De lange linjene i landbruket

Tømmerverdien tre ganger så høy for 50 år siden

Publisert:

Den samlede tømmerhogsten til industri og andre formål her til lands har vært nokså stabil i snart 100 år. Men skogeierne fikk tre ganger så mye for tømmeret for 50 år siden.

Publikasjonen Landbruket i Norge 2015 gir en samlet oversikt over offisiell landbruksstatistikk utarbeidet av Statistisk sentralbyrå og andre institusjoner.

I publikasjonen er det kapitler om landbrukseiendommer, jordbruk, skogbruk og jakt. Det er lagt vekt på å vise utviklingen over tid. Publikasjonen inneholder tall på fylkesnivå.

Nedenfor gir vi noen smakebiter fra publikasjonen.

Stabil hogst og økt tilvekst

Selv om det har sving litt opp og ned, har tømmerhogsten de siste 100 åra vært nokså stabil om vi slår sammen hogst til industriformål, vedvirke og eget bruk. I samme periode har tømmermengden som står i norske skoger, nesten blitt tredoblet. Årlig volumtilvekst av ny skog ligger nå på 26,1 millioner kubikkmeter i året, mens den i 1933 var 10,4 millioner kubikkmeter.

Figur 1. Hogst av tømmer til industriformål, vedvirke og eget bruk¹

I alt
1918-19 9074
1919-20 8802
1920-21 11727
1921-22 6274
1922-23 7886
1923-24 10421
1924-25 10124
1925-26 9297
1926-27 9581
1927-28 9606
1928-29 10796
1929-30 11038
1930-31 7911
1931-32 6967
1932-33 8638
1933-34 9591
1934-35 9402
1935-36 8573
1936-37 9963
1937-38 11309
1938-39 7438
1939-40 9360
1940-41 11112
1941-42 10601
1942-43 9688
1943-44 8983
1944-45 7728
1945-46 8774
1946-47 10013
1947-48 10262
1948-49 11854
1949-50 9642
1950-51 9910
1951-52 13125
1952-53 10762
1953-54 10201
1954-55 10355
1955-56 11217
1956-57 11088
1957-58 9976
1958-59 8793
1959-60 9383
1960-61 9405
1961-62 9279
1962-63 8512
1963-64 9116
1964-65 9449
1965-66 8016
1966-67 8556
1967-68 7727
1968-69 8060
1969-70 8541
1970-71 9390
1971-72 8299
1972-73 8422
1973-74 9512
1974-75 9757
1975-76 9022
1976-77 7482
1977-78 7894
1978-79 8698
1979-80 9071
1980-81 10355
1981-82 9502
1982-83 8981
1983-84 9954
1984-85 9408
1985-86 9815
1986-87 10249
1987-88 11110
1988-89 11354
1989-90 11659
1990-91 10579
1991/92 9501
1992/93 9666
1993/94 8683
1994/95 9508
1995/96 7963
1996 8378
1997 8709
1998 8336
1999 8611
2000 8344
2001 8585
2002 8239
2003 7840
2004 8323
2005 9208
2006 8200
2007 10964
2008 10817
2009 9688
2010 11659
2011 11095
2012 11897
2013 11156
2014 11726
2015 12289
 ¹ Varierende metoder i datainnsamlingen gjør at datagrunnlaget ikke er helt sammenlignbart i hele perioden. Tall for vedvirke og eget i bruk er beregnet for deler av perioden.

Figur 2. Årlig tilvekst under bark

Lauvtre Furu Gran
1933 2077 2535 5835
1967 2706 3364 7131
1986 3790 4838 9951
1987 3920 4935 10103
1988 4054 5018 10249
1989 4191 5109 10388
1990 4330 5200 10528
1991 4473 5310 10703
1992 4618 5411 10892
1993 4769 5498 11070
1998 4871 5855 11219
1999 5229 6163 11684
2000 5357 6273 11858
2004 5680 6151 13709
2005 5714 6092 13868
2006 5769 6010 13746
2007 5674 5944 13644
2008 5559 5857 13482
2009 6122 5748 12969
2010 5915 5783 12908
2011 5935 5978 13030
2012 5942 6071 13261
2013 5952 6117 13529
2014 5975 6115 13821
2015 6095 6098 13927

Tømmeret tre ganger så mye verdt for 50 år siden

Skogeierne fikk tre ganger så mye for tømmeret for 50 år siden dersom vi regner om tømmerprisen i 1965 til 2015-kroner. Gjennomsnittlig pris per kubikkmeter havner da på nesten 1000 kroner, mens gjennomsnittet i 2015 var 334 kroner. Det skal legges til at driftsutgiftene også var betydelig høyere før. Omregnet til 2015-kroner utgjorde tømmerprisen i 1980 litt over 700 kroner, mens skogeierne i gjennomsnitt måtte betale rundt 300 kroner for hogst og kjøring. I 2015 var gjennomsnittlig driftskostnad for sluttavvirkning litt over 130 kroner per kubikkmeter.

