Lite kjemikalier i tomatproduksjonen

Publisert:

I 2015 ble i underkant av 30 prosent av grønnsakarealet i veksthus behandlet med kjemiske plantevernmidler. Tilsvarende tall for 2012 var 44 prosent. Størst var nedgangen for tomat: fra 31 til 13 prosent av arealet. For produksjon av prydplanter i veksthus var det små endringer i perioden.

I 2015 ble i gjennomsnitt 90 prosent av grønnsakarealet i veksthus behandlet med biologiske nytteorganismer. For 30 prosent av grønnsakarealet ble det benyttet bare kjemiske plantevernmidler eller en kombinasjon av biologisk og kjemisk bekjempelse. Tilsvarende tall for produksjonsarealene med blomster og prydplanter var henholdsvis 31 og 83 prosent. Det er spesielt vekstregulatorer som trekker opp tallene for bruk av kjemiske midler i produksjonen av prydplanter.

Mest bruk av nytteorganismer i agurkproduksjonen

Figur 1

Figur 1. Andel av areal som ble behandlet med biologiske nytteorganismer og kjemiske plantevernmidler i 2015

I 2015 ble i gjennomsnitt 90 prosent av grønnsakarealet i veksthus behandlet med biologiske nytteorganismer, samme andel som i 2012. Av grønnsakene var det agurk som hadde størst andel biologisk behandlet areal, med 96 prosent. Henholdsvis 94 og 92 prosent av urte- og tomatarealet og 66 prosent av salatarealet ble behandlet med nytteorganismer. I gjennomsnitt ble det brukt biologiske nytteorganismer på 56 prosent av arealet av blomstrende potteplanter, mens det var henholdsvis 37, 20 og 15 prosent av arealet av dekorasjonsplanter, snittblomster og utplantingsplanter/sommerblomster som ble behandlet biologisk.

Samme vekst kan bli behandlet i flere omganger gjennom vekstsesongen. Betegnelsen ”akkumulert areal” brukes her om det samlede arealet av alle gjentakelser av behandlinger mot ulike grupper av skadegjørere. Når det gjelder grønnsaker, ble 31 prosent av arealet behandlet mot bladlus, 24 prosent mot trips, mens midler mot mellus og spinnmidd begge ble benyttet på 17 prosent. Nytteorganismer til bekjempelse av bladlus ble brukt på 45 prosent av det akkumulerte arealet av prydplanter.

Vekstregulator mest brukte kjemiske plantevernmiddel

Figur 2

Figur 2. Andel av akkumulert areal¹ behandlet med biologiske nytteorganismer etter vekst og hovedtype av skadegjører. 2015

53 prosent av agurkarealene og 13 prosent av tomatarealene ble behandlet med kjemiske plantevernmidler. Dette er en stor reduksjon fra 2012 hvor henholdsvis 64 og 31 prosent ble behandlet kjemisk. 50 prosent av salat- og 2 prosent av krydderurtarealene ble behandlet kjemisk. Dette er omtrent som i 2012. På areal med grønnsakproduksjon ble soppmidler brukt på 63 prosent av det akkumulerte arealet, mens skadedyrmidler ble brukt på 37 prosent. For salat- og tomatarealer var skadedyrmidler mest benyttet, mens for agurk var soppmidler mest brukt.

90 prosent av arealet med blomstrende potteplanter ble behandlet minst en gang med kjemiske plantevernmidler, mens tilsvarende tall for utplantingsplanter og sommerblomster var 82. 64 prosent av arealet med dekorasjonsplanter ble behandlet, mens for snittblomster utgjorde det behandlede arealet 54 prosent.

Vekstregulatorer benyttes for å endre prydplantenes utseendemessige egenskaper. For prydplanter sett under ett ble vekstregulatorer benyttet på vel 47 prosent. I produksjonen av blomstrende potteplanter ble vekstregulatorer brukt på 54 prosent av det akkumulerte arealet, mens for utplantingsplanter og sommerblomster var andelen 41 prosent. Skadedyr¬midler og soppmidler ble benyttet på henholdsvis 43 og 9 prosent av det akkumulerte arealet.

Hvor kommer tallene fra?

Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 2016 en undersøkelse om bruken av kjemiske plantevernmidler og biologiske nytteorganismer i veksthus i 2015. Undersøkelsen gjaldt produksjonene snittblomster, blomstrende potteplanter, utplantingsplanter, sommerblomster og dekorasjonsplanter, salat, urter, tomat og agurk. Den første undersøkelsen om bruk av plantevernmidler i veksthus gjaldt bruken i 2008. Denne undersøkelsen hadde preg av metodeutprøving, og resultatene kan ikke fullt ut sammenliknes med resultatene fra undersøkelsene for 2012 og 2015.

Kontakt