118885
118885
forskning
2012-02-13T07:00:00.000Z
no

Dynamiske effekter ved skattereduksjon

Publisert:

Noen typer skattereduksjoner gjør at folk jobber mer og dermed reduseres tapet i statens skatteinntekter. Hvis satsen for toppskatt blir lavere, vil så mye som 35 prosent av de tapte skatteinntektene kunne komme tilbake til staten. Økt bunnfradrag vil derimot ha liten eller ingen effekt.

Det viser analysen Effekter av dynamiske skattepolitikk publisert i Samfunnsøkonomen nr 4/2010 av forskerne Ådne Cappelen, Zhiyang Jia, Runa Nesbakken, Joakim Prestmo og Thor Olav Thoresen. Analysen har fått en del medieomtale.

Studerer selvfinansieringsgraden

Noen typer skattereduksjoner fører til at folk jobber mer. Dette omtales ofte som dynamisk effekt av skatteendring. I denne analysen studerer forskerne hvordan de dynamiske effektene påvirker offentlige finanser med utgangspunkt i skattesystemet i 2009. Beregningene viser selvfinansieringsgraden ved en eventuell skattereduksjon, det vil si hvor stort tapet av skatteinntekter (provenytapet) blir sammenlignet med tilfellet der folk ikke responderer på skattereduksjon.

Forskerne ser på effekten av tre alternative skatteendringer:

•    Økt innslagspunkt for toppskattens trinn 1 fra 441 000 kroner til 525 000 kroner

•    Redusert sats i toppskatten trinn 1 fra 9 prosent til 4,8 prosent

•    Økt personfradrag med 6000 kroner i klasse 1

Redusert toppskatt gir positiv dynamisk effekt

Resultatene viser at selvfinansieringsgraden varierer i betydelig grad mellom de tre alternative skatteendringene. Det er klart positive effekter på arbeidstilbudet av de to første skatteendringene, og effekten er størst ved redusert toppskatt. Ved en eventuell reduksjon i toppskatt, vil staten få tilbake mellom 17 og 35 prosent av tapte skatteinntekter, avhengig av tidshorisonten for endringene.

Lavere skatt gjør det mer attraktivt for folk å arbeide flere timer i den jobben de har, og stimulerer flere til å gå ut i arbeidslivet. Når yrkesaktiviteten går opp, vil dette bidra til økt aktivitetsnivå i økonomien og derigjennom øke skatteinntektene, men ikke så mye at skattereduksjonen fullt ut blir selvfinansierende.

To metodiske innfallsvinkler

Forskerne benytter to innfallsvinker, en partiell mikrosimuleringsanalyse basert på en mikrosimuleringsmodell for arbeidstilbud og en makroanalyse som i større grad tar hensyn til videre spekter av dynamiske effekter i økonomien. Analysen viser fordelen ved å ha informasjon fra begge de metodiske tilnærmingene. Mikroanalysene neglisjerer viktige dynamiske effekter som fanges opp av makrotilnærmingen, mens detaljeringsgraden i makro er utilstrekkelig til å fange opp at ulike endringer virker forskjellig på atferden.

Kjenner ikke virkningen av andre skatteendringer:

Forskerne har ikke analysert dynamiske virkningene av andre skatteendringer enn de tre alternativene omtalt ovenfor. Den dynamiske effekten av én type skatteendring kan ikke automatisk overføres til andre type skatteendringer.

Les hele analysen Effekter av dynamiske skattepolitikk

Les mer om SSBs skatteforskning

 

Mer om SSBs skatteberegninger

Inntil nylig har det vært vanlig praksis i budsjettarbeidet å se helt bort fra at skatteendringer gir atferdsresponser. Dette har gitt skjevheter i anslagene, som en ikke helt har visst størrelsen på, men som en har valgt å leve med.

Når en skal ta hensyn til effekten av slike atferdsresponser, melder det seg flere spørsmål. Den totale beregnede effekten på skatteinntektene avhenger av hvor langt en går i å inkludere ulike effekter gjennom økonomien og hvilken tidshorisont en har for endringene. Videre kan en spørre seg om slike analyser burde gjennomføres for deler av budsjettets utgiftsside også. En skattelette må finansieres (den er ikke selvfinansierende) og arbeidstilbudet vil påvirkes svært forskjellig om skatteletten blir finansiert gjennom for eksempel å redusere antall offentlig ansatte eller ved kutt i uføretrygden.

Når SSB lager disse modellverktøyene, dukker det opp flere spørsmål: Skal vi ta hensyn til at økt arbeidstilbud gir husholdningene økte inntekter, som betyr økt etterspørsel etter avgiftsbelagte varer og tjenester, og dermed økte inntekter for staten? I så fall får vi en mer helhetlig analyse av hele samspillet i økonomien. I analysen Effekter av dynamisk skattepolitikk gjøres dette ved å kombinere mikrosimulering med makroanalyse.  

SSBs modeller opererer med relativt moderate arbeidstilbudsresponser på skattereduksjoner, som er i samsvar med det som etter hvert er konsensus også i den internasjonale forskningen på dette feltet. Enslige menn, enslige kvinner og gifte menn responderer i liten grad, men gifte/samboende kvinner jobber noe mer. Lavere skatt gjør det mer attraktivt å arbeide flere timer i den jobben en har og det stimulerer flere til å gå ut i yrkeslivet. Om disse ønskene faktisk realiseres avhenger av mulighetene på arbeidsmarkedet.

Siden modellene representerer en vesentlig forenkling av virkeligheten og det er metodiske utfordringer knyttet til å anslå størrelsen på atferdsresponsen, blir resultatene usikre. At forskningen på arbeidstilbudseffekter i SSB er kvalitetssikret i internasjonale tidsskrift gir heller ingen garanti for at resultatene er riktige, men styrker sikkerheten når det gjelder metodevalg. Forskerne undersøker også om SSBs modellprediksjoner kan gjenfinnes i hva data sier om folks faktiske responser på skatteendringer og reformer, som for eksempel ved å se på atferden før og etter skattereformen i 2006.

Les mer om forskningen på skatt i SSB

Kontakt