Gjeld utjevner formuesforskjeller mellom menn og kvinner

Det er i dag godt dokumentert at på tross av en klar utjevning de siste årene, har menn fremdeles større økonomiske ressurser enn kvinner når dette måles ut i fra eksempel lønn eller inntekt. Men gjelder dette også for en annen viktig økonomisk ressurs - formue?

Har menn gjennomgående mer i oppsparte midler enn det kvinner har?

Vi ser nærmere på dette i denne artikkelen.  

Det er imidlertid en del utfordringer med å fordele formuen ut på kvinner og menn, siden formuen gjerne betraktes som felles for dem som tilhører samme familie eller husholdning (se f.eks. OECD 2013). Gjør en et forsøk på å fordele husholdningsformuen ut på personer, kan en få ulike resultater avhengig om en kun velger å forholde seg til hvordan formuen er registrert på den enkeltes skattemelding, det vil si at all formue betraktes som særeie, eller om en heller velger å betrakte all formue som felleseie for de som bor sammen i et par. Vi ser på begge disse ytterkantene i denne artikkelen.

Vi eier mye

Norske kvinner og menn eier i dag store verdier i form av eiendommer, bankinnskudd, aksjer og andre verdipapirer. I 2019 beløp summen av all realkapital (boliger og annen fast eiendom) og finanskapital (bankinnskudd, aksjer o.l.) for alle personer 20 år eller eldre seg til nær 11 000 milliarder kroner, eller like mye som et helt oljefond. Av denne bruttoformuen var menn registrert som eier av 6 400 milliarder kroner, eller 58 prosent av all formue, mens resten - 4 600 milliarder - var registrert på kvinner.

Det er verdien av egen bolig og annen fast eiendom som er den klart viktigste formuesposten i befolkningen, med en beregnet markedsverdi på om lag 7 600 milliarder kroner i 2019. Menn var registret som eier av 55 prosent av denne formuen, mens kvinnene eide 45 prosent.     

Verdier i form av oppsparte midler som bankinnskudd, aksjer og annen finanskapital utgjør en klart mindre del av voksne nordmenns totale formue selv om verdiene likevel er store, - om lag 3 300 milliarder kroner i 2019. Men denne typen formue er klart skjevere fordelt mellom kvinner og menn enn boliger og annen realkapital. I 2019 eide menn to tredjedeler av all finansformue, ifølge tall fra skattemeldingen.

Men menn har også klart større gjeld enn kvinner, og stod i 2019 som eier av to tredjedeler av all gjeld, - 2 400 milliarder kroner av i alt 3 700 milliarder kroner.

Når all utestående gjeld trekkes fra bruttoformuen sitter vi igjen med nettoformuen. I 2019 var summen av all nettoformue eid av voksne personer 7 300 milliarder kroner. Fordelingen mellom menn og kvinner er klart jevnere enn for bruttoformue. I 2019 eide kvinnene 45 prosent av all nettoformue, mens menn på sin side eide 55 prosent.

Selv om det å se på hvordan ulike formuesobjekter i sum tilfaller henholdsvis menn og kvinner kan gi nyttig informasjon om hvem som er registrert som eier av disse, sier ikke dette alltid noe om hvem som faktisk har størst eller minst formue. Det er for eksempel i dag noen flere menn enn kvinner i den voksne befolkningen, noe som gjør det naturlig at menn eier en større del av totalformuen enn kvinner. Men viktigere er det likevel at det er noen få personer – som oftest menn – som eier ekstremt mye og som dermed påvirker beløpet for hele gruppen. Utelates for eksempel de 3 promillene av den voksne befolkning – ca. 12 000 personer – som er registrert med de største nettoformuene på skattemeldingen, har kvinner om lag samme andel av totalformuen som menn.

Betydningen av slike ekstremobservasjoner er særlig stor når en ser på formuen i mindre grupper av befolkningen, for eksempel aldersgrupper. Blant enkelte årskull – for eksempel blant de yngste – har vi eksempler på at én enkelt observasjon kan ha en så stor formue at den utgjør mer enn halvparten av totalformuen for hele årskullet. Dermed vil ikke gjennomsnittet for denne gruppen gi noe godt bilde av hva som er det generelle formuesnivået for kvinner og menn i denne alderen.   

En alternativ måte å se på fordelingen mellom menn og kvinner er å se på medianverdiene for de ulike formuespostene. Da får vi bedre fram hvor mye formue den «typiske» norske kvinne og mann eier.

Menn i slutten av 60-årene har størst bruttoformue

Både kvinner og menn opplever en rask økning i bruttoformuen tidlig i livet. Særlig stor er økningen i årene fra de er om lag 25 år og til de er tidlig i 30-årene. For eksempel var medianformuen blant 25-åringer på under 200 000 kroner i 2019, mens den var på over 1,3 millioner kroner for dem som hadde passert 30 år. Dette er en periode i livet der mange unge etablerer seg i boligmarkedet.   

