Gå til Altinn rapportering


Svarene deres er viktige

Statistikken skal belyse utviklingen i sykefraværet totalt sett og fordelt på næring, sektor og ulike personlige kjennemerker ved de sykmeldte. Dette skal blant annet danne grunnlag for å utvikle og evaluere tiltak mot sykefravær.

Viktige brukere av statistikken er myndighetene, partene i arbeidslivet, den enkelte virksomhet og forskere. Statistikken er sentral i evalueringen av Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Videre gir statistikken mulighet for:

  • arbeidsgiver og bevilgende myndigheter til å foreta pålitelige utgiftsanslag
  • partene i arbeidslivet til å vurdere effekten av ulike tiltak som settes i verk for å redusere sykefraværet
  • å identifisere risikogrupper for å kunne sette i verk forebyggende tiltak
  • sammenligning over tid som grunnlag for forskning på området

Dere har plikt til å svare innen fristen

Statistikken er så viktig for samfunnet at det ikke er valgfritt å delta. Hvis dere ikke sender opplysningene innen fristen, vil foretaket få tvangsmulkt.

Svarfristen er oppgitt til høyre for skjematittelen i innboksen i Altinn.

SSB henter inn informasjon om antall leverte egenmeldinger, tapte arbeidsdager og tapte dagsverk. Tallene skal fordeles på kjønn.

Egenmeldt sykefravær baserer seg på kvartalsvise undersøkelser, og statistikken produseres i samarbeid med NAVs sykemeldingsregister over legemeldt sykefravær.

Antall personer med egenmeldt sykefravær: Før opp det samlede antall personer som har hatt ett eller flere egenmeldte sykefravær i løpet av kvartalet. Personer med flere egenmeldte sykefravær i kvartalet telles bare én gang.

Antall egenmeldinger: Før opp totalt antall egenmeldinger i kvartalet. En egenmelding defineres som én eller flere sammenhengende kalenderdager med sykdom. Hvis en ansatt benytter flere egenmeldinger i kvartalet, føres alle egenmeldingene opp. For deltidsarbeidende som ikke jobber daglig, skal et egenmeldt sykefravær regnes som én sammenhengende egenmelding fra den første sykefraværsdagen til vedkommende er tilbake på jobb igjen.

Antall egenmeldte sykefraværsdager: Før opp samlet antall sykefraværsdager som alle egenmeldinger utgjør i kvartalet. Kun normalarbeidsdager regnes som sykefraværsdager. Det vil si at generelle fridager og helgedager i sykefraværsperioden holdes utenfor. For deltidsansatte skal dager man ikke forventes å skulle arbeide holdes utenfor, se eksempler nedenfor. Fravær under en halv dag telles ikke med.

Antall dagsverk med egenmeldte sykefravær: Før opp samlet antall dagsverk som er tapt på grunn av egenmeldt sykefravær. For deltidsansatte som jobber reduserte dager skal dagsverk med sykefravær beregnes ved å ta utgangspunkt i antall sykefraværsdager og korrigere for stillingsandel (hvis stillingsandelen varierer for enkelte ansatte, kan det brukes et anslag for gjennomsnittlig stillingsandel). For deltidsansatte som jobber noen dager i uka, skal dagsverk med sykefravær kun beregnes ut fra dagene man skulle vært på jobb (se eksempler på beregning av dager og dagsverk).

Eksempler på beregning av dager og dagsverk med sykefravær:

  • En arbeidstaker i en IA-virksomhet jobber 100 prosent stilling (med normal arbeidsuke), og er syk fra og med fredag til og med mandag: Det skal føres 2 * 1 = 2 dager og 2 * 1 = 2 dagsverk i skjemaet.
  • En arbeidstaker jobber 50 prosent stilling fastsatt til 3 hele dager den ene uken og 2 hele dager den andre uken. En uke er arbeidstakeren syk fra og med mandag til og med onsdag, uka han skulle ha jobbet mandag, onsdag og fredag.

Dette gir følgende antall dager og dagsverk med sykefravær:

  • 2 * 1 = 2 dager og 2 * 1 = 2 dagsverk

En arbeidstaker som jobber 4 timer daglig, er syk i tre dager. Dette gir følgende dager og dagsverk med sykefravær (vi antar her at det er 7,5 timer i en normal hel arbeidsdag):

  • Dager: 3*1 = 3 dager. Dagsverk: 3 * 4/7,5 = 1,6 dagsverk.

