I denne analysen følges de samme personer fra 2004 til 2020. Eldre og aleneboende, og da særlig eldre kvinner, var i denne perioden mer utsatt for både permanent lavinntekt og flere år med lavinntekt enn andre grupper i denne populasjonen. Lavinntekt over flere år er også mer utbredt blant lavt utdannede og personer som tilhører husholdninger hvor ikke alle voksne er yrkesaktive. Personer i husholdninger hvor overføringer utgjør mer enn halvparten av samlet husholdningsinntekt er også mer utsatt enn andre grupper.

Selv om enslige forsørgere oftere har årlig lavinntekt, sammenlignet med par med barn, er det knapt noen forskjell i andelen som har lavinntekt over hele perioden. Dette har trolig sammenheng med at husholdningssammensetningen endres i løpet av perioden.

Avslutningsvis er det sett på alle tilfeller av lavinntekt mellom 2004 og 2020, hvor tilfeller av lavinntekt sammenlignes med endringer i husholdningssituasjon. Yrkesaktivitet er kjennetegnet på husholdningssituasjon som oftest sammenfaller med bevegelser inn i- og ut av- lavinntektsgruppen.

Statistisk sentralbyrå publiserer årlig statistikk over både årlig lavinntekt og Vedvarende lavinntekt er her definert som det å ha en inntekt etter skatt per forbruksenhet som i gjennomsnitt, over en periode på tre og fire år, er lavere enn den gjennomsnittlige lavinntektsgrensen for de samme årene. (Se tabeller i Statistikkbanken). Utsatte grupper for både årlig og vedvarende lavinntekt er også godt belyst godt belyst i rapporten Økonomi og levekår for lavinntektsgrupper 2022. Ser en nærmere på dem som har lavinntekt over seks år, fant man at 2,4 prosent av populasjonen har lavinntekt over hele perioden. I rapporten Inntektsmobilitet blant lavinntektshushold finner man at selv om svært få har opplevd å ha lavinntekt over hele seksårsperioden, hadde relativt mange personer opplevd inntekt under lavinntektsgrensen "minst en gang" i løpet av perioden. Selv om lavinntekt i ett enkelt år er problematisk i seg selv, vil det å være langvarig utsatt for lavinntekt kunne øke sannsynligheten for økonomisk utsatthet og svekkede levekår (Mood og Jonsson, 2012).

De aller fleste i Norge har relativt god økonomi og inntektsulikheten er liten. Det er likevel noen som har utfordringer med å skaffe seg vanlige forbruksgoder, samt delta i de samme aktivitetene som er vanlig i resten av befolkningen. Det å ha en inntekt som er betydelig lavere enn det som er vanlig i samfunnet, benyttes ofte som mål på svekkede økonomiske levekår. Det antas at det å ha lave husholdningsinntekter over lang tid, såkalt permanent eller kronisk lavinntekt, er en mer alvorlig levekårssituasjon enn det å ha lavinntekt i et enkelt år. Lav inntekt, og særlig lav inntekt over flere år, er forbundet med levekårsutfordringer, større helseutfordringer og gjerne det som kalles materiell deprivasjon (Vaalavou, 2015).

Denne artikkelen ser lavinntekt over en betydelig lengre tidsperiode enn annen statistikk og analyse, nærmere bestemt de 16 årene i perioden fra 2004 til 2020, for å kunne belyse omfanget av - og sammensetningen av ulike grupper som er mer utsatt for - kronisk lavinntekt. Ved å følge de samme personene over en periode på flere år, kan man se nærmere på hvor lenge personer befinner seg i lavinntektsgruppen; om det for eksempel er de samme personene som hele tiden utgjør lavinntektsgruppen, og som går inn i - og ut av - lavinntekt.

Hvordan defineres «permanent» lavinntekt i denne analysen?

Det er flere måter å definere permanent eller kronisk lavinntekt. En måte kan være å se på hvor mange ganger en person har hatt inntekt under den årlige lavinntektsgrensen i en gitt periode. En annen måte kan være å ta utgangspunkt i gjennomsnittsinntekten over en periode på flere år. De personene som har en gjennomsnittlig inntekt som er lavere enn den gjennomsnittlige lavinntektsgrensen for de samme årene, kan da regnes som personer med kronisk lave inntekter.

I denne artikkelen defineres permanent lavinntekt som personer som har hatt en husholdningsinntekt per forbruksenhet under de årlige lavinntektsgrensene hvert år i perioden fra 2004 til 2020. Dette er en ganske “streng” tilnærming, som vil bety at personer som ligger rett over lavinntektsgrensen i et av årene ikke blir inkludert i gruppen med permanent lavinntekt. Derfor sees det også på personer som går inn og ut av lavinntektsgruppen i løpet av perioden. Denne gruppen kalles her for gjengangere.

Det er også interessant å se på personer som har tilhørt en lavinntektshusholdning, men som i de resterende årene i perioden har kommet seg ut av lavinntektsgruppen. Dette er en statistisk tilnærming som innebærer at demografiske endringer som kan føre en person inn i - eller ut av - lavinntekt, ikke fanges opp. Avslutningsvis benyttes det derfor en annen metode for å se på kjennetegn ved alle hendelser, uavhengig av inntektsår, hvor en person går inn i - eller ut av - lavinntektsgruppen (se mer om metoden i «datagrunnlag og definisjon av lavinntekt»).

Dataene er hentet fra Statistisk sentralbyrås Inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger. SSBs Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger er en heldekkende statistikk som omfatter alle bosatte personer som tilhørte en privathusholdning i årene fra 2004 til 2020. Vi kan dermed følge inntektshistorien for alle bosatte i Norge over en tidsperiode på 16 år. Alle inntektsopplysninger og en rekke demografiske opplysninger er koblet på fra ulike administrative og statistiske registre.  Datagrunnlaget dekker hele befolkningen, og bygger på opplysninger hentet inn fra Skatteetaten, NAV, Lånekassen og enkelte andre kilder.

