Rapporter 2019-15

Landbrukets egen nedbygging av jordbruksareal

SSB har gjort en analyse av nedbygd jordbruksareal på landbrukseiendommer, med spesielt fokus på nedbygginger som kan knyttes til jordbruksproduksjon og som kan betegnes som landbrukets egen nedbygging.

I et prosjekt gjennomført av SSB og NIBIO ble nedbygd jordbruksareal i perioden 2004-2015 beregnet til 97 600 dekar. Av dette var 22 prosent knyttet til områder klassifisert som «Bebygd område for landbruk». I hovedsak er det dette arealet som kan knyttes til landbrukets egen nedbygging. Nedbygging av jordbruksareal der formålet er knyttet til jordbruksproduksjon (jordlovens § 9) krever ikke søknad om omdisponering av arealene. Eksempler på dette er driftsbygninger, våningshus og driftsveger i jordbruket. Dette er derfor arealer som ikke blir rapportert inn i KOSTRA (kommune-stat rapportering) over jordbruksareal tillatt omdisponert til andre formål enn jordbruk.

SSB har i dette prosjektet gjort en analyse av nedbygd jordbruksareal på landbrukseiendommer, med spesielt fokus på nedbygginger som kan knyttes til jordbruksproduksjon og som kan betegnes som landbrukets egen nedbygging.

Nedbygd jordbruksareal i perioden 2004-2015 på landbrukseiendommer var 47 800 dekar. Av det nedbygde jordbruksarealet i alt var dermed 49 prosent på landbruks¬eiendom per 2015. Resten var på eiendommer med mindre enn 5 dekar jordbruks¬areal og mindre enn 25 dekar produktiv skog, eller på eiendommer fradelt fra en landbrukseiendom. Dette kan være utbyggingstomter for boliger, næringsformål, vegformål mv. Det nedbygde jordbruksarealet på landbrukseiendommer kan fordeles på ulike formål. Størst andel gikk til «Bebygd område for landbruk» med 39 prosent. Videre utgjorde «Veg og bane» 21 prosent, «Sports, idretts- og grønne områder» 12 prosent, «Tjenesteytende næringer» 11 prosent, «Boligbebyggelse» 8 prosent, «Fritidsbebyggelse» 2 prosent og «Annen bebyggelse og anlegg» 8 prosent.

Det er områder klassifisert som «Bebygd område for landbruk» som med stor sikkerhet kan knyttes til landbrukets egen nedbygging. Det vil også ligge en del gårdsveger innen klassen «Veg og bane» som vil være landbruksrelatert, men det er ikke mulig å skille ut disse vegene uten å legge ned et betydelig arbeid i metodeutvikling. Disse er derfor ikke med i tall over landbrukets egen nedbygging. Jordbruksareal som er nedbygd innen «Bebygd område for landbruk» utgjorde i alt 18 600 dekar, og kan grupperes etter:

  1. Nedbygging av områder med bygninger (11 300 dekar) – dette gjelder bygningens grunnflate, pluss et område rundt bygningen som ikke kan drives som jordbruksareal lenger
  2. Nedbygging av områder uten bygninger (7 200 dekar) – dette gjelder gårdstun som utvides til plen, parkeringsplass, lagringsplass eller andre opparbeidede arealer som legges der det tidligere var jordbruksdrift

Av alle bygninger oppført helt eller delvis på jordbruksareal, var 63 prosent innen «Bebygd område for landbruk». Det tilsvarer 15 725 bygninger, der driftsbygninger i landbruket utgjorde 68 prosent. Våningshus og garasjer utgjorde 21 prosent.

På landbrukseiendommer er det bygd ned jordbruksareal hvor formålet er klassifisert til bolig, idrett, industri, veg mv. Det er gjort en vurdering av disse formålene mot det som kan inngå under landbrukets egen nedbygging. En del lagerbygninger tilsvarende om lag 290 dekar klassifisert under andre formål enn «Bebygd område for landbruk» ble vurdert som landbruksrelatert. Nedbygd jordbruksareal i perioden 2004-2015 knyttet til landbrukets egen nedbygging ble dermed konkludert til å være 18 870 dekar. Dette arealet blir vurdert som et minimum da gårdsveger og veksthus med fast gulvdekke ikke er inkludert.

Om publikasjonen

Tittel

Landbrukets egen nedbygging av jordbruksareal

Ansvarlig

Geir Inge Gundersen

Serie og -nummer

Rapporter 2019-15

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Oppdragsgiver

Landbruks- og matdepartementet

Emner

Jordbruk, Areal

ISBN (elektronisk)

978-82-537-9937-7

ISBN (trykt)

978-82-537-9936-0

ISSN

0806-2056

Antall sider

98

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt