Slik måler SSB ulikhet

Publisert:

SSB bruker hovedsakelig tre forskjellige mål på inntektsulikhet: Gini-koeffisienten, P90/P10 og S80/S20. Målene sier noe om hvor stor avstand det er mellom «fattig» og «rik», og hvordan inntektene er fordelt i befolkningen.

De forskjellige ulikhetsmålene bidrar til å belyse hvor store inntektsforskjeller det er innenfor et land, og kan også brukes til å sammenligne land med hverandre.

I et land med relativt lav inntektsulikhet, slik som Norge, vil det være få personer med svært lave inntekter og få personer med veldig høye inntekter. De fleste befinner seg i midten av fordelingen med et relativt høyt inntektsnivå. I land som har høy inntektsulikhet, slik som eksempelvis Sør-Afrika, er det noen få mennesker som er veldig rike, og veldig mange mennesker som er svært fattige.

SSB har tall på ulikhet i Norge helt ned på kommunenivå. De finner du her.

Gini-koeffisienten

Gini-koeffisienten måler inntektsulikhet innenfor et land eller en befolkning. Utregningen er komplisert, men kort forklart ser man på hvor mye inntekt og formue det totalt sett finnes i landet, og deretter på hvordan dette er fordelt i befolkningen. Resultatet er et tall som vil ligge et sted mellom 0 og 1.

Dersom et land har Gini-koeffisient på 0, betyr det at alle i landet har akkurat like mye inntekt og formue – såkalt perfekt likhet. En Gini-koeffisient på 1 betyr at én enkelt person har all inntekt og formue i landet, som også kalles perfekt ulikhet.

Gini-koeffisienten brukes ofte av internasjonale organisasjoner som belyser ulikhet, som for eksempel OECD og Eurostat. OECD publiserer årlig oppdaterte tall på Gini-koeffisienter for alle medlemsland, slik at man også kan sammenligne landene.

Norge har en Gini-koeffisient på 0,262 i OECDs måling fra 2017, som plasserer oss på 6. plass på listen over landene med minst ulikhet. Slovakia havner øverst med en Gini-koeffesient på 0,241, mens Sør-Afrika er helt i andre enden av skalaen med en koeffisient på 0,620.

SSB sin måling viste en Gini-koeffisient på 0,252 i 2017. SSBs måling ekskluderer studenter, og bruker en annen metode for å justere for stordriftsfordeler innen husholdningene enn OECD. Derfor blir resultatene noe forskjellige.

Her finner du tall på inntektsulikheten i Norge de siste ti årene, ved de tre forskjellige målene.

P90/P10

Et annet mål som ofte brukes til å se på ulikhet innenfor et land er P90/P10. Her sorterer man befolkningen etter størrelse på inntekt etter skatt, for deretter å dele befolkningen opp i ti like store grupper (kalt desiler) etter hvor mye inntekt de har.

P90/P10 er forholdstallet mellom inntekten til personen som har litt høyere inntekt enn 90 prosent av befolkningen, og personen som har litt lavere inntekt enn 90 prosent av befolkningen. Det vil si personen som befinner seg mellom desil 9 og 10 (P90), og personen som befinner seg mellom desil 1 og 2 (P10) på inntektsfordelingen.

Dersom forholdstallet P90/P10 måles til 2,5, betyr det at personen med høyere inntekt enn 90 prosent av befolkningen har 2,5 ganger så høy inntekt som personen med lavere inntekt enn 90 prosent av befolkningen.

I dette målet utelukkes altså inntektene til de 10 prosentene av befolkningen med aller høyest inntekt, der for eksempel det meste av aksjeutbytte havner. Også de 10 prosentene med lavest inntekt faller utenfor. Det gjør at dette ulikhetsmålet ofte viser en jevnere utvikling over tid enn de andre ulikhetsmålene.

SSB målte P90/P10 til 2,83 i 2017, når personer i studenthusholdninger ble ekskludert.

S80/S20

I tillegg til P90/P10, bruker SSB også ofte et mål som kalles S80/S20. Dette målet viser forholdstallet mellom gjennomsnittsinntekten til de 20 prosent av befolkningen som har høyest inntekt, og gjennomsnittsinntekten til de 20 prosent som har lavest inntekt.

Forskjellen fra P90/P10 er at denne metoden ikke utelater verdiene i ytterkantene av fordelingen, altså de veldig rike eller veldig fattige. I stedet brukes gjennomsnittet av inntekt og formue til alle som havner innenfor disse 20 prosentene. De veldig rike vil dermed trekke gjennomsnittet til gruppen med høyest inntekt opp, mens de fattigste vil trekke gjennomsnittet til gruppen med lavest inntekt ned.

Det gjør at målingene viser et høyere forholdstall i S80/S20 enn i P90/P10. I 2017 målte SSB S80/S20 i Norge til å være 3,6, når hele befolkningen unntatt personer i studenthusholdninger var inkludert. Det betyr at de 20 prosent rikeste i Norge i gjennomsnitt har 3,6 ganger høyere inntekt enn de 20 prosent fattigste.

Det er ofte små forskjeller mellom dette ulikhetsmålet og Gini-koeffisienten når det gjelder å vise utviklingen i ulikhet.

Kontakt