 

SSB innhenter opplysninger fra et utvalg foretak og virksomheter. Utvalget blir trukket fra Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF). VoF er SSBs sentrale register over alle juridiske enheter og virksomheter i privat og offentlig sektor i Norge.

Dere skal besvare undersøkelsen selv om det ikke har vært aktivitet i foretaket i rapporteringsperioden.

Dersom foretaket har endret navn, næring (type virksomhet/aktivitet) eller adresse, må dere registrere dette i Samordnet registermelding. Nærmere informasjon finner dere på www.brreg.no

[Tekst]

Plikten til å gi og retten til å hente inn opplysninger: statistikkloven § 10

Retten til å ilegge tvangsmulkt: statistikkloven § 20

Retten til å tvangsinndrive mulkt og kreve betaling for kostnader: tvangsfullbyrdelsesloven

Retten til å klage på et vedtak: forvaltningsloven kapittel VI

Disse lovene finner dere på www.lovdata.no

Trenger du hjelp?

Veiledning - hvordan sende inn opplysninger

Nedenfor ser du de mest stilte spørsmålene om undersøkelsen. Finner du ikke svar på det du lurer på, kan du kontakte oss på chat, e-post eller telefon. Se kontaktinformasjon nederst på denne siden.

På en del sentrale statistikkområder kan SSB ilegge tvangsmulkt dersom rapportørene ikke sender inn skjemaet innen fristen. Denne undersøkelsen er et slikt sentralt statistikkområde. Vi gir ikke økonomisk kompensasjon for utfylling og innsending av skjemaet.

Rapporteringen foregår elektronisk og via Altinn. Foretakene/virksomhetene (rapportørene) får tilgang til skjemaet via sin innboks i Altinn sammen med sine øvrige rapporteringsplikter.

Personen som har fått tildelt skjemaet, finner dette i foretakets innboks. For å se virksomheter (underenheter), velg <Se alle underenheter>. Merk at du må ha fått tildelt en riktig rolle i Altinn som gir deg rettigheter til å besvare skjemaet. Ta kontakt med daglig leder i ditt foretak/din virksomhet hvis du ikke har riktig rolle i Altinn.

For mer informasjon se veiledningen "Veiledning - hvordan sende inn opplysninger"

For at statistikken skal bli så god og nøyaktig som mulig, er det viktig at dere oppgir fullstendige og korrekte opplysninger. Alle som er trukket ut til å delta må svare, da alle typer frafall reduserer nøyaktigheten og dermed kvaliteten på statistikken.

Ja. SSB sender vedtak om tvangsmulkt med en ny svarfrist til dem som ikke har svart innen første svarfrist. Vedtaket faller bort hvis data blir sendt inn innen vedtakssvarfristen. De som fortsatt ikke har svart innen den andre svarfristen, vil få saken sin oversendt til Statens innkrevingssentral(SI) for innkreving og ev. tvangsinndrivelse.

Ja, dere trenger ikke å fylle ut hele skjemaet i én sammenhengende sesjon. Når man skifter side i skjemaet vil opplysningene automatisk bli lagret. Dette gjør at man kan gå ut og inn av skjema om man for eksempel trenger å lete opp opplysninger.

SSB gir ikke utsettelse. Dette av hensyn til frister for rapportering i etterkant av innsamlingsperioden. Hvis dere ikke leverer innen svarfristen, vil dere automatisk få varsel om tvangsmulkt, med ny og endelig frist. For særskilte årsaker, ta kontakt med statistikkansvarlig.

Når dataene er levert, vil dere få et kvitteringsnummer (AR-nummer). Denne kvitteringen kan skrives ut eller sendes til en gitt e-postadresse. Det innsendte skjemaet kan også bli funnet under Arkiv på Altinn.

I Altinn under Arkivert ligger alle skjemaene som er sendt inn. Husk å stå i riktig innboks. Hvis du ønsker å sende inn på nytt med andre tall, kan du lage en kopi av det aktuelle skjemaet. Deretter korrigerer du tallene, og sender inn på ny.