Inntektsdefinisjonen i denne artikkelen samsvarer med definisjonen av inntektsbegrepet som benyttes i Statistisk sentralbyrås offisielle inntekts- og formuesstatistikk. Dette inntektsbegrepet ligger tett opp til den «praktiske» definisjonen av inntekt, slik blant annet Canberra-rapporten anbefaler (United Nations Economic Commision for Europe 2011).

Det er ulike tilnærminger til populasjonen avhengig av hvilke spørsmål som besvares i denne artikkelen. For det første følges gruppen som har ekvivalentinntekt under lavinntektsgrensen i 2004 over tidsperioden fra 2004 til 2020. Gruppen er personer bosatt i Norge ved utgangen av 2004 og ved utgangen av 2020. Med denne longitudinelle tilnærmingen kan vi følge varigheten av lavinntekt, og hvilke grupper som er mest utsatt for lengre perioder med lavinntekt. Populasjonen består av 3 636 658 personer. Ettersom denne populasjonen er statisk og begrenset til de som var bosatt i både 2004 og 2020, innebærer det at personer som ikke var bosatt i begge årene faller ut av populasjonen. Populasjonens avgrensning vil dermed ekskludere enkelte utsatte grupper som har kommet til i løpet av perioden, slik som mange av de større innvandrergruppene som ankom i perioden fra 2005 til 2019, og noen, særlig eldre, med lave inntekter som har falt fra i løpet av perioden vi ser på.

For det andre beskrives kjennetegn ved husholdningssituasjonen for alle tilfeller hvor en person går inn i - eller ut av - lavinntektsgruppen, uavhengig av inntektsåret. Da inkluderes alle personer som har ekvivalentinntekt under lavinntektsgrensen i minst ett av årene mellom 2004 og 2020. Dette er en dynamisk tilnærming hvor inntektsårene er analyseenheten. Bevegelser inn i - og ut av - lavinntektsgruppen telles og fordeles på sammenfall med endring i husholdningssituasjon. Bevegelser inn i lavinntektsgruppen inntraff 2 388 622 ganger – mens bevegelser ut av lavinntektsgruppen inntraff 2 238 143 ganger i perioden.

Artikkelen benytter EUs ekvivalensskala (se neste avsnitt) og lavinntektsgrensen settes til 60 prosent av medianinntekten for befolkningen i samme periode. Lavinntektsgrensene i de ulike årene beregnes ut ifra inntektsnivået til den bosatte befolkningen i det aktuelle året.

For å ta hensyn til at husholdninger er ulikt sammensatt, justeres inntekten etter forbruksenheter (ekvivalentvekt). Husholdningens samlede inntekt etter skatt summeres og deles på en forbruksvekt. Forbruksvektene som benyttes er EUs skala for forbruksvekter, som betyr at første voksne får vekten 1, andre voksne får vekten 0,5 og barn får vekt 0,3. I praksis betyr det at en barnefamilie med to voksne og to barn må ha en inntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å ha samme økonomiske velferdsnivå.

I studier av lavinntekt er det vanlig å holde studenter utenfor. Grunnen til dette er at studielån ikke defineres som inntekt ifølge inntektsstatistikken, slik at studenter ofte vil ha lave inntekter og dermed være overrepresentert i lavinntektsgruppen. I tillegg kan det å ta utdanning ses på som en form for investering i framtidig inntekt. Derfor kan det hevdes at det er urimelig å betrakte studenter som en lavinntektsgruppe – ikke minst siden de fleste studentene bare kortvarig oppholder seg i lavinntektsgruppen (Epland, Kiel og Strøm, 2013). Antall studenter pleier også å øke i perioder med svekkede konjunkturer, noe som kan påvirke andelen med lavinntekt. I denne artikkelen er studenthusholdninger ekskludert fra populasjonen i samtlige år.

Hvordan inntekt defineres og operasjonaliseres, og hvilke valg av grense for lavinntekt og valg man tar om grad av stordriftsfordeler innen husholdningen (ekvivalensskala), påvirker andel med lavinntekt og ulikhetsmålene. Dersom man eksempelvis inkluderer ikke-realisert utbytte i inntektsbegrepet, slik som i Aaberge et al. (2020), vil inntektsulikheten være betydelig større.

Se også Statistisk sentralbyrå sine rapporter om økonomi og levekår for lavinntektsgrupper (Hattrem 2022).

Hvor mange har permanent lavinntekt og hvem er de?

Ifølge SSBs inntekts- og formuesstatistikk tilhørte 9,2 prosent av alle bosatte personer i Norge i 2004 en husholdning med årlig lavinntekt. Blant personer som var bosatte i både 2004 og 2020 var andelen med lavinntekt i 2004 på 7,3 prosent, som tilsvarer 264 760 personer. Knapt noen, 0,4 prosent i denne populasjonen, tilhørte en lavinntektshusholdning i alle årene fra 2004 til 2020.

De færreste bor altså i en husholdning med permanent lavinntekt over alle seksten årene over perioden. Avgrenses populasjonen til de 264 760 personene som hadde lavinntekt i 2004, hadde 5,7 prosent av disse «permanent» lavinntekt – altså lavinntekt i hele perioden frem til 2020. Som figur 1 viser, er det enkelte grupper blant dem som allerede bor i en lavinntektshusholdning i 2004 som er betydelig mer utsatt for å ha permanent lavinntekt.

Figur 1. Andel i en husholdning med lavinntekt (EU60) i 2004 etter husholdningskjennetegn i 2004¹ og andel av disse som hadde permanent lavinntekt fra 2004 til 2020, utenom studenthusholdninger²

¹ For kjennemerket utdanningsnivå er data hentet fra 2020. ² Tallene ble publisert med feil kategori i figuren. Rettet 18.01.2023, kl. 16.45.

Kvinner, særlig eldre, mer utsatt for permanent lavinntekt

Det var knapt noen forskjell i andelen av kvinner og menn som tilhørte en lavinntektshusholdning i 2004 (henholdsvis 7,5 og 7 prosent). Tilhører man først en lavinntektshusholdning, er kvinner imidlertid mer utsatt enn menn for permanent lavinntekt. 8 prosent av kvinnene som bodde i en husholdning med lavinntekt i 2004, bodde i en lavinntektshusholdning i samtlige av de seksten årene. Blant menn er tilsvarende andel 3 prosent.

Hvilken livsfase man er i, har også stor betydning for sannsynligheten for å forbli i lavinntekt. 11 prosent av de aller eldste, personer som var 67 år og eldre, tilhørte en lavinntektshusholdning i 2004. Kvinner er sterkt overrepresentert i gruppen eldre med lavinntekt. Hele 82 prosent av de som er 67 år og eldre som tilhørte en lavinntektshusholdning i 2004, var kvinner. Denne gruppen er også den som har vanskeligst for å komme seg ut av lavinntektsgruppen. 43 prosent av dem som er 67 år og eldre og som bodde i en lavinntektshusholdning i 2004, hadde permanent lavinntekt. De fleste i denne gruppen er pensjonister, og vil dermed også ha små muligheter til å øke inntektene sine.

En av årsakene til at andelen med permanent lavinntekt er såpass stor blant de eldre, er at mange av disse er aleneboende Alderspensjonister med minstepensjonsnivå og uføretrygdede med minste ytelse fra folketrygden.. Personer som bor alene, er klart mest representert blant lavinntektshusholdningene i 2004. 20 prosent av alle aleneboende tilhørte en lavinntektshusholdning i 2004. Denne gruppen er også klart mest utsatt for permanent lavinntekt. Hele 12 prosent av aleneboende som tilhørte lavinntektsgruppen i 2004 hadde lavinntekt i alle seksten årene, og blant disse er mange minstepensjonister. Rundt 27 prosent av aleneboende med lavinntekt i 2004 var minstepensjonister i 2020, og av aleneboende som hadde permanent lavinntekt, utgjorde minstepensjonister rundt 73 prosent.

Andelen i lavinntektshusholdninger i 2004 var minst blant personer i aldersgruppen 35 til 66 år. Likevel har denne gruppen noe større vanskeligheter med å komme seg ut av lavinntekt, sammenlignet med yngre. Av de som hadde lavinntekt i 2004, var 7 prosent av middelaldrende (fra 35 til 66 år) i permanent lavinntekt, mens det blant barn og unge knapt er noen som har lavinntekt i samtlige år (1 prosent av dem med lavinntekt i 2004). I motsetning til hva man finner blant de eldste (67 år og eldre) i populasjonen, er det ikke noen nevneverdig kjønnsforskjell blant de yngre som tilhørte en husholdning med lavinntekt i 2004.

Enslige forsørgere og par med barn like utsatt for permanent lavinntekt

Blant dem som tilhører en barnefamilie, hadde hele 14 prosent av enslige forsørgere lavinntekt i 2004, mens andelen blant par med barn var 5 prosent. Det er likevel svært få av disse som forblir i en lavinntektshusholdning over hele perioden, og det er knapt noen forskjell i andelen med permanent lavinntekt mellom enslige forsørgere og par med barn. I underkant av 2 prosent av alle personer som tilhørte en barnefamilie med lavinntekt i 2004, både når man ser på par og enslige, hadde permanent lavinntekt. Senere viser artikkelen at dette trolig har sammenheng med at husholdningssammensetningen endres i løpet av perioden.

Permanent lavinntekt mer utbredt blant husholdninger med lavt utdannede og færre yrkesaktive

Funnene viser at personer som bor i en husholdning hvor hovedinntektstaker har lav utdanning ikke bare er mer utsatt for lavinntekt, men også i større grad er utsatt for permanent lavinntekt. Det velges her å se på hovedinntektstakers utdanningsnivå i 2020. Blant dem som bodde i en husholdning med lavinntekt i 2004 og hvor hovedinntektstaker hadde Grunnskole som høyeste fullførte utdanning. i 2020, hadde 10 prosent lavinntekt over alle årene i perioden. 69 prosent av disse var også minstepensjonister i 2020. Blant dem med Videregående opplæring som høyeste fullførte utdanning., er tilsvarende andel 5 prosent, mens det gjelder i underkant av 2 prosent av dem med utdanning på universitets- og høgskolenivå som høyeste fullførte utdanningsnivå..

Utdanning har sammenheng med deltakelse i arbeidslivet. Personer med lav utdanning er i større grad uten jobb, sammenlignet med personer med høyere utdanning. Inntekt fra arbeid er også den viktigste inntektskilden for de aller fleste husholdninger. Det er derfor ikke så overraskende at de med færre En person regnes som yrkestilknyttet dersom årlig lønn og/eller næringsinntekt er større enn to ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Fram til og med inntektsåret 2010 ble folketrygdens minsteytelser til enslige alders- og uførepensjonister brukt som grense. Denne definisjonen av yrkestilknyttet skiller seg fra begrepet «sysselsatt», som angir hvorvidt en person er i et arbeidsforhold på et gitt tidspunkt. enn antall voksne i husholdningen i 2004 er mer utsatt for permanent lavinntekt enn de som bor i husholdninger hvor alle voksne er yrkesaktive. Av personer som bor i husholdninger som hadde lavinntekt i 2004 og som hadde færre yrkesaktive enn antall voksne er det 7 prosent som har permanent lavinntekt, mens blant dem som bodde i lavinntektshusholdninger hvor alle voksne er yrkesaktive er andelen 1 prosent.

