SSB analyse 2018/09: Produktivitet i tannhelsetjenesten

Dyrere tannlegepasienter

Publisert:

De siste årene har behandlingsutgiftene i den offentlige tannhelsetjenesten økt. Det er det blitt flere årsverk tannleger og tannpleiere, men det behandles i gjennomsnitt færre pasienter. Hva skyldes denne utviklingen?

Den offentlige tannhelsetjenesten undersøker og behandler omtrent en million pasienter hvert år. Det er interessant å studere ressursbruken og produktiviteten i tannhelsetjenesten som en del av det offentlige tjenestetilbudet.

Denne artikkelen drøfter to ulike indikatorer for produktivitet i den offentlige tannhelsetjenesten, og ser på utviklingen i perioden 2008–2017:

1) Hvor mange pasienter ferdigbehandles per 1 000 kroner utbetalt i lønn til offentlig ansatt personell?

2) Hvor mange pasienter per arbeidsdag ferdigbehandles i gjennomsnitt av offentlige tannleger og tannpleiere?

Hva er utfordringene ved å måle produktivitet i offentlig sektor?

Det mest brukte produktivitetsbegrepet er arbeidsproduktivitet, som vanligvis beregnes som bruttoprodukt i faste priser per timeverk. Bruttoproduktet er verdien av det som er produsert, fratrukket de varene og tjenestene som brukes opp i produksjonsprosessen. I markedsrettet produksjon måles verdien av produksjonen ved hjelp av markedsprisen. For offentlige tjenester, som ikke omsettes til markedspriser, måles tilsvarende bruttobegrep som summen av lønnsutgifter, netto produksjonsskatter og kapitalslit. Lønnsutgiftene utgjør den største delen av innsatsfaktorene. Når det ikke finnes markedspriser, kan en alternativ metode være å bruke informasjon om volumveksten direkte. Som en indikator på produktivitet i denne artikkelen bruker vi: behandlede pasienter per utbetalte reallønnskrone.

Siden lønnsutgiftene utgjør den største delen av innsatsfaktorene, vil kostnadsnivået i en virksomhet henge tett sammen med personellinnsats. Dermed er det også interessant å se på sammenhengen mellom tannleger og tannpleieres timeverk, og antall behandlede pasienter. Den andre produktivitetsindikatoren er: behandlede pasienter per arbeidsdag.

Hvis sammensetningen av behandlinger per pasient endrer seg lite over tid, kan dette være to gode indikatorer på produktivitetsutviklingen i tannhelsetjenesten. Hvis sammensetningen av behandlinger endres over tid, vil derimot indikatorenes utsagnskraft svekkes som mål på produksjon.

 

Færre behandlede pasienter per lønnskrone siden 2008

I 2017 ble det behandlet 0,5 pasienter per 1 000 kroner i reallønnsutgifter. Det er en reduksjon på 27 prosent, fra 0,6 i 2008. I 2017 kostet det 2 215 kroner å undersøke og behandle en pasient, mot 1 613 kroner i 2008.

Figur 1. Antall ferdigbehandlede pasienter per 1 000 kroner i reallønnsutgifter til pasientbehandling

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Pasienter per 1000 kr 0.6201 0.6078 0.5534 0.5448 0.5031 0.5080 0.4918 0.4952 0.4815 0.4515

Produktiviteten og behandlingskostnadene per pasient påvirkes av aktivitet, ressursinnsats og ressursutnyttelse. Redusert antall behandlede pasienter per reallønnskrone indikerer at produktiviteten i tannhelsetjenesten er redusert. Men når produksjonen måles som antall behandlede pasienter, tas det ikke hensyn til kvaliteten på tjenestene eller pasientenes behandlingsbehov. Økte utgifter per behandlede pasient trenger derfor ikke bety lavere produktivitet. Økte utgifter per behandlede pasient kan skyldes at tjenestene som leveres, har bedre kvalitet enn tidligere, eller at det behandles relativt flere ressurskrevende pasienter enn før. 

Flere ressurskrevende pasienter

At tannhelsetjenesten behandler relativt flere ressurskrevende pasienter, kan være en viktig årsak til at utgiftene per behandlede pasient har økt. Sammensetningen av de prioriterte gruppene har endret seg mye i perioden, slik at gruppen som helhet har blitt mer ressurskrevende å behandle. Psykisk utviklingshemmede, institusjonsbeboere, hjemmetjenestemottakere og andre prioriterte personer utgjør en større andel av pasientene i dag enn i 2008. Dette er små pasientgrupper, men de er tidkrevende og vanskelige å behandle på grunn av kompliserte sykdomshistorier.

Barn og unge, den største prioriterte gruppa, har også blitt mer krevende å behandle. Selv om gruppa har blitt relativt mindre, har behandlingsbehovet blant dem som undersøkes økt. Parallelt med at tannhelsa generelt sett har blitt bedre, er innkallingspraksisen endret. Pasientene kalles inn til undersøkelse individuelt etter behov, slik at de med dårlig tannhelse innkalles oftere enn de med god tannhelse. Dette vil utnytte ressursene bedre, men konsekvensen er at færre pasienter blir undersøkt siden en behandling i snitt tar lengre tid.

Stor variasjon mellom fylkene

Antall behandlede pasienter per 1 000 reallønnskroner har falt i alle fylker siden 2008, men i ulik grad. Nedgangen har vært minst i Sør-Trøndelag og Telemark, og størst i Hordaland og Nord-Trøndelag. De fleste fylkene har hatt en reduksjon på mellom 20 og 30 prosent.

Figur 2. Antall ferdigbehandlede pasienter per 1000 kroner i reallønnsutgifter til pasientbehandling. Utvalgte fylker

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Akershus 0.856104 0.84281598 0.81138776 0.74629961 0.65213833 0.66909214 0.69257159 0.68276363 0.65907372 0.64023951
Telemark 0.54820767 0.5220577 0.50556008 0.51909878 0.49434782 0.50745484 0.47782275 0.4666313 0.50215062 0.47016123
Hordaland 0.58129981 0.56909736 0.53097175 0.52823969 0.51974378 0.49982261 0.49104218 0.48245026 0.47378622 0.36429064
Sør-Trøndelag 0.60998265 0.63026853 0.53934489 0.60503244 0.5568897 0.5783335 0.57545694 0.61815697 0.57457759 0.55313664
Nord-Trøndelag 0.61650684 0.63518731 0.5905498 0.61553686 0.57219823 0.59549687 0.5429377 0.49621174 0.39758536 0.38826933
Troms 0.41136749 0.35923117 0.2974288 0.30065809 0.28365789 0.30500469 0.29622873 0.30566188 0.29361519 0.26056459

Variasjonen i målt produktivitet mellom fylkene kan ha flere årsaker. I hvor stor grad man behandler voksne, varierer fra fylke til fylke og gir derfor ulike utslag. For eksempel har befolkningen i de nordligste fylkene dårligere tannhelse enn i resten av landet. Samtidig går de sjeldnere til tannlegen, men har flest akutte tannlegebesøk. Siden en pasient skal være ferdig behandlet for å telles med, kan mange akuttpasienter, som bare får behandling for det som haster, bidra til at pasientbehandlingen fremstår mindre i noen fylker enn den egentlig er.

Lavere målt produktivitet i noen fylker kan også skyldes variasjon i enhetskostnadene ved undersøkelse og behandling. Høye enhetskostnader gjør det dyrt å produsere tjenester på grunn av smådriftsulemper, lange reiseavstander eller mangel på arbeidskraft. Sogn og Fjordane og de nordligste fylkene er eksempler på desentraliserte fylker med store avstander. Der bruker tannhelsepersonell mye tid på reising mellom klinikker som ligger spredd i fylkene. 

Figur 3. Sammensetningen av ferdigbehandlede pasienter i den offentlige tannhelsetjenesten i 2017. Fylkesvis

Voksne pasienter Fengselsinnsatte og andre prioriterte personer Ungdom 19-20 år Institusjonsbeboere og hjemmetjenestemottakere Psykisk utviklingshemmede Barn og unge 3-18 år
Finnmark 40.3162 0.7552 2.9106 5.9393 0.9912 49.0875
Troms 17.5201 0.4532 5.1807 8.4331 1.7141 66.6987
Nordland 30.4293 1.0850 5.4840 6.0039 1.3895 55.6083
Nord-Trøndelag 30.3136 0.8333 4.5162 6.2194 1.7998 56.3177
Sør-Trøndelag 29.4448 0.6001 5.7698 6.7979 1.2966 56.0908
Møre og Romsdal 12.6041 0.4273 5.4657 7.3776 1.4682 72.6570
Sogn og Fjordane 18.4271 0.3937 7.5872 8.8335 1.6297 63.1287
Hordaland 11.4820 0.5215 5.9239 7.2806 1.5841 73.2080
Rogaland 25.8933 0.9795 6.7836 3.8855 1.4491 61.0090
Vest-Agder 10.4340 1.1609 7.3328 7.5166 1.7089 71.8468
Aust-Agder 25.2840 1.1164 6.4855 5.3167 1.4503 60.3470
Telemark 31.0381 0.4113 6.0417 6.2723 1.3600 54.8766
Vestfold 10.0144 1.1318 5.3104 8.0666 2.3798 73.0970
Buskerud 14.1506 2.3750 5.2509 8.8622 1.6865 67.6747
Oppland 21.8176 0.7010 5.6734 6.8728 2.0153 62.9200
Hedmark 26.0485 2.4720 4.6741 6.9655 1.7997 58.0402
Oslo 1.1610 1.2060 3.3557 7.0561 1.2999 85.9213
Akershus 2.4882 1.1143 4.4290 6.0529 1.4400 84.4755
Østfold 2.2807 0.5103 4.4033 6.4649 1.7116 84.6291
Hele landet 17.6748 1.0784 5.3998 6.5847 1.5465 67.8167

