Utdanning

Enslige mindreårige flyktninger er personer som kom til Norge da de var under 18 år, uten foreldre eller andre med foreldreansvar, og som har søkt asyl som enslig mindreårig og fått opphold i Norge på dette grunnlaget.

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre oppnår færre grunnskolepoeng og har lavere fullføringsgrad i videregående opplæring enn den øvrige befolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre tar ofte høyere utdanning etter videregående. De har også høyest andel med universitet- og høgskoleutdanning blant dem som er 25 år eller eldre.

Introduksjonsordningen, som ble innført i 2004, omfatter både introduksjonsprogrammet og introduksjonsstønaden. Da den nye integreringsloven kom i 2021 fikk vi en rekke endringer i programmet, med en målsetting om tidlig integrering av de nyankomne flyktningene via gode språkkunnskaper og formelle kvalifikasjoner.

Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere er et integreringspolitisk tiltak som alle norske kommuner har plikt til å tilby nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente i henhold til introduksjonsloven (lov av 4. juli 2003 nr. 80).

Enslige mindreårige flyktninger er personer som kom til Norge da de var under 18 år, uten foreldre eller andre med foreldreansvar, og som har søkt asyl som enslig mindreårig og fått opphold i Norge på dette grunnlaget.

Formålet med rapporten er å gjøre en deskriptiv studie av hvorvidt det er sammenheng mellom resultater på norskprøven for voksne innvandrere og graden av arbeidsmarkedsdeltakelse blant tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet.

Rapporten beskriver forskjeller i andelen som er i jobb og/eller under utdanning blant personer i alderen 16-39 år.

Utdanning er en sentral kilde til kunnskap og ferdigheter. Riktig og tilstrekkelig utdanning kan gi bedre jobb og et bedre liv, og skape velstand og bedre sosial integrering. For dem som faller utenfor kan dette ha negative konsekvenser, både økonomisk og sosialt.

Denne rapporten er den tredje oppfølgingsrapporten i en longitudinell studie som Statistisk sentralbyrå gjennomfører for Utdanningsdirektoratet.

Innvandrerelever har i snitt større forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakterer enn elever fra den øvrige befolkningen. Disse forskjellene blir imidlertid noe mindre når vi inkluderer andre kjennetegn som alder ved innvandring, skolestørrelse, kjønn og foreldres utdanningsnivå.