Mottakere av overføringer mer utsatt for permanent lavinntekt

Som nevnt ovenfor, er yrkesinntekt den største inntektskilden for de fleste husholdninger. Yrkesinntekt vil i de aller fleste husholdninger være høyere enn hva man kan få i form av pensjoner, trygder og stønader. Det er derfor rimelig å anta at personer som bor i husholdninger, hvor overføringer fra det offentlige utgjør en stor del av inntekten, er mer representert i lavinntektsgruppen. Når man ser på hele populasjonen, altså alle som var bosatt i både 2004 og 2020, tilhørte 16 prosent av befolkningen en husholdning hvor overføringer utgjorde minst halvparten av samlet inntekt i 2004. Ser man på bare på dem med lavinntekt i 2004, bodde omtrent halvparten i en husholdning hvor overføringer utgjorde minst halvparten av husholdningens samlede inntekt.

Personer som bor i husholdninger som mottar størsteparten av inntekten fra overføringer er ikke bare mer utsatt for lavinntekt - de er også mer utsatt for å ha langvarig lavinntekt. Blant dem med lavinntekt og hvor overføringer utgjorde over halvparten av samlet inntekt i 2004, hadde 10 prosent permanent lavinntekt. Til sammenligning hadde 2 prosent av dem som bodde i en husholdning hvor overføringer ikke oversteg halvparten av samlet inntekt permanent lavinntekt.

Hvor mange er gjengangere og hvem er de?

Selv om de færreste forblir i lavinntekt i alle de seksten årene i perioden, er det likevel mange som har lavinntekt over flere år. Tre av ti har lavinntekt i både 2004 og 2020, men de har ikke nødvendigvis vært i lavinntektsgruppen i alle de mellomliggende årene. Nesten halvparten av de som bodde i en husholdning med lavinntekt i 2004, hadde lavinntekt i fire av de seksten årene, hvorav 10 prosent hadde tre år med lavinntekt. 21 prosent hadde også lavinntekt fra 5 til 8 år, og 16 prosent hadde lavinntekt i minst 13 år. I det følgende vises det hvordan antall år i lavinntektsgruppen fordeler seg blant de samme gruppene som på permanent lavinntekt.

Det er relativt mange som har årlige husholdningsinntekter i nærheten av de årlige lavinntektsgrensene. Dette reflekteres også i størrelsen på det såkalte «lavinntektsgapet», som er et mål på hvor mye inntekt personer i lavinntektsgruppen mangler for å komme seg over lavinntektsgrensen. I Norge er lavinntektsgapet på rundt 16 prosent, og dette målet har vært relativt stabilt siden 2004 (Omholt 2018 og Hattrem 2022). Dette betyr at halvparten av alle personer i lavinntektsgruppen hadde en inntekt som minst tilsvarte 84 prosent av lavinntektsgrensen. Det er med andre ord relativt mange personer som har husholdningsinntekter like i nærheten av lavinntektsgrensen, som igjen innebærer at det er lite som skal til for å flytte inn og ut av gruppen.

Kvinner er mer utsatt for å ha flere år med lavinntekt, sammenlignet med menn. Kvinner er også i noe større grad gjengangere, altså at de bodde i en lavinntektshusholdning i både 2004 og 2020, enn menn (henholdsvis 31 og 26 prosent). Som figur 2 viser er kvinner mer representert i gruppen som hadde 13 til 16 år med lavinntekt sammenlignet med menn.

Figur 2. Antall år i en husholdning med lavinntekt (EU60) blant personer i lavinntektshusholdninger i 2004, etter kjønn i 2004. Bosatte i 2004 og 2020, utenom studenthusholdninger

¹ For kjennemerket utdanningsnivå er data hentet fra 2020.

Eldre har flest år med lavinntekt

Hvor utsatt man er for langvarig lavinntekt avhenger i stor grad av hvilken livsfase man er i. Unge voksne vil ofte være i startfasen av sin yrkeskarriere, og derfor ha muligheter for å forbedre sin økonomiske posisjon - mens eldre, og særlig de i pensjonsalder, vil være i en mer fastlåst yrkes- eller pensjonssituasjon. Selv om barn som vokser opp i økonomisk utsatte familier har større sannsynlighet for å selv havne i lavinntekt som voksne, har de samtidig større mulighet for å komme seg ut av lavinntekt sammenlignet med eldre aldersgrupper.

Når man ser på antall år med lavinntekt, er langvarig lavinntekt mer utbredt blant de eldste. Hele 65 prosent av personer som er 67 år og eldre som hadde lavinntekt i 2004, hadde mellom 12 og 16 år med lavinntekt i perioden frem til 2020. Unge voksne (fra 18 til 34 år) derimot, opplever færrest år i lavinntekt. En av fire opplever kun ett år med lavinntekt, og under to av ti har 9 år eller mer med lavinntekt (se figur 3). Barn som bodde i en lavinntektshusholdning i 2004 har også færre år med lavinntekt, sammenlignet med eldre. Likevel er det fortsatt ett av fire barn fra lavinntektsfamilier i 2004 som opplever lavinntekt i minst 13 år og nesten halvparten har inntil fire år i en lavinntektshusholdning.

