygninger med mer enn seks boenheter, blir korrigert i forhold til bosetting. Oppsummert til landbrukseiendom utgjør dette om lag 10 000 personer på i alt ca 200 landbrukseiendommer.

Det gjenstår fremdeles en del kommuner som ikke har foretatt overgang fra matrikkeladresser til offisiell adresser (gateadresser). For noen kommuner tar dette mange år, i andre kommuner skjer det fort. I slike overgangsfaser kan ulike tidspunkt for ajourhold av informasjon i ulike registre få en viss betydning. Ulikt tidspunkt for oppdateringa i befolkningsregisteret og i Matrikkelen kan medføre manglende kopling av bosatte.

Den største feilkilden fra og med 2012 er mangelfull eiendomsidentifikasjon i Matrikkelen. Det er ikke alle eiendomsteiger det er mulig å finne eier eller eiere til i Matrikkelen. I andre tilfeller kan eiendomskartet mangle grunnleggende identifikasjon som gårdsnummer eller bruksnummer. Andre eiendomsteiger er det knyttet usikkerhet til med hensyn til hvem som eier og hvor eiendomsgrensene går. Det kan også være teiger som har tilknyttet mange matrikkelnummer og eiere. I opplegget for landbrukseiendommene er det gjort registerkoblinger med inntil fire eiere. I noen tilfeller vil det ikke være mulig å definere en eller flere eiendomsteiger som en egen landbrukseiendom. Disse eiendomsteigene, uten en klart definert eier, er tatt med i datagrunnlaget fordi de har jordbruksareal eller skogareal, og kommer som et tillegg til arealstatistikken for landbrukseiendommene. Restgruppen for 2015 av eiendomsteiger, uten en klart definert eier, hadde et totalareal på 44 666 km2, hvorav 81,6 km2 var jordbruksareal og 1 752 km2 var produktivt skogareal. I alt 87 prosent av arealet på teigene uten en klart definert eier besto av åpen fastmark, vann og bart fjell.

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Landbruk i hele landet

Landbruk i hele landet

Publisert 16. oktober 2019

I Norge bor én av fjorten innbyggere på en landbrukseiendom. Arealet som tilhører disse eiendommene, utgjør imidlertid over tre fjerdedeler av det norske fastlandet.

Les artikkelen
Hver tredje eier av landbrukseiendom er 67 år eller eldre

Hver tredje eier av landbrukseiendom er 67 år eller eldre

Publisert 1. juli 2019

54 000 landbrukseiendommer var i 2018 eid av personer som hadde fylt 67 år ved utgangen av året. Det utgjør nærmere en tredjedel av de totalt 170 000 eiendommene som hadde personlig eier.

Les artikkelen
Jordbruk og miljø 2018

Jordbruk og miljø 2018

Publisert 8. mars 2019

Rapporten Jordbruk og miljø gir statistikk som kastar lys over status og utvikling i høve til miljømåla for jordbruksnæringa.

Les publikasjonen

Landbruket i Norge 2015

Publisert 7. desember 2016

Nesten 80 prosent av det norske fastlandet er landbruksareal. I denne utgivelsen får du svar på det meste om jordbruk, skogbruk og jakt i Norge de siste 50 årene.

Les publikasjonen

Nedbygging av jordbruksareal

Publisert 6. juni 2017

Gjennom mange år har jordbruksareal blitt bygd ned til fordel for boliger, veger, industri og andre formål, men til nå har ikke omfanget vært kjent. Statistisk sentralbyrå (SSB) har derfor i samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) analysert digitale kartdata for å kartlegge faktisk nedbygging og bruksendring av dyrka og dyrkbar jord.

Les publikasjonen

Mange bur på gard, færre er bønder

Publisert 29. april 2014

Ein av tolv nordmenn bur på eit gardsbruk. Det er registrert over 186 000 landbrukseigedomar i Noreg, men berre kvar fjerde har aktiv jordbruksdrift. I 1959 hadde nesten 200 000 gardar eiga drift.

Les artikkelen

Kulturlandskap i endring

Publisert 24. mars 2014

I perioden 2000-2012 var det ein nedgang på vel 5 prosent i talet på beitande husdyr som gjekk minst fem veker på utmarksbeite. Les om korleis endringar i jordbruket påverkar kulturlandskapet.

Les artikkelen

Faktaside

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB