Levekårsundersøkelsen om helse 2019

Statistisk sentralbyrå har gjennomført undersøkelser om folks helsetilstand periodisk siden oppstarten i 1968, og fra 1998 inngikk helse i de temaroterende levekårsundersøkelsene. Dette endret seg i 2015, da undersøkelsen ble slått sammen med EUs helseundersøkelse EHIS. Tidligere gikk levekårsundersøkelsen om helse hvert 3-4 år, men fremover vil den gå hvert 6 år. Levekårsundersøkelsen om helse er en tverrsnittsundersøkelse, og den går i tillegg til de årlige levekårs­undersøkelsene (EU-SILC).

Levekårsundersøkelsen om helse har som mål å følge helsetilstanden til den norske befolkningen. Sentrale tema er sykdommer, virkninger av sykdom, symptomer på helseproblemer, funksjonsevne, levevaner, samt bruk av helsetjenester. Det er dermed et vidt helsebegrep som kartlegges. I tillegg kartlegges informasjon om husholdningen, arbeid, sosial kontakt og aktivitet for å se helsetilstanden opp mot andre viktige levekårsområder.

Det ble trukket et landsrepresentativt utvalg på 14 000 personer i alderen 16 år og eldre til undersøkelsen i 2019. Av disse var 181 personer ikke lenger i målgruppen, pga. at de var bosatt på institusjon, utvandret eller døde. Svarprosenten endte på 57,3 prosent. Alle data ble samlet inn ved hjelp av PC-assistert telefonintervjuing i perioden fra august til desember 2019.

Frafall kan medføre skjevheter i utvalget, noe som innebærer at nettoutvalget (de som er intervjuet) ikke lenger er helt representative for målgruppen. For å korrigere for frafall er det konstruert vekter som skal korrigere for noen av skjevhetene i utvalget. Den vanligste årsaken til frafall er at folk ikke ønsker å delta, dernest at man ikke kommer i kontakt med personene som er trukket ut.

Dataene som hentes inn via spørreskjema kompletteres med opplysninger fra register: Før intervjuet kobles det til opplysninger om hvem som bor i husholdningen, bosted og arbeidssted. Opplysningene kontrolleres under intervjuet. I ettertid kobles det til informasjon om inntekt, utdanning, samt opplysninger om trygder og stønader fra NAV.

De innsamlede dataene skal, i tillegg til å være grunnlag for offisiell statistikk, også dekke nasjonale statistikkbehov i forbindelse med levekår- og helseforskning. Det sendes anonymiserte filer til NSD som kan benyttes av forskere og studenter. Også Eurostat låner ut anonymiserte data til forskning og publiserer sammenlignbare helsedata for EU- og EØS-land på sine hjemmesider.

Statistikken blir publisert på SSBs hjemmesider ssb.no. Se omtale av tall og figurer fra undersøkelsen her: https://www.ssb.no/helse/statistikker/helseforhold