SSB analyse 2020/07

Hvem mangler en økonomisk buffer?

Publisert:

Mange av de lønnstakerhusholdningene som ble sterkest rammet av nedstengingen av økonomien, er også de som i minst grad kan tære på oppsparte midler. Dette gjelder mange ansatte i kriserammede næringer og yrker med lave lønninger.

Da koronatiltakene for alvor ble satt i verk 12. mars, innvarslet det en økonomisk utfordrende situasjon, også for norske husholdninger. Strenge smitteverntiltak og nedstenging av virksomheter medførte en kraftig økning i antall permitteringer og arbeidsledige. I hvilken grad er norske husholdninger rustet til å stå imot en situasjon der inntekten kan bli kraftig redusert?

De lettest tilgjengelige pengene er de som står på en bankkonto. Hvilke husholdninger har penger i banken som de kan spe på med i krisetider? I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på dette. Vi viser at det først og fremst er lønnstakerhusholdninger med lave husholdningsinntekter som har minst i oppsparte midler. Et annet viktig kjennetegn er at mange jobber i næringer og yrker som ble hardt rammet av nedstengingen

Krisereserve kan være mer enn bankinnskudd

Inntekts- og formuesstatistikken kan vise hvem i befolkningen som er økonomisk sårbare. Selv om brede lag av befolkningen er berørt av den økonomiske krisen som følger av pandemien, viste tidlige analyser av koronakrisen at personer med lav inntekt, lav utdanning og lavinntekts familiebakgrunn er mer utsatt enn andre. Der pekes det også på at det er større risiko for arbeidsledighet i familier som har dårlig likviditet.

Det er rimelig å anta at en husholdning i stor grad tilpasser sitt forbruk og sine økonomiske forpliktelser etter hvor stor inntekten er. Selv i en krisesituasjon er det svært usannsynlig at hele inntekten faller bort, slik at husholdninger må leve kun på oppsparte midler. Likevel kan det å se på hvor mye bankinnskudd husholdningen har i forhold til den disponible månedsinntekten, være en god måte å måle husholdningenes økonomiske buffer på.

Vi definerer det å ha en økonomisk buffer i forhold til den enkelte husholdnings månedsinntekt etter skatt. Siden inntektsstatistikken kun har opplysninger om årsinntekt, er denne dividert med 12 for å komme fram til månedsinntekten. De husholdningene som ifølge skattemeldingen har et samlet bankinnskudd som er mindre enn det de samme husholdningene har i månedsinntekt, definerer vi som å mangle en økonomisk buffer.

Mange norske husholdninger har også annen oppspart formue enn bare bankinnskudd, for eksempel noterte og unoterte aksjer, obligasjoner og aksjesparekonto. Vi regner imidlertid med at terskelen for å innløse denne typen av finansformue er noe høyere enn å føre over beløp fra en sparekonto. Det samme gjelder i enda større grad formue i form av fast eiendom, som for eksempel boliger, fritidseiendommer, biler, fritidsbåter etc.

Flere har penger i reserve i dag enn for 15 år siden

Sammenligner vi hvor mange som hadde minst én månedsinntekt i banken i 2018 mot 10-15 år tidligere, går det fram av figur 1 at andelen har økt. Både for husholdninger der hovedinntektstaker er under 30 år og 30-49 år, økte andelen med en slik økonomisk buffer fra om lag 60 prosent i 2004 til 70 prosent i 2018. Endringene er mindre hos de eldste husholdningene, men her er det i utgangspunktet svært få som ikke har minst én månedsinntekt i bankinnskudd.

Det kan sikkert være flere forklaringer på at det har blitt flere yngre husholdninger som har skaffet seg en økonomisk buffer. Økt krav om egenkapital ved boligkjøp kan for eksempel spille inn for de aller yngste. I tillegg benyttet stadig flere ungdommer seg av BSU-ordningen i denne perioden – i alle fall fram til 2014. Vel så viktig er trolig den betydelige realinntektsveksten som norske husholdninger opplevde fra 2004 og fram til om lag 2013, som trolig gjorde det lettere å legge til side noen kroner i banken.

Figur 1. Andel husholdninger med bankinnskudd større enn månedsinntekt, etter hovedinntektstakers alder. 2004, 2012 og 2018

2004 2012 2018
Under 30 år 61.0 71.0 71.6
30-49 år 60.8 65.8 69.3
50-61 år 72.8 73.8 74.4
62 år og eldre 88.8 89.4 88.6

Hver fjerde husholdning har liten buffer i banken

Tall fra 2018 er siste tilgjengelige årgang fra inntektsstatistikken. Siden det ikke skjedde vesentlige endinger i norsk økonomi i 2019, er det grunn til å tro at statistikken gir et representativt bilde av husholdningenes økonomi slik den var straks før nedstengningen i mars 2020. I 2018 var medianinntekten etter skatt for en norsk husholdning på 524 000 kroner. Dette vil si at månedsinntekten fratrukket skatt var på 43 700 kroner. Medianverdien for bankinnskudd var på sin side 176 700 kroner. Dette betyr at den «typiske» norske husholdningen kunne «tære på» bankinnskuddene i om lag 4 måneder dersom inntektene falt bort. Det er likevel mange som er både bedre og verre stilt enn medianhusholdningen.

I alt 39 prosent av alle husholdninger, tilsvarende et antall på 936 000, har bankinnskudd som utgjør mer enn et halvt års inntekt. Disse husholdningene står relativt sterkt i møtet med krisetider. Noe svakere står husholdningene der bankinnskuddene tilsvarer fra én til seks månedsinntekter. Her finner vi 889 000 husholdninger, tilsvarende 37 prosent. Aller svakest, og de som har liten buffer å tære på dersom en krise gir inntektsbortfall, er husholdninger med mindre enn én månedsinntekt stående i banken. Dette gjelder så mange som 573 000, eller 24 prosent av alle. Siden disse husholdningene i gjennomsnitt bestod av 2,1 personer, betyr dette at nesten 1,2 millioner mennesker tilhørte en husholdning som hadde mindre enn én månedsinntekt i banken.

Mange med innvandrerbakgrunn mangler oppsparte midler

Det er på mange måter et gjenkjennelig mønster fra annen fordelingsstatistikk når en ser på hvem som har og ikke har muligheten til å tære på oppsparte midler. Husholdninger

  • som har lav inntekt
  • som har en hovedinntektstaker med lav utdanning eller
  • som har hovedinntektstaker med innvandrerbakgrunn

har klart større sannsynlighet enn andre husholdninger for å mangle oppsparte midler.

Av husholdningene hvor hovedinntektstaker hadde utdanning på grunnskolenivå, hadde 35 prosent mindre enn én måneds inntekt i banken. Dette er mer enn dobbelt så stor andel som blant de husholdningene der hovedinntektstaker hadde lang universitetsutdanning.

Vi finner det samme mønsteret når det gjelder inntekt. Den tidelen av husholdningene som har lavest inntekt, har klart sjeldnere oppsparte midler å ty til, enn tidelen i inntektstoppen.

Det er også en klar tendens til at husholdninger der hovedinntektstaker har innvandrerbakgrunn, er klart overrepresentert blant dem uten økonomisk buffer. To av fem husholdninger i denne gruppen har mindre enn én måneds inntekt i banken, mens dette gjelder for én av fem husholdninger uten innvandrerbakgrunn.

Det er trolig stor grad av overlapp mellom de gruppene vi ser på her. For eksempel vet vi at halvparten av personene i laveste inntektsklasse (desil) har innvandrerbakgrunn, og at denne gruppen også er overrepresentert i gruppen med lav eller ukjent utdanning.

Figur 2. Andel husholdninger med bankinnskudd målt mot månedsinntekt, etter inntektsdesil og hovedinntektstakers utdanning og innvandrerbakgrunn. 2018

Mindre enn 1 månedsinntekt 1-6 md. Mer enn 6 md.
Med innvandrerbakgrunn 38.4 37.4 24.2
Uten innvandrerbakgrunn 20.8 37.0 42.1
Innvandrerbakgrunn
Uoppgitt utdanning 44.0 36.3 19.7
Universitet/høgsk., lang 13.9 40.6 45.4
Universistet/høgsk., kort 18.7 40.8 40.5
Videregående 21.8 37.1 41.2
Grunnskole 34.5 31.2 34.2
Utdanning
Desil 10 15.2 41.7 43.1
Desil 2-9 23.1 37.7 39.2
Desil 1 39.1 27.4 33.5
Ekvivalentinntekt

Lønnstakerhusholdninger mest utsatt?

Men hvem er nå i fare for å miste inntekt som følge av den krisen vi er inne i? Det er grunn til å anta at det i liten grad vil gjelde dem som er aller nederst i inntektsfordelingen. Dette er grupper som allerede i utgangspunktet har en svak tilknytning til arbeidsmarkedet og som ofte lever av offentlige overføringer (sosialhjelp, bostøtte etc). Vi vil anta at disse i mindre grad blir direkte berørt av økt arbeidsledighet enn dem med et fast arbeidsforhold som plutselig opphører.

Mange husholdninger der hovedinntektstaker er trygdemottaker, befinner seg også litt nede i inntektsfordelingen, om enn ikke i nederste desil. Her finner vi dessuten at godt over halvparten av husholdningene har mer enn seks månedsinntekter i banken, mens også 21 prosent har mindre enn én månedsinntekt. Dette er ikke en gruppe som vi forventer vil miste inntekt som følge av den krisen vi nå er inne i. Her snakker vi stort sett om inntekter fra uføretrygd, alderspensjon eller andre stønader som utbetales i henhold til opptjente rettigheter, og satsene blir i svært liten grad berørt av arbeidsledighet og omsetningssvikt i næringslivet.

Husholdninger der hovedinntektstaker er selvstendig næringsdrivende, har også en større buffer i banken enn det som er gjennomsnittet for alle husholdninger. Nær halvparten har mer enn seks månedsinntekter å gå på, og bare 15 prosent har mindre enn én månedsinntekt. I hvilken grad disse kan rammes av krisen, er imidlertid mer uklart. Selv om mye er usikkert, antar vi at økonomisk krise i liten grad vil treffe de vel 16 000 husholdningene der hovedinntektstaker er selvstendig i primærnæringer som landbruk og fiskeri. Selvstendig næringsdrivende i andre næringer kan rammes av nedstenging, strenge smitteverntiltak eller stor omsetningssvikt, og vil kunne merke betydelig inntektstap. Våre data gir imidlertid ikke informasjon om hvilke næringer de som direkte eller indirekte rammes av nedstenging, er tilknyttet. Disse har dessuten relativt ofte en viss økonomisk buffer i form av bankinnskudd.

I tillegg til trygdemottakere og yrkestilknyttede er det også en liten gruppe (vel 90 000 husholdninger) som ikke hører hjemme i noen av de andre sosioøkonomiske gruppene. Vi snakker da om en svært heterogen gruppe som består av alt fra rentenister som lever av kapitalinntekter til sosialhjelpsmottakere uten andre inntekter enn stønader. Felles for dem alle er imidlertid at de ikke har noen tilknytning til yrkeslivet. Median yrkesinntekt for hele gruppen var for eksempel på under 6 000 kroner i 2018. Vi anser derfor denne gruppen som lite rammet av nedstengingen av økonomien.

Den aller største gruppen av husholdninger er dem der hovedinntektstaker er ansatt. De aller fleste i denne store gruppen vil dermed være avhengige av lønnsinntekter for å få endene til å møtes, og det er derfor spesielt interessant å se hvilken buffer disse husholdningene har i møtet med en eventuell svikt i inntekten. Totalt i denne gruppen er det 25 prosent, eller 362 000 husholdninger, som har mindre enn én månedsinntekt i banken. 45 prosent har en buffer tilsvarende 1-6 måneders inntekt, mens de resterende 31 prosentene har mer enn 6 månedsinntekter i banken.

Figur 3. Andel husholdninger med bankinnskudd målt mot månedsinntekt, etter hovedinntektstakers sosioøkonomiske status. 2018

Mindre enn 1 månedsinntekt 1-6 md. Mer enn 6 md.
Andre 40.1 27.8 32.0
Trygdemottakere 21.1 23.9 55.0
Ansatte 24.8 44.5 30.7
Andre selvstendige 14.8 40.2 45.0
Selvstendige, jord-og skogbruk, fiske 15.0 35.8 49.2

I den økonomiske krisen vi nå står oppe i, som rammer næringsliv og arbeidstakere, stiller vi altså spørsmålet om hvordan husholdninger der hovedinntektstaker er ansatt, står rustet til å møte en slik situasjon, spesielt ansatte i yrker og næringer som blir hardest rammet av krisen.