Tannleger og tannpleiere behandler 2,9 pasienter per dag

I 2017 behandlet offentlige tannleger og tannpleiere i gjennomsnitt 2,9 pasienter per arbeidsdag. Det er en reduksjon på 17 prosent, fra 3,5 pasienter i 2008. Siden behandlingen har blitt mer komplisert, har økningen i årsverk og timeverk vært større enn økningen i antall behandlede pasienter.

Figur 4. Gjennomsnittlig antall ferdigbehandlede pasienter per tannlege og tannpleier per arbeidsdag (8 timer)

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
Pasienter per dag 3.52 3.44 3.39 3.38 3.30 3.37 3.49 3.12 3.07 2.92

Fylkesvis er antall behandlede pasienter per arbeidsdag redusert med mellom 36 prosent i Nord-Trøndelag og 2 prosent i Akershus. Rogaland er det eneste fylket der antall behandlede pasienter per dag har økt, fra 4,0 i 2008 til 4,2 i 2017.

Figur 5. Antall ferdigbehandlede pasienter, antall avtalte tannlege- og tannpleierårsverk, og gjennomsnittlig antall ferdigbehandlede pasienter per tannlege og tannpleier per arbeidsdag. Fylkesvis. Prosentvis endring 2008-2017

Behandlede pasienter Avtalte årsverk Behandlede pasienter per arbeidsdag
Finnmark 4.22 22.45 -13.49
Troms -3.36 42.81 -31.22
Nordland 10.09 38.40 -19.15
Nord-Trøndelag 5.39 66.20 -35.55
Sør-Trøndelag -3.70 31.33 -25.47
Møre og Romsdal -3.91 20.22 -18.76
Sogn og Fjordane -9.42 10.04 -16.34
Hordaland -18.33 21.53 -31.70
Rogaland 20.45 17.55 4.14
Vest-Agder -1.74 24.41 -19.73
Aust-Agder 8.15 55.97 -29.52
Telemark 11.10 20.42 -6.23
Vestfold -8.64 16.85 -20.53
Buskerud -2.26 15.15 -13.73
Oppland -3.64 19.93 -18.33
Hedmark 15.76 35.82 -13.37
Oslo 13.62 21.10 -4.64
Akershus 16.28 21.17 -2.46
Østfold -10.20 16.36 -21.56
Hele landet 2.71 25.64 -16.91

Hvordan kan produktiviteten i tannhelsetjenesten økes?

Selv om det er vanskelig å måle produktiviteten i offentlig sektor, antyder begge indikatorene som er brukt i denne artikkelen at produktiviteten i tannhelsetjenesten er redusert de siste ti årene. Siden kompleksiteten i behandlingen har økt, er det likevel ikke mulig å trekke en entydig konklusjon rundt utviklingen. Når antall behandlede pasienter brukes som mål på produksjon, skilles det ikke mellom pasienter med ulike behandlingsbehov. Når pasientsammensetningen har endret seg i perioden, er det ikke mulig å vite om reduksjonen i antall behandlede pasienter skyldes lavere produktivitet, eller økt kvalitet. Bedre behandlingskvalitet innebærer økt produktivitet selv om antall behandlede pasienter reduseres.

Videre kan produktivitetsvekst generelt sett oppnås gjennom bedre arbeidsorganisering, teknologisk utvikling og økt kompetanse. God arbeidsorganisering gir bedre utnyttelse av arbeidskraften, lavere kostnader og raskere behandling av pasienter. En studie har vist at tannleger og tannpleiere kan fordele oppgavene bedre seg imellom: Tannleger bruker nær 40 prosent av tiden til å utføre arbeidsoppgaver som også tannpleiere kan gjøre. Likevel har forholdstallet mellom tannleger og tannpleiere vært stabilt i perioden. Siden 2013 har folketrygden ytt stønad til behandling hos tannpleiere for tannsykdom som tannpleiere er kvalifisert til å behandle. Tannpleiere har dermed fått selvstendig refusjonsrett. Dette kan kanskje bidra til bedre oppgavedeling mellom personellgruppene på sikt.

