Tømmerverdien tre ganger så høy for 50 år siden

Publikasjonen Landbruket i Norge 2015 gir en samlet oversikt over offisiell landbruksstatistikk utarbeidet av Statistisk sentralbyrå og andre institusjoner.

I publikasjonen er det kapitler om landbrukseiendommer, jordbruk, skogbruk og jakt. Det er lagt vekt på å vise utviklingen over tid. Publikasjonen inneholder tall på fylkesnivå.

Nedenfor gir vi noen smakebiter fra publikasjonen.

Stabil hogst og økt tilvekst

Selv om det har sving litt opp og ned, har tømmerhogsten de siste 100 åra vært nokså stabil om vi slår sammen hogst til industriformål, vedvirke og eget bruk. I samme periode har tømmermengden som står i norske skoger, nesten blitt tredoblet. Årlig volumtilvekst av ny skog ligger nå på 26,1 millioner kubikkmeter i året, mens den i 1933 var 10,4 millioner kubikkmeter.

 ¹ Varierende metoder i datainnsamlingen gjør at datagrunnlaget ikke er helt sammenlignbart i hele perioden. Tall for vedvirke og eget i bruk er beregnet for deler av perioden.

Tømmeret tre ganger så mye verdt for 50 år siden

Skogeierne fikk tre ganger så mye for tømmeret for 50 år siden dersom vi regner om tømmerprisen i 1965 til 2015-kroner. Gjennomsnittlig pris per kubikkmeter havner da på nesten 1000 kroner, mens gjennomsnittet i 2015 var 334 kroner. Det skal legges til at driftsutgiftene også var betydelig høyere før. Omregnet til 2015-kroner utgjorde tømmerprisen i 1980 litt over 700 kroner, mens skogeierne i gjennomsnitt måtte betale rundt 300 kroner for hogst og kjøring. I 2015 var gjennomsnittlig driftskostnad for sluttavvirkning litt over 130 kroner per kubikkmeter.

Mjølkeproduksjon fortsatt viktig i norsk jordbruk

I 2015 kom 70 prosent av produksjonsinntektene i jordbruket fra husdyrprodukter. Denne andelen har vært forholdsvis stabil de siste 50 årene. I 2012/13 sto gårdsbruk med husdyrproduksjon for tre fjerdedeler av arbeidsinnsatsen i jordbruket. Bruk med mjølkeproduksjon sto alene for 37 prosent av arbeidsinnsatsen.

Mjølkeproduksjonen regnes av mange som ryggraden i norsk jordbruk. Mjølk er det enkeltproduktet som gir størst inntekter, men betydningen er fallende. I 1959 sto mjølk for 38 prosent av produksjonsinntektene. I 2015 var andelen redusert til 29 prosent. Mjølk omfatter kumjølk og geitemjølk, men geitemjølka utgjør bare 1 prosent av den samlede mjølkeproduksjonen.

Produksjonen av kumjølk nådde sitt høyeste nivå på 1980-tallet med vel 1 900 millioner liter. På 1990-tallet begynte forbruket av mjølk til direkte konsum å gå ned. Forbruket av mjølkeprodukter som ost og yoghurt mv. har økt, men etter hvert har det blitt en betydelig import av slike produkter. I 2014 er det beregnet at 13 prosent av osten og 16 prosent av yoghurten ble importert (regnet på energibasis).

I 1959 var det mjølkeku på tre av fire gårdsbruk, og gjennomsnittet var 4,0 kyr per bruk. En betydelig del av gårdsbrukene hadde bare 1 eller 2 kyr, og produksjon var hovedsakelig for eget forbruk. For 50–60 år siden var det vanlig med flere husdyrslag på gårdsbrukene. Over tid har det skjedd en spesialisering i retning av én husdyrproduksjon per bruk eller kun planteproduksjon. I tillegg har jordbrukspolitikken stimulert til kornproduksjon i de områdene av landet som har klima og topografi som er egnet til korndyrking. I 2015 var det mjølkeku på 21 prosent av gårdsbrukene, og gjennomsnittet var 25,6 kyr per bruk.

Utover 1990-tallet ble det etablert samdrifter i mjølkeproduksjonen, det vil si samarbeid mellom to eller flere mjølkeprodusenter. I 2015 tilhørte 25 prosent av mjølkekyrne samdrifter. I gjennomsnitt var det 48 kyr per samdrift, mot 22 kyr for de øvrige brukene med mjølkeproduksjon.

Robotene overtar mjølkinga

Tidligere var båsfjøs så å si enerådende fjøstype i mjølkeproduksjonen. I 1999 var 91 prosent av kuplassene i båsfjøs og 9 prosent i løsdriftsfjøs. Ved utgangen av 2013 var disse prosentene respektive 54 og 46. På begynnelsen av 2000-tallet ble de første mjølkerobotene tatt i bruk i norske fjøs. Ved utgangen av 2013 hadde 14 prosent av gårdsbrukene med mjølkeproduksjon installert robot. Disse brukene disponerte 30 prosent av alle kuplassene og hadde i gjennomsnitt 62 kuplasser. Det antas at utviklingen i retning av løsdriftsfjøs og bruk av mjølkerobot har fortsatt etter 2013.