9545_not-searchable
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/kofola/arkiv
9545
Mindre omdisponering av dyrka og dyrkbar jord
statistikk
2007-07-05T10:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri;Jord, skog, jakt og fiskeri;Offentlig sektor
no
kofola, Kommunal forvaltning av landbruksarealer, nydyrking, omdisponering av jord, nedbygging av jordbruksareal, deling av eiendom, boplikt, konsesjonsloven, drivepliktKOSTRA, Jordbruk, Skogbruk, Landbrukseiendommer , Jord, skog, jakt og fiskeri, Offentlig sektor
false

Kommunal forvaltning av landbruksarealer, 2006

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Mindre omdisponering av dyrka og dyrkbar jord

De siste 14 årene har omdisponeringen av jordbruksressursene gått ned. I 2006 ga norske kommuner adgang til å omdisponere 8 000 dekar dyrka jord og 6 100 dekar dyrkbar jord. Samtidig ble det godkjent 11 600 dekar til nydyrking.

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, 1993-2006. Dekar

Omdisponering av dyrka jord til ulike formål. 2006. Prosent

I alt 8 000 dekar dyrka jord ble vedtatt omdisponert i 2006, mens tilsvarende tall for 2005 var 7 700 dekar. Nasjonalt er det sterkt fokus på jordvern, og i 2004 vedtok staten et mål om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordbruksressursene innen 2010. I perioden 1994-2003 ble det i gjennomsnitt omdisponert 13 360 dekar dyrka jord. Omfanget i 2006 utgjorde 60 prosent av dette gjennomsnittet, mot 58 prosent året før. I 2006 ble mest dyrka jord omdisponert i Rogaland med knapt 1 900 dekar. Deretter fulgte Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal med 700 dekar hver.

Mindre omdisponering av dyrkbar jord

I 2006 ble det registrert en omdisponering av dyrkbar jord på til sammen 6 100 dekar. Dette er langt mindre enn det som ble registrert året før (10 200 dekar i 2005), men det er grunn til å anta at rapporteringen ikke fanger opp alle dyrkbare arealer som vedtas omdisponert enten med hjemmel i jordloven eller i plan- og bygningsloven. Rutinene for kommunenes rapportering av omdisponering av dyrka og dyrkbare arealer ble lagt om i 2005, og tallene regnes fortsatt som noe mer usikre enn for tidligere år.

I tillegg til omdisponering av dyrka og dyrkbar jord rapporterte også kommunene annen saksbehandling etter jordloven, konsesjonsloven og odelsloven. Dette gjaldt søknader om nydyrking, deling av landbrukseiendom, konsesjon for erverv av fast eiendom og fritak for boplikt.

Fortsatt betydelig nydyrking

I 2006 ble det godkjent nydyrka 11 600 dekar, en økning på 900 dekar fra året før. Nydyrkingen hadde størst omfang i Rogaland, der 2 400 dekar ble godkjent. I hvert av fylkene Hedmark og Nordland ble 1 500 dekar godkjent nydyrka.

Mange fritak fra boplikt

Av i alt 1 048 søknader om fritak fra boplikt ved konsesjonsfrie overdragelser i 2006 fikk ni av ti søkere tidsbegrenset eller varig fritak.

I 2006 behandlet kommunene 2 200 søknader om konsesjon for kjøp av fast eiendom, og knapt 3 prosent av søknadene ble avslått. En tredjedel av søknadene ble innvilget uten vilkår, mens i underkant av to tredjedeler ble innvilget med vilkår om boplikt og/eller driveplikt på eiendommen. Halvparten av disse igjen ble innvilget med vilkår om personlig boplikt, mens knapt to tredjedeler fikk konsesjon med vilkår om driveplikt.

Dyrka og dyrkbar jord defineres i henhold til jordbruksareal og dyrkingsjord i Økonomisk kartverk:

Dyrka jord omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite;

- Fulldyrka jord er areal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og som kan nyttes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying.

- Overflatedyrka jord er areal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten, slik at maskinell høsting er mulig.

- Innmarksbeite er innmarksareal som kan nyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 prosent av arealet skal være dekket av grasarter.

Dyrkbar jord er areal som ved oppdyrking kan settes i slik stand at det vil oppfylle kravene til lettbrukt fulldyrka jord, og som oppfyller kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking.

Dyrka mark som for tiden ikke er i produksjon skal registreres på linje med arealer i produksjon.

Dyrkbar jord skal registreres selv om det for tida ikke er aktuelt å dyrke opp jorda.

Tabeller: