Høy formue blant norskfødte med innvandrerforeldre

Norske husholdninger hadde samlet en gjennomsnittlig bruttoformue på 4,3 millioner kroner i 2018, mens gjelden beløp seg til 1,5 millioner kroner. Dette ga en gjennomsnittlig nettoformue på omtrent 2,8 millioner kroner. Median nettoformue var derimot omtrent halvparten av dette. 69 prosent av husholdningene eide sin egen bolig, til en verdi av 2,5 millioner i gjennomsnitt for alle. I denne artikkelen skal vi se nærmere på formuen til husholdninger med innvandrerbakgrunn og hvor de befinner seg i formuesfordelingen.

Formuesfordelingen i Norge

Nettoformuen er veldig skjevt fordelt mellom husholdningene i Norge. Dette gjelder både den ikke-finansielle formuen (boliger, annen realkapital og så videre), men det kommer særlig til uttrykk når vi ser på finanskapitalen (aksjer, andeler i verdipapirfond og så videre). For alle husholdningene sett under ett er primærboligen den desidert viktigste formueskomponenten, anslått i verdi til i overkant av 6 000 milliarder ved utgangen av 2018. Nest og tredje størst er aksjer og andre verdipapir og bankinnskudd, anslått til henholdsvis i underkant av 1 400 milliarder kroner og 1 200 milliarder kroner.

Epland & Kirkeberg (2012) gir en grundig gjennomgang av fordelingen av formue i Norge per 2009, som var første året en hadde mulighet til å beregne markedsverdien av boligformuen, som tidligere baserte seg på mer skjønnsfastsatte ligningsverdier. Siden 2010 har den samlede formuen i husholdningssektoren økt kraftig. Mellom 2010 og 2018, økte beregnet bruttoformue for husholdningene i alt med 76 prosent, målt i nominelle kroner. Veksten i formuen var høyere enn den samlede gjeldsveksten, slik at nettoformuen i samme periode økte 35 prosent. Denne formuesøkningen over tid har ikke tilfalt husholdningene likt. De 10 prosent av husholdningene med de største nettoformuene har hatt størst økning i sin andel av den samlede formuen, og disponerte hele 53 prosent av den i 2018, mot 51 prosent 8 år tidligere. Finanskapitalen er viktigst for de rikeste; mens de ti prosentene med størst nettoformue eide 27 prosent av den beregnede realkapitalen, disponerte de 67 prosent av samlet finanskapital. Andre studier av formuesutviklingen i Norge gir også inntrykket, riktignok med noe forskjellig metode, at formuen har blitt noe mer skjevfordelt etter 2010, for eksempel sett ved en økning i Gini-koeffisienten for nettoformue på nesten 5 prosentpoeng fram til 2016 (Aaberge & Stubhaug 2018).     

En gruppe der mange ennå er veldig unge er husholdninger der hovedinntektstakeren er norskfødt med innvandrerforeldre. De som selv har innvandret er jevnt over noe eldre, men relativt få innvandrere i Norge i dag har nådd pensjonsalder. Befolkningen uten innvandrerbakgrunn er derimot mer jevnt fordelt i ulike aldersgrupper. I tabell 1 viser vi aldersfordelingen for innvandrerhusholdninger og øvrige husholdninger.

Tabell 1. Alder til hovedinntektstakeren blant øvrige husholdninger, og innvandrerhusholdninger etter de ti vanligste opprinnelseslandene og botid. 2018. Antall husholdninger og prosent

Til tabellen

Vi ser at innvandrerhusholdningene har en betydelig mindre andel hovedinntektstakere over 54 år enn i øvrige husholdninger. På den annen side er hele 62 prosent av hovedinntektstakerne i denne gruppen under 45 år, mot 34 prosent i øvrige husholdninger. Hovedinntektstakerne med afrikansk bakgrunn er aller yngst, der 71 prosent er under 45 år.

Det er en sammenheng mellom alder på hovedinntektstaker og botiden (her definert som henholdsvis mer eller mindre enn 10 års botid); at det er mye vanligere å ha lang botid ved høy alder og omvendt. Eventuelle positive botids- og alderseffekter vil dermed forsterke hverandre for eldre innvandrerhusholdninger. Innvandrerhusholdningene har totalt sett like mange med kort og lang botid, men det er forskjeller mellom verdensdelene. Husholdningene fra EU/EØS og Afrika har et flertall med kort botid (henholdsvis 59 og 53 prosent), mens husholdningene fra Asia, Nord-Amerika, Sør- og Mellom-Amerika og Europa utenom EU har et flertall med lang botid (henholdsvis 60, 60, 66 og 68 prosent).

Brutt ned på de ti mest vanlige opprinnelseslandene for hovedinntektstakerne, som utgjorde i underkant av halvparten av innvandrerhusholdningene i 2018, ser vi aldersforskjeller mellom innvandrerne. De syriske, eritreiske, litauiske og somaliske hovedinntektstakerne har spesielt store andeler under 45 år sammenlignet med innvandrerne flest, mens de danske, tyske, iranske og svenske hovedinntektstakerne har tilsvarende store andeler over 44 år. Spesielt danske hovedinntektstakere skiller seg ut, ved at hele 28 prosent er over 66 år.

Aldersforskjellene gjenspeiler seg i stor grad i andelen med kort og lang botid. Syriske, eritreiske, litauiske og polske husholdninger, der mange enten er nylig ankomne flykninger eller arbeidsinnvandrere som kom etter EØS-utvidelsen, har klare flertall med kort botid (henholdsvis 94, 85, 84 og 65 prosent), mens iranske, danske og irakiske har klare mindretall med kort botid (henholdsvis 29, 27 og 18 prosent). Disse alders- og botidsforskjellene er viktige å ha i mente når vi senere sammenligner formuen for innvandrerhusholdninger med forskjellig landbakgrunn.

Tabell 2. Alder til norskfødte hovedinntektstakere med innvandrerforeldre, etter de ti vanligste opprinnelseslandene. 2018. Antall husholdninger og prosent

Til tabellen

Ser vi på de ti mest vanlige opprinnelseslandene for norskfødte hovedinntektstakere med innvandrerforeldre, utgjorde disse nesten to tredjedeler av totalen i 2018, som vist i tabell 2. De vanligste opprinnelseslandene var henholdsvis Pakistan, Vietnam og Tyrkia. Disse hovedinntektstakerne var relativt unge, så å si alle under 45 år, og klart flest under 35 år. Kun danske og svenske norskfødte hovedinntektstakere hadde grupper over 54 år av nevneverdig størrelse.   

Nettoformuen øker med alderen

Nettoformuen blant norske husholdninger øker med alderen fram til hovedinntektstakeren er om lag 70 år, og forblir på et høyt nivå også blant dem som er eldre (Konjunkturtendensene 2019/1, figur 6.16). Det at vi finner en slik sammenheng for husholdningene sett under ett, er ikke vanskelig å se årsaker til. Personer flest (enten alene eller sammen i en husholdning) vil akkumulere formue etter hvert som de blir eldre, på flere ulike måter.

Formue akkumuleres over tid for personer og husholdninger gjennom for eksempel nedbetaling av boliglån, boligprisvekst, sparing i banken, eller investering i fond og verdipapirer etc. Flere av disse faktorene forutsetter god og stabil økonomi, som igjen henger sammen med at man blir eldre og gjør karrierer i arbeidslivet. I tillegg avtar behovet for store forbruksutgifter med alderen. Arv eller forskudd på arv er også noe som er med på å øke formuen. Denne kan i noen tilfeller være forskuddsarv personer mottar i relativt ung alder. Eller den fordeles i forbindelse med dødsfall hos foreldre, som gjerne er en livshendelse i godt voksen alder. En annen viktig grunn til at husholdninger med eldre referansepersoner har større formue, er at disse oftere er parhusholdninger.

Norskfødte med innvandrerforeldre har på samme måte som øvrige hovedinntektstakere som regel bodd hele livet sitt i Norge. For innvandrere er sammenhengen mellom botid og alder mer komplisert. Når vi skal se på fordeling av formue er det viktig å ha i mente at noen innvandrergrupper som kom til Norge i godt voksen alder, kan ha med seg noe formue fra opprinnelseslandet (forstått enten som at formuen medbringes til Norge, eller at utenlandsk formue registreres av norske skattemyndigheter). Andre igjen ankommer Norge med svært liten eller ingen medbrakt formue av ulike grunner. Som et grovt anslag på omfanget av formue på innvandringstidspunktet, hadde for eksempel innvandrerhusholdninger som ble bosatt i Norge i 2018, en formue ved utgangen av året på 80 000 kr i gjennomsnitt. Medianen var på kun 13 000 kr. Mens gjennomsnittet øker med alder på hovedinntektstaker, er medianen lav for alle aldersgrupper. Det kan argumenteres for at også botiden bør tas hensyn til for å belyse formuesnivået til innvandrerhusholdninger, fordi det å ankomme Norge som ung heller enn eldre, er et bedre utgangspunkt for å oppnå en stor formue.   

Tabell 3. Husholdningenes nettoformue etter hovedinntektstakers alder og innvandrerbakgrunn. 2018. Gjennomsnitt og median

Til tabellen

Figur 1 og figur 2 viser henholdsvis gjennomsnittlig og median nettoformuessammensetning for øvrige husholdninger, innvandrerhusholdninger og husholdninger av norskfødte med innvandrerforeldre, etter syv aldersintervaller for hovedinntektstakerne. Tabell 3 angir det resulterende nivået på nettoformuen for de samme gruppene når gjelden fratrekkes bruttoformuen. En grunn til å se median og snitt i sammenheng er å få et inntrykk av skjevheten i fordelingen av formue i hver undergruppe. Vi ser ofte et mindretall husholdninger med stor formue som skiller seg fra mer «vanlige» verdier i fordelingen, som medianen bedre måler. Realkapitalen, bruttofinanskapitalen og gjelden er gjennomgående større målt ved snittet; med aller kraftigst skjevhet i bruttofinanskapitalen for husholdningene med eldre hovedinntektstakere. Dette indikerer at finanskapitalen er konsentrert hos et mindretall. Verdien av realkapitalen er derimot ikke like konsentrert hos de rikeste, som må ses i sammenheng med at denne for det meste utgjør primærboliger.

Innvandrerhusholdninger har mindre nettoformue enn øvrige husholdninger uavhengig av hovedinntektstakers alder     

Vi ser av tabell 3 at både snittet og medianen viser økende nettoformue med økende alder uavhengig av hovedinntektstakers innvandrerbakgrunn, med unntak av de eldste gruppene (80 år og eldre). Men vi ser store nivåforskjeller på tvers av innvandringsstatusen. Innvandrerhusholdningene skiller seg ut ved å ha den minste nettoformuen i alle aldersintervaller. Avstanden til øvrig befolkning er særlig stor for de mellom 35 og 66 år, men er mindre i de yngste og eldste aldersgruppene. Av figur 1 og 2 ser vi at gjelden er gjennomgående mindre for de mellom 25 og 54 år av innvandrerne. Det er nærliggende å tro at dette henger sammen med mindre låneopptak til kjøp av bolig for innvandrerhusholdningene, siden median realkapital er under 100 000 kr for innvandrerhusholdningene under 55 år.

Husholdninger av norskfødte med innvandrerforeldre har større nettoformue enn øvrige husholdninger

Husholdninger med norskfødte hovedinntektstakere med innvandrerforeldre har større nettoformue enn husholdninger i øvrig befolkning for samtlige aldersgrupper. For husholdningene av norskfødte med innvandrerforeldre er gjennomsnittlig nettoformue for eksempel henholdsvis 80 og 49 prosent større i aldersgruppene 25-34 år og 35-44 år, som også er de aldersgruppene med flest husholdninger av denne typen. Av figur 1 og 2 ser vi at det er særlig realkapitalen som er større for disse husholdningene sammenlignet med øvrige husholdninger. Gjeldsnivået er derimot noe likt mellom disse, og størst for husholdningene i aldersgruppen 35-44 år. Det er nokså få norskfødte hovedinntektstakere med innvandrerforeldre over 44 år, men også i de eldre aldersgruppene har husholdninger av norskfødte med innvandrerforeldre jevnt over større nettoformue. Selv om de norskfødte har større formue som gruppe, er det forskjeller mellom ulike opprinnelsesland, som vi skal se senere i artikkelen.    

Mindre formuesforskjeller ved økt botid

Innvandrerhusholdninger med kortere botid enn 10 år har veldig liten gjennomsnittlig bruttoformue og gjeld uansett alder på hovedinntektstaker, som vi ser av figur 3. Dette står i sterk kontrast til innvandrerhusholdningene med lengre botid, som har et realkapitals- og gjeldsnivå like under øvrige husholdninger. Spesielt innvandrerhusholdningene med hovedinntektstakere over 66 år med lang botid er knapt til å skille fra øvrige husholdninger i samme alderssegment.         

Nettoformuen er svært skjevfordelt mellom husholdningene i Norge

Et alternativ til å vise selve nivåene på nettoformuen for husholdninger etter hovedinntektstakers alder, innvandrerbakgrunn og botid, er å vise hvor store andeler av de ulike gruppene som befinner seg i ulike intervaller av den nasjonale fordelingen av nettoformue. Siden nivået på nettoformuen henger såpass tett sammen med alderen på hovedinntektstaker (kanskje med unntak av innvandrerhusholdninger med kort botid), bør husholdningene fordeles i alderssegment som i noen grad tar hensyn til disse aldersforskjellene. Dette er spesielt viktig siden husholdninger av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er jevnt over yngre enn øvrige husholdninger. Videre har vi derfor valgt å benytte tre grove alderskategorier: husholdninger med «unge voksne» hovedinntektstakere (under 35 år), husholdninger med «voksne» hovedinntektstakere (mellom 35 og 54 år), og husholdninger med «eldre» hovedinntektstakere (over 54 år).     

Ved å dele husholdningene i Norge opp i ti like store deler etter stigende nettoformue – desiler – ser vi at formuen er svært skjevfordelt mellom husholdningene. I 2018 hadde tidelen av husholdningene med minst nettoformue mye mer gjeld enn bruttoformue. Også husholdningene i desil 2 har negativ gjennomsnittlig nettoformue. Først for husholdningene i desil 4 ser vi en gjennomsnittlig nettoformue av særlig størrelse – 487 000 kr i 2018. Mer enn halvparten av den samlede formuen – 53 prosent – disponeres av den rikeste tidelen, mens desil 9 eide 18 prosent av totalen. 

Mange av de norskfødte «unge voksne» med innvandrerforeldre har stor formue

Av figur 4 ser vi at «unge voksne» husholdninger jevnt over er overrepresentert blant de med liten nettoformue, som nok i stor grad kan forklares nettopp med alder. Dette mønsteret gjelder uavhengig av om hovedinntektstaker har innvandrerbakgrunn eller ikke, men vi ser klare forskjeller på tvers av gruppene under 35 år.

Over fire av fem av unge innvandrerhusholdningene med kort botid har negativ eller marginalt positiv nettoformue (det vil si desil 1-3). Av de unge innvandrerhusholdningene med lengre botid er den samme andelen drøyt tre av fem, mens for øvrige husholdninger og husholdninger av norskfødte med innvandrerforeldre gjelder dette omtrent halvparten. Ser vi på unge husholdninger med et betydelig nivå på nettoformuen (her definert som desil 6-10), gjelder dette 31 prosent av husholdninger av norskfødte med innvandrerforeldre, mot henholdsvis 19 og 17 prosent av øvrige husholdninger og innvandrerhusholdninger med lang botid. Unge innvandrerhusholdninger med kort botid har svært få med slik formue (4 prosent).

11 prosent av unge husholdninger av norskfødte med innvandrerforeldre kan karakteriseres som relativt formuende (her definert som desil 9-10), mot 3 prosent av øvrige husholdninger og innvandrerhusholdninger med lang botid.

Også blant «voksne» husholdninger har husholdninger av norskfødte med innvandrerforeldre størst andel med stor formue

Figur 5 viser at husholdningene med hovedinntektstaker mellom 35 og 54 år er mer jevnt fordelt i formuesfordelingen, sammenlignet med de unge husholdningene.

Også for de voksne innvandrerhusholdningene med kort botid ser vi et klart flertall med negativ eller marginalt positiv nettoformue (altså desil 1-3) - 72 prosent. Av de voksne innvandrerhusholdningene med lengre botid er derimot 42 prosent i dette sjiktet, mens for øvrige husholdninger og husholdninger av norskfødte med innvandrerforeldre gjelder dette henholdsvis 26 og 22 prosent.

