Kvinner hadde 0,3 prosentpoeng sterkere vekst i bruttoinntekt enn menn i 2020, viser statistikken Skatt for personer. Dermed fortsetter trenden fra 2016 med at kvinner har sterkere vekst i bruttoinntekt enn menn. Gapet mellom menn og kvinners bruttoinntekt er redusert med 3,5 prosentpoeng i femårsperioden. I 2020 hadde kvinner en inntekt tilsvarende 70,2 prosent av menns inntekt. Samtidig fikk den gjennomsnittlige kvinne i 2020 en gjennomsnittlig fastsatt skatt som tilsvarte 59,8 prosent av gjennomsnittlig fastsatt skatt for menn. Gapet i fastsatt skatt mellom kvinner og menn er redusert med 3,4 prosentpoeng i femårsperioden 2015-2020.
Svak vekst i næringsinntektene
De foreløpige skattetallene viste en stor økning i antallet mottakere av dagpenger i 2020, som i stor grad kompenserte for den svake veksten i lønn og honorarer i bruttoinntekten for bosatte 17 år og over dette året.
NAV-ordningen for selvstendig næringsdrivende kompenserte 22 100 næringsdrivende med i snitt 64 800 kroner. Dette forklarer, sammen med kompensasjonsordningen for næringslivet for uunngåelige faste kostnader, hvorfor gjennomsnittlig næringsinntekt økte med 1,0 prosent i snitt i 2020, Dette var kun 0,5 prosentpoeng lavere enn i 2019. Samtidig hadde 2,5 prosent færre skattytere, totalt 258 700 personer, næringsinntekt i 2020.
Sammensetning av fastsatt skatt
Figur 1 viser sammensetningen av gjennomsnittlig fastsatt skatt etter ettårige alderskull. I snitt øker fastsatt skatt jevnt og trutt med alder frem til slutten av 40-årsalderen. Derfra holder nivået seg jevnt til det begynner å synke når den skattepliktige er i slutten av 50-årene. Fra fylte 62 år begynner skattefradrag for alderspensjonister å gjøre seg gjeldende, og fastsatt skatt synker markant fra 62 til 71 år, hvor kurven flater noe ut.
Kommune-, fylkes- og fellesskatten utgjorde den største delen av fastsatt skatt på 58 prosent, mens trygdeavgiften utgjorde 28 prosent, skattefradrag ikke medregnet. Siden trinnskatten kom i 2016 har den økt fra 9 til 14 prosent i 2020. Minst andel av fastsatt skatt utgjør formuesskatten, på 3 prosent.
Figur 1 viser sammensetningen av gjennomsnittlig fastsatt skatt etter ettårige alderskull. I snitt øker fastsatt skatt jevnt og trutt med alder frem til slutten av 40-årsalderen. Derfra holder nivået seg jevnt til det begynner å synke når den skattepliktige er i slutten av 50-årene. Fra fylte 62 år begynner skattefradrag for alderspensjonister å gjøre seg gjeldende, og fastsatt skatt synker markant fra 62 til 71 år, hvor kurven flater noe ut.
Størst vekst i fellesskatten
Totalt ble 549 milliarder kroner fastsatt i skatt for bosatte skattytere 17 år og eldre i 2020. Dette er en økning fra 2019 på 4 800 kroner i snitt, eller 3,9 prosent, til 126 400 kroner.
Den store økningen i fellesskatten på 3 400 kroner eller 14 prosent, forklarer dermed mye av økningen i gjennomsnittlig fastsatt skatt. Denne økningen skyldes mest av alt reduksjonen i personfradraget i 2020, som ble innført i forbindelse med omlegging av NRK-finansieringen. Samtidig økte gjennomsnittlig skattefradrag for alderspensjonister for de med beløp med 6 prosent eller 1 000 kroner, for at det ikke skulle betales skatt av minste pensjonsnivå.
Bankinnskudd og formue i aksjesparekonto økte mest i 2020
Bankinnskuddene i innenlandske banker økte kraftig i pandemiåret, og ved utgangen av 2020 stod det 1 414 milliarder kroner på konto for bosatte 17 år og eldre. Dette er en oppgang i snitt på 25 300 kroner eller 8 prosent. Dette kan sannsynligvis forklares av at koronatiltakene endret forbruket i norske husholdninger. Både mer tid hjemme samt usikkerhet for fremtiden kan føre til økt sparing. Prosentvis så økte banksparingen mest blant dem mellom 25-34 år.
Siden aksjesparekontoordningen ble innført i 2017, har det vært stor vekst i antallet personer oppført med en slik konto. Denne trenden fortsatte i 2020 ved at antallet sparere økte med 28 prosent til 687 000 personer. Den gjennomsnittlige skattepliktige formuen i aksjesparekonto for bosatte personer 17 år og eldre økte med 14 prosent til 38 700 kroner. Verdien for de med beløp falt derimot 10 prosent - fra 272 600 kr i 2019 til 244 500 kr i 2020. Forklaringen kan være både at de som opprettet en slik sparekonto i 2020 i større grad var småsparere, samtidig som at verdsettelsesrabatten på arbeidende kapital økte fra 25 til 35 prosent i 2020. Fjernes verdsettelsesrabatten fra begge årene økte gjennomsnittlig beløp på aksjesparekonto med 29 prosent totalt for alle voksne personer og med 2 prosent for dem med beløp, til henholdsvis 57 800 kroner og 365 500 kroner. Medianen for de med beløp gikk derimot ned 6 prosent til 77 700 kroner, hvilket igjen indikerer at flere småsparere kom med i ordningen.
Sterk nedgang i fradragsberettigede reiseutgifter
Koronapandemien førte til redusert mobilitet i befolkningen og økt bruk av hjemmekontor for å hindre smittespredning. Dette gir sterke utslag på rapporterte fradragsberettigede reiseutgifter i 2020. Antall bosatte personer 17 år og eldre som rapporterte fradragsberettigede reiseutgifter falt fra 267 300 i foregående år til 125 400 i 2020 – en reduksjon på 53 prosent. Rapporterte reiseutgifter i kroner falt fra 4,6 milliarder til 2,2 milliarder – en reduksjon på 52 prosent, som gjenspeiler reduksjonen i antall personer som benyttet dette fradraget i 2020.
