Inntekt og formue

Artikler og publikasjoner

Analyser, artikler og publikasjoner

Viser 20 av 20
Kjønnsforskjeller i effekten av barn på inntekt: Kan de reduseres av politikk?

At barn henger sammen med store fall i inntekten til mødre, men ikke fedre, er et tilbakevendende mønster i en rekke land som på engelsk betegnes som «child penalty».

Can the child penalty be reduced?

Children cause large earnings drops for mothers but not fathers, a stylized fact known as the “child penalty” that explains a substantial portion of remaining gender income gaps.

A european equivalence scale for public in-kind transfers

I dette arbeidet utvikler vi metoder for å sammenlikne fordelinger av utvidet inntekt mellom europeiske land. Utvidet inntekt er definert ved disponibel kontantinntekt pluss verdien av offentlige tjenester.

Avtalespesialisters inntekter og kostnader

Dette notatet gir oversikt over inntekter og kostnader til avtalespesialister som har driftsavtale med et regionalt helseforetak. Hovedformålet med notatet er å gi et tallgrunnlag som kan være til nytte ved de årlige forhandlingene om avtalespesialistenes inntekter.

Fastlegers inntekter og kostnader 2020

Det var 4 930 fastleger per 31. desember 2020. Det omfatter alle fastlegene uavhengig av om driften ble organisert som enkeltpersonsforetak, aksjeselskap eller om legen er fastlønnet og ansatt i kommunen. Fastleger som startet driften i løpet av året er også med.

Fremdeles 115 000 barn med vedvarende lavinntekt i 2020

I alt 11,7 prosent eller 115 000 barn tilhørte i 2020 en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter. Det er en like stor andel som året før. Hele 6 av 10 barn i lavinntektshusholdninger har innvandrerbakgrunn.

Offentlige stønader kompenserte for inntektsbortfall i 2020

Norske husholdninger opplevde en svak nedgang i realinntekt i 2020, men sparte til gjengjeld mer. Inntektsfallet som følge av koronarestriksjonene har i stor grad blitt kompensert med økte stønader.

Vekst i næringsinntekten i pandemiåret 2020

Personlig næringsdrivende hadde en gjennomsnittlig næringsinntekt på 286 000 kroner i 2020. Dette er en økning på 8 000 kroner eller 3 prosent fra året før.

Pensjonsformue og tidlig alderspensjon

De som velger å arbeide uten å ta ut tidlig alderspensjon blant ledere og ansatte i akademiske- eller høyskoleyrker har forholdsvis store pensjonsformuer. Slik er det ikke for de resterende yrkesgruppene. Her har de som arbeider langt mindre pensjonsformue enn de som tar ut alderspensjon.

Mindre inntekter, men større formue for pensjonistene

Overgangen til pensjonsalder fører til en realinntektsnedgang for eldre. Men det ser ikke ut til at denne aldersgruppen har begynt å tære på formuen, siden den fortsatte å øke også etter at de ble 67 år.

Barn i vedvarende lavinntekt klarer seg litt dårligere i utdanning og arbeid

Barn som vokser opp i husholdninger med lavinntekt har mindre sannsynlighet får å fullføre videregående skole og få seg jobb senere. Samtidig har norskfødte med innvandrerforeldre større sannsynlighet enn andre i lavinntekt for å få høyere utdanning og jobb senere i livet.

Få voksne i jobb i lavinntektshushold med barn

Voksne i lavinntektshusholdninger med barn har få og kortvarige jobber, lav lønn og kort arbeidstid. Innvandrere er overrepresentert i denne gruppen og har en sysselsettingsandel på knapt 40 prosent.

Unge som faller utenfor og deres inntektsutvikling

I løpet av ungdomstiden opplever flertallet episoder der de er utenfor arbeid og utdanning. De som har opplevd utenforskap flere ganger som ung, og der utenforskapet har vart lenge, blir hengende etter i inntektsutviklingen og forblir i større grad avhengige av overføringer fra det offentlige.

Økonomisk ulikhet i Norge i det 21. århundre

Formålet med denne rapporten er å beskrive utviklingen i ulikhet i Norge i perioden 2001–2018. Rapporten beskriver ulikhet i inntekt og formue, fordelingen av skattebyrden og graden av progressivitet i skatte- og avgiftssystemet. I tillegg sammenlignes fordelingen av skattebyrden og progressiviteten i skatte- og avgiftssystemet i Norge med fordelingen av skattebyrden og progressiviteten i skatte- og avgiftssystemet i USA.

Barna som vokser opp i lavinntekt

I alt 2,1 prosent av barna som var under 10 år i 2010 tilhørte lavinntektsgruppen helt fram til 2019, og hadde dermed store deler av oppveksten i vedvarende lavinntekt. Barn med innvandrerbakgrunn opplevde dette langt oftere enn andre barn, noe som i stor grad skyldes mindre yrkesaktivitet blant foreldrene.

Fordelingseffekter av offentlige tjenester i EU- og EØS-landene

Dette notatet dokumenterer resultater fra en analyse av fordelingseffekter av offentlige tjenester. Analysene er basert på inntektsbegrepet utvidet inntekt, som er lik inntekt etter skatt pluss verdien av de offentlige tjenestene som husholdene mottar.

Offentlige tjenester reduserer ulikhet og fattigdom

Ved å inkludere verdien av offentlige tjenester i inntektene til husholdene blir anslagene for ulikhet og fattigdom lavere enn det som er kjent fra den offisielle statistikken. Sammenliknet med andre europeiske land er Norge blant de landene som får en relativt stor reduksjon i anslag for ulikhet og fattigdom.

Partivalg, inntekt, klasse

Både subjektiv klassetilhørighet og inntektsklasser er fremdeles relevant for å forklare de ulike partienes oppslutning ved stortingsvalg. Partienes velgere har ulike økonomiske ressurser, og det bidrar til en viss grad til å ordne dem etter en høyre-venstreakse i norsk politikk.

115 000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt

Andelen barn med vedvarende lave husholdningsinntekter har økt jevnt siden 2011 og var 11,7 prosent i 2019, året før pandemien inntraff. Barn med innvandrerbakgrunn blir stadig mer overrepresentert og utgjør 6 av 10 barn i denne kategorien.

Slik måler SSB ulikhet

SSB bruker hovedsakelig tre forskjellige mål på inntektsulikhet: Gini-koeffisienten, P90/P10 og S80/S20. Målene sier noe om hvor stor avstand det er mellom «fattig» og «rik», og hvordan inntektene er fordelt i befolkningen.

Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet inntekt og formue.