Ser vi på husholdningene med et betydelig nivå av nettoformue (desil 6-10), har over tre av fem voksne husholdninger av norskfødte med innvandrerforeldre dette, mot halvparten av øvrige husholdninger i samme aldersgruppe. Faktisk er voksne husholdninger av norskfødte med innvandrerforeldre overrepresentert i disse desilene av norske husholdninger totalt. Det skal riktignok nevnes at denne gruppen kun utgjorde 4 200 husholdninger i 2018. Vi så like fullt at husholdninger av norskfødte med innvandrerforeldre hadde en større andel med et betydelig nivå av nettoformue enn øvrige husholdninger også i gruppen under 35 år.

Videre kan 27 prosent (1 100 husholdninger) av de voksne husholdningene av norskfødte med innvandrerforeldre beskrives som formuende (desil 9-10), mot 18 prosent av øvrige voksne husholdninger.

Godt over halvparten av eldre innvandrerhusholdninger med lang botid har en betydelig nettoformue

Av figur 6 ser vi hvordan de eldre husholdningene jevnt over har større formue enn de yngre gruppene, med unntak av eldre innvandrerhusholdninger med kort botid. 77 prosent av eldre innvandrerhusholdninger med kort botid har negativ eller marginalt positiv nettoformue (desil 1-3), mens kun 31 prosent av de med lang botid har slik liten formue. For eldre husholdninger av de som er norskfødte med innvandrerforeldre, samt eldre øvrige husholdninger, gjelder dette kun i overkant av en av ti. Det kan være verdt å nevne at det er kun 1 500 norskfødte hovedinntektstakere med innvandrerforeldre i dette alderssegmentet, så det bør ikke legges mye vekt på resultatene for denne gruppen.     

Cirka tre av fire eldre husholdninger av norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige husholdninger har betydelig nettoformue (desil 6-10). Det samme gjelder kun 8 prosent av eldre innvandrerhusholdninger med kort botid. Dette står i kontrast til eldre innvandrerhusholdninger med lang botid, hvor over halvparten har betydelig nettoformue. Disse 60 600 eldre innvandrerhusholdningene med lang botid er altså overrepresentert i øvre halvdel av formuesfordelingen i Norge. Det kan virke som om alder på hovedinntektstaker ikke er så viktig for nivået på nettoformuen for innvandrerhusholdninger med kort botid, men det kan også ha sammenheng med sammensetningen av innvandrerhusholdningene med kort eller lang botid i de tre aldersgruppene.

En av tre eldre øvrige husholdninger er formuende (desil 9-10), mens det samme kan sies om noe over en av fire eldre innvandrerhusholdninger med lang botid. Kun en veldig liten andel av eldre innvandrerhusholdninger med kort botid er formuende.

Stor boligformue blant norskfødte med innvandrerforeldre

Av de som eier primærbolig, har husholdninger av norskfødte med innvandrerforeldre de mest verdifulle boligene i gjennomsnitt.

Tabell 4 viser gjennomsnitt og andel med beløp for detaljerte formuesposter for husholdningene etter innvandrerbakgrunn. I tillegg er andelen parhusholdninger og andelen med minst én yrkestilknyttet inkludert, samt andelen husholdninger som bor i «pressområder» med høye kvadratmeterpriser i 2018, her definert som kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Bærum, Asker, Oppegård, Frogn, Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Ås og Nesodden. Tabellen ser ikke på formuen etter alder for husholdningene, så aldersskjevheter mellom gruppene vil påvirke forskjellene (se tabell 1-2).

Tabell 4. Formuesregnskap for husholdninger, etter innvandrerbakgrunn og botid. Gjennomsnitt og andel med beløp. 2018

Til tabellen

Tallene viser at 76 prosent av øvrige husholdninger eier egen primærbolig, mot 63 prosent av husholdninger av norskfødte med innvandrerforeldre. Det er derimot ikke noe forskjell i gjennomsnittlig verdi mellom gruppene. Dette betyr at av de som eier primærbolig, har husholdninger av norskfødte med innvandrerforeldre i gjennomsnitt mer verdifulle boliger enn øvrige husholdninger. Denne gruppen har samtidig størst gjennomsnittlig gjeld. 

