Flest til fastlegen på grunn av muskel- og skjelettlidelser

Muskel- og skjelettlidelser rammer oftest kvinner og eldre, men hvor mye oftere søker kvinner legehjelp for de forskjellige typer av muskel- og skjelettlidelser enn det menn gjør?

Muskel- og skjelettlidelser rammer mange yrkesaktive og bidrar til høyt sykefravær og mange uføre. De fleste som har denne typen plager, blir fulgt opp og får behandling av helsetjenesten i kommunene. Av til sammen nesten 14 millioner konsultasjoner hos fastlegene i 2015, fordelt på 17 sykdomsgrupper, gjaldt i underkant av 2,6 millioner konsultasjoner muskel- og skjelettlidelser.

Vi ønsker å sammenligne bruk av helsetjenester med sykelighet i befolkningen og tar derfor utgangspunkt i statistikk for 2015, fordi dette foreløpig er siste gang Levekårsundersøkelsen ble gjennomført. Det er dessuten små endringer i de store diagnosegruppene fra år til år.

Størst andel pasienter blant middelaldrende menn og eldre kvinner

Andelen menn som kontaktet fastlegene grunnet muskel- og skjelettlidelser, økte med stigende alder og var størst per innbygger blant middelaldrende menn i aldersgruppen 50-59 år, 269 pasienter per 1 000 innbyggere. For kvinner var andelen pasienter størst i aldergruppen 70-79 år med 370 pasienter per 1 000. I aldersgruppen 90 år og eldre var det langt færre som kontaktet fastlegene på grunn av disse problemene, både blant kvinner og menn. Dette skyldes nok ikke at folk i denne aldergruppen har færre helseplager, men at 27 prosent i denne aldersgruppen er på langtidsopphold på institusjon. De mottar eventuelle legetjenester av sykehjemslegen istedenfor fastlegen og fanges dermed ikke opp i denne statistikken. Denne aldersbestemte skjevheten gjelder også for alle undergrupper av muskel- og skjelettlidelser, hvor andelen pasienter blant de eldste blir for liten.

Selv om muskel- og skjelettlidelser oftest rammer middelaldrende og eldre, er det også mange unge som har disse problemene. Blant unge voksne menn i aldersgruppen 20-29 år førte slike plager til flest fastlegebesøk: 166 per 1 000 innbyggere. Når det gjelder kvinner i samme aldersgruppe, var det tilsvarende tallet 179 per 1 000 innbyggere. For unge kvinner var dette likevel ikke den hyppigste årsaken til kontakt med fastlegen. De fleste tok kontakt på grunn av samlekategorien allment og uspesifisert, deretter fulgte diagnosegruppene svangerskap, fødsel- og familiekontroll samt muskel- og skjelettproblemer.

Det finnes en rekke undergrupper av muskel- og skjelettlidelser, og vi har valgt å se nærmere på noen av de sykdommene som forekommer hyppig, og som utgjør et stort helseproblem for folk.

Eldre menn har vond rygg, men går sjeldnere til lege enn yngre

Rygglidelser er tilstander som forekommer ofte i befolkningen. Drøyt 264 000 personer gikk til fastlegene for å få hjelp med ryggen i 2015, 5 prosent av hele befolkningen. Andelen pasienter var litt større blant kvinner enn blant menn. For kvinner var andelen som søkte legens hjelp til rygglidelser størst blant middelaldrende og eldre, med unntak av dem i alderen 90 år og eldre.

Blant menn var middelaldrende hyppigst i kontakt med fastlegene på grunn av slike plager, men også mange yngre menn søkte legehjelp for disse helseplagene. Andelen menn i 30-årene som kontaktet fastlegene grunnet ryggproblemer, var litt større enn blant menn i 60- og 70-årene.

Forekomsten av rygglidelser i befolkningen var langt større enn andelen som kontakter fastlegene på grunn av disse lidelsene. I Levekårsundersøkelsen svarte 15 prosent at de hadde ryggproblemer, nesten tre ganger andelen som på grunn av disse problemene søkte hjelp hos fastlegene. Andelen menn med rygglidelser økte her med alderen. Det er altså mange eldre menn med rygglidelser, men de kontaktet fastlegene i mindre grad enn middelaldrende menn. Tallene her er forbundet med en viss usikkerhet, i og med at Levekårsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, mens fastlegetallene er fulltelling.

Nakkelidelser rammer flest kvinner

Behandling av skulderplager og nakkelidelser forekom ikke like hyppig som rygglidelser, men de var likevel ganske vanlige muskel- og skjelettlidelser. Andelen kvinner med skulderlidelser var litt større enn blant menn, men for nakkelidelser var kjønnsforskjellene større. Per 1 000 innbyggere var det 21 kvinner og 13 menn som fikk behandling for slike plager.

Som for ryggproblemer var det en relativt mindre andel av de plagede som kontaktet legen for å få hjelp. I Levekårsundersøkelsen svarte 120 av 1 000 kvinner at de hadde nakkelidelser, mens det tilsvarende tallet var 74 for menn.

Når folk oppgir at de har rygg- og nakkeproblemer uten å søke legehjelp, kan det være at disse lidelsene er av mildere og forbigående art. Dette er også tilstander som ofte forekommer flere ganger i løpet av livet, og en lærer derfor etter hvert hvordan en skal håndtere problemet uten å kontakte lege.

Det er også mulig at folk med muskel- og skjelettlidelser kontakter andre helseprofesjoner enn leger for å få hjelp.