Selv om antallet permitterte kanskje var størst i de tidlige fasene av krisen, og gjenåpningen av samfunnet gjorde at mange kunne gå tilbake til jobb, er det fare for at ledighetstallene blir merkbart høyere også på litt lengre sikt, og at koronapandemien kan gå ut over husholdningenes inntekter.

Ansatte i overnatting og servering har minst buffer

Overnattings- og serveringsvirksomhet er blant de mest kriserammede næringene. I 2019 sysselsatte denne næringen i underkant av 100 000 personer, mens vi finner at knappe 35 000 husholdninger med i alt 72 000 personer har hovedinntektstaker ansatt i denne næringen. Disse husholdningene har sjelden en økonomisk buffer i form av bankinnskudd. Hele 34 prosent har mindre enn én måneds inntekt, og bare 22 prosent har mer enn et halvt års inntekt.

En annen næringsgruppe der relativt mange ansatte mangler en økonomisk buffer, er forretningsmessig tjenesteyting. I denne næringen finner vi blant annet utleie og leasingvirksomhet, utleie av arbeidskraft, reisebyrå og reisearrangørvirksomhet, samt rengjøringsvirksomhet. Nesten 68 000 husholdninger med tilhørende 153 000 personer har sin hovedinntektstaker ansatt i disse næringene. Også her finner vi 34 prosent med mindre enn én månedsinntekt på konto, mens 24 prosent står bedre rustet fordi de har mer enn seks månedsinntekter å tære på.

Reisebegrensningen som følge av koronatiltakene merkes i transportnæringen hvor det også jobber relativt mange som har lite å gå på økonomisk. Av i alt 86 000 husholdninger med hovedinntekt herfra har 30 prosent mindre enn én månedsinntekt i banken. Til gjengjeld har 26 prosent mer enn et halvt års inntekt på konto.

Figur 4. Andel husholdninger med bankinnskudd målt mot månedsinntekt, etter ansatte hovedinntektstakeres næring. 2018

Mindre enn 1 månedsinntekt 1-6 md. Mer enn 6 md.
Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 13.9 45.1 41.0
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 16.3 45.6 38.2
Finansierings- og forsikringsvirksomhet 17.2 45.6 37.2
Informasjon og kommunikasjon 18.1 48.4 33.4
Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning 18.5 43.8 37.7
Bergverksdrift og utvinning 18.7 47.5 33.8
Undervisning 20.6 44.4 35.0
Omsetning og drift av fast eiendom 21.4 45.4 33.2
Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter 23.8 44.0 32.3
Annen tjenesteyting 23.9 44.8 31.3
Industri 24.4 45.4 30.2
Jordbruk, skogbruk og fiske 25.6 44.2 30.2
Varehandel, reparasjon av motorvogner 26.0 46.6 27.4
Bygge- og anleggsvirksomhet 26.6 46.4 27.0
Helse- og sosialtjenester 27.5 43.2 29.2
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 28.8 43.3 27.9
Transport og lagring 30.4 43.2 26.4
Forretningsmessig tjenesteyting 33.6 42.6 23.8
Overnattings- og serveringsvirksomhet 34.4 43.8 21.9

Litt bedre stilt innenfor kultur, underholdning og fritid

Krisetiltakene som ble innført 12. mars, medførte en lang rekke avlyste kultur- og idrettsarrangementer. Det er derfor grunn til å se på de litt over 16 000 husholdningene som har hovedinntektstaker ansatt i næringen kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter. De står faktisk litt bedre rustet enn gjennomsnittet i befolkningen, men likevel mangler 24 prosent en buffer på én månedsinntekt. Men her må vi være oppmerksomme på at dette kun gjelder ansatte i denne næringen. Som tidligere nevnt har vi ikke data som sier noe om situasjonen til de som er selvstendige, som også kan merke konsekvensene.

Også næringer med tjenester som innebærer tett kontakt med kunder og klienter, ble i sterk grad berørt av smitteverntiltak. For eksempel måtte virksomheter som frisører, skjønnhetspleie og lignende stenge ned midlertidig. I vår klassifisering finner vi disse under annen tjenesteyting. Selv om det antagelig kan variere innad i denne næringsgruppen, har ansatte her i gjennomsnitt litt mer sparepenger i forhold til inntekt enn det som er vanlig i befolkningen. 24 prosent har sparepenger tilsvarende mindre enn én månedsinntekt, mens 31 prosent har tilsvarende mer enn et halvt års inntekt.