Teknologisk utvikling, nytt utstyr, og medisinsk teknologi kan også bidra til økt produktivitet i pasientbehandlingen. Samtidig leverer offentlig sektor i stor grad tjenester med mindre muligheter for produktivitetsgevinster gjennom innføring av ny teknologi. Det er fordi helse- og velferdstjenester ikke lar seg automatisere like lett som mange andre varer og tjenester. Det innebærer blant annet at kvaliteten på behandlingen i stor grad avhenger av at tannlegen har god nok tid til hver pasient. I tillegg er tannhelsetjenesten, som andre helsetjenester, et viktig ledd i å avdekke omsorgssvikt mot barn og unge. Derfor kan et barn bli kalt inn til en undersøkelse der hovedformålet er å prøve å avdekke omsorgssvikt.

Som offentlig helsetjeneste kan tannhelsetjenesten dermed ha dårligere mulighet for produktivitetsvekst og ressursbesparelser enn andre tjenester. Det viktigste for å opprettholde en best mulig produktivitet kan dermed være å fortsatt innkalle hver pasient etter behov, og samtidig legge vekt på å organisere arbeidet på best mulig måte. Samtidig vil det være behov for bedre mål på produksjonen i offentlig sektor som i større grad tar hensyn til kvaliteten på tjenestene. Bedre metoder for måling av kvalitet vil kunne gi bedre produktivitetsmål, og dermed også mulighet til bedre behandling.

 

Abelsen, B. (2008). Arbeidsdelingen mellom tannleger og tannpleiere i Norge. Den norske tannlegeforenings Tidende, 118(15), 976-982. Hentet fra http://www.tannlegetidende.no/i/2008/15/dntt-315098

Bergman, E., Flateland, L. I., Jakobsen, E. W., Nellemann, R. G., Skogli, E. & Theie, M. G. (2017). Helsenæringens verdi (Menon Economics Rapport 29/2017). Hentet fra https://www.menon.no/wp-content/uploads/2017-29-Helsen%C3%A6ringens-Verdi-1.pdf

Bremnes, R., Lilleeng, S., Sitter, M. & Pedersen, P. B. (2017). Produktivitet, aktivitet og ressursinnsats i psykisk helsevern og TSB (Analysenotat 18/2017). Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Documents/Statistikk%20og%20analyse/Samdata/Filer%20til%20WEB_Dundas/2017%20Analysenotater/18-2017%20Produktivitet,%20aktivitet%20og%20ressursinnsats%20i%20psykisk%20helsevern%20og%20TSB.pdf

Ekornrud, T. & Jensen, A. (2010). Tannhelse. Personell og kostnader, tannhelsetilstand og tannlegebesøk (Rapporter 29/2010). Hentet fra https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/tannhelse

Eurostat (2016). Handbook on prices and volumes measures in national accounts. Hentet fra: http://ec.europa.eu/eurostat/documents/3859598/7152852/KS-GQ-14-005-EN-N.pdf/839297d1-3456-487b-8788-24e47b7d98b2

Finansdepartementet. (2013). Perspektivmeldingen 2013. (Meld. St. 12 2012-2013). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/0825e498ab40465ea3836b06bebd6b93/no/pdfs/stm201220130012000dddpdfs.pdf

Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege og tannpleier for sykdom (2014). Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2014-12-16-1702

Mundal, A. (2002). Sykehuslegene: Går produktiviteten ned? Helse- og omsorgstjenester (Statistiske analyser 56), 73-80. Hentet fra https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/helse-og-omsorgstjenester

Oksnes, L. S & Gitmark, H. (2015). Produktivitet for framtidig velferd. Agenda. Hentet fra: http://www.tankesmienagenda.no/wp-content/uploads/Perspektivnotat-Tankesmien-Agenda-Produktivitet-Ferdig.compressed.pdf

Statistisk sentralbyrå (2017a). Ein av fire 18-åringar har aldri hatt hol i tennene. Hentet fra: https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/ein-av-fire-18-aringar-har-aldri-hatt-hol-i-tennene

Statistisk sentralbyrå. (2017b). KOSTRA publisering 15. mars 2017 – Faglig veiledning til bruker. Hentet fra https://www.ssb.no/offentlig-sektor/kommune-stat-rapportering/_attachment/300131?_ts=15accb43ea8

 

 

 

Kontakt

Faktaside