Figur 3. Antall år i en husholdning med lavinntekt (EU60) blant personer i lavinntektshusholdninger i 2004, etter alder i 2004. Bosatte i 2004 og 2020, utenom studenthusholdninger

Aleneboende mest utsatt for langvarig lavinntekt

Hvilken type husholdning man tilhører vil også ha betydning for hvor utsatt man er for årlig og langvarig lavinntekt. Personer som bor alene, er mer utsatt for å ha lengre perioder med lavinntekt. Blant aleneboende som hadde lavinntekt i 2004, hadde i overkant av en av ti lavinntekt i alle de 16 årene, og en av fem hadde lavinntekt i minst 13 år.

Selv om de færreste barnefamilier hadde permanent lavinntekt, var det likevel en del blant barnefamilier, enslige og par, som opplever flere år med inntekt under lavinntektsgrensen. To av ti barnefamilier, både enslige forsørgere og parfamilier, hadde i 3 til 4 år en husholdningsinntekt per forbruksenhet som er under lavinntektsgrensen over perioden. Nesten en av fire parfamilier med barn og tre av ti enslige forsørgere har lavinntekt i 5 til 8 av de seksten årene over perioden.

Figur 4. Antall år i en husholdning med lavinntekt (EU60) blant personer i lavinntektshusholdninger i 2004, etter husholdningstype i 2004. Bosatte i 2004 og 2020, utenom studenthusholdninger

Innvandrere fra Afrika, Asia etc. mest utsatt for flere år med lavinntekt

Personer med innvandrerbakgrunn er mer utsatt for dårlige levekår sammenlignet med personer uten innvandrerbakgrunn. 25 prosent av dem som bodde i en husholdning hvor hovedinntektstaker hadde innvandrerbakgrunn, hadde lavinntekt i 2004. Av disse personene tilhørte 20 prosent en husholdning med lavinntekt i minst 13 år.

Ser man litt nærmere på landbakgrunnen til dem med innvandrerbakgrunn, er det blant dem hvor hovedinntektstaker har innvandret fra Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og NZ, polare områder. som i størst grad skiller seg ut.

Figur 5. Antall år i en husholdning med lavinntekt (EU60) blant personer i lavinntektshusholdninger i 2004, etter hovedinntektstakers landbakgrunn i 2004. Bosatte i 2004 og 2020, utenom studenthusholdninger

9 prosent av alle personer i husholdninger hvor hovedinntektstaker har innvandret fra Norden utenom Norge, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia, New Zealand. hadde lavinntekt i 2004. Dette er 3 prosentpoeng høyere enn andelen blant den øvrige befolkningen. Blant dem hvor hovedinntektstaker har innvandret fra Afrika, Asia, etc., har hele 30 prosent lavinntekt i 2004. Utviklingen i lavinntekt blant dem fra EU/EØS, Nord-Amerika etc. samsvarer i stor grad med utviklingen i lavinntekt blant personer i husholdninger hvor hovedinntektstaker er født i Norge (se figur 5). De som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker har innvandret fra Afrika, Asia etc. er betydelig overrepresentert i gruppen med flere år med lavinntekt. Kun tre av ti med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. har lavinntekt i inntil fire år, og to av ti har lavinntekt i minst 13 år. 36 prosent av denne gruppen hadde lavinntekt i både 2004 og 2020, mot 26 prosent blant norskfødte og innvandrere fra EU/EØS, Nord-Amerika etc.

Syv av ti med lav utdanning hadde lavinntekt i mer enn fire år

At personer med lav utdanning er mer utsatt for langvarige perioder med lavinntekt, kommer også til syne når man ser på antall år som personer befinner seg i en husholdning med lavinntekt. For de som bor i en husholdning som hadde lavinntekt i 2004 og hvor hovedinntektstaker har lav utdanning, befinner en betydelig andel seg i gruppen som har flere år med lavinntekt. Kun 30 prosent av denne gruppen har lavinntekt i inntil fire år. Syv av ti med lav utdanning og lavinntekt i 2004 har altså lavinntekt i mer enn fire år over perioden, og 46 prosent har lavinntekt i ni år eller mer (se figur 6). Dess høyere utdanning hovedinntektstaker har i 2020, dess færre opplever å være i lavinntekt over mange år. Blant dem med lavinntekt og videregående som høyeste fullførte utdanning, har over 50 prosent kun lavinntekt i inntil fire av de 16 årene, og blant dem med lavinntekt og fullført utdanning fra universitet eller høyskole, gjelder det 66 prosent.

Figur 6. Antall år i en husholdning med lavinntekt (EU60) blant personer i lavinntektshusholdninger i 2004, etter hovedinntektstakers utdanningsnivå i 2020. Bosatte i 2004 og 2020, utenom studenthusholdninger

Få med langvarig lavinntekt blant dem i arbeid

Hvis man ser på hvor mange voksne i husholdningene som er yrkesaktive i 2004, vises det at husholdninger med færre yrkesaktive enn antall voksne har flere år med lavinntekt, sammenlignet med de husholdningene som har like mange yrkesaktive som voksne. 19 prosent av dem som bor i en husholdning hvor det er færre i jobb enn det er voksne, har lavinntekt i minst 13 år. Blant dem som bor i husholdninger hvor alle voksne er i jobb, er det kun 5 prosent som har lavinntekt i minst 13 år. Syv av ti som bor i en husholdning hvor alle voksne er i jobb, har lavinntekt i maks 4 år. Tilsvarende er andelen blant dem som bor i husholdninger hvor ikke alle voksne er i jobb, i overkant av fire av ti. Det er også mer enn en dobbelt så stor andel som både hadde lavinntekt i 2004 og i 2020 (32 prosent) blant dem med færre yrkesaktive enn voksne enn blant dem hvor alle voksne er i arbeid (14 prosent).