Mange avhengig av inntekt fra varehandel og reparasjon

Med unntak av dagligvarehandel og enkelte andre har også deler av detaljhandelen fått merke redusert omsetning som følge av krisen. Ansatte her finner vi under varehandel, reparasjon av motorvogner. Selv om ikke alle er utsatte, er dette en stor næringsgruppe som i 2019 sysselsatte nesten 350 000 personer, mens inntektsstatistikken tilsier at 162 000 husholdninger med over 400 000 personer har hovedinntektstaker ansatt her. I alt 26 prosent av disse husholdningene mangler også én måneds inntekt i banken. Det vil altså berøre mange dersom de mister inntekt som følge av krisen.

Også i andre viktige næringer finner vi over gjennomsnittet stor andel som mangler økonomisk buffer:

  • vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet
  • helse- og sosialtjenester
  • bygge- og anleggsvirksomhet

Selv om det er rapportert en del permitteringer i bygg og anlegg, er dette antagelig ikke næringer som er spesielt utsatte i den første fasen av koronakrisen. Men om ordretilgangen endrer seg, har altså husholdningene med inntekter herfra litt mindre økonomisk buffer enn hva som er vanlig.

Ansatte i forskjellige næringer kan også ha ulike yrker, med til dels varierende lønnsnivå også innad i næringene. Det kan også være slik at enkelte yrkesgrupper er mer utsatte enn andre. Som nevnt viste tidlige analyser av situasjonen at lavinntektsgrupper var mer utsatt enn andre, og da er det også interessant å se hvilke yrkesgrupper som har en buffer, og hvilke som i mindre grad har det.

Renholdere - lite penger i banken, men sikker jobb?

Når vi fordeler hovedinntektstakere etter yrke, er det ikke overraskende at vi finner størst andel med liten økonomisk buffer i typiske lavinntektsyrker som renholdere, hjelpearbeidere med videre. I denne yrkesgruppen finner vi for eksempel hjelpearbeidere i ulike næringer, samt yrker innen renovasjon og gjenvinning i tillegg til renholdere. Over 54 000 husholdninger har hovedinntektstaker med yrke i denne kategorien.

Renholdere, der 42 prosent mangler minst én månedsinntekt i banken, vil nok være økonomisk utsatt i svært varierende grad. På grunn av smittevern vil det antagelig være stort behov for renholdere i næringer hvor aktiviteten opprettholdes. De fleste finner vi i forretningsmessig tjenesteyting. Vi antar at dette stort sett dreier seg om utleie av arbeidskraft, slik at våre data ikke sier noe om i hvilken type virksomhet de faktisk har sitt daglige arbeid. Mange jobber også i helse og sosialtjenester og undervisning, der behovet kan antas å forbli stort også framover. Situasjonen kan imidlertid være mer økonomisk risikofylt for de vel 2 000 husholdningene hvor hovedinntektstaker jobber som renholder i overnattings- og serveringsvirksomhet, altså i virksomheter som har fått merke nedstengningen.

Også de vel 5000 husholdningene med hovedinntektstaker som jobber som kjøkkenassistent, kan være en utsatt gruppe i nåværende situasjon. Dette fordi de oftest arbeider innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet. 37 prosent av kjøkkenassistentene har mindre enn én måneds inntekt i banken.

Figur 5. Andel husholdninger med bankinnskudd målt mot månedsinntekt, etter ansatte hovedinntektstakeres yrke. 2018

Mindre enn 1 månedsinntekt 1-6 md. Mer enn 6 md.
0 Militære yrker og uoppgitt 13.7 45.8 40.6
2 Akademiske yrker 18.4 45.6 36.1
1 Ledere 19.7 48.4 31.9
3 Høgskoleyrker 19.9 46.6 33.5
4 Kontoryrker 26.6 43.5 30.0
6 Bønder, fiskere mv. 28.2 43.9 27.9
7 Håndverkere 28.8 45.4 25.7
8 Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. 32.7 42.7 24.6
5 Salgs- og serviceyrker 33.2 41.8 25.0
9 Renholdere, hjelpearbeidere mv. 39.4 39.7 20.9

Salg og service - lite penger i banken, og usikker jobb?

