Inntekt

Yrkesaktivitet gir mange husholdninger med lav inntekt romslig økonomi

Publisert:

Den økonomiske situasjonen til husholdninger med lav inntekt påvirkes av yrkesaktivitet. Blant yrkesaktive lavinntektshusholdninger oppgir tre av ti at det er lett å få endene til å møtes, og tre av fire disponerer bil.

Forfatter: Arne Andersen

Det viser en rapport av Arne Andersen. Funnet er interessant med tanke på tidligere analyser som har reist spørsmålet om arbeid kanskje ikke nødvendigvis er veien ut av fattigdom. Har Norge i likhet med USA et betydelig innslag av ”working poor”? I rapporten ”Yrkesaktivitet i lavinntektshusholdninger” forsøker Andersen med tallgrunnlag fra perioden 2004-2005 å besvare spørsmålet.

Definisjoner av lavinntektshusholdninger

En person tilhører lavinntektsgruppen hvis husholdningens samlede inntekt etter skatt per forbruksenhet er lavere enn 60 prosent av medianinntekten. Medianinntekten er midtpunktet i fordelingen av husholdninger etter ekvivalentinntekt. Ekvivalentinntekten er husholdningens inntekt etter skatt delt med antallet forbruksenheter i husholdningen. Husholdningens samlede inntekt omfatter både skattepliktige og ikke skattepliktige inntekter, f.eks. sosialhjelp, bostøtte fra Husbanken, stipend fra Statens lånekasse (lån fra Statens lånekasse regnes derimot ikke som inntekt). Opplysningene om inntekt er basert på de samme registrene som ligger til grunn for inntekts- og formuesstatistikken for husholdninger, først og fremst Skattedirektoratets register.

 

I 2004 hadde lavinntektshusholdningene en samlet inntekt etter skatt per forbruksenhet under 126 260 kroner. I 2005 var inntekten under 131 500 kroner. Aleneboende tilhørte altså lavinntektsgruppen om de hadde inntekt etter skatt under disse beløpene. For par med to barn gjaldt det hvis de i 2004 hadde inntekt etter skatt under 265 150 kroner og i 2005 under 276 150 kroner.

 

Siden alle personer i en husholdning har samme lavinntektsstatus er det uproblematisk å gjennomføre analyser med husholdning som enhet som det vil bli gjort i store deler av denne analysen.

 

Analysen er basert på opplysninger fra den årlige europeiske undersøkelsen om inntekt og levekår (EU-SILC). I analysen er opplysningene fra ca 12 000 personer i 2004 og 2005 slått sammen. Lavinntektsgruppen er da definert med utgangspunkt i inntektsfordelingen for det aktuelle året.

 

Jobber mye, men lav registrert inntekt

Han finner på grunnlag av intervjudata og registerdata om inntekt at det er stor yrkesaktivitet i en betydelig del av lavinntektshusholdningene (se boks for definisjon). Tre av ti husholdninger oppgir at de har høy yrkesaktivitet, det vil si at husholdningsmedlemmene til sammen har arbeidet heltid i minst 12 måneder i kalenderåret. Likevel er inntektene til lavinntektshusholdninger små. Beregnet månedsinntekt for heltidsarbeid er i gjennomsnitt 14.500 kroner i måneden. Dette skyldes hovedsakelig lav månedslønn for ansatte.

Arbeid gir bedre økonomi

Registrert inntekt gir et bilde av at alle lavinntektshusholdninger har omtrent samme levestandard uavhengig av arbeidsinnsatsen. Når Andersen bruker andre objektive og subjektive mål, finner han imidlertid en betydelig forskjell i den økonomiske situasjonen avhengig av arbeidsinnsats. Husholdninger med høy arbeidsdeltakelse kommer vesentlig bedre ut når det gjelder dekning av grunnleggende behov, for eksempel for varm bolig og middagsmat.

Tre av fire med bil

Ett av målene Andersen har sett nærmere på er disposisjon av bil. Det viser seg at 71 prosent av de mer yrkesaktive lavinntektshusholdninger disponerer bil. Det er like mye som blant husholdning som ikke har lav inntekt, men har lavere yrkesaktivitet. Lavinntektshusholdningene med lavere yrkesaktivitet kommer dårligst ut. Her disponerer 44 prosent bil.

Stor forskjell i sosialhjelp

Ett annet mål er behovet for sosialhjelp. Lavinntektshusholdninger med forholdsvis lav yrkesaktivitet mottok klart mest sosialhjelp. En av tre i denne gruppen mottok sosialhjelp i inntektsåret, og blant disse husholdningene med hovedinntektstaker i alderen 30-44 år mottok nesten halvparten sosialhjelp.

Derimot mottok kun en av ti lavinntektshusholdninger med forholdsvis høy yrkesaktivitet sosialhjelp. Det er om lag det samme som blant husholdninger som ikke har lav inntekt, men forholdsvis lav yrkesaktivitet.

Oppfatter egen økonomi som romslig

Når lavinntektshusholdningene blir spurt om hvordan de oppfatter egen økonomi, sier tre av ti blant lavinntektshusholdninger med høy yrkesaktivitet at det er lett eller svært lett å få endene til å møtes, det samme som blant husholdninger som ikke har lav inntekt, men lavere yrkesaktivitet. Blant husholdninger med lavere yrkesaktivitet oppfatter 17 prosent av husholdningene at økonomien som romslig.

Rapporten er gjort på oppdrag for Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet.
Les hele rapporten

Kontakt