I det første året av koronapandemien falt antallet bosatte lønnsmottakere 17 år og eldre med 13 000 personer. I 2021 økte derimot antallet lønnsmottakere med 37 000 til i overkant av 3 millioner personer, viser foreløpige tall fra statistikken Skatt for personer. Dette er en økning på 1,3 prosent fra 2020 og 0,8 prosent fra 2019. Lønnsinntekten økte i sum med 6,2 prosent fra 2020 og med 8,2 prosent fra 2019. Dette er høyeste årlig vekst i sum lønn og honorarer siden 2012. Tidligere publisert statistikk fra SSB peker på rekordmange ledige stillinger høsten 2021 samt de forsinkede lønnsoppgjørene fra 2020 som hovedårsakene til lønnsvekst i 2021.

Sterkest vekst i lønnsinntekt for yngre skattytere

Fra 2020 til 2021 var den relative veksten i sum lønnsinntekter ganske lik for ulike aldersgrupper mellom 17 og 66 år, som Figur 1 viser. Bosatte yngre mellom 17 og 24 år hadde den sterkeste økningen på 7,9 prosent (hvis vi ser bort fra personer 67 år og over), mens skatteyterne mellom 45 og 54 år hadde den svakeste veksten på 4,4 prosent. Sammenlignet med 2019 har bosatte mellom 25 og 34 år hatt en sterk vekst i forhold til de andre gruppene, med 9,0 prosent vekst. Skattytere mellom 45 og 54 år hadde også i denne perioden den svakeste veksten, mens de mellom 55 og 66 år hadde den aller sterkeste veksten på 11,2 prosent.

Figur 1. Sum lønn og honorarer etter aldersgrupper. Millioner kroner. 2018-2021

Fortsatt sterk koronaeffekt på dagpenger

Økningen i antallet dagpengemottakere og sum dagpenger i fra 2019 til 2020 var sterkt påvirket av koronapandemien. Summen av dagpenger forble på et høyt nivå også i 2021, da bosatte over 17 år mottok 25,9 milliarder kroner i dagpenger. Dette er en økning på 1,5 prosent fra 2020, eller 185,6 prosent fra 2019.

Sammenligning av dagpengemottakere i 2020 og 2021 er imidlertid problematisk, siden mange mottok feriepenger i 2021 av dagpenger de mottok i 2020. Dette innebærer at de 425 900 bosatte dagpengemottakerne i 2021, også omfatter personer som kun mottok feriepenger (av dagpenger). Dette vises tydelig ved å se på medianen av utbetalte dagpenger. I 2020 var medianen av utbetalte dagpenger 40 200 kroner, mens det tilsvarende beløpet var redusert til 11 900 kroner i 2021.

Nedgang i dagpenger for skattyterne under 35 år

Av figur 2 ser vi at bosatte skattytere mellom 17 og 24 år hadde størst relativ nedgang i dagpenger i 2021 med 14,9 prosent. Også bosatte mellom 25 og 34 år hadde en mindre nedgang, på 2,0 prosent i 2021. Dette står i kontrast til skatteyterne i aldersgruppene 34-44 år og 55-66 år, som mottok henholdsvis 4,4 og 8,6 prosent mer i dagpenger i 2021 enn i 2020. Noe av disse endringstallene vil skyldes sammensetningseffekter ved demografisk aldring av befolkningen.

Figur 2. Sum dagpenger etter aldersgrupper. Millioner kroner. 2018-2021

Økning i utbetalte arbeidsavklaringspenger

177 300 personer mottok arbeidsavklaringspenger i 2021 – en økning på 7,0 prosent fra 2020. Summen av utbetalte arbeidsavklaringspenger økte med 10,3 prosent fra 2020 til 32,8 milliarder kroner i 2021. Dermed brytes trenden med nedgangen i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger det siste tiåret. 55-65 åringene hadde aller størst vekst i antallet mottakere i 2021 med 11,0 prosent, sammenlignet med kun 1,6 prosent flere mottakere i aldersgruppen 17-24 år.

Liten vekst i antallet mottakere av uføretrygd

I alt 371 100 skattytere 17 år og eldre mottok uføretrygd i 2021, som er 0,8 prosent flere enn i 2020. Disse mottok til sammen 101,4 milliarder kroner i 2021, som er en oppgang på 4,6 prosent fra 2020. Mottakerne fikk utbetalt 273 200 kroner i snitt.

Relativt stor vekst i sum alderspensjon

I 2021 mottok 948 500 personer alderspensjon fra folketrygden, en økning på 18 200 personer fra året før. De totale utbetalingene av alderspensjon var drøye 246,3 milliarder kroner. Gjennomsnittlig alderspensjon for mottakerne økte med 4,3 prosent til 259 700 kroner.