Bruk av plantevernmidler i jordbruket i 2001

Målsetninger om redusert helse- og miljørisiko ved bruk av plantevernmidler er nedfelt i Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler 1998-2002 (Landbruksdepartementet) og i Landbruksdepartementets miljøhandlingsplan 2001-2004.

Statistisk sentralbyrå har gjennomført en postal utvalgsundersøkelse for å kartlegge bruken av plantevernmidler i jordbruket i 2001. Resultatene fra undersøkelsen vil være et hjelpemiddel for nasjonale myndigheter i arbeidet med å overvåke bruken av plantevernmidler og å nå fastsatte mål om redusert helse- og miljørisiko ved bruk av slike midler.

Undersøkelsen gjaldt vekstene potet, kepaløk, hodekål, gulrot, jordbær, eple, eng og beite, bygg, havre, vårhvete, høsthvete og oljevekster. Vekstene omfattet ca. 96 prosent av det totale jordbruksarealet i drift i 2001.

Basispopulasjonen for undersøkelsen var de 62 300 driftsenhetene som søkte produksjonstilskudd i jordbruket per 31. juli 2001, fratrukket 1 200 driftsenheter med hovedsakelig økologisk produksjon eller under omlegging til slik produksjon. Bruttoutvalget omfattet 4 700 driftsenheter. Undersøkelsen, som var frivillig, hadde en svarprosent på 70. Blant vekstene som ble undersøkt varierte svarprosenten fra 58 for eple til 79 for eng og beite. Ved tolking av resultatene må en ha i minne at bruken av plantervernmidler kan variere betydelig fra et år til et annet, hovedsakelig avhengig av værforholdene.

Med unntak for eng og beite, varierte andel areal som ble behandlet med plantevernmiddel minst én gang fra 69 prosent til nær 100 prosent for vekstene som inngikk i undersøkelsen. Bare 4 prosent av eng- og beitearealet ble behandlet med kjemiske plantevernmidler. Andel av oljevekstarealet som ble behandlet var 69 prosent, mens 85 prosent av havrearealet ble behandlet. Videre ble knapt 90 prosent av jordbær- og eplearealet sprøytet med plantevernmidler. I de resterende vekstene (potet, kepaløk, hodekål, gulrot, bygg, vårhvete og høsthvete) ble over 90 prosent av arealet sprøytet.

Hvilke av hovedtypene ugrasmiddel, soppmiddel og skadedyrmiddel som ble brukt varierte mye mellom vekstene. Ugrasmiddel ble brukt i alle vekstene. I potet, grønnsaker og korn ble mer enn 85 prosent av arealet behandlet mot ugras. Soppmiddel ble relativt mest brukt i potet, kepaløk, jordbær og eple, mens bruk av skadedyrmiddel var relativt mest utbredt i hodekål, jordbær og eple. Det ble dessuten brukt "risdreper" i potet og stråforkorter i korn. I eng og beite ble det bare registrert bruk av ugrasmiddel.

I gjennomsnitt ble det på areal av eple sprøytet 8,5 ganger i løpet av vekstsesongen, mens det i jordbær ble sprøytet 6,6 ganger. Driftsenheter med potet, kepaløk eller gulrot sprøytet vedkommende areal mellom 5 og 6 ganger i gjennomsnitt. Areal med hodekål ble i gjennomsnitt sprøytet 3,1 ganger. I potet-, grønnsak, bær- og fruktproduksjonen varierte antall sprøytinger betydelig med størrelsen på arealet av vedkommende vekst. Driftsenheter med små areal sprøytet færre ganger enn driftsenheter med middels og store areal. Driftsenheter med f.eks. små potetareal sprøytet ofte ikke i det hele tatt. Korn- og oljevekstareal ble i gjennomsnitt sprøytet mellom én og to ganger, inkludert sprøyting mot kveke o.l. etter innhøsting. Det aller meste av det behandla eng- og beitearealet ble sprøytet én gang.

Tyngdepunktet av sprøytingen mot ugras foregikk i mai, juni og juli. Juni var arealmessig viktigst med sprøyting av mesteparten av arealet av potet, bygg, havre og vårhvete. Videre ble en del korn og oljevekstareal sprøytet etter innhøsting i september. Arealmessig foregikk mesteparten av sprøytingen mot sopp i juli og august (potet og kepaløk). Jordbær ble behandlet mot sopp særlig i mai og juni, mens eple ble behandlet helt fra april til august. Sprøyting mot skadedyr er utbredt i perioden mai - august for hodekål, juni - juli for gulrot, mai - juni for jordbær og mai - juli for eple.

Resultatene fra undersøkelsen viser at det i all hovedsak ble sprøytet med anbefalte doser eller noe under.

Det finnes et bredt spekter av preparater på markedet. Nærmere omtale av bruken av noen av preparatene er gitt i kapitlene 5.6., 5.7. og 5.8.

Prosjektstøtte: Landbrukstilsynet.