Arbeidsinnsatsen i landbruket var på 88 327 årsverk i 1999. I 2010 ble arbeidsinnsatsen redusert til 56 737 årsverk. I 2020 har arbeidsinnsatsen blitt ytterligere redusert med 12 prosent til 50 043 årsverk.

Les også: 38 500 årsverk i jordbruket borte på 20 år

Arbeidsinnsatsen på jordbruksbedriftene omfatter timer i jord- og hagebruk, skogbruk og Aktiviteter som drives på jordbruksbedriften, og som er basert på jordbruksbedriften sine ressurser (areal, bygninger, maskiner og/eller produkter/råvarer). Eksempler på tilleggsnæringer er leiekjøring for andre jordbruksbedrifter eller utleie av jakt- eller fiskerettigheter.. Mesteparten, 89 prosent, av timene ble utført i jord- og hagebruk, 9 prosent i tilleggsnæringer og 2 prosent i skogbruk.

Mer spesialisering innen storfe

Endelige tall for 2020 viser at det var 38 713 Virksomhet med jordbruksdrift inkludert husdyrhold og hagebruk. Bedriften omfatter alt som blir drevet som en enhet under en ledelse og med felles bruk av produksjonsmidler, og er uavhengige av kommunegrenseri drift, mens det i 2010 var 46 624 jordbruksbedrifter i drift. Dette tilsvarer en nedgang på 17 prosent. Dette er en relativt svakere nedgang enn det som var fra 1999 til 2010. Da gikk antall enheter ned med 34 prosent fra 70 740 jordbruksbedrifter.

Jordbruksbedriftene karakteriseres etter driftsformer utfra hva som er den viktigste aktiviteten. Det var bare driftsformen storfe kjøttproduksjon som hadde flere jordbruksbedrifter i 2020 enn i 2010. Antall jordbruksbedrifter innenfor denne driftsformen økte fra 4 106 til 4 264 i tiårsperioden. Driftsformen storfe mjølk- og kjøttproduksjon i kombinasjon hadde størst nedgang med 71 prosent. Antall jordbruksbedrifter med denne driftsformen falt fra 2 032 i 2010 til 591 i 2020.

Figur 1. Antall jordbruksbedrifter fordelt på driftsform

Størst nedgang i brukstall og arbeidsinnsats i Nord-Norge

Det er de nordligste fylkene som har hatt størst relativ nedgang i arbeidsinnsats og antall jordbruksbedrifter fra 2010 til 2020. I disse to fylkene har nedgangen i jordbruksbedrifter vært 26 prosent for Troms og Finnmark og 25 prosent for Nordland. Også når det gjelder arbeidsinnsats har nedgangen vært stor med 23 prosent nedgang i Nordland og 22 prosent i Troms og Finnmark. Tallene for 2010 er gitt etter dagens fylkesinndeling.

Figur 2. Arbeidstimer (1 000 timer) i landbruket (jord- og hagebruk, tilleggsnæringer og skogbruk) totalt fordelt på fylker

På kommunenivå var det Ringsaker, Hå og Klepp som stod for flest arbeidstimer i landbruket i 2020. Ringsaker med 1 553 000 timer, Hå med 1 514 000 timer og Klepp med 1 381 000. Her har vi også regnet med timer i jord- og hagebruk, skogbruk og tilleggsnæringer i alt. Målt i årsverk utgjør dette hhv. 842, 821 og 749. Disse tre kommunene til sammen står for 5 prosent av arbeidstimene totalt for landet. Det er ellers verdt å merke seg at ingen av de tre kommunene hadde økning i arbeidstimer fra 2010 til 2020. Hå hadde størst nedgang med 8 prosent, Ringsaker og Klepp hadde begge en nedgang på 4 prosent i tiårsperioden.

Utvikling innenfor hvem som utførte arbeid i jord- og hagebruk

Arbeidsinnsats i jord- og hagebruk utgjør som nevnt 89 prosent av arbeidsinnsatsen i landbruket. I jord- og hagebruk stod bruker og ektefelle/samboer for 115 millioner timer i 1999, 61 millioner timer i 2010 og 50 millioner timer i 2020. Timer utført av Fast arbeidshjelp er personer som ikke er bruker, ektefelle/samboer eller familiemedlem, og som har jobbet hver uke eller mer enn 6 måneder i tellingsperioden (1. oktober 2019 til 30. september 2020). Tilfeldig hjelp er sesongansatte som har jobbet mindre enn 6 måneder i tellingsperioden. I kategorien inngår også arbeid utført av innleide bedrifter, f.eks. leiekjøring utført av andre jordbruksbedrifter eller avløsere innleid gjennom avløserlag. har økt fra 20 millioner timer i 1999 til 24 millioner timer både i 2010 og i 2020. Arbeid utført av familiemedlemmer har gått ned fra 17 millioner timer i 1999, til 10 millioner timer i 2010 og 8 millioner timer i 2020.

Andelen timer utført av bruker og ektefelle/samboer i jord- og hagebruk, har gått ned fra 76 prosent i 1999 til 61 prosent i 2020. Fast og tilfeldig hjelp har økt fra 13 prosent i 1999 til 29 prosent i 2020, og andel timer utført av familiemedlemmer har vært stabil med 11 prosent i 1999 og 10 prosent i 2020.

For driftsformen hagebruksvekster har utførte årsverk per jordbruksbedrift økt fra 3,0 i 2010 til 3,5 i 2020. Dette er en driftsform som sysselsetter mange sesongarbeidere, hovedsakelig innenfor bær- og grønnsaksproduksjon. Vi vet også at jordbruksbedriftene generelt er større enn for 10 år siden, både når det gjelder areal og antall husdyr. Antall storfe per jordbruksbedrift har økt fra 51,7 i 2010 til 67,7 i 2020. Antall dekar jordbruksareal per jordbruksbedrift har økt fra 215,8 i 2010 til 254,7 i 2020. Økningen i størrelse på brukene kan også være med på å forklare økt behov for innleid arbeidskraft.

Figur 3. Arbeidsinnsats i jord- og hagebruk

Fortsatt utføres en av fire timer i jordbruket av kvinner

I 1999 ble 25 prosent av timene i jord- og hagebruk utført av kvinner. I 2020 er andelen 24 prosent. Andel kvinnelige brukere har likevel økt fra 13 prosent til 17 prosent de siste 20 årene.