Innenfor salgs- og serviceyrkene finner vi mange yrker der direkte kontakt med kunder og klienter er en sentral del av hverdagen. Pleie- og omsorgsarbeidere utgjør en stor gruppe her, over 90 000 husholdninger har hovedinntektstaker i denne yrkesgruppen. Rett nok har 35 prosent mindre enn én månedsinntekt på konto, men de har antagelig ikke de økonomisk mest utsatte jobbene som følge av krisen. Det overveiende flertallet jobber innenfor helse- og sosialtjenester, og selv om det forekommer permittering der også, er dette blant de næringene med minst permitteringsandel.

Men i salgs- og serviceyrkene finner vi også mange jobber som ble sterkt rammet av smitteverntiltak. Selv om mange kom tilbake på jobb etter relativt kort tid, kan vi likevel legge merke til at dette er yrkesgrupper som har relativt lite sparepenger. Ser vi på hovedinntektstakere i salgsyrker, har 32 prosent under én månedsinntekt på konto, mens tilsvarende for yrker innenfor personlig tjenesteyting (som blant andre omfatter frisører, kjøreskolelærere og servitører) er 31 prosent.

Holder vi pleie- og omsorgsarbeidere utenfor, har vi over 100 000 husholdninger med hovedinntektstaker i salgs- og serviceyrker. Skulle det bli behov for ytterligere innstramminger av smittevernhensyn, kan tiltakene bli merkbare for de økonomiske levekårene til de 220 000 personene i husholdningene dette berører.

Transportarbeidere spesielt utsatte

I yrkesgruppen prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere med videre finner vi også relativt mange med liten økonomisk buffer, 33 prosent har mindre enn én måneds inntekt i banken. Dette er også en sammensatt yrkesgruppe hvor vi finner flest innenfor næringer som industri, transport og lagring, samt bygg og anlegg.

Næringen transport og lagring var blant dem med flest permitterte kort tid etter krisetiltakene ble satt i verk, og her finner vi vel 35 000 ansatte transportarbeidere som er hovedinntektstakere i sine respektive husholdninger. Hele 39 prosent av disse husholdningene har mindre enn én månedsinntekt i banken.

Også prosess og maskinoperatører utgjør en stor del av denne yrkesgruppen, de er hovedinntektstakere i vel 48 000 husholdninger der 30 prosent har relativt lite penger i banken. De aller fleste jobber i industrien, der det også er et betydelig antall permitteringer, selv om det kanskje ikke er den hardest rammede næringen.

Endelig svar må vente

Flere husholdninger enn for få år tilbake har sparepenger stående i banken som de kan tære på dersom inntekten faller bort, men likevel har altså nesten én av fire husholdninger mindre enn én månedsinntekt lett tilgjengelig i form av bankinnskudd. For de nesten 1,2 millioner personene som tilhører disse husholdningene, kan det bli merkbart dersom store deler av inntekten faller bort som følge av koronakrisen i økonomien.

Vi har i denne artikkelen lagt mest vekt på husholdninger som får hovedinntekten fra lønnsarbeid, siden deres inntekt i størst grad blir berørt av arbeidsledighet og permitteringer. Men vår analyse baserer seg på tall fra 2018. Vi kan imidlertid med stor sikkerhet anslå at 2020 kommer til å bli et meget spesielt år, også for husholdningenes inntekter. Hvilke inntektsmessige konsekvenser det får, om husholdningene faktisk må bruke av sparepengene sine eller om de må ta opp mer gjeld for å dekke daglig forbruk, vet vi ennå ikke. Dermed må vi også vente på inntektsstatistikken for 2020 før vi får fasiten på hvor mange husholdninger som får problemer fordi de har lite å falle tilbake på.

Berge, A. (2017, 8. november). BSU mindre populært enn før. Hentet fra https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/bsu-mindre-populaert-enn-for

Bratsberg, B., Markussen, S., Røed, K., Raaum, O., Vigtel, T. og Eielsen, G. (2020, 27. mars). Hvem tar støyten? Arbeidsmarkedet under Korona-krisen. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/416435?_ts=1711ab33788

NAV. (2020, 5. mai). 12 600 færre arbeidssøkere siste uke. https://www.nav.no/

Rosentjern, B. M. (2020, 21. april). Kraftig økning i ledigheten blant dem med videregående utdanning. Hentet fra https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/kraftig-okning-i-ledigheten-blant-dem-med-videregaende-utdanning

Kontakt