Kontantstøttebruken gikk ned

Per 1. september 2016 ble det utbetalt kontantstøtte for 12 648 barn i Norge. Det tilsvarer 23 prosent av alle barn i kontantstøttealder. Andelen mottakere hadde dermed gått ned 1 prosentpoeng sammenliknet med året før – som imidlertid var et år der andelen mottakere nådde sitt høyeste nivå siden denne analysen ble gjennomført første gang i 2012.

Nedgangen fra 2015 til 2016 kan til dels forklares med at andelen kontantstøttemottakere blant de yngste barna (13–18 måneder) har gått ned. Samtidig har andelen mottakere blant barn med innvandrerbakgrunn sunket relativt mye, spesielt blant de eldste (19–23 måneder).

Kontantstøtte mer vanlig i noen grupper

I likhet med tidligere år og som illustrert i figur 1, er det en større andel blant de yngste barna (13–18 måneder) sammenliknet med de eldste (19–23 måneder) som mottar kontantstøtte. 25 prosent blant de yngste mot 21 prosent blant de eldste.

Forskjeller mellom de yngste og de eldste barna kan ses i sammenheng med regelverksendringer for kontantstøtten (se tekstboks). Andelen som brukte og ikke brukte kontantstøtte, svingte spesielt når satsene for kontantstøtte ble endret, samt ved innføring og fjerning av de aldersdifferensierte satsene. I 2015 var det en økning i andel mottakere blant de eldste barna (19–23 måneder), trolig på grunn av regelendringen fra 1. august 2014 som fjernet de aldersdifferensierte satsene samt økte de generelle satsene. Utbetalingssummen økte for alle, men spesielt for de eldste barna.

I figur 1 ser vi også at det er en større andel kontantstøttemottakere blant barn med innvandrerbakgrunn (43 prosent) sammenliknet med barn uten (15 prosent). Denne forskjellen mellom barn med- og uten innvandrerbakgrunn var imidlertid mindre i 2016 sammenliknet med året før.

Nedgang blant barn med innvandrerbakgrunn

Fra 2014 til 2015 var det en økning i andelen kontantstøttemottakere blant barn med innvandrerbakgrunn, og det gjaldt spesielt de eldste barna (19–23 måneder).

Fra 2015 til 2016 har dette imidlertid snudd. Andelen mottakere av kontantstøtte blant barn med innvandrerbakgrunn har samlet gått ned med 2 prosentpoeng. Det har vært en nedgang i andel mottakere både blant de yngste og de eldste barna, men nedgangen var størst blant de eldste med 3 prosentpoeng. 

Tabell 1

Til tabellen

Tabell 2

Til tabellen

Tabell 3

Til tabellen

Andelen stabil på drøyt 20 prosent

Siden 2009 har andelen barn med kontantstøtte ligget ganske stabilt på litt over 20 prosent av alle barn som potensielt har kunnet få kontantstøtte. I årene fra kontantstøtten ble innført i 1998 og frem til 2009 var det langt flere småbarnsforeldre som benyttet seg av kontantstøtten, men andelen var synkende hele 2000-tallet.

I 2012 var andelen kontantstøttemottakere 22 prosent. I perioden frem mot 2015 økte andelen mottakere, og i 2015 mottok 24 prosent av de mottaksberettigende kontantstøtte. I 2016 har imidlertid andelen gått noe ned, og per 1. september mottok 23 prosent av barn i alderen 13–23 måneder kontantstøtte (se figur 2.)

Kontantstøttebruk etter landgruppe i endring

Ved å skille mellom alle barn, barn med innvandrerbakgrunn fra land i Afrika, Asia etc. og barn med innvandrerbakgrunn fra land i EU etc. finner vi noen forskjeller som har holdt seg over tid, men vi finner også at sammensetningen av mottakerne har endret seg.

Frem til 2016 har andelen kontantstøttemottakere blant barn med innvandrerbakgrunn fra land i Afrika, Asia etc. vært større enn for barn fra EU etc. I 2015 var andelen kontantstøttemottakere blant barn fra Afrika, Asia etc. tydelig på vei ned mens andelen fra EU etc. samtidig økte.

I 2016 var andelen kontantstøttemottakere fra EU etc. (44 prosent) for første gang så vidt større enn andelen blant barn fra Afrika, Asia etc. (43 prosent). Det er flere forhold som kan ha påvirket dette. Det har vært en liten økning i andelen kontantstøttemottakere blant innvandrere fra en del enkeltland i EU etc. som er store innvandrergrupper til Norge, mens det har vært en nedgang blant innvandrere fra en del av de største enkeltlandene som har innvandret til Norge fra Afrika, Asia etc.

For EU etc. gjelder det for eksempel Polen og Litauen. Polske innvandrere er den klart største innvandrergruppen til Norge, og blant disse har andelen kontantstøttemottakere økt med noen prosentpoeng. For litauere, som er den nest største innvandrergruppen til Norge, har det ligget stabilt på et relativt høyt nivå. At disse to største innvandringslandene til Norge ligger på over 50 prosent i kontantstøttemottak, selv om de ikke er enkeltlandene der andelen mottakere er størst, trekker gjennomsnittet for denne landgruppen opp.  

Blant enkeltland som inngår i landgruppen Afrika, Asia etc., er det større variasjon mellom de ulike landene sammenliknet med landgruppen EU etc, Det varierer fra helt ned i 14 prosent blant eritreere til 74 prosent for marokkanere blant de utvalgte landene i figur 4. I tillegg har de største innvandringslandene i denne gruppen hatt en markant reduksjon i andelen kontantstøttemottakere. Dette gjelder særlig Somalia og Tyrkia. Også blant eritreere, som allerede ligger svært lavt, har andelen gått ned fra 2015 til 2016. Dette trekker naturlig nok gjennomsnittet for hele denne landgruppen ned. 

