Staten betaler 14 milliarder for private spesialisttjenester

Regionale helseforetak (RHF) oppfyller sitt «sørge-for»-ansvar ved å tilby befolkningen behandling ved helseforetak og ved å kjøpe tjenester fra helseforetak i andre helseregioner. I tillegg kjøper de tjenester fra private sykehus og helseinstitusjoner og fra sykehus i utlandet. Private leveranser av spesialisthelsetjenester i de ulike helseregionenes tjenestetilbud utgjør 14 milliarder kroner på årsbasis.

Høsten 2015 ble Fritt behandlingsvalg innført. Ordningen åpner for å gi private mulighet til å levere flere helsetjenester, slik at pasienters valgfrihet øker og ventetider reduseres (Helse- og omsorgsdepartementet, 2014).

En av ti kroner i offentlige helseforetak går til kjøp fra private

De offentlige helseforetakenes totale driftskostnader beløp seg til omtrent 138 milliarder kroner i 2015. Av dette ble 117 milliarder kroner brukt til å produsere helsetjenester i de offentlige helseforetakene, og 14,1 milliarder ble brukt til å kjøpe tjenester fra private aktører. Figur 1 viser i prosent hvordan driftskostnadene fordeler seg i de offentlige helseforetakene (HF) i 2015.

Helseforetakene kjøper fortrinnsvis somatiske tjenester, tjenester i psykisk helsevern og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) fra private tilbydere. Omtrent to tredjedeler av utgiftene til kjøp av private tjenester går til kjøp av somatiske tjenester og laboratorie- og-røntgentjenester. Innenfor psykisk helsevern og TSB utgjør kjøp fra private henholdsvis 20 og 13 prosent av de offentlige utgiftene, som det fremgår i figur 2.

Tre av ti polikliniske konsultasjoner foregår hos private

Figur 3 viser fordelingen av type behandlinger mellom offentlige og private aktører for alle tjenesteområder samlet. Hvor stor andel av behandlingene som foregår hos private aktører, varierer med behandlingsnivå.

I 2015 ble det samlet gjennomført 11,5 millioner polikliniske konsultasjoner, 5,7 millioner oppholdsdøgn og vel 0,4 millioner dagbehandlinger i spesialisthelsetjenesten, både offentlig og privat. Private leverandører av helsetjenester har relativt sett flere polikliniske konsultasjoner enn dag- og døgnbehandlinger. Om lag en tredjedel av de polikliniske konsultasjonene er i privat regi. Av de private konsultasjonene er mesteparten registrert hos privatpraktiserende spesialister (avtalespesialister). Polikliniske behandlinger gjelder vanligvis behandling av sykdomstilstander som er kortvarige og uten komplikasjoner. De private aktørene har en stor andel av disse behandlingene. Mer ressurskrevende døgnbehandlinger gjøres ofte i offentlige sykehus.

Størst privat tjenestetilbud innenfor rusfeltet

Private helseinstitusjoner tilbyr tjenester innenfor områdene somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) side om side med de offentlige helseforetakene. Andelen private helsetjenester av de totale driftskostnadene varierer med tjenesteområdene. Selv om TSB utgjør en relativt liten del av spesialisthelsetjenestene totalt sett, 4 prosent, er det her andelen private tjenester er størst. Andelen kostnader til private innen rusbehandling er langt høyere sammenlignet med somatikk og psykisk helsevern, se figur 4.

En stor del av kostnadene innenfor rusfeltet er knyttet til langtidsbehandlinger. Mer enn halvparten av alle dagbehandlinger og oppholdsdøgn innenfor rusbehandling gjennomføres i privat regi, se tabell 1. Noe av årsaken er at omsorgs- og behandlingstilbudene til rusmiddelmisbrukere i stor grad har vært drevet av religiøse og rusmiddelpolitiske ideelle organisasjoner, som etablerte slike institusjoner på begynnelsen av 1900-tallet. Disse organisasjonene har alltid spilt en viktig rolle innen rusbehandling, og de representerer fremdeles en betydelig del av fagkompetansen innenfor tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere (Hatlebakk 2014).