Langvarig lavinntekt mest utbredt blant dem som er avhengig av overføringer

Artikkelen viste tidligere at personer som bor i husholdninger som er avhengige av overføringer fra det offentlige, er mer utsatt for permanent lavinntekt. De er også i større grad gjengangere, sammenlignet med dem som bor i husholdninger hvor overføringer ikke oversteg halvparten av samlet inntekt. 40 prosent av dem som tilhørte husholdninger hvor overføringer utgjorde minst halvparten av samlet inntekt i 2004, hadde lavinntekt i både 2004 og 2020. 66 prosent hadde lavinntekt i minst fem av de seksten årene i perioden. Til sammenligning var tilsvarende andeler henholdsvis 18 og 37 prosent blant dem som bodde i en husholdning hvor overføringene ikke oversteg halvparten av samlet inntekt.

Hvor mange forlater lavinntektsgruppen?

For at en person skal komme seg ut av lavinntektsgruppen ifølge definisjonen som benyttes her, kan dette kun skje som følge av at husholdningsinntektene etter skatt per forbruksenhet øker så mye at en ikke lenger befinner seg under de årlige lavinntektsgrensene. Dette kan skje som følge av økonomiske endringer i husholdningen personen tilhører, for eksempel ved at det jobbes og mottas mer i yrkesinntekter, eller mottas mer i overføringer fra det offentlige. Men også demografiske endringer kan spille inn, for eksempel ved at en yrkesaktiv person flytter inn i husholdningen og dermed bidrar med inntekt, eller at forsørgelsesbyrden går ned som følge av at noen flytter ut - som medfører færre munner som skal mettes med samme inntekt.

Ser man på de som hadde lavinntekt i 2004, har de fleste flere år med lavinntekt i løpet av perioden. Kun 15 prosent av dem som hadde lavinntekt i 2004, klarte å komme seg permanent ut av lavinntektsgruppen allerede i 2005. Dette tilsvarer 39 400 personer. Permanent avgang fra lavinntektsgruppen vil her si at man har en husholdningsinntekt per forbruksenhet som overstiger lavinntektsgrensen i samtlige påfølgende år, til og med 2020. Det er også svært få som forblir i lavinntekt over flere år, for så å komme seg permanent ut av gruppen. 5 prosent av dem som hadde lavinntekt i 2004, hadde kun ett påfølgende år med lavinntekt, for så å gå permanent ut av gruppen. Enda færre, kun 3 prosent, hadde lavinntekt i de to påfølgende årene, for så å gå permanent ut. Kun 1,1 prosent av de som hadde lavinntekt i årene til og med 2008, kom seg permanent ut av lavinntektsgruppen. Dette tilsvarer en relativt sett veldig liten gruppe på 2 900 personer. Blant dem som har lengre perioder med lavinntekt, er det tilnærmet ingen (mindre enn 0,3 prosent) som går permanent ut av gruppen etter flere år med lavinntekt.

Ser man nærmere på de 39 400 personene som hadde lavinntekt i 2004 men som deretter forlater gruppen permanent, er det ingen nevneverdig kjønnsforskjell. Nesten halvparten av gruppen består av unge voksne (fra 18 til 34 år), og de som har rukket å bli 67 år i 2004 utgjør kun 2 prosent av dem som permanent går ut av gruppen allerede i 2005. Det er aleneboende og par med barn som er mest representert blant dem som allerede i 2005 forlater lavinntektsgruppen permanent, og utgjør henholdsvis 37 og 33 prosent av gruppen. Kun 10 prosent av gruppen er enslige forsørgere. Blant aleneboende og enslige forsørgere som permanent har forlatt lavinntektsgruppen i 2005, er det kun henholdsvis 59 og 63 prosent som fortsatt er aleneboende og enslige forsørgere i 2005. Nesten 30 prosent av de som var enslige forsørgere med lavinntekt i 2004, men som forlot lavinntektsgruppen permanent i 2005, tilhørte en parfamilie med barn i 2005. Tilsvarende gjelder for aleneboende, hvor rundt 30 prosent i 2005 har gått inn i et parforhold. Parfamilier med barn som hadde lavinntekt i 2004, men som så har kommet seg ut av lavinntekt, har i 93 prosent av tilfellene forblitt i samme familiekonstellasjon.

Personer i husholdninger hvor hovedinntektstaker har grunnskole som høyeste fullførte utdanning utgjør kun 17 prosent av dem som forlater gruppen permanent allerede i 2005. Videre er gruppen dominert av personer i husholdninger hvor hovedinntektstaker er norskfødt (utgjør 82 prosent) og personer i husholdninger hvor overføringer ikke overstiger halvparten av samlet inntekt (74 prosent).

Selv om det er få personer som etter flere år med lavinntekt kommer seg permanent ut av lavinntektsgruppen, er det likevel interessant å se nærmere på hvordan den økonomiske utviklingen er for disse personene. Ser man nærmere på den lille gruppen bestående av 2 900 personer som permanent går ut av lavinntekt etter fire sammenhengende år i lavinntekt, vises det at gruppen over tid får en noe forbedret økonomisk situasjon. I 2009, det første året hvor inntekt etter skatt Per forbruksenhet innebærer at man justerer inntekten for hvor mange en bor sammen med, fordi det vil ha betydning for blant annet utgiftsnivået i husholdningen. overstiger lavinntektsgrensen, er Medianinntekten er inntektsbeløpet som deler en fordeling i to like store grupper, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Dersom fordelingen gjelder husholdninger, vil det være like mange husholdninger med inntekt over som under medianinntekten. per forbruksenhet for denne gruppen 17 prosent høyere enn lavinntektsgrensen. Dette tilsvarte 70 prosent av medianinntekten per forbruksenhet i befolkningen. Ser man på de samme personene i 2020, altså 11 år etter at de gikk ut av lavinntektsgruppen, vises det at gruppen relativt sett fikk en bedre økonomiske situasjon og nærmet seg medianen i befolkningen som helhet. Medianinntekten i gruppen var på 88 prosent av medianinntekten i befolkningen - 46 prosent høyere enn lavinntektsgrensen.

