Kvinner setter penger i banken, menn kjøper aksjer

En av mange innfallsvinkler når man studerer kjønnslikestilling er fordelingen av økonomiske ressurser. I denne artikkelen ser vi mer detaljert på ulike typer inntekter som inngår i kvinners og menns samlede inntekt og fordelingen av disse, nærmere bestemt kapitalinntekt, yrkesinntekt, skattepliktige- og skattefrie overføringer.

Når man skal beskrive hvordan ulike kontante inntekter er fordelt mellom kvinner og menn, må man ta i betraktning at individer inngår i økonomiske fellesskap med andre der en deler på både inntekter og utgifter. Det viktigste økonomiske fellesskapet i Norge er samboer- og ektepar, som stort sett består av en mann og en kvinne. Vi må derfor ha dette i bakhodet når vi ser på fordeling av inntekt mellom menn og kvinner hver for seg. Les mer i faktaboks under.

Blant aleneboende er det imidlertid en del flere menn enn kvinner når vi utelukker personer fra 67 år og oppover (Familier og husholdninger, SSB, 2019)

I 2018 mottok kvinner i yrkesaktiv alder (20-66 år) 41 prosent av all samlet inntekt for denne aldersgruppen, mens menn mottok 59 prosent. Ulikheten kommer i stor grad av forskjeller mellom kvinners og menns yrkesinntekt. Yrkesinntekt utgjør en stor del av den samlede inntekten i norske husholdninger og for de fleste enkeltpersoner, men også andre typer inntekter, som eksempel kapitalinntekt, bidrar til å forklare ulikheter i inntektssammensetningen for kvinner og menn.

Nesten like mange menn og kvinner har kapitalinntekt

I befolkningen i alderen 20-66 år er det i overkant av 3 millioner personer som har en eller annen form for kapitalinntekt: 1 623 000 menn og 1 550 000 kvinner. Kapitalinntekt omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster, andre kapitalinntekter og tap. Sammenliknet med de andre inntektspostene utgjør ikke kapitalinntekt den store inntektskilden for folk flest.

Blant alle som har kapitalinntekt (20-66 år) er det nesten like mange kvinner som menn, men det er forskjeller i beløp og type kapitalinntekt. I 2018 mottok kvinner omtrent 20 milliarder og menn 63 milliarder kroner i samlede kapitalinntekter. Som figur 1 viser utgjør det i gjennomsnitt ca. 39 000 kroner for menn og 13 000 kroner for kvinner.

Flest menn har store kapitalinntekter

Kapitalinntektsmottakerne (20-66 år) er altså en kjønnsbalansert gruppe i antall, men likevel går tre ganger så mye av det samlede kapitalinntektsbeløpet til menn.

De aller fleste som har kapitalinntekt, mottar relativt «små» beløp. 99 prosent mottar under 500 000 kroner årlig. Blant disse er det tilnærmet 50/50 fordeling i antall menn og kvinner, altså den samme fordelingen som for samlet kapitalinntekt for øvrig. Samtidig går i overkant av 60 prosent av det samlede kapitalinntektsbeløpet for de som mottar under 500 000 kroner til menn.

Bare 1 prosent av kapitalinntektsmottakerne får altså utbetalt mer enn 500 000 kroner i kapitalinntekt i året. Disse står for om lag 70 prosent av hele det samlede kapitalinntektsbeløpet i befolkningen, og tre av fire av dem er menn. Samme kjønnsfordeling (3/4) er det når vi utelukkende ser på dem som mottar over 1,5 millioner kroner i kapitalinntekt i året. Uavhengig av kjønn gjelder dette i underkant av 10 000 personer i 2018. Disse personene mottar 52 prosent av de samlede kapitalinntektene i befolkningen. Nesten 80 prosent av dem er menn, som til sammen mottok 36 milliarder kroner i 2018. Tilsvarende beløp for kvinner i samme gruppe var 8 milliarder kroner.

Skjevheten mellom kjønn skyldes altså at noen få individer har svært høye kapitalinntekter, og at disse hovedsakelig er menn. For de fleste menn og kvinner utgjør kapitalinntektene en beskjeden del av samlet inntekt, men menn mottar større summer sammenliknet med kvinner, uavhengig av kapitalinntektsnivå.

Kvinner sparer, menn investerer

I figur 2 ser vi nærmere på kjønnsfordelingen for de ulike postene som kapitalinntekt består av. Figuren omfatter kvinners totale inntekter på de ulike kapitalpostene som andel av menns. Vi ser at kvinners andel av menns kapitalinntekt særlig er små for aksjeutbytte og gevinst, men at kvinners renteinntekter ikke skiller seg i like stor grad fra menns. Samtidig er det slik at menn mottar mer enn kvinner på alle kapitalinntektspostene.

Renteinntekter er altså den kapitalinntektsposten der menn og kvinner mottar mest likt. Figur 2 viser at kvinner mottar 72 prosent av beløpet menn mottar. Renteinntekter får man blant annet ved å sette penger på sparekonto. Denne sparemåten gir historisk sett ikke så stor avkastning som andre sparemetoder, som for eksempel å investere i aksjer, men anses som mindre risikofull.

Det finnes undesøkelser som viser at kvinner er overrepresentert blant dem som sparer på sparekonto, mens menn er overrepresentert blant aksjesparerne (DNB, 2019). Data fra SSB viser likevel at menn har større summer på sparekonto. I 2018 sto kvinner for 45 prosent av bankinnskudd til innenlandske banker, mens menn satte inn de resterende 55 prosent. De fleste andre typer renteinntekter (som for eksempel renteinntekter av utestående fordringer, obligasjoner og andeler i obligasjonsfond) er det også menn som har mest av. Unntaket er livs- og skadeforsikring som er tilnærmet kjønnsbalansert.

Når det gjelder aksjeutbytte mottar menn langt mer enn kvinner. Kun 18 prosent av det samlede aksjeutbytte i befolkningen i aldersgruppen 20-66 år går til kvinner. Figur 2 viser at kvinner mottar 23 prosent av beløpet som menn mottar. Dette er den typen av kapitalinntekt der forskjellene mellom kvinner og menn er størst, og det tyder på at menn i større grad, og med større summer, investerer i aksjer.

Det er noe mindre forskjeller i skattepliktig salg av bolig, tomt eller annen fast eiendom og/eller aksjer eller andre verdipapirer, men kvinner mottar mindre også på disse postene, henholdsvis 34 prosent og 47 prosent av det menn får i slik gevinst. Samtidig er det slik at når kvinner investerer mindre, taper de også mindre. I 2018 tapte kvinner 21 prosent av tapet som menn led på salg av fast eiendom og verdipapirer.

Menn mottar mest yrkesinntekt

Yrkesinntekt er den typen inntekt den største andelen personer i Norge over 20 år mottar. Yrkesinntektsbegrepet omfatter alle lønnsinntekter og næringsinntekter opptjent i løpet av et kalenderår. De samlede yrkesinntektene som registrert bosatte i Norge (20-66 år) mottok i 2018, utgjorde 1 322 milliarder kroner. Kvinner mottok 39 prosent av dette, omtrent 516 milliarder. Andelen av det totale lønnsinntektsbeløpet for kvinner og menn er lik fordelingen for yrkesinntekt, men med noe nedjustert beløp for sistnevnte (fratrukket netto næringsinntekt).

Mye av forskjellene mellom kvinner og menn når det gjelder lønnsinntekt skyldes ulike forhold ved arbeidslivet. Menn og kvinner jobber i ulike sektorer, yrker og næringer, og det bidrar til å forklare ulikt lønnsnivå. Dette omtales ofte som det kjønnsdelte arbeidslivet. Ulike yrker er også strukturelt forskjellige i for eksempel arbeidstid og karriereutvikling. Blant annet jobber over dobbelt så mange kvinner som menn deltid (SSB, 2019). Menn jobber også mer i privat sektor og i lederstillinger enn kvinner, der det er mer utstrakt bruk av bonusordninger og overtidskompensasjon (Lunde og Grini, 2007).

Litt over 272 000 personer (20-66 år) mottok næringsinntekt i 2018. Av disse var 65 prosent menn. Netto næringsinntekt utgjør 7 prosent av menns og 4 prosent av kvinners samlede yrkesinntekt. Menn med næringsinntekt mottok imidlertid nesten tre ganger så mye som kvinner med næringsinntekt, nærmere bestemt 53 milliarder kroner. Tilsvarende beløp for kvinner med næringsinntekt var 19 milliarder i 2018.

Kvinner mottar mer skattepliktige trygder og pensjoner

Trygdesystemet er en sentral del av det norske velferdssystemet, og ikke minst grunnlaget for manges inntekt. Folketrygden har som mål å gi den enkelte inntektssikring ved for eksempel sykdom, svangerskap, fødsel, uførhet, aleneomsorg for barn, tap av forsørger eller ved oppnådd pensjonsalder. Det finnes både skattepliktige- og skattefrie overføringer. I befolkningen 20-66 år er begge disse mer vanlig for kvinner enn for menn.

