Flere leger og psykologer i spesialisthelsetjenesten

Publisert:

Siden 2015 er det blitt 3 prosent flere sysselsatte i spesialisthelsetjenesten. Det er særlig blitt flere leger og psykologer. Mer enn 10 prosent av de ansatte jobber i andre næringer i tillegg.

I 2018 var det 141 000 sysselsatte i spesialisthelsetjenesten, dette utgjør 34 prosent av alle sysselsatte i helse- og omsorgstjenestene. Antall sysselsatte har fra 2015 til 2018 økt med 3 prosent, viser statistikk over spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende økning i helse- og omsorgstjenestene totalt har vært på 5 prosent.

Færre helsefagarbeidere

Over halvparten av de sysselsatte i spesialisthelsetjenesten er utdannet som enten lege, psykolog, sykepleier eller helsefagarbeider. En dreining mot økt bruk av polikliniske konsultasjoner og færre liggedøgn bidrar til forskjellig utvikling i etterspørselen etter disse utdanningene. Leger og psykologer har økt i antall, mens antall helsefagarbeidere har gått ned med 12 prosent fra 2015 til 2018, som vist i figur 1. Helsefagarbeideres oppgaver er mer knyttet til døgnenheter enn poliklinikker. Dette kan være en forklaring på nedgangen for denne gruppen.

Figur 1. Relativ endring i sammensetning av utdanningsgrupper i spesialisthelsetjenesten fra 2015 til 2018

2015 2016 2017 2018
Leger 100 104 107 111
Psykologer 100 103 106 107
Sykepleiere 100 101 101 101
Helsefagarbeider inkl. tidligere utdanninger 100 96 92 88

Hvordan telles sysselsatte?

Sysselsatte beregnes ved å telle antall personer med hovedarbeidsforhold innenfor spesialisthelsetjenesten. Personer som kun har et biarbeidsforhold i spesialisthelsetjenesten, blir ikke inkludert i tallet for antall sysselsatte. Disse personene har sitt hovedarbeidsforhold på et annet område, og registreres som sysselsatt der. Årsaken til at man teller sysselsatte på denne måten, er for å unngå dobbelttellinger – hver person skal bare telles én gang. Det er 141 000 sysselsatte med hovedarbeidsforholdet i spesialisthelsetjenesten, men det er 149 000 unike personer med et arbeidsforhold i i spesialisthelsetjenesten. Når man teller årsverk, inngår alle med sine stillingsbrøker.

Det er 7 500 personer som arbeider i spesialisthelsetjenesten som har hovedarbeidsforholdet et annet sted, og dermed er registrert som sysselsatt under en annen næring. De mest vanlige er:

  • Annen helse- og omsorgstjeneste: 3 700 sysselsatte
  • Utdanning: 1 300
  • Sosialtjeneste: 500

Annen helse- og omsorgstjeneste vil i all hovedsak være den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Av dem med hovedarbeidsforhold utenfor spesialisthelsetjenesten er følgende utdanninger størst:

  • Ikke helse- eller sosialfaglig utdanning: 2 200 sysselsatte
  • Sykepleiere: 2 000
  • Helsefagarbeider inkl. tidligere utdanninger: 800

Det er 11 500 sysselsatte med hovedarbeidsforhold i spesialisthelsetjenesten som har ett eller flere arbeidsforhold andre steder. Til sammen har de 12 100 arbeidsforhold utenfor spesialisthelsetjenesten. De mest vanlige næringene er:

  • Annen helse- og omsorgstjeneste: 5 600 arbeidsforhold
  • Utdanning: 2 400
  • Offentlig administrasjon: 500

De største utdanningsgruppene som har arbeidsforhold utenfor spesialisthelsetjenesten er:

  • Sykepleiere: 3 800 sysselsatte
  • Leger: 2 000
  • Helsefagarbeider inkl. tidligere utdanninger: 800

Ny årsverksberegning

SSB har tatt i bruk en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid i 2018. Den nye metoden får konsekvenser for beregningen av årsverk, som er basert på avtalt stillingsprosent. Endringstallene i antall årsverk fra 2017, eller tidligere årganger til 2018, må derfor tolkes med forsiktighet. Les mer om dette i en egen artikkel om arbeidstidsberegning

 

Faktaside

Kontakt