Hva sammenfaller med innganger og utganger av lavinntektsgruppen?

Frem til nå har artikkelen i stor grad handlet om gruppen som hadde ekvivalentinntekt under lavinntektsgrensen i 2004. For å kunne si noe om den totale effekten av husholdningskjennetegn på lavinntekt er det nyttig å se hvordan bevegelser inn i - og ut av - lavinntektsgruppen sammenfaller med endringer i husholdningskjennetegnene. Hva kjennetegner personene som har «innganger» til og «utganger» fra lavinntektsgruppen?

Med denne tilnærmingen er analyseenheten inntektsår hvor personer går inn i - eller ut av - lavinntektsgruppen. Dette gjør det mulig å inkludere alle tilfeller med inngang til - og utgang fra - lavinntektsgruppen i norske husholdninger fra 2004 til 2020 og se hvordan overgangene sammenfaller med endringer i husholdningssituasjon - som endring i antall voksne, antall yrkesaktive, hovedinntektstakers utdanningsnivå og hvorvidt hoveddelen av husholdningenes samlede inntekt består av yrkesinntekter eller overføringer fra det offentlige.

Figur 7. Bevegelser inn i - og ut av - lavinntektsgruppen (EU60) fra et inntektsår til det neste inntektsåret. Alle bosatte som var innom lavinntektsgruppen mellom 2004 og 2020, utenom studenthusholdninger

Personer hadde 2 388 622 tilfeller med inngang til lavinntektsgruppen i løpet av hele perioden, mens det er 2 238 143 tilfeller med utgang fra lavinntektsgruppen. Som det vises i figur 7 er de fleste bevegelsene inn i - og ut av - lavinntektsgruppen blant personer som tilhører husholdninger som ikke har hatt en endring i de individuelle husholdningskjennetegnene samtidig som bevegelsene inntraff. Blant personer i husholdninger hvor husholdningskjennetegnene ikke har endret seg, er det en litt større andel som går inn i lavinntektsgruppen, enn som går ut. I 71 prosent av tilfellene er det like mange voksne i husholdningen blant inngangene til lavinntektsgruppen, mot 62 prosent av utgangene. Også når man ser på utdanningsnivå, er det noen flere innganger til lavinntektsgruppen sammenlignet med utganger, blant personer som bor i husholdninger hvor det ikke har vært en endring i utdanningsnivået til hovedinntektstaker (henholdsvis 74 og 68 prosent av tilfellene). Blant de som bor i husholdninger hvor det ikke har vært noen endring i antall yrkesaktive, er det omtrent like mange tilfeller av innganger til, som utganger fra, lavinntektsgruppen (henholdsvis 61 og 60 prosent av tilfellene).

Utdanningsnivå påvirker husholdningenes inntektssituasjon indirekte

Selv om fleste innganger til - eller utganger fra - lavinntektsgruppen inntreffer for personer som ikke har hatt en endring i de individuelle husholdningskjennetegnene, er det likevel mer interessant å se på hvilke endringer i husholdningssituasjon som sammenfaller med bevegelsene inn i - og ut av - lavinntektsgruppen for inntektsårene over hele perioden. Av kjennetegnene ved husholdningssituasjon er endring i hovedinntektstakers utdanningsnivå minst sammenfallende med bevegelser inn i - og ut av - lavinntektsgruppen. Husholdninger hvor hovedinntektstaker har høyere utdanning i inntektsåret sammenlignet med det foregående året sammenfaller med 8 prosent av inntektsårene der personer går inn i lavinntektsgruppen og 20 prosent av inntektsårene der personer går ut av lavinntektsgruppen. Det er altså en større andel av inntektsårene blant personer som bor i husholdninger hvor hovedinntektstaker har høyere utdanningsnivå enn foregående år, hvor personer går ut av lavinntektsgruppen, enn inn. Motsatt er det en større andel av inntektsårene med inngang til lavinntektsgruppen, enn ut, blant personer hvor hovedinntektstaker har lavere utdanningsnivå. I tilfeller hvor hovedinntektstaker har fått lavere utdanningsnivå er det skifte av hovedinntektstaker i husholdningen. Hvis hovedinntektstaker har lavere utdanning i inntektsåret sammenlignet med det foregående året, sammenfaller dette med 18 prosent av inntektsårene der personer går inn i lavinntektsgrensen og 12 prosent av inntektsårene der personer går ut av lavinntektsgruppen.

Selv om hovedinntektstakers utdanningsnivå viser et forventet sammenfall med bevegelser inn i - og ut av - lavinntektsgruppen, tegner ikke fordelingen et fullstendig bilde av påvirkningen som utdanning har på inngang til lavinntektsgruppen. Hvis hovedinntektstaker i husholdningen har høy utdanning, har personer i utgangspunktet lavere sannsynlighet for å havne i lavinntektsgruppen. Av alle inntektsårene med inngang til lavinntektsgruppen mellom 2004 og 2020, representerer kun 22 prosent husholdninger hvor hovedinntektstaker har utdanning utover videregående skole. For disse personene vil ikke nødvendigvis en økning i utdanningsnivået medføre en forbedret inntektssituasjon. Det er dermed endring i andre faktorer som kan føre til endring i inntektssituasjonen slik at personene kommer over lavinntektsgrensen.