Det er ingen vesentlige forskjeller i formuesoppbygging mellom menn og kvinner fram til de er om lag 35 år. Men for de som er eldre enn dette viser figur 2 at menn har en klart større bruttoformue enn kvinner. For mennene øker median bruttoformue helt fram til de er i slutten av 60-årene. Det var dem som var 66 år som hadde størst bruttoformue i 2019, der halvparten av årskullet hadde over 3 millioner kroner i bruttoformue. For menn som har passert 70 og 80 år er median bruttoformue noe mindre, men medianen ligger fremdeles på godt over 2,5 millioner kroner.   

Vi finner ingen tilsvarende utvikling for kvinner. Blant disse er median bruttoformue omtrent like stor for alle mellom 50 og 80 år – om lag på 2 millioner kroner. Derimot ser vi at formuen øker blant de aller eldste kvinnene, det vil si de som er mellom 80 og 90 år. I denne aldersgruppen har mange blitt enker og de har dermed overtatt hele familieformuen. Nedgangen i medianformuen for de aller eldste kvinnene – de over 90 år – skyldes nok at mange her har overført deler av formuen til arvinger.

For alle voksne kvinner og menn sett under ett hadde menn en median bruttoformue på 2,1 millioner kroner i 2019, mens tilsvarende beløp for kvinner var 1,7 millioner kroner.

Single kvinner oftere boligeiere enn single menn

Egen bolig er det klart viktigste formuesobjektet til nordmenn flest. I 2019 utgjorde verdien av primærboligen nesten 60 prosent av bruttoformuen. Også når det gjelder andelen som er registrert som eier av egen bolig er det noen flere menn enn kvinner, henholdsvis 61 prosent og 57 prosent. Men her gir kanskje ikke statistikken et helt korrekt bilde på hvem som faktisk eier boligen. Blant ektepar og samboere er det nok reelt sett begge partnerne som eier boligen, selv om bare den ene – som oftest mannen – er registrert som boligeier i skattemeldingen.

Som figur 3 viser, er det små forskjeller i andelen menn og kvinner med primærbolig fram til de er i slutten av 40-årene. For begge ligger andelene på om lag 67-68 prosent. Men deretter skiller de lag. Mens andelen eiere forsetter å øke blant mennene fram til de passerer 70 år, faller andelen boligeiere blant kvinner. Blant dem tidlig i 70-årene er andelen menn som eier en primærbolig om lag 17 prosentpoeng høyere enn tilsvarende andel blant kvinnene i samme aldersgruppe (74 prosent mot 57 prosent). Her er det grunn til å anta at dette skyldes at det var mer vanlig for ektepar i denne generasjonen at bare mannen ble registrert som boligeier, uten at dette reelt sett betyr at han også har særeie når det gjelder boligen. Dette er trolig noe enhver skilsmisseadvokat vil nikke bekreftende til.

Ser vi derimot kun på dem som bor alene, går det fram av figur 4 at kvinner mye oftere enn menn eier en primærbolig – i all fall etter at de har passert 30 år. Særlig stor er forskjellen blant dem i 50- og 60-årene, der andelen boligeiere er 10-15 prosentpoeng større blant kvinnene.

Det kan sikkert være flere forklaringer på hvorfor andelen kvinnelige boligeiere er større enn mannlige i denne gruppen, men en forklaring kan være at andelen innvandrere er klart større blant aleneboende menn enn blant aleneboende kvinner i yrkesaktiv alder. I følge inntekts- og formuesstatistikken for 2019 hadde for eksempel 33 prosent av alle aleneboende menn mellom 30-59 år innvandrerbakgrunn, mens tilsvarende andel blant aleneboende kvinner i samme aldersgruppe var på 20 prosent. Dette kan for eksempel være arbeidsinnvandrere med en løs tilknytning til arbeidsmarkedet som har ingen planer om å kjøpe egen bolig i Norge, eller som vil ha problemer med å få finansiert et slikt kjøp. 

Menn har mer enn fire ganger mer gjeld enn kvinner

Den aller største forskjellen når det gjelder kvinners og menns formuesoppbygging finner vi når det gjelder gjeldsopptak. Her er kjønnsforskjellene svært store. Som det går fram av figur 5 var median gjeld for alle voksne menn på 405 000 kroner i 2019, mens tilsvarende beløp for kvinner var på 97 000 kroner. 

Gjelda blant menn øker betydelig hvert eneste år fra de er i midten 20-årene og fram til de passerer 45 år. For dem midt i 40-årene, der gjelda er størst, var median gjeld på nærmere 1,3 millioner kroner i 2019.

For kvinner er utviklingen ganske annerledes. Også kvinner tar opp en del gjeld i årene fram til de er om lag 30 år, der median gjeld var på om lag 315 000 kroner i 2019. Men for kvinner som er eldre enn dette faller gjeldsnivået hvert år fram til at medianen nærmer seg null blant dem som har fylt 65 år.