Tabell 1. Rusbehandlinger etter behandlingstype og tjenesteleverandør i spesialisthelsetjenesten. 2015

Staten betaler 85 prosent av det private tilbudet

Private sykehus og helseinstitusjoner (avtalespesialister og lab/røntgen institutter er ikke inkludert) hadde 12,7 milliarder kroner i samlede salgs- og driftsinntekter i 2015. Den største delen av inntektene er overføringer fra RHF og HF. De private sykehusene og institusjonene mottok til sammen 10,8 milliarder kroner i overføringer fra RHF og HF knyttet til levering av spesialisthelsetjenester som faller inn under nødvendig helsehjelp i 2015. Dette utgjør i gjennomsnitt 85 prosent av de totale inntektene. Overføringer varierer med organisasjonstype og forholdet mellom de private og regionale helseforetak. For eksempel får private ideelle sykehus med oppdrags- og bestillerdokument fra RHF-ene overføringer som tilsvarer om lag 96 prosent av sine totale inntekter. De private sykehusene og institusjonene uten oppdragsdokument hadde 76 prosent av inntektene fra offentlige RHF og HF i gjennomsnitt (se tabell 2).

Tabell 2. Totale salgs- og driftsinntekter til private og overføringer fra RHF/HF. Million kroner. 2015

Mer privat behandling?

Ordningen med fritt behandlingsvalg fra høsten 2015 var en utvidelse av den tidligere ordningen med Fritt sykehusvalg. Fritt behandlingsvalg omfatter døgnbehandling innenfor psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og en del somatiske tjenester i første omgang (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015). Med fritt behandlingsvalg får pasienter mulighet til å velge blant godkjente private leverandører av helsetjenester, i tillegg til behandlingsteder som er spesifisert i ordningen med fritt sykehusvalg.

Ordningen gjelder ikke de offentlige helseforetakene, og heller ikke de store private ideelle sykehusene med oppdrags- og bestillerdokument (se ovenfor), som har langsiktige og omfattende avtaler med staten. Disse sykehusene fungerer på lik linje med offentlig eide sykehus gjennom avtalene de inngår med RHF. Ordningen gjelder heller ikke privatpraktiserende lege- og psykologspesialister som har driftsavtale med regionale helseforetak (Helse- og omsorgsdepartementet, 2015).

Det er grunn til å tro at fritt behandlingsvalg vil medføre at private helseinstitusjoner vil behandle flere pasienter. Hvor stor endringen blir, og hvor mye den offentlige finansieringen av private helsetjenester utvikler seg, får vi ikke svar på før ordningen har virket en stund.

Litteraturliste

Hatlebakk, I. M. (2014). Rusbehandling - mye i privat regi. Samfunnsspeilet, (2). Hentet fra http://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/rusbehandling-mye-i-privat-regi

Helsedirektoratet. (2016). Aktivitetsdata for avtalespesialister 2015 (Rapport IS-2468). Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1180/Aktivitetsdata%20for%20avtalespesialister%202015.pdf

Helse- og omsorgsdepartementet. (2014). Høringsnotat for fritt behandlingsvalg. Hentet fra https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/sha/notatfbv.pdf

Forskrift om private virksomheter i spesialisthelsetjenester. (2015). Forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-10-29-1232?q=FOR-2015-10-29-1232

Halle, B. T., og Hedum, A. (2011). Høyest vekst for ideelle sykehus. Samfunnsspeilet,(2). Hentet fra http://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/hoyest-vekst-for-ideelle-sykehus

Helsedirektoratet (2016). Private aktører i spesialisthelsetjenesten. Omfang og utvikling 2010-2014 (Rapport IS-2450). Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1159/Private%20akt%C3%B8rer%20i%20spesialisthelsetjenesten.%20Omfang%20og%20utvikling%202010-2014.%20IS-2450.pdf

Pasient- og brukerrettighetsloven. (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63?q=pasient%20og%20brukerrettheter

Helsedirektoratet (2016, 05.10.). Avtalespesialister. Hentet fra https://helsenorge.no/behandlere/avtalespesialist