Den tradisjonelle typen kapitalister dominerer blant landets aller rikeste

Publisert:

Det er fortsatt flere kapitaleiere enn personer med topplønninger i det øverste inntektssjiktet i Norge, selv om det er blitt mer vanlig at personer med høye lønnsinntekter også har høye kapitalinntekter.

De rikes andeler av personinntektene i Norge har økt fra midten av 90-tallet til 2004/2005. Forsker i Statistisk sentralbyrå Rolf Aaberge har sammen med Sebastian Königs fra OECD og nå avdøde professor Anthony B. Atkinson fra universitetet i Oxford undersøkt hvilken betydning henholdsvis lønns- og kapitalinntektene har hatt for økningen i inntektsandelen til de rikeste i den den nye studien From Classes to Copulas: Wages, capital, and top incomes.

Figur

Figur

Ved bruk av detaljerte inntektsdata for årene 1995 og 2004/2005 fant Aaberge, Atkinson og Königs en økende positiv sammenheng mellom toppinntekter og kapitalinntekter i Norge (se også figur). Resultatene fra denne studien viser dessuten at

  • Toppsjefer og andre personer med høye lønnsinntekter hadde også relativt høye kapitalinntekter, men deres samlede inntekt var likevel lavere enn inntekten til personer med de høyeste kapitalinntektene. Disse personene hadde lave eller ingen lønnsinntekter.
  • Disse sammenhengene forsterket seg fra 1995 til 2004/2005, og forklarer hvorfor kapitaleierne er den dominerende gruppa blant den rikeste 1 prosenten i Norge.

- Formue skaper inntekter som bidrar til å øke formuen enda mer; de store formuene vokser som en rullende snøball på grunn av høy avkastningsrate og gunstige skatteregler, sier forsker Rolf Aaberge.

Formue skaper inntekter som bidrar til å øke formuen enda mer; de store formuene vokser som en rullende snøball

Forsker Rolf Aaberge i Statistisk sentralbyrå

Tre effekter på inntektsfordeling

Forskerne viser til at den internasjonale debatten om inntektsforskjeller i stor grad har dreid seg om toppinntekter og økte lønninger i finanssektoren og blant toppsjefer. Aaberge viser til at forskningen på området kan deles inn i tre:

- Endringer i inntektsandelen til den rikeste gruppen i Norge kan være en konsekvens av at det skjer forandringer i toppen av lønnsfordelingen eller i toppen av fordelingen av kapitalinntektene. Den tredje effekten angår samspillet mellom lønns- og kapitalinntektene, sier Aaberge.

Hittil har den tredje effekten vært lite forsket på. Men selv om det er blitt mer vanlig å ha både høye lønnsinntekter og høye kapitalinntekter har ikke det påvirket sammensetningen av den rikeste 1 prosenten, hvor de rendyrkede kapitaleierne er blitt enda mer dominerende enn tidligere.

Forskerne har også sett på kjønnsforskjeller.

- Kvinnene er kraftig underrepresentert i toppen av inntektsfordelingen. Dette gjelder både fordelingen av lønn og fordelingen av kapitalinntekter, og blir forsterket når vi ser disse inntektene samlet, sier Aaberge.

Kvinnene er kraftig underrepresentert i toppen av inntektsfordelingen

Rolf Aaberge

Endringer i skattesystemet

Aaberge har i en tidligere studie sammen med Anthony Atkinson og SSB-forsker Jørgen Modalsli vist at den sterke sammenhengen mellom kapitalinntekter og toppinntekter de siste 20-30 årene faller sammen med redusert beskatning av høye inntekter. Deres studie viser også at det er liten mobilitet blant toppinntektstakerne; det er stort sett de samme personene som befinner seg i toppen av inntektsfordelingen over tid.

Kontakt