I 2018 mottok 160 000 flere kvinner enn menn (20-66 år) skattepliktige overføringer. Skattepliktige ytelser fra folketrygden inkluderer blant annet alderspensjon, uføretrygd, etterlattepensjon og overgangsstønad. Bortsett fra alderspensjon mottar kvinner mer enn menn på disse fire ytelsene. Det er også flere kvinner enn menn som mottar alle disse fire ytelsene. Størst forskjell i kvinners «favør» er det for overgangsstønad og etterlattepensjon. Årsaken til dette er at det er flere kvinner enn menn som er aleneforsørgere, at kvinner oftere er den yngre part i et samliv og at kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn menn – og dermed i større grad er den gjenlevende part i et samliv.

Skattepliktige overføringer inkluderer også foreldrepenger og sykepenger. Disse er det også flere kvinner enn menn som mottar, og summene er større enn for ytelsene nevnt i forrige avsnitt. Av det totale beløpet foreldrepenger utbetalt fra NAV i 2018 var kvinner mottakere av 77 prosent. Kvinner tar større del av foreldrepermisjonen og får dermed også i sum utbetalt mer. Totalbeløpet er jevnere fordelt mellom kvinner og menn når det gjelder sykepenger, selv om antallet kvinner med sykepenger i løpet av 2018 var større enn antall menn som mottok sykepenger.

Menn mottar derimot mer enn kvinner i skattepliktige overføringer i «dagpenger ved arbeidsledighet» og «alderspensjon fra folketrygden». Årsaken er at det er flere arbeidsledige menn og at menn mottar større summer alderspensjon fordi de har hatt høyere inntekt gjennom livet. Det er også flere menn enn kvinner som kombinerer uttak av pensjon og yrkesaktivitet (Dalgard, 2018). I tabell 4. er antall menn og kvinner med alderspensjon i 2018 lavt, og det er flere menn med alderspensjon enn kvinner. Den speiler således ikke den reelle gruppen av alderspensjonister i landet. Dette er fordi tabellen kun inkluder personer opp til 67 år. Hadde vi inkludert personer over 67 år ville bildet vært litt annerledes. På grunn av lavere levealder ville det vært færre menn enn kvinner som mottok alderspensjon, men fortsatt ville menn mottatt større beløp.

Også skattefrie overføringer går til kvinner

For om lag 70 prosent av de skattefrie overføringene er kvinner registrert som mottakere. Mange av de skattefrie overføringene blir registrert på én person, selv om ytelsen stort sett er ment som støtte for hele husholdningen. Dette kan derfor være ytelser som deles av alle husholdningsmedlemmer, selv om kvinnen står som mottaker. Det gjelder for eksempel bostøtte, barnetrygd og kontantstøtte. Mange av overføringene knyttet til omsorg for barn mottas hovedsakelig av kvinner. 86 prosent av alle mottakerne av barnetrygd, kontantstøtte og engangsstønad ved fødsel er kvinner.

Det er ikke noen betydelige kjønnsforskjeller i antall personer som mottar stønadene eller totalsummene blant mottakere av de øvrige skattefrie ytelsene, som studiestipend fra lånekassen, grunn- og hjelpestønad og bostøtte. Det er likevel noen flere kvinner enn menn blant mottakerne. Unntaket er sosialhjelp, der det er flere menn blant mottakerne og dermed også større totalsum.

Vedleggstabeller

Tabell 1. Inntektsregnskap for bosatte personer, etter kjønn. Sum beløp, kvinners beløp i andel av menns beløp og antall personer. 2018.

Til tabellen

Tabell 2. Yrkesinntekt, etter kjønn. Sum beløp, kvinners beløp i andel av mens beløp og antall personer med beløp. 2018.

Til tabellen

Tabell 3. Kapitalinntekter, etter kjønn. Sum beløp, kvinners beløp i andel av menns og antall personer med beløp. 2018.

Til tabellen

Tabell 4. Skattepliktige overføringer, etter kjønn. Sum beløp, kvinners beløp i andel av menns og antall personer med beløp. 2018.

Til tabellen

Tabell 5. Skattefrie overføringer, etter kjønn. Sum beløp, kvinners beløp i andel av menns og antall personer med beløp. 2018.

Til tabellen

Oppdragsgiver: Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)