Menneskerettighetssituasjonen til beboere i sykehjem

I den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen og i FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), framkommer flere elementer som ansees viktige for å vurdere menneskerettigheter. Det gjelder for eksempel:

• • Frihet fra tortur, straff og nedverdigende behandling
• • Rett til respekt for privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse
• • Rett for enhver til høyest oppnåelige helsestandard, både fysisk og psykisk.

Det er grunn til å påpeke at det i statistikken ikke finnes rene parallelle mål på i hvilken grad nevnte rettigheter er oppfylt. Det er videre grunn til å understreke at indikatorene som er valgt ut og tallene som presenteres her, ikke sier noe direkte om eventuelle krenkelser av menneskerettighetene til institusjonsbeboerne.

Notatet forsøker å vise til noen variabler og indikatorer som kan fungere som en delvis operasjonalisering av hvordan innholdsbestemte rettigheter ivaretas, noe som i sin tur blant annet kan rede grunnen for å følge utviklingen over tid. Indirekte kan variablene og indikatorene gi et bakteppe for å vurdere menneskerettighets¬situasjonen i norske sykehjem. bl.a. ved å vise hvor mange og hvilke grupper som utsettes for tvangstiltak, hvor mange som får oppfylt retten til privatliv gjennom å disponere eget rom med bad/wc, og hvordan kvaliteten på helsehjelpen kan variere mellom fylker og kommuner. Dette kan dessuten gi verdifulle innspill til videre arbeid, f.eks. til innretning av casestudier ved enkelte sykehjem eller til en bredere kartlegging av forholdene ned på institusjonsnivå.