210496_not-searchable
/helse/statistikker/speshelse/aar
210496
Ambulanser kjørte 781 ganger rundt jorda
statistikk
2015-06-18T10:00:00.000Z
Helse
no
speshelse, Spesialisthelsetjenesten, sykehus, helseforetak, helseregion, psykisk helsevern, psykiatriske institusjoner, rusmiddelomsorg, rusbehandlingsinstitusjoner, somatiske helsetjenester, driftskostnader, investeringer, helsepersonell (for eksempel leger, sykepleiere, psykologer), legespesialister, liggedager, oppholdsdøgn, døgnplasser, dagbehandlinger, innleggelser, tvangsinnleggelser, polikliniske konsultasjoner, ettervern, utskrivninger, ambulanseoppdrag, ambulansebiler, sykebiler, ambulansebåter, luftambulanserHelsetjenester, Helse
false
Spesialisthelsetjenesten omfatter blant annet ressursbruk, årsverk, liggedøgn på sykehus, rehabilitering, ambulanser, psykisk helsevern, psykiatri og rusbehandling.

Spesialisthelsetjenesten2014

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Ambulanser kjørte 781 ganger rundt jorda

Ambulanser på oppdrag kjørte 31,3 millioner kilometer i 2014. Dette tilsvarer omtrent 781 ganger rundt jorda ved ekvator. Ambulansetjenestene utgjorde en liten del av driftskostnadene. Godt over halvparten av kostnadene gikk til behandling på sykehus, av fysisk sykdom og skader.

Spesialisthelsetjenesten og StatRes. Nøkkeltall
Absolutte tallEndring i prosent
20142013 - 20142010 - 2014
1Hele spesialisthelsetjenesten omfatter spesialisthelsetjenester produsert av både statlige og private institusjoner.
2StatRes omfatter spesialisthelsetjenester produsert av statlige institusjoner (helseforetak)
Tall ble rettet 2. juli 2015
Spesialisthelsetjenesten1
Driftskostnader (inkl. avskrivninger) (mill. kr)111 691-819
Døgnplasser19 7511-6
Utskrivninger997 64724
Liggedager/Oppholdsdøgn5 935 819-1-9
Polikliniske konsultasjoner8 010 411516
Dagbehandlinger/Oppholdsdager500 7922-1
Avtalte årsverk ekskl. lange fravær104 71037
StatRes spesialisthelsetjenesten2
Egenproduksjon spesialisthelsetjenesten (mill. kr)109 235826
Døgnplasser15 1420-4
Liggedager/Oppholdsdøgn4 605 114-1-7
Døgnopphold904 25324
Dagbehandlinger/Oppholdsdager412 5800-6
Polikliniske konsultasjoner7 464 426516
Årsverk ekskl lange fravær i spesialisthelsetjenesten i alt93 25239

Litt mer enn 20 kroner per hundrelapp gikk til behandling av psykisk sykdom og rusmisbruk. Fordelingen av kostnader på ulike tjenesteområder i spesialisthelsetjenesten vises i figur 2.

4 av 100 kroner gikk til ambulansetjenester. Det er store forskjeller mellom ulike deler av landet i hvor langt et gjennomsnittlig oppdrag er. Kortest kjører ambulansene knyttet til Oslo Universitetssykehus og Helse Bergen, som i snitt kjører under 30 kilometer per oppdrag. Lengst kjører de i Helse Førde, hvor et gjennomsnittlig oppdrag er på over 100 kilometer.

Syv av hundre sykehussenger sto tomme

Totalt hadde offentlige somatiske sykehus kapasitet til å ta i mot pasienter for overnatting i drøyt 3,6 millioner døgn i 2014. Dette betyr at syv av ti nordmenn kunne ha tilbrakt en natt på sykehus i fjor. Antallet overnattinger i 2014 var 3,3 millioner, noe som gir en beleggsprosent på 93, altså sto i gjennomsnitt syv av hundre sykehussenger tomme i 2014. Tallene inkluderer både akutt behandling og planlagte innleggelser ved alle typer avdelinger på sykehus.

Helseregion Vest hadde høyest beleggsprosent, mens Helseregion Nord hadde lavest belegg. Forskjellen mellom regionene har vært stabil de siste årene, og er vist for 2014 i figur 3.

Mye rusbehandling i privat regi

Både offentlige og private sykehus og institusjoner produserer spesialisthelsetjenester. Det er ulike typer tjenester som utføres i offentlig og privat sektor. Innslaget av private aktører er særlig stort i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Innen alle tjenesteområder tar det offentlige seg mer av akutt behandling og kompliserte sykdomstilstander. Figur 4 viser at nesten 4 av 10 kroner til rusbehandling ble brukt i private behandlingstilbud. For de andre tjenesteområdene var de privates andel av de totale driftskostnadene langt lavere.

Pensjonsreformen ga reduserte kostnader

Totale driftskostnader for spesialisthelsetjenesten var på nesten 112 milliarder kroner i 2014. Dette er en reduksjon sammenlignet med 2013. At kostnadene er redusert, er knyttet til pensjonsreformen og reduksjon av fremtidige pensjonsforpliktelser. Les mer om pensjonsreformen nederst i artikkelen.

Ni av ti arbeider i den statlige del av tjenesten

Totalt var det ansatt om lag 133 000 personer i spesialisthelsetjenesten. Nesten ni av ti var ansatt i den statlige delen av tjenesten. Til den private delen av tjenesten hører private sykehus og institusjoner, samt privatpraktiserende leger og psykologer som har inngått driftsavtale med det offentlige.

De største private er sykehusene Lovisenberg og Diakonhjemmet i Oslo og Haraldsplass i Bergen. Alle disse er eid av ideelle organisasjoner og er tett knyttet til det offentlige, ved blant annet å ha lokalsykehusfunksjoner og tilby tjenester til innbyggere i et definert opptaksområde. Om lag en tredjedel av alle som er ansatt i den private delen av spesialisthelsetjenesten arbeider ved et av disse tre sykehusene.

Flest med helse- og sosialutdanning i det offentlige

Andelen personale som har helse- og sosialfaglig utdanning er størst i offentlig sektor, 78 mot 71 prosent. I figur 5 ser vi forskjellen i personellsammensetning i den offentlige og i den private delen av spesialisthelsetjenesten. Særlig er andelen sykepleiere lavere i privat sektor. Mens fire av ti i offentlige sykehus og institusjoner var sykepleier, gjaldt dette bare tre av ti i det private. I begge sektorer var 12 prosent av de sysselsatte leger. Mer enn halvparten av legene i det private arbeider som privatpraktiserende med driftsavtale, og relativt få i private sykehus og institusjoner.

Kraftig reduksjon i pensjonskostnadeneÅpne og lesLukk

I de statlige helseforetakene sank pensjonskostnaden fra 12,4 milliarder kroner i 2013 til minus 2,7 milliarder kroner i 2014. Pensjonskostnaden uttrykker endring i arbeidsgivers pensjonsforpliktelser fra et år til det neste. De fremtidige forpliktelsene beregnes ut fra flere faktorer som for eksempel forutsetninger om fremtidig lønnsutvikling og hvor lenge de ansatte vil arbeide før de tar ut pensjon. I 2014 ble pensjonskostnadene kraftig redusert på grunn av innføring av levealderjustering for offentlig tjenestepensjon for personer født etter 1953. I 2010 kunne vi observere en tilsvarende reduksjon da levealderjustering ble innført for årskullene født til og med 1953.