Små gårdsbruk ender ofte som bolig eller hytte

Publisert:

100 000 eiendommer har et jordbruksareal under 50 dekar. En stor del av disse småbrukene selges som bolig eller fritidsbolig. Utviklingen er særlig merkbar i Nord-Norge.

Statistikken Overdragelse av landbrukseiendommer viser at bare litt over halvparten av de norske gårdsbrukene som omsettes i fritt salg, brukes til landbruk.

- Én av tre landbrukseiendommer som ble solgt i fjor, skulle brukes til bolig, forteller seniorrådgiver i SSBs seksjon for primærnæringsstatistikk, Trond Steinset.

- Hver tiende landbrukseiendom som ble omsatt i fritt salg, skulle brukes som fritidsbolig, legger han til.

Figur 1. Overdragelser av bebygde landbrukseiendommer i fritt salg fordelt etter bruksformål og fylker

Landbruk Bolig Fritid
Finnmark Finnmárku 26.7 50.0 23.3
Nordland 41.5 34.2 24.3
Aust-Agder 44.7 48.7 6.6
Troms Romsa 45.4 36.2 18.4
Telemark 49.5 41.9 8.6
Akershus og Oslo 55.5 40.0 4.5
Hele landet 57.7 32.9 9.5
Møre og Romsdal 57.8 30.4 11.8
Sogn og Fjordane 60.6 27.7 11.7
Nord-Trøndelag 61.1 32.4 6.5
Rogaland 61.3 36.0 2.7
Hedmark 61.8 34.2 4.0
Østfold 62.5 36.5 1.0
Vestfold 63.6 34.8 1.5
Oppland 63.9 32.2 4.0
Hordaland 66.7 26.2 7.1
Sør-Trøndelag 66.9 25.1 8.0
Buskerud 69.5 25.8 4.7
Vest-Agder 73.3 15.8 10.9

Syv av ti solgte landbrukseiendommer i Finnmark brukes til bolig eller fritid

En stor del av de 184 400 landbrukseiendommene i Norge er små. Hver tredje eiendom har et totalareal mindre enn 100 dekar, og 100 000 eiendommer har mellom 5 og 50 dekar jordbruksareal.

- Det er spesielt eiendommer med små produktive arealer som brukes til bolig og fritid, forklarer Steinset.

- Av 1 200 eiendommer med 5 - 25 dekar jordbruksareal som ble omsatt i fritt salg i fjor, ble 60 prosent brukt som bolig eller fritidsbolig, opplyser han.

- Disse eiendommene kan ha skog- og utmarksarealer i tillegg til jordbruksarealet, presiserer Steinset.

- Ser vi på omsetningene i Nordland og Troms, utgjorde bolig og hytte rundt 55 prosent av de bebygde eiendommene som ble omsatt i fritt salg. I Finnmark var tilsvarende andel rundt 70 prosent.

Figur 2. Gjennomsnittlig kjøpesum ved omsetning av bebygde landbrukseiendommer i fritt salg, fordelt etter bruksformål og størrelsen på jordbruksarealet i dekar

Alle Bolig Fritid Landbruk
0-4 daa 1788659 2094011 1508168 1555537
5-24 daa 1981474 2292383 1041463 1838402
25-49 daa 2039154 2226313 1296300 2021881
50-99 daa 2539026 2292843 837000 2618289
100-199 daa 3422661 4075556 0 3398945
200 daa og mer 4572533 3908333 0 4610852

Sentral beliggenhet gir økte priser

Beliggenhet og sentralitet har betydning for priser på landbrukseiendommene. Kjøpesummen øker jo mer sentral en kommune er.

- Den gjennomsnittlige kjøpesummen for omsetninger i fritt salg i de minst sentrale kommunene var i 2016 1,5 millioner kroner, mot 3,3 millioner kroner i de mest sentrale kommunene, sier Steinset.

Figur 3. Gjennomsnittlig kjøpesum ved omsetning av bebygde landbrukseiendommer i fritt salg, fordelt etter bruksformål og sentralitet

Alle omsetninger Bolig Fritid Landbruk
Minst sentrale kommuner 1445880 1421132 902785 1595803
Mindre sentrale kommuner 1896205 1980690 1268944 1950742
Noe sentrale kommuner 2031940 2028930 1042234 2127664
Mest sentrale kommuner 3268066 3202934 1628262 3427960

Figur 4

Figur 4. Oversikt over kommuner etter sentralitet

Tilleggsinformasjon

Gjennomsnittlig kjøpesum over tid kan ikke brukes som prisindeks, da stor variasjon fra år til år i hva slags eiendommer som omsettes gir store utslag i tallene.

 

Kontakt