Dette har nok mest sannsynlig sammenheng med at 65 prosent av husholdningene av norskfødte med innvandrerforeldre bor i det vi definerte som pressområder, mot kun 29 prosent av øvrige husholdninger. Median verdi på primærboligene for de som eier bolig er gjennomgående høyere i pressområdene, som vist i figur 8. For eksempel var median markedsverdi 4,6 millioner for øvrige husholdninger med primærbolig i pressområder, mot 2,7 millioner utenfor pressområdene. Siden det ikke i særlig grad virker vanligere å være boligeier utenfor pressområdene for husholdningene etter innvandrerbakgrunn, se figur 7, vil grupper konsentrert i pressområdene da ha større boligformue. Forklaringen på hvorfor boligformuen for norskfødte med innvandrerforeldre er så stor, skyldes altså primært det at de fleste i denne gruppen bor i de mest sentrale delene av landet der boligverdiene er høye.   

11 prosent av øvrige husholdninger eier sekundærbolig, mot 15 prosent av husholdninger av norskfødte med innvandrerforeldre. Av de som eier sekundærbolig, har også sistnevnte de klart mest verdifulle boligene i gjennomsnitt.

Kun 17 prosent av innvandrerhusholdningene med kort botid eier egen primærbolig

Det er kun 17 prosent av innvandrerhusholdningene mot kort botid, som eier egen primærbolig. For de med 10 år eller lenger botid, øker denne andelen til 58 prosent, som er 18 prosentpoeng færre enn for øvrige husholdninger. De innvandrerhusholdningene med lang botid som eier en primærbolig har mer verdifulle boliger i gjennomsnitt enn øvrige husholdninger, selv om det er mindre andel som eier. Også de ni prosentene av innvandrerhusholdningene med lang botid som eier sekundærbolig, har mer verdifulle boliger enn øvrige husholdninger i gjennomsnitt. Det er igjen nærliggende å se dette i sammenheng med at 47 prosent av innvandrerhusholdningene med lang botid bor i pressområder, mot nevnte 29 prosent av øvrige husholdninger.

Husholdninger med innvandrerbakgrunn eier sjeldnere verdipapirer og fondsandeler

Finanskapitalen er som nevnt mye mer skjevfordelt enn realkapitalen mellom husholdningene. Et klart mindretall av husholdningene under ett investerer i fond og verdipapirer, uavhengig av innvandrerbakgrunn, som tabell 4 viser. Men det er klare forskjeller på tvers i gruppene, der øvrige husholdninger klart oftere eier slike formuesobjekter. Det er viktig å ha i mente at aldersforskjeller mellom gruppene vil være en viktig grunn til forskjellene vi her viser i formue.

32 prosent av øvrige husholdninger eier fondsandeler, mot 21 og 18 prosent av henholdsvis husholdninger av norskfødte med innvandrerbakgrunn og innvandrerhusholdninger med lang botid. Ser vi på aksjesparekonto, har 15 prosent av øvrige husholdninger beløp, mot 10 og 7 prosent av henholdsvis husholdninger av norskfødte med innvandrerbakgrunn og innvandrerhusholdninger med lang botid. I gjennomsnitt har øvrige husholdninger med aksjesparekonto 413 000 kr på denne; for husholdninger av norskfødte med innvandrerbakgrunn og innvandrerhusholdninger med lang botid henholdsvis 251 000 kr og 425 000 kr. Medianen for de med aksjesparekonto er imidlertid godt under en fjerdedel av gjennomsnittet for disse tre gruppene, som indikerer at noen få har veldig mye.

Aksjer og andre verdipapirer (utenom aksjesparekonto) utgjør i sum mer enn fem ganger så mye som verdien av fondsandelene og innestående på aksjesparekontoene. Også av slike verdipapirer er øvrige husholdninger oftere eiere – 22 prosent, mot 15 og 12 prosent av henholdsvis husholdninger av norskfødte med innvandrerbakgrunn og innvandrerhusholdninger med lang botid. I gjennomsnitt eide øvrige husholdninger 673 000 kr i 2018, mens husholdninger av norskfødte med innvandrerbakgrunn hadde 227 000 kr. Sett opp mot at medianen er 0 kr for begge disse gruppene, kommer skjevheten i eierskap tydelig fram. Selv om vi ser på de med beløp, er forskjellen mellom median og gjennomsnitt svært stor. Til eksempel eide de 442 000 av de 1 984 000 øvrige husholdningene som eide aksjer og andre verdipapirer, 3 millioner kr i gjennomsnitt, mens medianen var på 100 000 kr.