Hvor mange voksne som er i husholdningene, påvirker inntektssituasjonen direkte. Artikkelen har tidligere beskrevet hvordan en ekstra voksen person i husholdningen på inntektssiden er en ekstra mottaker av yrkesinntekter eller overføringer, mens husholdningen på utgiftssiden drar nytte av stordriftsfordeler. Husholdninger bestående av flere voksne i inntektsåret sammenlignet med det foregående året, har større sannsynlighet for å gå ut av lavinntektsgruppen, enn inn. En økning i antall voksne sammenfaller med 6 prosent av inntektsårene der personer går inn i lavinntektsgruppen og 31 prosent av inntektsårene der personer går ut av lavinntektsgruppen. I motsatt tilfelle, der husholdningene har færre voksne i inntektsåret sammenlignet med det foregående året, sammenfaller dette med 23 prosent av inntektsårene der personer går inn i lavinntektsgruppen og 8 prosent av inntektsårene der personer går ut av lavinntektsgruppen. Viktigheten av antall voksne for husholdningenes inntektssituasjon, understrekes av at halvparten av inntektsårene der personer gikk inn i lavinntektsgruppen i perioden fra 2004 til 2020 fant sted i husholdninger med kun én voksen person.

Bevegelser inn i - og ut av - lavinntektsgruppen sammenfaller oftest med yrkesaktivitet

Yrkesaktivitet påvirker også inntektssituasjonen i husholdningene direkte, og er husholdningskjennetegnet med klart størst sammenfall med bevegelser inn i - og ut av - lavinntektsgruppen. Husholdninger med flere yrkesaktive i inntektsåret sammenlignet med det foregående året sammenfaller med 3 prosent av inntektsårene der personer går inn i lavinntektsgruppen og 37 prosent av inntektsårene der personer går ut av lavinntektsgruppen. Hvis husholdningene har færre yrkesaktive i inntektsåret sammenlignet med det foregående året, sammenfaller dette med 36 prosent av inntektsårene der personer går inn i lavinntektsgruppen og 3 prosent av inntektsårene der personer går ut av lavinntektsgruppen.

Viktigheten av yrkesaktivitet for bevegelser inn i - og ut av - lavinntektsgruppen, understrekes av at yrkesinntektene er inntektskomponenten som oftest hever personer over lavinntektsgrensen. Hvis personer opplevde endringer i yrkesinntekter som medførte at yrkesinntektene utgjorde under halvparten av deres samlede inntekt, sammenfaller dette med 77 prosent av inntektsårene der personer går inn i lavinntektsgruppen og 22 prosent av inntektsårene der personer går ut av lavinntektsgruppen. På den andre siden – hvis overføringer utgjorde over halvparten av personenes samlede inntekt, sammenfaller dette med 80 prosent av inntektsårene der personer går inn i lavinntektsgruppen og 18 prosent av inntektsårene der personer går ut av lavinntektsgruppen. Yrkesaktivitet virker derfor å være den avgjørende faktoren for hvorvidt en person befinner seg over eller under lavinntektsgrensen.

Dette kan undersøkes nærmere ved å se på hvilken rolle yrkesaktivitet spiller for inntektssituasjonen blant risikogrupper på de andre husholdningskjennetegnene. Artikkelen avsluttes med å se på hvordan yrkesaktivitet påvirker inntektssituasjonen til to slike risikogrupper – husholdninger hvor hovedinntektstaker har lav utdanning og husholdninger med aleneboende voksne eller enslige forsørgere. For husholdninger med hovedinntektstaker uten utdanning utover grunnskole er 38 prosent av inntektsårene der personer går inn i lavinntektsgruppen sammenfallende med avbrutt yrkesaktivitet, mens 30 prosent av inntektsårene der personer går ut av lavinntektsgruppen sammenfaller med påbegynt yrkesaktivitet. For aleneboende voksne og enslige forsørgere er 38 prosent av inntektsårene der personer går inn i lavinntektsgruppen sammenfallende med avbrutt yrkesaktivitet, mens 16 prosent av tilfellene der personer går ut av lavinntektsgruppen sammenfaller med påbegynt yrkesaktivitet.

Selv om gevinsten av yrkesaktivitet er mindre for disse gruppene enn for populasjonen som helhet, er sjansen for å havne i lavinntekt betydelig mindre om man er – og sjansen for å komme seg ut av lavinntekt er betydelig større om man blir – yrkesaktiv.

Referanser

Aaberge et al. (2020): Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser (SSB Analyse No. 2020/13). Statistisk sentralbyrå.

Epland, J. (2005): Veier inn i og ut av fattigdom: Inntektsmobilitet blant lavinntektshushold. Rapporter 16/2005, Statistisk sentralbyrå.

Epland J., E.S. Kiel og F. Strøm (2013), Inntekt og marginalisering, Ungdoms Levekår, kapittel 4, side 105, Statistiske analyser 136. Statistisk sentralbyrå.

Epland, Jon (2019). Økonomiske levekår går i arv. Statistisk sentralbyrå. 

Hattrem, A. (2022): Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2020. Rapporter 2022/45, Statistisk sentralbyrå.

Kaur, R. (2013): Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013. Rapporter 2013/32, Statistisk sentralbyrå.

Mood, C og Jonnson, J. O. (2012): The Illusion of Spells: Making Sense of Poverty Dynamics. Paper: Association of America 2012 Annual Meeting. San Francisco, 3-5 May, 2012.

Omholt, E. (2019): Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2019. Rapporter 2019/33, Statistisk sentralbyrå.

United Nations Economic Commission for Europe (UNECE). (2011). Canberra Group Handbook on Household Income Statistics. Geneve: United Nations.

Vaalavuo, M. (2015): Poverty Dynamics in Europe: From What to Why. Working papers 03/2015. Luxembourg: Publications Office of the European Union.

 

Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)