Statistikk mot år 2000: 1924-1925

Tuberkulose - et stort folkehelseproblem

Publisert:

I 1925 ble det i alt meldt 5 202 dødsfall av tuberkulose i Norge. 78 prosent av tilfellene var lungetuberkulose. Dødeligheten av tuberkulose var litt lavere i 1925 enn i forutgående år, og nedgangen gjaldt hele landet med unntak for fylkene Vest-Agder og Møre. Sammenligner man perioden 1921-1925 med de to forutgående femårsperioder, var det skjedd en nedgang av tuberkulosedødeligheten i alle fylkene. Tuberkulose var den viktigste smittsomme sykdom og representerte et stort folkehelseproblem.

Tuberkulose sto for 19 prosent av alle sykdomsdødsfall i 1925 og var den vanligste dødsårsak. 5 202 dødsfall av tuberkulose ble regist-rert i 1925 mot 5 486 i 1924 og 5 181 i 1923. Av tuberkulosedødsfallene i 1925 var 2 464 menn og 2 738 kvinner. Lungetuberkulose utgjorde 75 prosent av dødsfallene blant menn, mens det blant kvinner var 81 prosent. Forholdet var omtrent det samme i byene som på landet. Dødeligheten av tuberkulose var omtrent 200 per 100 000 i midten av 1920-årene, mens den på slutten av 1800-tallet var 300 per 100 000.

I 1924 og 1925 ble 8 340 og 7 827 tilfeller av smitteførende tuberkulose registrert i helserådenes tuberkuloseprotokoller. Tallene var imidlertid høyere fordi et ikke ubetydelig antall av smitteførende tuberkulose aldri ble meldt til helserådene.

I medisinalberetningene for de enkelte fylker finnes beskivelser av tuberkulosens utbredelse og antatte årsaker. Medisinalberetningen for Vest-Agder i 1925 inneholder blant annet dette: "I flere beretninger (fra fylkets distriktsleger) nevnes at tuberkulose er en meget hyppig sykdom, og at sanatorieplass ofte er vanskelig å skaffe, så patientene må vente lenge på plass. Om tuberkulosearbeidet skriver distriktslægen i Hægebostad: Arbeidet til bekjempelse av denne sykdom har, synes det mig, funnet liten forståelse, og de forordninger som blir gitt følges kanskje til en begynnelse, for så efterhånden å slappes og gå i glemmeboken; dårlig økonomi bidrar også sitt hertil."

Fylkeslegen i Sør-Trøndelag skriver i sin beretning for 1925: "Tuberkulose nevnes i flere beretninger (fra distriktsleger) som den viktigste av alle smittsomme sykdommer, uten at der anføres noget om den i 1925 har vist fremgang, stillstand eller tilbakegang. Distriktslægen i Frøya skiver: De syke og deres omgivelser følger sjelden de givne forskrifter med hensyn til isolasjon og desinfeksjon av ekspektoratet. De dårlige økonomiske kår gjør at tuberkuløse syke må søke arbeid for å opholde livet og bringer dermed smitten videre. Som en årsak til tuberkulosens store utbredelse anfører distriktslægen i Hitra den mangelfulle og uhensiktsmessige ernæring barna får, idet de fra 1-årsalderen av og opover for det meste lever av kaffe og brød, og han tilføier om de lange og ofte næsten ufremkommelige veier som mange skolebarn må bruke: Det er ingen sjeldenhet at 8 år gamle barn må gå hjemmefra kl. 7 om morgenen for å komme tidsnok til skolen. De må i 2 timer vasse i sne og søle og sitter så våte på benene hele dagen for om aftenen å gå den samme vei tilbake, samtidig som de får lite og uhensiktsmessig mat".

Frem til slutten av 1940-årene var behandlingen av tuberkuløse pasienter begrenset til sanatorieopphold og kirurgi. Ved utgangen av 1925 var det 12 tuberkulosesanatorier med plass til 987 pasienter, fire kysthospitaler med plass til 352 pasienter og 103 tuberkulosehjem med plass til 2 037 pasienter.

Uten behandling har tuberkulose høy dødelighet. Flere studier har vist at uten behandling dør omtrent halvparten av pasientene i løpet av fem år. Effektiv behandling har vært tilgjengelig siden begynnelsen av 1950-årene. Basert på lovvedtak i 1947 ble BCG (Bacille Calmette Guérin) vaksinasjon iverksatt i stort omfang i Norge, særlig blant skoleelever.

I dag er tuberkulose et av de alvorligste folkehelseproblem i verden. Verdens helseorganisasjon anslår at en tredjedel av verdens befolkning er smittet med tuberkelbasillen, og at åtte millioner blir syke hvert år. Videre anslås at tre millioner årlig dør som følge av tuberkulose. Mer enn 90 prosent av tuberkulosedødsfallene skjer i utviklingsland. I flere land er det registrert en økning i nye tilfeller av tuberkulose, i stor grad forårsaket av HIV-epidemien.

 

Kilder:

Backer J.: Dødeligheten og dens årsaker i Norge 1856-1955, Statistisk sentralbyrå 1961. NOS Historisk statistikk 1994, Statistisk sentralbyrå. NOS Sundhetstilstanden og medisinalforholdene i riket (årgangene 1924 og 1925), Det Statistiske Centralbyrå. NOU 1998:3. Utryddelse av tuberkulose? Strategi for fremtidig tuberkulosekontroll, Sosial- og helsedepartementet. Puranen B.: Tuberkulos I. Evengård B. (red).: Epidemiernas historia och framtid. Natur och Kultur 1992.

Kontakt