Innvandrerhusholdninger med lang botid har mest formuesverdi i utlandet

Formuesverdi i utlandet består her av utenlandsk fast eiendom og utenlandske bankinnskudd, aksjer, obligasjoner, utestående krav og annet. Både bolig- og fritidseiendommer i utlandet formuesverdsettes av norske skattemyndigheter etter de reglene som gjelder for fritidseiendommer i Norge. Det betyr at deres reelle markedsverdi er underestimert i vår statistikk. Aksjeformuen i utlandet i 2018 har her også fått 20 prosent verdsettelsesrabatt.

Med disse forbehold, er det innvandrerhusholdningene med lang botid som har mest formue i utlandet. 4 prosent av disse hadde fast eiendom, og 5 prosent hadde bankinnskudd, aksjer og annet, se tabell 4. Av øvrige husholdninger hadde til sammenligning 3 prosent fast eiendom i utlandet, og 4 prosent utenlandske bankinnskudd, aksjer og annet. Tilvarende andeler for husholdningene av norskfødte med innvandrerbakgrunn var henholdsvis 2 og 4 prosent. For de innvandrerhusholdningene med lang botid som hadde formuesverdi i utlandet, utgjorde denne i gjennomsnitt 500 000 kr i fast eiendom og 760 000 kr i utenlandske bankinnskudd, aksjer og annet.

Danske, svenske, tyske og iranske innvandrerhusholdninger med størst nettoformue

Tabell 5. Formuesregnskap for innvandrerhusholdninger, etter de ti vanligste opprinnelseslandene. Gjennomsnitt og andel med beløp. 2018

Til tabellen

Innvandrerhusholdninger fra de ti mest vanlige opprinnelseslandene har svært forskjellig nivå på formuen, som vist i tabell 5. Videre har innvandrerhusholdningene med lang botid, fra samtlige opprinnelsesland, større nettoformue enn de med kort botid. Lengre botid vil som regel sammenfalle med høyere alder for innvandrere, så disse effektene kan vanskelig skilles fra hverandre. Vi ser store forskjeller i formue mellom opprinnelsesland for innvandrerhusholdningene med lang botid, der de danske, svenske, tyske og iranske innvandrerhusholdninger har størst nettoformue. Polske, irakiske, litauiske, men mest av alt somaliske husholdninger, skiller seg ut ved å ha relativt liten nettoformue etter lang botid. 

En del av disse forskjellene skyldes trolig aldersforskjeller. Mens 33, 38 og 42 prosent av henholdsvis litauiske, somaliske og irakiske hovedinntektstakere med lang botid var 45 år og eldre, gjaldt dette 62, 65, 69 og 82 prosent av henholdsvis iranske, svenske, tyske og danske hovedinntektstakere med lang botid.

Få syriske, somaliske og eritreiske husholdninger eier egen bolig

Danske, svenske, tyske og iranske innvandrerhusholdninger har de største andelene som eier primærbolig; henholdsvis 61, 54, 53 og 53 prosent, som vi ser av tabell 5. Kun 5 prosent av syriske og somaliske innvandrerhusholdninger, og 15 prosent av eritreiske husholdninger, eier sin egen primærbolig. Heller ikke litauiske og polske husholdninger har særlig høye andeler med egen primærbolig; henholdsvis 22 og 23 prosent. For spesielt syriske, eritreiske og litauiske husholdninger henger dette nok sammen med lav alder og kort botid. Av syriske hovedinntektstakere har 94 prosent kort botid og 82 prosent er under 45 år, for eritreerne gjelder det samme for henholdsvis 85 og 81 prosent, og for litauerne henholdsvis 84 og 77 prosent.