Artrose og osteoporose rammer særlig eldre kvinner

Hvis vi ser på behandling av artrose (slitasjegikt), var det størst andel eldre kvinner som tok kontakt med fastlegene. Andelen kvinnelige pasienter var 23 per 1 000 innbyggere, mens det tilsvarende tallet for menn var 12. For kvinner i syttiårene var andelen pasienter størst. Ifølge Levekårsundersøkelsen var også forekomsten av artrose langt større i befolkningen enn antallet pasienter hos fastlegene, om lag seks ganger større.

Osteoporose eller benskjørhet er også en lidelse som særlig rammer eldre kvinner. Tilstanden innebærer svakere knokler på grunn av redusert benmasse eller endret benkvalitet. 90 prosent av pasientene som ble behandlet for denne lidelsen, var kvinner, og 86 prosent av dem var fylt 60 år. Osteoporose utgjør en betydelig risiko for brudd, særlig i hofte, ryggrad og håndledd.

Pasienter med fibromyalgi er oftest kvinner i førti- og femtiårene

Fibromyalgi er enda en lidelse som typisk rammer kvinner. Det var tre ganger vanligere for kvinner enn for menn å søke legehjelp på grunn av fibromyalgi. 55 500 kvinner og 17 800 menn kontaktet fastlegene for å få behandling.

Ser vi på leddgikt, var andelen kvinner nesten dobbelt så stor som andelen menn.

Flere sykehuspasienter med muskel- og skjelettlidelser

Fastlegene har bred kunnskap om helsetjenesten og skal sende videre pasienter som kan ha nytte av behandling i andre deler av helsetjenesten. Helseprofesjoner som fysioterapeuter og manuellterapeuter behandler mye muskel- og skjelettlidelser. Det samme gjør kiropraktorer. Mange pasienter blir også henvist videre til somatisk sykehus for behandling\utredning.

Av 18 sykdomsgrupper var muskel- og skjelettlidelser årsak til at flest kvinner, nesten 188 000 pasienter, ble behandlet på somatisk sykehus i 2015. Når det gjelder menn, ble flest pasienter behandlet for skader, men deretter fulgte pasienter med muskel- og skjelettlidelser: 138 000 personer. De fleste pasientene med muskel- og skjelettlidelser ble på sykehus behandlet ved poliklinisk konsultasjon.

Andelen pasienter som ble behandlet for slike problemer på sykehus, økte med alderen og var størst i aldersgruppen 70-79 år. Dette gjaldt både for menn og kvinner.

I løpet av fem år, i perioden 2010-2015, økte andelen pasienter med muskel- og skjelettlidelser i alle aldersgrupper, og mest blant kvinner. Antall kvinnelige pasienter vokste fra 63 til 72 per 1 000 innbyggere i denne perioden, og for menn var den tilsvarende økningen fra 47 til 52.

Størst vekst blant jenter

Prosentvis vekst i andelen pasienter var størst blant jenter i aldersgruppen 10-19 år og blant unge kvinner i tyveårene. Begge disse aldersgruppene opplevde en økning på 21 prosent. For menn i tyveårene var det også en betydelig økning i antall pasienter med denne typen problemer, men på grunn av innvandring og flere menn i denne aldergruppen blir utslaget mindre her.

Gir stort sykefravær og mange uføre

Muskel- og skjelettlidelser er mye sjeldnere dødsårsak enn for eksempel kreft eller hjerte- og karsykdommer, men mange har problemer med muskler eller skjelett. Problemene gir redusert livskvalitet, og mange har så store helseplager at de i kortere eller lengre perioder ikke kan delta i arbeidslivet.

39 prosent av alle legemeldte sykefraværsdagsverk skyldtes muskel- og skjelettlidelser i 4. kvartal 2015 (T. Sundell), og mange blir uføre av disse lidelsene.

Ved utgangen av 2014 var 29 prosent av de uføre uføretrygdet på grunn av muskel- og skjelettlidelser. Dette gjaldt nærmere 90 000 personer. 69 prosent av dem var kvinner (J. Ellingsen og M.N. Lindbol). Disse helseproblemene bidrar dermed til mange tapte arbeidsår.

Fordi så mange i yrkesaktiv alder er rammet, er muskel- og skjelettlidelser den sykdomsgruppen som gir størst produksjonstap i samfunnet, målt i tapte skatteinntekter (Jonas Minet Kinge m.fl.).

Kreft og hjerte- og karlidelser er de hyppigste dødsårsakene og dermed årsak til flest tapte leveår i befolkningen. Muskel- og skjelettlidelser medfører langt færre tapte leveår, men bidrar foran diagnosegruppen psykiske lidelser og rus, til en stor andel av helsetapet forårsaket av sykdommer vi lever med, 26 prosent i 2015. Av sykdomsbyrde målt i helsetapsjusterte leveår for norsk befolkning utgjorde muskel- og skjelettlidelser 14 prosent, Folkehelseinstituttet og Global Burden of Diseases. Tallene er forbundet med en viss usikkerhet og oppgis derfor også med usikkerhetsintervaller.

Muskel- og skjelettlidelser rammer svært mange mennesker. Risikofaktorer for å få disse lidelsene avhenger av diagnose, men generelt bidrar fysisk belastende arbeid, høy kroppsmasseindeks (også kjent som BMI) og lite fysisk aktivitet til å øke risikoen.