Figur 3. Gjennomsnittlig tømmerpris

Løpende kroner 2015-kroner
1965 101 987
1966 98 919
1967 87 780
1968 87 760
1969 93 747
1970 100 748
1971 96 678
1972 99 656
1973 130 787
1974 160 870
1975 164 816
1976 183 836
1977 181 755
1978 176 697
1979 190 705
1980 220 709
1981 227 653
1982 222 580
1983 247 606
1984 261 606
1985 282 618
1986 308 617
1987 335 626
1988 326 580
1989 350 597
1990 362 593
1991 333 533
1992 282 440
1993 293 452
1994 373 560
1995 336 499
1996 329 483
1997 344 492
1998 340 475
1999 334 456
2000 322 427
2001 327 421
2002 301 382
2003 296 367
2004 305 376
2005 318 386
2006 313 372
2007 375 442
2008 364 413
2009 307 341
2010 355 385
2011 364 390
2012 328 349
2013 309 322
2014 349 356
2015 334 334

Mjølkeproduksjon fortsatt viktig i norsk jordbruk

I 2015 kom 70 prosent av produksjonsinntektene i jordbruket fra husdyrprodukter. Denne andelen har vært forholdsvis stabil de siste 50 årene. I 2012/13 sto gårdsbruk med husdyrproduksjon for tre fjerdedeler av arbeidsinnsatsen i jordbruket. Bruk med mjølkeproduksjon sto alene for 37 prosent av arbeidsinnsatsen.

Figur 4. Produksjonsinntekter for viktige jordbruksprodukter i prosent av totale produksjonsinntekter¹

Korn, erter, oljevekster og poteter Grønnsaker, frukt, bær og blomster Mjølk Kjøtt
1959 10 10 38 24
1969 15 11 36 25
1979 14 9 35 30
1989 15 9 37 29
1999 14 13 31 35
2009 11 14 28 37
2015* 13 14 29 36

Mjølkeproduksjonen regnes av mange som ryggraden i norsk jordbruk. Mjølk er det enkeltproduktet som gir størst inntekter, men betydningen er fallende. I 1959 sto mjølk for 38 prosent av produksjonsinntektene. I 2015 var andelen redusert til 29 prosent. Mjølk omfatter kumjølk og geitemjølk, men geitemjølka utgjør bare 1 prosent av den samlede mjølkeproduksjonen.

Produksjonen av kumjølk nådde sitt høyeste nivå på 1980-tallet med vel 1 900 millioner liter. På 1990-tallet begynte forbruket av mjølk til direkte konsum å gå ned. Forbruket av mjølkeprodukter som ost og yoghurt mv. har økt, men etter hvert har det blitt en betydelig import av slike produkter. I 2014 er det beregnet at 13 prosent av osten og 16 prosent av yoghurten ble importert (regnet på energibasis).

Figur 5. Utviklingen i produksjonen av kumjølk. 1959 = 100

Jordbruksbedrifter med mjølkeku Antall mjølkekyr Kg mjølk per ku per år Totalproduksjon av kumjølk
1959 100 100 100 100
1969 55 73 139 115
1979 26 63 159 126
1989 20 56 177 131
1999 18 53 173 117
2009 11 40 200 106
2015* 9 38 219 109

I 1959 var det mjølkeku på tre av fire gårdsbruk, og gjennomsnittet var 4,0 kyr per bruk. En betydelig del av gårdsbrukene hadde bare 1 eller 2 kyr, og produksjon var hovedsakelig for eget forbruk. For 50–60 år siden var det vanlig med flere husdyrslag på gårdsbrukene. Over tid har det skjedd en spesialisering i retning av én husdyrproduksjon per bruk eller kun planteproduksjon. I tillegg har jordbrukspolitikken stimulert til kornproduksjon i de områdene av landet som har klima og topografi som er egnet til korndyrking. I 2015 var det mjølkeku på 21 prosent av gårdsbrukene, og gjennomsnittet var 25,6 kyr per bruk.

Utover 1990-tallet ble det etablert samdrifter i mjølkeproduksjonen, det vil si samarbeid mellom to eller flere mjølkeprodusenter. I 2015 tilhørte 25 prosent av mjølkekyrne samdrifter. I gjennomsnitt var det 48 kyr per samdrift, mot 22 kyr for de øvrige brukene med mjølkeproduksjon.

Robotene overtar mjølkinga

Tidligere var båsfjøs så å si enerådende fjøstype i mjølkeproduksjonen. I 1999 var 91 prosent av kuplassene i båsfjøs og 9 prosent i løsdriftsfjøs. Ved utgangen av 2013 var disse prosentene respektive 54 og 46. På begynnelsen av 2000-tallet ble de første mjølkerobotene tatt i bruk i norske fjøs. Ved utgangen av 2013 hadde 14 prosent av gårdsbrukene med mjølkeproduksjon installert robot. Disse brukene disponerte 30 prosent av alle kuplassene og hadde i gjennomsnitt 62 kuplasser. Det antas at utviklingen i retning av løsdriftsfjøs og bruk av mjølkerobot har fortsatt etter 2013.

Kontakt