Ser vi nærmere på kontantstøttebruken blant barn med innvandrerbakgrunn fra land i Afrika, Asia etc., ser vi at den største nedgangen fra 2015 til 2016 har vært blant de eldste barna (19–23 måneder) med en nedgang på 5 prosentpoeng. For de yngste har det også vært en relativt stor nedgang på 4 prosentpoeng.

For barna med innvandrerbakgrunn fra land i EU etc. ser vi at det har vært en økning i andel kontantstøttemottakere fra 2015 til 2016, og at økningen utelukkende kan knyttes til de yngste barna fra land i EU etc. (13–18 måneder). Når det gjelder de eldste (19–23 måneder) fra EU etc., har det vært en nedgang på 1 prosentpoeng sammenliknet med året før. 

Tabell 4

Til tabellen

Bruk av kontantstøtte varierer etter landbakgrunn

Vi har sett at det er noen forskjeller i kontantstøttebruk etter en todeling på landbakgrunn. Forskjellene mellom enkeltland er imidlertid store.

Det utbetales for eksempel kontantstøtte til en relativt liten andel barn med innvandrerbakgrunn fra Eritrea (14 prosent). Dette er mindre enn blant barn uten innvandrerbakgrunn, hvor det er 15 prosent som mottar kontantstøtte. I tillegg til Eritrea ligger land som Sverige, Syria og Tyskland lavt når det gjelder andel kontantstøttemottakere. Blant disse blir det utbetalt kontantstøtte for om lag to av ti barn.  

På den andre siden er andelen kontantstøttemottakere stor blant barn med innvandrerbakgrunn fra Marokko (74 prosent) og Pakistan (72 prosent¹). Også for barn med landbakgrunn fra Filippinene, Irak og Kosovo utbetales det kontantstøtte for en stor andel barn. Blant disse er det om lag seks av ti som mottar kontantstøtte.  

Forskjeller mellom innvandrere fra ulike land kan være nyttig å se i sammenheng med annen statistikk og forskning, dog ikke som enkeltforklaring. For eksempel kan den gjennomsnittlige i botiden for landgruppen, sysselsettingsgraden og den sosioøkonomiske statusen være svært forskjellig for personer fra de ulike landene.

Økning blant barn med innvandrerbakgrunn fra Filippinene

Den største økningen fra 2015 til 2016 i andelen kontantstøttemottakere for et enkeltland ser vi blant barn med innvandrerbakgrunn fra Filippinene. Økningen var på 6 prosentpoeng.

Det har også vært en økning, men noe mindre, blant barn med innvandrerbakgrunn fra Vietnam, Polen, Bosnia-Hercegovina og Etiopia.

Betydelig nedgang blant barn med tyrkisk bakgrunn

Fra 2015 til 2016 har andelen kontantstøttebrukere gått ned for de fleste enkeltland. Blant barn med innvandrerbakgrunn fra Tyrkia har nedgangen vært aller størst. Andelen kontantstøttebrukere har sunket med 16 prosentpoeng – fra 62 prosent i 2015 til 48 prosent i 2016 – selv når det er omtrent like mange potensielle kontantstøttemottakere med tyrkisk innvandrerbakgrunn som årene før.

Andelen kontantstøttemottakere har også sunket betraktelig blant innvandrere fra Irak, Sri Lanka, Russland og Iran. 

Økning i Møre og Romsdal

I 2016 var kontantstøtte mest utbredt i Møre og Romsdal og Vest-Agder blant alle barn i kontantstøttealder. Det samme gjelder når vi kun ser på barn uten innvandrerbakgrunn. Ser vi kun på barn med innvandrerbakgrunn, var det størst andel mottakere i Østfold og Møre og Romsdal.

Både Østfold og Vest-Agder har også tidligere år vært fylker der andelen kontantstøttemottakere har vært stor. Østfold har ofte tidligere vært fylket med den største andelen mottakere blant barn med innvandrerbakgrunn, mens Vest-Agder lenge har vært fylket med størst andel mottakere blant barn uten innvandrerbakgrunn. Disse to fylkene ligger høyt også i 2016, men Møre og Romsdal har overtatt plassen som det fylket hvor andelen kontantstøttemottakere var aller størst for begge grupper.

Fredrikstad fortsatt på topp

Blant kommunene har Fredrikstad størst andel kontantstøttemottakere med innvandrerbakgrunn (59 prosent) når vi ser på utvalgte kommuner hvor det bor mer enn 6 000 personer med innvandrerbakgrunn (se figur 5). Sammenliknet med de andre kommunene har Fredrikstad også størst andel kontantstøttemottakere blant alle barn (31 prosent).

Også i Skien, Skedsmo og Drammen er andelen som mottar kontantstøtte blant innvandrere på 50 prosent eller mer. Stavanger, Trondheim og Asker er de tre kommunene med mer enn 6 000 personer med innvandrerbakgrunn der færrest barn med innvandrerbakgrunn mottar kontantstøtte.

De kommunene der andelen kontantstøttemottakere er stor blant barn med innvandrerbakgrunn, er også andelen mottakere for barn uten innvandrerbakgrunn relativt stor. Sammenlikner man med de kommunene der andelen mottakere blant barn med innvandrerbakgrunn er liten, er også andelen mottakere for barn uten innvandrerbakgrunn mindre. 

Analysen er skrevet på oppdrag for Barne- og likestillingsdepartementet.

Tallet ble rettet 23. juni 2017 kl. 9.50