Igjen, på samme måte som for boligeierskap, så kan det nok være at mye av forskjellene mellom kjønnene skyldes at menn i større grad enn kvinner i et parforhold er den som fører opp gjelda i sin skattemelding. Tall fra inntekts- og formuesstatistikken viser for eksempel at blant gifte menn over 50 år hadde 44 prosent en gjeld større enn 500 000 kroner i 2019, mens dette bare gjaldt for 16 prosent av de gifte kvinnene i samme aldersgruppe. For de som var under 50 år er forskjellene enda større, der 62 prosent av gifte menn har så stor gjeld, mens bare 29 prosent av de gifte kvinnene.

Også når det gjelder forbruksgjeld er det menn som eier mesteparten av gjelda. Tall fra formuesstatistikken viser for eksempel at 2/3 deler av all usikret gjeld er registrert på menn.

Den store forskjellen i gjeld mellom kvinner og menn er dermed en vesentlig forklaring på hvorfor median nettoformue for menn er mindre enn median nettoformue for kvinner.

Formuende yngre kvinner og eldre menn

Ser en på hvor stor nettoformue kvinner og menn har i ulike aldersgrupper, går det fram av figur 6 at det er et skille før og etter 60 år.  Blant dem mellom 20-60 år – der mange er yrkesaktive – har kvinner større nettoformue enn menn. Aller størst er forskjellen blant dem tidlig i 40-årene, der median nettoformue for kvinner ligger nær 800 000 kroner høyere enn for menn i samme aldersgruppe. Som tidligere påpekt har mange menn i denne alderen en betydelig større gjeld enn kvinner, som er med på å redusere nettoformuen.

Blant de over 60 er bildet omvendt. Nå er det menn som har større nettoformue enn kvinner, og særlig stor er denne forskjellen blant de som er tidlig i 70-årene. Blant disse ligger median nettoformue for menn om lag 700 000 - 800 000 kroner høyere enn for kvinner i samme aldersgruppe. Men her kan forklaringen ligge i at i denne generasjonen er det mest vanlig blant ektepar at det er mennene som fører opp de store formuesobjektene i sin skattemelding, for eksempel verdien av egen bolig.   

Det er uansett kvinnene som har størst median nettoformue når vi ser på alle som er 20 år eller eldre. I 2019 var median nettoformue for kvinner på vel 900 000 kroner, mot om lag 600 000 kroner for menn.

Hva om vi fordeler formuen likt mellom ektefeller og samboere?

Det er likevel vanskelig å få et godt bilde på hvem i et parhushold som reelt sett eier de ulike formuesobjektene basert på det som er oppført i skattemeldingen, siden en her ofte ser bort fra at mye av formuen og gjelda er felleseie. En annen ytterkant er å betrakte all formue og gjeld i et parhushold som felleseie, selv om heller ikke dette er korrekt. Mange i et parhushold vil ha særeie på store formuesobjekter, for eksempel en arvet familiehytte eller aksjene i familiebedriften. Dersom vi – på tross av en slik innvending – likevel fordeler all formue i parhushold likt mellom de voksne partnerne, går det fram av figur 7 at kvinnene fremdeles kommer ut som mer formuende enn menn. Men forskjellen har nå blitt mindre. Medianformuen for menn øker nå med over 200 000 kroner til 826 000 kroner, mens tilsvarende formuesøkning blant kvinner bare er halvparten så stor, om lag 100 000 kroner, slik at den nye medianformuen nå ligger på vel 1 millioner kroner. Forklaringen på hvorfor mennene «tjener» mer enn kvinner på at par får «felleseie», skyldes at mennene nå får redusert gjelda, siden denne nå også må bæres av partneren.

Vi ser også at vi nå får en helt annen fordeling blant de eldre. Når kvinnene får «tilgang» til halvparten av verdien på ektefellens bolig, bankinnskudd og gjeld mv., har også de eldre kvinnene større median nettoformue enn menn i samme aldersgruppe. Og for alle aldersgrupper har kvinner gjennomgående større nettoformue enn menn. For eksempel var halvparten av alle 48 år gamle kvinner millionærer (medianen) i 2019, mens mennene til sammenligning må vente til de passerer 53 år før median nettoformue bikker en million kroner.

En annen konsekvens av å betrakte all formue som felleseie for alle partnerne som bor i parhusholdninger er at kvinnene nå også i sum eier mer av all nettoformue enn menn. Mens kvinnenes andel altså var 45 prosent basert på det som var registrert i skattemeldingen («særeie»), er denne andelen økt til 51 prosent ved å betrakte formuen til par som «felleseie».

Hva som er den «faktiske» formuesfordelingen mellom menn og kvinner kan vi ikke si noe helt sikkert om ut i fra vårt datagrunnlag. Da må vi også ha opplysninger om hvilke formuesobjekter som er særeie blant ektepar og samboere, og hvilke som er felleseie. Vi har likevel vist at uansett om vi betrakter all formue som særeie eller all formue blant par som felleseie så har kvinner i dag en større median nettoformue enn menn.