Brukere av hjemmetjenester får dårligere ernæringsoppfølging enn beboere på sykehjem

Publisert:

Blant mottakere av omsorgstjenester i kommunene er det større sjanse for at underernæring ikke avdekkes blant brukere av helsetjenester i hjemmet enn blant dem som er på langtidsopphold på institusjon.

Mattilbud og ernæring utgjør en viktig del av «Leve hele livet», en kvalitetsreform for eldre som ble lansert av Regjeringen i februar 2017 og godkjent i statsråd i mai 2018. Fra og med 2017 har ernæringskartlegging, ernæringsrisiko og eventuell ernæringsplan blant brukere av omsorgstjenester inngått i kommunenes rapportering til IPLOS-registeret. Her ser vi nærmere på hvordan oppfølgingen av ernæring blant brukere av henholdsvis langtidsopphold i institusjon og helsetjenester i hjemmet var i 2017 og 2018.

Ernæringskartlegging, ernæringsrisiko, og ernæringsplan

[Alle søkere/mottakere av helsehjelp, tidsbegrensede opphold i institusjon og langtidsopphold i institusjon skal risikovurderes for underernæring (ernæringskartlegging). Risiko for underernæring skal vurderes månedlig i henhold til Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring.

Hvis en person vurderes å være i ernæringsmessig risiko skal det utarbeides en ernæringsplan med tiltak. Planen skal være en del av tjenestemottakers tiltaksplan og skal ha påfølgende evaluering av tiltaksplanen. Les mer om ernæringsrisiko og ernæringsplan.

8 av 10 brukere av helsetjenester i hjemmet er ikke risikovurdert

Det er vesentlig færre av dem som har helsetjenester i hjemmet som får kartlagt sin ernæringsmessige risiko, sammenlignet med dem som er på langtidsopphold i institusjon.

Mens omtrent 2 av 10 brukere av helsetjenester i hjemmet fikk kartlagt risiko for underernæring i 2017 og 2018, gjaldt det til sammenligning omtrent 6 av 10 av dem som var på langtidsopphold i institusjon i 2018.

Figur 1. Brukere med ernæringskartlegging, etter tjenestetype. 2017 og 2018

Helsetjenester i hjemmet 2018 Helsetjenester i hjemmet 2017 Langtidsopphold i institusjon 2018 Langtidsopphold i institusjon 2017
Ja 21.7 18.6 59.6 53.1
Nei 35.5 35.7 19.1 20.1
Ikke relevant 22.1 21.9 5.6 6.0
Uten rapportering 20.7 23.8 15.6 20.8

Selv når det kontrolleres for manglende relevans og manglende rapportering av ernæringskartlegging (se figur 1), er det vesentlige forskjeller mellom brukere av ulike typer omsorgstjenester med hensyn til om det blir gjennomført en ernæringsmessig risikovurdering. Samtidig har andelen personer som får ernæringskartlegging, uavhengig av tjenestetype, økt fra 2017 til 2018.

Hjemmeboende får sjeldnere ernæringsplan

Blant dem som får helsetjenester i hjemmet og har fått påvist risiko for underernæring, er det en lavere andel som får oppfølging med ernæringsplan sammenlignet med de som bor på institusjon.

I 2018 fikk over halvparten av dem som hadde fått konstatert ernæringsrisiko blant brukere av helsetjenester i hjemmet, utarbeidet ernæringsplan. Tilsvarende andel for dem på langtidsopphold på institusjon var 7 av 10.

Figur 2. Brukere med ernæringsmessig risiko som har fått ernæringsplan, etter tjenestetype. 2017 og 2018

Helsetjenester i hjemmet 2018 Helsetjenester i hjemmet 2017 Langtidsopphold i institusjon 2018 Langtidsopphold i institusjon 2017
Ja 53.7 54.8 70.9 68.5
Nei 39.8 39.1 24.1 26.2
Ikke relevant 5.4 4.9 4.3 4.3
Uten rapportering 1.1 1.2 0.7 1.0

Det er relativt små forskjeller mellom 2017 og 2018 når det gjelder utarbeidelsen av ernæringsplan. Blant brukere av helsetjenester i hjemmet sank andelen med ernæringsrisiko som fikk utarbeidet ernæringsplan noe fra 2017 til 2018. Til sammenligning økte andelen blant dem på langtidsopphold på institusjon i samme tidsrom.

Tabell: Mottakere med langtidsopphold på institusjon, etter legemiddelgjennomgang eller ernæringskartlegging og status legemiddelgjennomgang /ernæringskartlegging 2017 – 2018

Faktaside

Kontakt