Hva gjelder eierskap til sekundærboliger, skiller iranske innvandrerhusholdninger seg ut med en andel på 11 prosent, godt over svenske og danske husholdningers andeler på 6 prosent. Danske og svenske husholdninger eier klart oftest eiendom i utlandet. Videre har disse husholdningene, sammen med tyske husholdninger, den klart største finansformuen, sammenlignet med de andre innvandrerhusholdningene fra de ti mest vanlige opprinnelseslandene.  

Klare forskjeller i nettoformue blant norskfødte

Tabell 6. Formuesregnskap for husholdninger av norskfødte med innvandrerforeldre, etter de ti vanligste opprinnelseslandene. Gjennomsnitt og andel med beløp. 2018

Til tabellen

Det er en del forskjeller i formue mellom de ti vanligste opprinnelseslandene av husholdningene av norskfødte med innvandrerforeldre, som vist i figur 10. Men mange husholdninger i denne gruppen er svært unge (med et klart unntak av de med dansk og svensk innvandrerbakgrunn), som er viktig å ha i mente når vi ser på formue. I tillegg er det ganske få norskfødte hovedinntektstakere med for eksempel somalisk og chilensk bakgrunn, så det bør ikke legges mye vekt på resultatene for disse gruppene.

Husholdninger av norskfødte med svenske, danske, indiske og pakistanske innvandrerforeldre har størst nettoformue av de ti opprinnelseslandene. Hovedinntektstakerne med dansk og svensk bakgrunn skiller seg ut ved at mange, henholdsvis 65 og 69 prosent, er 45 år og eldre, mens dette gjelder for under 2 prosent av de andre norskfødte. For gruppen under 45 år, er hovedinntektstakerne med indisk og pakistansk bakgrunn oftere mellom 35-44 år og sjeldnere under 25 år enn for de med tyrkisk, marokkansk, somalisk, srilankisk, vietnamesisk og chilensk bakgrunn. Disse aldersforskjellene er nok noe av grunnen til at husholdningene med dansk, svensk, pakistansk og indisk bakgrunn har størst formue.

Husholdningene av norskfødte med chilenske og somaliske innvandrerforeldre skiller seg ut med å ha den klart minste nettoformuen. Det skal nevnes at de med somalisk bakgrunn kjennetegnes av å være svært unge; over 6 av 10 hovedinntektstakere med somaliske innvandrerforeldre var under 25 år.

… som igjen henger sammen med forskjeller i boligeierskap

Det er forskjell i hvor stor andel som eier primærbolig når man fordeler etter hvilken landbakgrunn de norskfødte husholdningene har. Av de med henholdsvis indisk, tyrkisk, pakistansk og vietnamesisk bakgrunn eier 76, 71, 70 og 65 prosent primærbolig, mens det samme gjelder kun 49, 39 og 11 prosent av husholdninger av norskfødte med henholdsvis marokkanske, chilenske og somaliske innvandrerforeldre (tabell 6). Vi nevner igjen at over 60 prosent av hovedinntektstakerne med somalisk bakgrunn er under 25 år, som forklarer mye av den lille andelen.

Husholdningene med indisk, pakistansk, srilankisk og vietnamesisk bakgrunn eier relativt ofte en sekundærbolig; henholdsvis 33, 26, 19 og 14 prosent gjør dette. Det betyr for eksempel at det er tre ganger så vanlig at husholdninger av norskfødte med indiske foreldre eier en sekundærbolig, sammenlignet med øvrige husholdninger. Overhyppigheten av eierskap til sekundærbolig - sammen med det faktum at disse husholdningene oftere bor i pressområder - forklarer nok mye hvorfor husholdninger av norskfødte med indiske og pakistanske foreldre har klart større boligformue enn øvrige husholdninger i gjennomsnitt. Det skal nevnes at disse husholdningene også hadde relativt mye gjeld.     

Når vi ser på finansformuen til husholdninger av norskfødte med innvandrerforeldre, er de med de med dansk og svensk bakgrunn, som har mest. Men vi vet at disse husholdningene var jevnt over mye eldre enn de andre i denne gruppen, så denne kan vanskelig sammenlignes. Sett bort fra disse husholdningene, ser vi at de med indisk, pakistansk, vietnamesisk og srilankisk bakgrunn også har en nevneverdig finansformue. Det meste av finansformuen er bankinnskudd, men et mindretall av de med pakistansk og indisk bakgrunn har også en del formue i aksjer og verdipapirer.